BAMA tilbakekaller epler

BAMA tilbakekaller røde Royal Gala-epler på grunn av for høye nivåer av plantevernmiddelet propargite. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet. Tilbakekallingen gjelder røde Royal Gala-epler i løsvekt.

Varen er distribuert til NorgesGruppens butikker i hele Norge, bortsett fra Bergen og omegn, herunder Kiwi, Joker, Meny, Spar, Eurospar og Nærbutikken. Eplene kan også finnes i Bunnpris sine butikker.

Bama informerer om at varene er fjernet fra butikkene. Forbrukere som kan ha kjøpt epler fra det aktuelle partiet, bør ikke spise disse, men kaste dem.

Det er gjort funn av plantevernmiddelet propargite over grenseverdi i produktet, og helsefare kan derfor ikke utelukkes.

Samarbeider om omsorgsberedskap

Sanitetskvinnene Røros hadde på sitt møte mandag kveld besøk av beredskapskoordinator i Røros kommune, Frode Skogås. Kvinner fra Aursund Sanitetsforening deltok også på møtet som var i Eldresenteret. 

Hør intervju med Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.  

Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening har en omsorgsberedsgruppe sammen. De er fem stykker som sitter i arbeidsutvalget som har ansvaret for å lede den frivillige beredskapen som sanitetskvinnene skal bistå med. Arbeidsutvalget har skaffet en del utstyr som sanitetskvinnene skal bruke, blant annet beredskapsvester. Sanitetskvinnene har også diverse utstyr som de trenger når de blir utkalt. Dette har de samlet i en stor bag som blir lagret på Eldresenteret der Sanitetskvinnene Røros har sine møter.

Viktig bag. Foto: Tove Østby

Dersom det blir en krisesituasjon kan sanitetskvinnene bidra med blant annet mat, hus, omsorg, trygghet, være en omsorgsperson som snakker med pårørende, og snakker med evakuerte. 

Bidro med registrering

Under pandemien bisto sanitetskvinnene med registrering i forhold til vaksinering. Dersom det blir en krise der det er behov for evakuering med evakueringssenter og registering av personer kan sanitetskvinnenne hjelpe til. 

– Det er egentlig nytt slik som vi begynner å jobbe nå, for vi er ferske i gamet. Men vi har lært mye og vi skal prøve å få denne gruppen opp og gå, sier Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.  

Øvelse

Etter besøket til Frode Skogås fortsatte sanitetskvinnene sitt møte der de laget en liste over frivillige i sanitetsforeningene som vil stille når det er behov for sanitetskvinnene i forbindelse med diverse hendelser som skjer. 

I løpet av våren/sommeren er det planlagt en øvelse, en varslingsøvelse der de ringer medlemmene og får høre hvem som kan stille. Hvem kan stille på to -tre timer. Og de får beskjed om hvor de skal møte opp. 

– Vi må vite hvor mange vi har som kan stille opp, sier Eva Brynhildsvold. 

Hun synes besøket av beredskapskoordinator Frode Skogås var veldig nyttig. 

– Vi er jo litt uerfaren. Jeg har i hvertfall  ikke vært med i noen slik hendelse eller vært utkalt i forbindelse med hendelser tidligere. Så vi lærer, og i kveld fikk vi veldig mye informasjon om blant annet kriseledelsen i Røros kommune, som jeg tror kanskje var nytt for mange av medlemmene. Det var nyttig for oss å høre hva han hadde å gi oss av informasjon. Vi vil ha jevnlige møter med beredskapsrådet i kommunen. Nå skal vi få en ny samarbeidsavtale med saniteten og kommunen, sier Brynhildsvold. 

Samarbeid

Omsorgsberedsgruppen er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene Røros og Aursunden Sanitetsforening. Det er et nytt samarbeid. Aursunden Sanitetsforening er en mindre sanitetsforening enn Sanitetskvinnene Røros. De to sanitetsforeningene fant ut at de skulle slå seg sammen og jobbe sammen når det gjelder omsorgsberedskap. 

– Det tror jeg er til nytte både for dem og for oss, sier Eva Brynhildsvold i Sanitetskvinnene Røros.

Hærfører i kampen for rehabilitering

I dag ledet Sadmira Buljubasic en pressekonferansen på Unicare Røros, der ordførere fra fjern og nær flagget kamp for rehabilitering i regionen. Det skjer 10 dager før Helse Midt-Norge har varslet at de vil signere kontrakter med anbudsvinnerne.

