Når kan du ta koronatest i desember, jul og nyttår?

Pressemelding fra Røros kommune:

I desember kan du ta koronatest også på søndager. Vi har også åpent for testing i romjula og nyttårshelga:

  • mandag–fredag (til og med 23. desember)
  • søndag 6., 13. og 20. desember
  • julaften 24. desember
  • i mellomjula: 26., 28., 29. og 30.desember
  • nyttårsaften 31. desember
  • lørdag 2. januar

Det er viktig at du tester deg for covid-19 med én gang du får symptomer på luftveisinfeksjon. Voksne personer skal ikke vente for å se om symptomene gir seg. Se egne anbefalinger for barn. Tidlig test hjelper oss å oppdage og stoppe et smitteutbrudd raskere.

Slik bestiller du tid for test

Vi oppfordrer alle våre innbyggere om å ha lav terskel for å teste seg. Alle som befinner seg i Røros kommune når de får symptomer skal teste seg på Røros legesenter. Husk at du må avtale tid før du kommer. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale hvis du har symptomer.

Bestill time før kl. 10.15 for å få time sammen dag.

HUSK! Du skal være i karantene til du er fri for symptomer

Husk at du skal være i karantene helt til du er symptomfri. Dette gjelder selv om du mottar negativt svar på testen. Se når og hvor lenge du skal være i karantene etter testing.

Korona ligner vanlig influensa og forkjølelse

Symptomene på korona er veldig like symptomene på influensa og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva. Det samme gjelder hvis du får en vanlig forkjølelse.

Test deg hvis du får ett eller flere av disse symptomene; feber, hoste, tung pust, hodepine, slapphet, nedsatt smaks- eller luktesansen og muskelverk.

På Helsenorge sine nettsider kan du lese mer om symptomene på covid-19.

Mer informasjon

+ Åtte pålegg etter tilsyn

Arbeidstilsynet har kommet med åtte pålegg etter tilsyn med Røros legevakt, som er en interkommunal legevakt for Holtålen, Os og Røros med Røros som vertskommune. Det er 13 leger som inngår i den interkommunale legevaktordningen. Ansvaret for beredskapen på dagtid ligger til hver deltakerkommune.

– Kommunen har fått 8 pålegg som vi nå skal rette opp. Disse går på systematisk HMS-arbeid, samarbeid med Bedriftshelsetjenesten (BHT) og HMS-opplæring av ansatte på vakt. Vi ser på tilsyn som svært nyttig. Tilsynet avdekker om vi har gode nok rutiner og prosedyrer i forhold til det regelverket sier vi skal ha. Vi er allerede i gang med å rette opp de påleggene som vi har mottatt fra Arbeidstilsynet. Dette er et viktig arbeid for å bidra til at sikkerheten til de ansatte er ivaretatt når de er på jobb, sier Jan Roger Wold, virksomhetsleder helse

Tema for tilsynet og forhold som skal rettes opp i er:

  • Systematisk HMS-arbeid knyttet til vold og trusler
  • Organisatoriske forhold som kan påvirke risikoen for at ansatte kan bli utsatt for vold eller trusler
  • Ledelse og medvirkning – samarbeid med verneombud og tillitsvalgte
  • Informasjon, opplæring og øvelse knyttet til risiko og håndtering av vold og trusler
  • Samarbeid med og bruk av bedriftshelsetjeneste
Jan Roger Wold Foto: Tore Østby

+ Voldsom smitteøkning i Jämtland

I uke 47 er det registrert 443 nye smittede i uke 47. Det tilsvarer 339 pr 100.000 innbyggere på ei uke, og er det høyeste tallet som er registrert i vårt nabolän i øst, siden pandemien startet. Det nest høyeste tallet skriver seg fra uka før, da det var 278 nye smittetilfeller. Neste 15% av de som ble testet den siste uka testet positivt.

I uke 47 ble det registrert 11 nye smittede i Härjedalen. Det er en liten nedgang fra uka før, da det var 12 nye smittetilfeller. Härjedalen er den kommunen i lånet som har lavest smittetall.