Etter siste anbudsrunde i Helse Midt-Norge vingeklippes noen av institusjonene, mens andre må legges helt ned. Anbudsrunden ble stoppet av stortingsflertallet, men etter det har helseministeren sagt at vedtaket ikke vil bli gjennomført på grunn av frykt for erstatningskrav. Nå ser ikke den frykten ut til å være like stor når det gjelder å signere avtalene som går på tvers av et stående stortingsvedtak.

62 ordførere er med i kampen for å opprettholde rehabilitering i landsdelen på dagens nivå. Det er ordførere fra flere forskjellige partier. Sadmira Buljubasic (Ap) og flere av de som er med på dette, går mot sitt eget parti som har regjeringsmakten. Dette har utviklet seg til et ordføreropprør, og den relativt ferske Rørosordføreren er hærfører.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

På Stortinget er det SVs nestleder Lars Haltbrekken som er hærfører. Nå er det som skal skje med rehabilitering, blitt en viktig sak i budsjettforhandlingene. Nye forslag har kommet på bordet, og Lars Haltbrekken er forsiktig optimist. Han setter pris på engasjementet for de 62 ordførerne.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Krever stans i anbudsprosessen

I dag møtes representanter for Røros, Meråker, Fjord, Inderøy, Os, Tolga, Holtålen og Indre Fosen for å markere sitt syn på anbudsprosessen, som blant annet førte til at rehabilitering av kreftsyke blir fratatt Uncare Røros. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken er også til stede.

I ryggen har vi 64 kommuner ifra hele Midt-Norge. Med et klokkeklart budskap til Helse Midt-Norge RHF og regjeringen:

Rehabiliteringstilbudene i distriktene må bevares, og anbudsprosessen må settes på vent, sier Sadmira Buljubasic til Rørosnytt.

I snart tre år har arbeidet med nye anbud for spesialisert rehabilitering pågått. Gjennom hele perioden har kommunene uttrykt sterk bekymring for hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene, eksisterende fagmiljø og lokalsamfunnene våre. Dette ble også tatt opp med Helse Midt-Norge før anbudskonkurransen ble avgjort.

– For over to år siden måtte det et samlet ordføreropprør fra kommunene i Trøndelag og Møre og Romsdal til for å få møte ledelsen i Helse Midt-Norge om saken. Kommunene ba den gang om at prosessen måtte utsettes. Likevel valgte Helse Midt-Norge å gå videre, sier Buljubasik.

Etter at anbudssvarene kom, har det vært stort politisk engasjement i denne saken. Stortingsflertallet Påla Regjeringen å stanse anbudsprosessen og videreføre rehabilitering på stedene som tapte anbudskonkurransen. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet at Regjeringen ikke vil gjennomføre dette vedtaket, og begrunner det med at stortingsvedtaket er lovstridig.

– I ettertid har det blitt stadig tydeligere at dette har vært en krevende og mangelfull prosess. Situasjonen er nå ytterligere tilspisset. Det er gitt signaler om at kontrakter skal signeres etter at klagefristen går ut 20. mai – til tross for vedtaket i Stortinget om å annullere anskaffelsen. Per i dag er ingen kontrakter signert i Helse Midt-Norge. Det eneste ansvarlige nå er å sette alle kontraktsinngåelser på vent til Stortinget eventuelt opphever sitt vedtak, og regjeringen har kommet tilbake med nødvendige forslag for å følge opp intensjonen bak beslutningen, sier Buljubasic.

Hun og de andre ordførerne ser situasjonen nå som dramatisk.

– Når Stortinget har fattet et vedtak, forventer vi at regjeringen følger det opp. Derfor er det svært vanskelig å forstå at Helse Midt-Norge nå får klarsignal til å gå videre med kontrakter som kan svekke rehabiliteringstilbudene i distriktene våre. Rehabiliteringstilbudene er avgjørende for pasienter som trenger tett, helhetlig og langvarig oppfølging. Dersom prosessen gjennomføres som planlagt, risikerer vi å bygge ned fagmiljø det har tatt mange år å utvikle. Det vil få konsekvenser – både for pasientene og for lokalsamfunnene våre. Vi står samlet fordi vi forventer at regjeringen tar ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester i hele landet, og for å ta vare på fagmiljøene som hver eneste dag bidrar til at menneskerkommer tilbake til hverdagen og livet sitt, heter det i en pressemelding fra ordførerne.

Ordfører i Røros Sadmira Buljubasic sier det er alvorlig at avtaler skal signeres etter stortingsvedtak om det motsatte. Foto: Tore Østby

Charlotte og Kari hjelper føttene

Kari Ryttervoll og Charlotte Moen samarbeider om klinikken Røros fotterapi. De to har hvert sitt AS, men driver klinikken sammen. Det var Kari som startet som fotterapeut først. Det var ikke fotterapaut på Røros. Det ble en liten omstilling i banken der hun jobbet. Da kom ideen om å søke skole og starte med fotterapistudiet. Dette skjedde samtidig som Røros kommune søkte etter fotterapaut i forbindelse med nybygget Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Hun fikk en avtale med dem. 

– Det var mye som klaffet samtidig. Jeg har vært veldig heldig. Og blitt veldig godt mottatt, sier Kari Ryttervoll. 

Hun startet med studiene i 2021. Kari Ryttervoll tok skolen privat og fikk beviset på autorisasjon i 2023. Hun startet sin klinikk i bygget til Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Nå er hovedklinikken i lokalene til Unicare Røros samtidig som de er på Øverhagen og behandler beboerne på Øverhagaen og i Gjøsvika sykehjem. Det er et godt samarbeid med dem som er på avdelingene for å få det til å fungere. 

Besøk

En dag fikk Kari Ryttervoll  besøk av Charlotte Moen som spurte om det var lurt å satse på fotterapistudiet. Hun var nysgjerrig på hvordan det var å jobbe som fotterapeut. Og om det var mulighet for å samarbeide. Kari trengte folk, så da var det for Charlotte bare å kjøre på med studier. Når de ble to kom behovet for mer plass. Det var vanskelig å få til på Øverhagaen. De tok kontakt med Unicare og er i dag veldig fornøyd med lokalene de er i der. 

Hos Kari Ryttervoll har Charlotte Moen hatt praksis og læringskurve mens hun har tatt utdannelse. 

Fotterapaut

En fotterapeut er helsepersonell som har fokus på føtter og hvorfor føtter har vondter og hva de kan gjøre med det. Det er både huden, skjellet, sener og fokus på sko. 

– Noen gang så ber vi jo faktisk kundene våre om å ha litt fokus på å lære seg å gå. For det har også ganske mye med skjelettet ditt å gjøre. Og klart vi behandler torner, soppnegler og  hardhud, sier Kari Ryttervoll. 

Det er også mye selvpleie med kremmer og fotbad. Fotterapeutene henviser  videre til lege i tilfeller der de ikke kan gjøre noe i forhold til sår. 

– Føttene er kjempeviktig. De er grunnmuren på kroppen. Vi bruker å sammenligne det med at vi vil ikke ha pusset opp huset med ny kjøkkeninnredning hvis grunnmuren er 20 centimeter skjev. Da begynner vi med grunnmuren. Og mange plager som er på føttene gjenspeiler seg på kne, hofter og rygg. Det har ikke vært noe mye fokus på føtter, for vi putter dem inn i sokker og sko, og så glemmer vi dem. Så er de ferdige der. De får bare passe på at de er der til vi går og legger oss, sier Ryttervoll. Hun legger til at det er kjempeviktig å ta vare på føttene. Vi blir jo eldre og eldre, og vi vil jo ha en god hverdag. Det er like viktig med føttene som stram magemusklatur. 

Tabu

Folk blir flinkere og flinkere til å ta vare på føttene sine. 

– Det har nok vært et ganske tabu. Vi snakker jo ikke om føtter. De putter vi inn i sokkene. Og det er mange som sier til oss, Herregud, du skal ikke jobbe med føtter. Men det er kjempeviktig. Og de blir flinkere, og det er mye mer fokus på det. Vi er jo ikke født med sko. Vi er jo født for å gå og barføtt. Da bruker vi jo muskulaturen. Men vestlig i verden putter vi sko på veldig fort. Og det kommer det mye plage av, sier Kari Ryttervoll. 

Skomoter

Skomoter fører til at fotterapautene har mye jobb. Mange av oss følger skomotene. Den verste skomoten er smale sko med hæl.