Generellt i Sverige er det en bekymringsfull utvikling, med rekordsmitte i en rekke kommuner og regioner. Sverige har ikke innført noen form for nedstengning, men har i stedet kommet med klare råd og henstillinger til innbyggerne. En årsak til det er at en nedstengning ikke kan gjennomføres i samsvar med svensk lov. I vår vedtok Riksdagen en midlertidig lov som hjemlet nedstengning. Denne loven hadde en tidsbegrensning, og gjelder ikke nå.

+ Innstilt som sykepleier ved Gjøsvika

Joseph Dennis er innstilt som sykepleier ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100 % fast stilling ved sykehjemmet. Alicja Monika Dennis er innstilt som nummer to til stillingen.

Alicja Monika Dennis er innstilt som sykepleier i 55% fast stilling ved Gjøsvika sykehjem. Til denne stillingen er Joseph Dennis innstilt som nummer to.

Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika sykehjem har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger.
Ved Gjøsvika sykehjem jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.

+ 278 nye smittetilfeller i Jämtland siste uke

I uke 46 ble det oppdaget 278 nye smittetilfeller i Jämtland og Härjedalen. Det er mer enn dobbelt så mange nye smittetilfeller som i den verste uka tidligere i pandemien. Utviklingen er svært bekymringsfull, og det innføres nå strengere smitteverntiltak i hele länet.

Diagrammet viser en dramatisk utvikling i smittespredning i Jämtland og Härjedalen.

Det går noe bedre i vår nærmeste nabokommune på svensk side, Härjedalen. Tallene for uke 46, lagt fram av svenske Folkehelsomyngigheten, viser at det i løpet av uka ble oppdaget 12 nye smittetilfeller. Så langt er det registrert 120 smittetilfeller i Härjedalen siden pandemien startet.

Trenden med økende smitte gjelder for øyeblikket hele Sverige.

+ Skjerpede coronavirusråd i Härjedalen

Etter en kraftig økning i coronasmitte i Jämtlands län, strammer Härjedalens kommune inn på sine smittevern tiltak. Trengsel og nærkontakter mellom mennesker skal reduseres. Innstrammingen gjelder til og med 13. desember, men kan bli forlenget om det blir nødvendig. Busselskapet Härjedalingen har innstilt alle sine avganger inntil videre.

Innstramingen innbærer at alle som beveger seg i Jämtlands län oppfordres til å unngå fysisk kontakt med andre enn de som tilhører samme husstand. Reiser skal unngås, dersom de ikke kan gjennomføres innen for rammene som er satt for kontakt med andre mennesker.

– Vi vill uppmana alla till ökad eftertanke när det gäller resor då det inte är resan i sig som riskerar att öka smittspridningen. Du får resa tillsammans med dem du bor med under förutsättning att det görs på ett säkert sätt, till exempel genom att alltid hålla avstånd till andra och att träffa så få nya personer som möjligt, sier Micael Widerström som er smittevernslege i Region Jämtland Härjedalen.

Restriksjoner for besøk til sykehjem fra røde områder i Norge

Pressemelding fra Røros kommune

Kriseledelsen i Røros kommune har innført besøksrestriksjoner for gjester fra områder i Norge med høyt smittepress til våre sykehjem. De må ha vært i vår region i 10 dager før de kan komme på sykehjemmene. Dette er også i tråd med det FHI har presisert denne uken, i tillegg til at det står i rådene for innenlandsreiser; at besøkende fra områder med høyt smittepress, bør være 10 dager i hjemmekarantene før de besøker sykehjem.

Besøkende fra områder med høyt smittepress, blant annet Oslo og Bergen, betyr stor smittefare.Restriksjonen gjelder også studenter som skal jobbe på sykehjem i jula, og besøkende fra røde land.

Unntak for besøk til pasienter som ligger for døden

Vi har ikke restriksjoner for pårørende til pasienter som ligger for døden. Vi legger selvfølgelig til rette for at de nærmeste pårørende skal få komme inn.

Viderefører anbefaling om bruk av munnbind i samfunnet

Pressemelding fra FHI

Etter å ha oppdatert kunnskapsgrunnlaget for bruk av munnbind i samfunnet, viderefører Folkehelseinstituttet anbefalingen om bruk av munnbind i situasjoner hvor avstand ikke kan opprettholdes når smitterisikoen tilsier det.

Forskerne har benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Rapporten er en oppdatering av en rapport publisert i juni 2020:

– Det finnes dokumentasjon for at medisinske munnbind brukt i samfunnet kan beskytte mot smitte som gir luftveisinfeksjoner, men studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at medisinske munnbind har en liten beskyttende effekt. For effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet mangler vi god dokumentasjon, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter, forklarer overlege Didrik Frimann Vestrheim ved Folkehelseinstituttet.

Ulemper ved bruk av munnbind kan være risiko for feil bruk, falsk trygghetsfølelse (som kan føre til lemping av andre tiltak) og tilskitning av munnbindene. Noen opplever også pustebesvær, andre ubehag og kommunikasjonsvansker.

To spørsmål var sentrale for anbefalingen: Hvor alvorlig er problemet med spredning av covid-19 i samfunnet? Og hva er balansen mellom fordeler og ulemper ved bruk av munnbind?

Betinget anbefaling

– Vi anbefaler ikke bruk av munnbind i situasjoner med lav insidens og kontroll på spredningen for personer i samfunnet som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, sier Vestrheim.

Når det er mye smitte og ukontrollert spredning i samfunnet, bør bruk av munnbind vurderes. I slike situasjoner er det sannsynlig at fordelene er større enn ulempene, selv om det er usikkerhet rundt hvor stor effekt tiltaket har.

– Anbefaling bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales, fortsetter Vestrheim.

Både medisinske munnbind og ikke medisinske munnbind med dokumentert filtrasjonseffekt kan anbefales.

– Men hvis hensikten er å beskytte brukeren, bør kun medisinske munnbind type II eller IIR anbefales. Dette kan for eksempel gjelde for personer i risikogrupper.

Det er viktig å understreke at munnbind ikke bør erstatte andre tiltak, avslutter Vestrheim.

+ Innreisekarantene også for arbeidsreisende

FHI anbefaler at det settes en stopper for pendling mellom Jämtland og Norge. Hittil har det vært untak fra kravet om karantene for de som bor i Jämtland og arbeider i Norge. Det har gjort det mulig å pendle mellom Røros og Funäsdalen, men nå anbefaler FHI innreisekarantene også for arbeidsreisende. Årsaken er at Regionen Jämtland har registrert
486,3 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet og 4,5% andel positive blant testede.

På oppdrag fra regjeringen utarbeider Folkehelseinstituttet hver uke en rapport om hvilke land og regioner som tilfredsstiller bestemte kriterier for å unntas karanteneplikten ved innreise til Norge, hvilke land som ikke tilfredsstiller kriteriene, og hvilke land det ikke finnes tilstrekkelige data for å vurdere.

Denne uken anbefaler FHI innstramming i tiltakene, og generell karanteneplikt innføres nå også for Södra Savolax sjukvårdsdistrikt i Finland som nå har regitrert 76,1 nye smittede per 100 000 innbyggere i uke 45 og 46 samlet.Om Regjeringen følger FHIs råd, innføres Innstrammingen trolig ved midnatt natt til lørdag.

Musikk i pleie og omsorg – med støtte fra demensforeningen

Gjøsvika sykehjem har siden 2019 gitt ansatte muligheten til å delta på kurs i musikkbasert miljøbehandling (MMB). Opplæringen gir kompetanse i bruk av musikk for å øke livskvalitet, mestring og egenverd for pasienter og brukere. Med støtte fra Røros og Holtålen demensforening er det kjøpt inn smarttelefoner, høyttalere og øretelefoner som brukes i miljøbehandlingen, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Musikkbasert miljøbehandling i Røros kommune

Gonda Brouwer, virksomhetsleder for sykehjem, forteller at de ønsket å lære mer om musikkbasert miljøbehandling og se hvordan dette kan brukes i hverdagen på sykehjemmene.

– Musikk kan brukes både som behandling, medisin og øke den generelle livskvaliteten, sier Gonda.