– Men joggesko, som har vært nå  i mange, mange år, er god nummer to. Den er jo laget for å springe i. Og den har jo mye mer damping enn vi trenger. Og så går den jo oppi front. Så da får vi trykket på framfoten. Og så er den jo smal foran. Jeg har vært med på det selv. Vi har alle vært der, sier Kari Ryttervoll. Hun legger til at det finnes gode joggesko også. Men høyhælsko med spissfront, det finnes ikke noe positivt i. 

Kari ønsker den gode gammeldagse spasserskoen tilbake. For den har mer funksjonalitet som er rettet på foten. Hun tror fotterapuatene hadde fått mye å gjøre dersom tresko-moten hadde kommet tilbake. Skoen har ikke hælkappe og det er som å gå på en trefjøl. 

Samarbeid

Charlotte Moen er glad for å jobbe sammen med Kari Ryttervoll. 

– Ja, jeg har vært veldig heldig med å få Kari. Hun har vært veldig snill og tilrettelagt mye for meg. Hun kan jo så mye, så det er veldig godt å ha noen å lene seg på. Slippe å stå i det, alene i hvert fall, og starte en egen bedrift, sier Charlotte Moen. 

De to fotterapeutene samarbeider, men har hvert sitt  AS. 

– Men vi blir jo kollegaer som samarbeider, og det er jo ensomt å drive bedrift selv, sier Moen. 

Charlotte sin bedrift heter Moen fotterapaut AS, og Kari sin heter Kari Ryttervoll fotterapi AS. Klinikken heter Røros fotterapi og er godt etablert i lokalene til Unicare Røros. Noen kunder ønsker at klinikken hadde vært i gata. Men det er uaktuelt å flytte dit for Kari og Charlotte. 

– Vi er veldig glade for alle som er i gata, for vi vil ha et levende gatemiljø på Røros, men for oss har det vært veldig viktig at det er enkelt å komme hit for alle uansett funksjonalitet. Vi har jo en del med rullestol, rullatorer, har vanskelig med å gå og da er det lettere å komme hit enn å måtte komme inn i gata. Så det har vært viktig for oss, Kari Ryttervoll. 

Det er personer i alle aldre som kommer til Røros fotterapi. Det er personer som sliter med muskulatur, skjellett og smerter i føttene og hudproblematikk.

Fremtiden

Røros fotterapi er i oppstarten. Planen fremover er å få på plasss en nettbooking slik at det blir enklere for folk å bestille time. Mange av dem som tar kontakt nå ringer eller sender sms. Det er også andre ting de vil videreutvikle seg på. Det blir kanskje litt mer sko, såler, og kurs i diabetesfoten slik at de står sterkere faglig der. 

I klinikken har Kari og Charlotte to rom. Det ene rommet ser ut som et kjøkken, men det er et steriliseringsrom. Der er det uren sone og ren sone. Det er veldig viktig med riktige hygienekrav når man jobber med kunder som de gjør. 

I en sone skyller de av alt utstyr som er brukt og tar ultralydbad. Rommet har også en steriliseringsmaskin hvor alt utstyret blir sterilisert. 

– Her skal du være sikker på at du blir tatt godt vare på i hvert fall, sier Charlotte Moen.

En rekke stillinger vurderes

Røros kommune har lyst ut en stilling som avdelingsleder for Kulturskolen og Ungdommens Hus. Sammenslåing av de to stillingene er i samsvar med en bestilling vedtatt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen er pålagt å snu hver stein for å finne steder å spare penger. Det betyr blant annet at stillinger som blir ledig kanskje ikke blir utlyst, eller de blir slått sammen med en annen stilling.

Avdelingslederen for Kulturskolen og Ungdommens Hus får ansvar for resultat-, økonomi- i tillegg til personalansvar. Kulturskolen og Ungdommens Hus er begge avdelinger under virksomhet for kultur og fritid. Den nye stillingen vil være forbeholdt personer med bred kompetanse.

Det trengs kompetanse på faglig, pedagogisk og administrativ ledelse av Kulturskolen, samt kompetanse som administrativ leder av Ungdommens Hus.

Samtidig foregår stillingsanalyser i helse og omsorgssektoren. I disse analysene skal nytteverdi måles opp mot kostnad, og hvilke tjenester og bemanning som er lovpålagt.

Det blir gjennomført analyser av en rekke stillinger innen alle virksomhetsområdene i kommunen. Vikariater vurderes i forhold til om de skal lyses ut, eller ikke besettes. Resultatet kan bli at oppgavene til de som slutter blir pålagt andre ansatte.

Disse analysene startet i 2024, og fra starten fram til nå finnes 140 interne notater om stillingsanalyser i kommunens postliste. Notatene er alle sammen unntatt offentlighet på grunn av personvernet.

Utendørsterapi for alle

Det var en koselig kveld i Eldresenteret for Utendørsterapi i Røros kommune på mandag. Da mottok Thomas Haugbro og Kjersti Dille fra psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune en pengegave på 10 000 kroner fra Sanitetskvinnene Røros. Haugbro og Dille  har lavterskeltilbudet Utendørsterapi. 

– Å få en slik anerkjennelse betyr veldig mye. Å få en pengegave er stort, for det er mye utstyr som vi trenger. Det er vi veldig glade for, sier Thomas Haugbro som er psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. 

Utstyr

Pengene skal blant annet brukes til å kjøpe bålpanne, vaffeljern og klær som kan lånes ut til dem som har behov for det. 

Utendørsterapi er et lavterskeltilbud i regi av Røros kommune. Det er et tilbud som er åpent for alle. Man trenger ikke å oppfølging eller tjenester hos psykisk helse for å være med Thomas og Kjersti på tur. 

Hver torsdag, hele året uansett vær, så sant det ikke blir 40 minus er de ute på tur. De som ønsker å være med på tur kan møte opp på Øverhagaen torsdag formiddag og bli med ut på tur. De går til et fint turmål. Det tas hensyn til at alle skal kunne være med uansett form. 

På hver tur blir det tent bål. De spiser lunsj sammen, det er gode samtaler, og kos å være med på Utendørsterapi. 

– Utendørsterapi synes en del folk høres litt skummelt ut. Det er ikke jeg og Thomas som driver med terapi, men det er naturen som er terapien. Det som er terapi for kropp, sjel og folkehelsen er å røre seg, være i aktivitet, være ute i naturen, oppleve mestring og være sammen, sier Kjersti Dille som er miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. 

Vivian Haugom – avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten, Heidi Bukkvoll – leder for Sanitetskvinnene Røros, Thomas Haugbro – psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros, Kjersti Dille – miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. Foto: Tove Østby

Fru Qvam er døpt

Det var en hyggelig kveld i Eldresenteret for Røros legesenter på mandag. Da ble de tildelt en pengegave på 10 000 kroner fra Sanitetskvinnene Røros. Vivian Haugom som er avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten forteller at pengene brukes til innkjøp av en desinfeksjonsrobot, som allerede er handlet inn. 

En desinfeksjonsrobot er en robot som settes i et rom for å desinfisere dersom legesenteret har hatt smitte som for eksempel bakterier, virus og sopp. Da settes maskinen inn og rommet blir helt rent etterpå. 

– Veldig effektivt og flott for oss på legesenteret, sier Vivian Haugom. 

Dåp

På utdelingskvelden ble desinfeksjonsroboten døpt. Det var Vivian Haugom som hadde fått oppdraget med å døpe roboten. Sanitetskvinnene Røros hadde funnet på navnet Fru Qvam til roboten. Fredrikke Marie Qvam stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening på slutten av 1800-tallet. 

– Det var et perfekt navn til roboten. Så nå har vi Fru Qvam, sier Haugom. 

Fru Qvam har allerede startet jobben. Legesenteret fikk Fru Qvam for 14 dager siden og hun har vært i bruk.

Nestleder i Sanitetskvinnene Røros Anne-Berit Floor delte ut pengegavene til Utendørsterapi og legevakttjenesten. Foto: Tove Østby

Sanitetskvinnene delte ut pengegaver

Mandag kveld overrakte Sanitetskvinnene Røros to pengegaver i forbindelse med sitt 125-årsjubileum. Pengegavene som ble delt ut på Eldresenteret ble gitt til Utendørsterapi i Røros kommune og legevakttjenesten, som fikk 10 000 kroner hver. 

Bakgrunnen for tildelingen var et forslag fra et av medlemmene i Sanitetskvinnene Røros om at de i forbindelse med 125-årsjubileet skulle gi bort pengegaver til noen som gjør en innsats for lokalsamfunnet. Det er mange gode kandidater som fortjener å få ei slik gave. Men det var enighet om at helse som står mest i fokus for sanitetskvinnene sitt arbeid ble valgt. Sentralt er det kvinnehelse og forskning på kvinnehelse som er høyest rangert. Derfor ble det gitt pengegaver til noe som har med helse i nærmiljøet å gjøre. 