En gruppe ansatte fra Gjøsvika sykehjem startet på kurs i Musikkbasert miljøbehandling i mars 2019. Nå har de fullført kurset, og integrerer det de har lært i arbeidet. En av de ansatte jobber i dag i hjemmetjenesten, og benytter musikkbasert miljøbehandling med enkelte brukere.

Fra venstre: Hege Kokkvoll, Marianne Magga og Wibeche Holden. Inger Ann Stensli og Eva Karin Rønning var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Mindre medisin med musikk

En av de som har deltatt i kurset, er Hege Kokkvoll. Hege er spesielt opptatt av at man med musikkbasert miljøbehandling kan redusere medisinbruk på pasienter. Hun forteller fra egen erfaring om en pasient som ofte er utrygg og urolig ved leggetid:

– Jeg har flere ganger prøvd musikk med denne pasienten, og opplever at det fungerer like bra, om ikke bedre enn medisin! Jeg tror heller ikke jeg bruker mer tid på å sitte sammen med pasienten og spille musikk for denne, enn jeg gjør hvis jeg må følge pasienten frem og tilbake til rommet.

Med en smarttelefon lager de ansatte personlige spillelister for pasientene. Musikken er valgt ut gjennom å kartlegge pasientens musikksmak og -minner.

– Jeg setter meg ved senga og setter på rolig musikk, noen ganger nattasanger for barn, andre ganger yogamusikk. Jeg gir pasienten tilbud om å holde hånda mi om den vil, og ser at pasienten finner roen og blir søvnig av musikken. Det er godt å gå hjem og vite at du har gjort noe godt og trygt for noen!

Folkehelse i hver tone

Hege forteller at mange av pasientene er glade i både dans og musikk:

– De lyser opp når vi får tatt en pols, vals eller swing. Noen ganger kommer det gledestårer og! Sangstunder rundt bordet gir ro og samhold på avdelingen, selv om ikke alle synger. Noen koser seg med å bare høre på. Bevegelse og musikk er folkehelse!

Musikk gir livskvalitet

Selv om mange funksjoner kan være tapt i demens, opplever de ansatte ofte at musikken både kan sette i gang språk og vekke til live minner som synes tapt. Personer med demens kan også fremdeles lære seg nye sanger. Dette har Marianne Magga sett eksempler på:

– Ja, en bruker på demensavdelingen lærte oss en “takk for maten-sang” som vi prøvde å synge etter middagsmåltidene. Etterhvert hang flere av pasientene seg på, og det ble en verdig avsluting på måltidet. På denne måten fikk vi også løftet frem brukeren som hadde lært oss sangen, og det ble gylne øyeblikk for oss alle.

Marianne er overbevist om at musikk bør være en viktig del av pleie- og omsorg:

– For de fleste mennesker er musikk en viktig dimensjon i livet. Bruk av musikk som verktøy gir glede, trygghet, og en opplevelse av verdighet i hverdagen, Det skaper også andre bånd mellom bruker og ansatt. Jeg tenker at musikk er lik livskvalitet.

Med demensforeningen på laget

Røros og Holtålen demensforening søkte i samarbeid med Røros frivilligsentral og kulturkontoret midler til musikk i arbeid med personer med demens. Pengene har blitt brukt på smarttelefoner for avspilling av musikk, samt øretelefoner og vanntette høyttalere. I tillegg er det kjøpt inn et lite sanganlegg og enkle rytmeistrumenter. Dette kan brukes både i gruppetilbud og individuell oppfølging.

– Utgangpunktet for søknaden vår var troen på at musikk og sang skaper glede hos personer med demens. En glad person med demens trenger mindre beroligende medikamenter og sovemedisiner, sier Målfrid Kvarteig, leder for demensforeningen.

– Vi tror også det er lettere å oppnå god kontakt gjennom sang og musikk, så vi håper at dette kan skape gode relasjoner mellom beboere og personell ved institusjonene. Musikk og sang har lenge vært brukt i demensomsorgen i en del andre land, med gode erfaringer. Vi håper derfor at dette kan bli et godt bidrag, avslutter Målfrid.

Utstyret har vært avgjørende for å gjennomføre musikkbasert miljøbehandling.