– Vi jobbet litt med å finne kandidater som kanskje ikke er så mye fremme i lyset, som jobber i det stille, sier nesteleder i Sanitetskvinnene Røros Anne – Berit Floor. 

Overraskelse

Vanligvis gir Sanitetskvinnene Røros støtte til søknader som kommer inn. Denne gangen ble det gitt til noen som ikke hadde søkt, men ble overrasket med den glade beskjeden. Og mottakerne ble veldig, veldig glade når de fikk beskjed om at de skulle få pengegavene. 

– Det er en like stor glede for oss. Det å kunne støtte opp og bidra inn i lokalsamfunnet, sier Anne – Berit Floor. 

Aktiviteter

Det var mange Sanitetskvinner som tok turen til Eldresenteret i går kveld. Nestlederen gledet seg over tre nye medlemmer som hadde møtt opp. Sanitetskvinnene Røros gjør mye for lokalsamfunnet i løpet av året. De starter året med å lage fastelavnsris som de selger. Halvparten av det de får inn går direkte til forskning på kvinnehelse i Kvinnehelsefondet. Resten går til Sanitetskvinnene Røros. De lodder ut morsdagskaker til morsdagen. 

I mai er det salg av mai-blomster. I sommer skal de bistå Pensjonistforbundet med steking og salg av vaffler. Dette er første gangen. Om høsten er det høstbasar som er den største inntekten til foreningen gjennom hele året. I forbindelse med basaren er det loddsalg, tombola og gratis kafé. Før jul er det baking av julekjeks som selges. 

Sanitetskvinnene hjelper Røros videregående skole på Kunnskapens dag. Fire ganger i året arrangerer Sanitetskvinnene middagsservering til hjemmeboende over 70 år. 

– Folk er flinke til å støtte opp med kjøp av fastelavensris, mai-blomst, lodd og julebakst. Det virker som de ser at vi er her. Selv om vi jobber i det stille. Men vi har vært på Røros i 125 år. Røros Sanitetsforening ble stiftet i 1901, og var faktisk den sjette sanitetsforeningen i landet som ble stiftet, så vi er en av de eldste ja, sier leder for Sanitetskvinnene Røros, Heidi Bukkvoll. 

Sanitetskvinnene Røros har møte på Eldresenteret første mandag i hver måned, og de ønsker seg flere medlemmer. 

– Du behøver ikke å tenke deg om. Det er bare å komme. Så skal vi ta imot deg med åpne armer så absolutt, sier Heidi Bukkvoll. 

Vivian Haugom – avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten, Heidi Bukkvoll – leder for Sanitetskvinnene Røros, Thomas Haugbro – psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros, Kjersti Dille – miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. Foto: Tove Østby

Førstehjelpskurs – livredning av barn

22. april blir det kurs i førstehjelp på barn i Storsalen på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Det er Røros legesenter, i samarbeid med RørosBanken som står bak kurset, som er et gratis førstehjelpskurs med fokus på hjerte- og lungeredning av barn.

Bakgrunnen for arrangementet er RørosBankens støtte til Røros legesenter for innkjøp av en øvingsdukke og intravenøst øvingsutstyr for livredning av barn. Som takk for støtten ønsker lege og spesialist i akutt- og mottaksmedisin, Svend Peder Vesterfjell, å tilby kurs i livredning av barn.

Under arrangementet får deltakerne innblikk i hvordan legevakten og akuttberedskapen fungerer på Røros og i distriktet. Når behovet for livredning oppstår, er det viktig å være forberedt – kunnskap og handlekraft kan redde liv.

– RørosBanken har støttet Røros interkommunale legevakt med midler for innkjøp av en dukke og utstyr for akuttmedisinsk trening på syke barn. Dette hever kompetansen blant de ansatte på legevakten, og kommer Røros og hele Fjellregionen til gode. Som takk bidrar legevakten med temakveld førstehjelp til barn. Målet er å spre kunnskap om hvordan man kan hjelpe akutt syke og skadde barn, sier Allmennlegespesialist og fastlege ved Røros Legesenter Svend Peder Vesterfjell 

– Når vi støtter akuttmedisinsk trening og deler kunnskap om livreddende førstehjelp, handler det om samfunnsansvar i praksis – å gjøre lokalsamfunnet vårt tryggere og mer robust, sier Robert Holm, som er leder marked i RørosBanken.