Kreftrehabilitering reddet igjen

Revidert statsbudsjett sikrer fortsatt rehabilitering etter kreftsykdom ved Unicare Røros. De rødgrønne flertallspartiene på Stortinget, har etter lange forhandlinger kommet til enighet.

Lars Haltbrekken SV og Maren Grøthe Sp har løpet saken i sine partier.

– En av SV og Sps viktige saker i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett var å redde kreftrehabiliteringstilbudet på Røros. Det har vi lykkes med. Sv og Sp har vi halt i land en svært viktig sak. Kreftrehabiliteringen på Røros får med denne enigheten 12,5 millioner ekstra per år. Det skal berge arbeidsplassene og tilbudet.

Haltbrekken og Grøthe sier de har brukt tre hovedargumenter i forhandlingene:

  • Kreftrehabiliteringen på Røros har i en årrekke hjulpet folk tilbake til livet og tilbake på jobben. Det var stor fare for nedleggelse, men nå har vi i budsjettforhandlingene berga tilbudet. Det er vi svært glade for. 
  • Det har vært en knallhard kamp i over et halvt år nå, men takket være enorm støtte og trykk fra folk som har hatt kreft og fått hjelp på Røros, vant vi tilslutt gjennom. Vi vil rette en stor takk til alle som har stått på. Uten den enorme støtten, trykket og heiaropene fra alle dem hadde ikke dette vært mulig.
  • Saken viser til fulle at det nytter å engasjere seg, sjøl om vi i denne saken har måttet gå mange runder. Hver gang det har sett litt mørkt ut har heiaropene fra alle som har vært på senteret og fått hjelp, hjulpet oss over kneika og fått oss til å stå på videre.

Det har vært mange vendinger i denne saken, etter at Unicare Røros tapte en anbudskonkurranse på rehabilitering etter kreftsykdom i siste anbudsrunde. Et samlet Storting påla Regjeringen å annullere anbudsrunden og videreføre kreftrehabilitering på Unicare Røros og flere andre institusjoner. Så varslet Helseministeren at Regjeringen ikke vil følge opp dette vedtaket, på grunn av juridiske forviklinger. Denne gangen er Arbeiderpartiet med på forslaget, og dermed er dette (trolig) siste vending i denne saken.

Elever ved Røros VGS i ulykke

Elever ved Røros videregående skole var natt til i dag, klokken 03.00, involvert i en trafikkulykke. Det går fram i en pressemelding fra skolens ledelse. Det var tre personer i bilen da ulykke skjedde. To av de involverte satt fastklemt etter ulykken, og de ble fløyet til St. Olavs hospital i luftambulanse så snart de var frigjort. Etter det Rørosnytt kjenner til, viser det seg at de to ikke er så alvorlig skadet som først antatt.

– Heldigvis framstår alle de involverte ungdommene nå med kun lettere skader. Skolen har vært i kontakt med de berørte foreldre/foresatte, andre elever knyttet til hendelsen og har iverksatt oppfølging. Røros videregående skole vil videre følge opp skolens elever og foreldre i samarbeid med aktuelle instanser etter rutinene vi har for dette, heter det i pressemeldingen.

Dugnad i Sansehagen

Sansehagen i Gjøsvika er klar for sommeren. I går ettermiddag hadde Lions Club Røros sin årlige dugnad i Sansehagen. I løpet av dugnaden gikk Lionsmedlemmene over hele Sansehagen. Det ble raket og tatt bort busker. En henger ble fylt delvis opp og skal kjøres til FIAS. Det skal plantes rips og solbærbusker, og noen markjordbærplanter ble flyttet. 

– Vi håper til høsten at vi kan ta med noen av dem som bor her ut slik at de får en liten stund ute sammen med oss da, sier Arnt Langen som er leder for Lions Club Røros. 

Hør intervju med leder for Lions Club Røros, Arnt Langen.

Avtale

Lions Club Røros har inngått en avtale med Gjøsvika sykehjem. Arnt Langen forteller at de var overbegeistret da Lions kom og tilbydde seg selv til dugnad. Lions-klubben har også et par arrangementer inne med kaffe, kake og musikalske innslag. Det er bestandig veldig populært. 

– Dette gleder oss faktisk også, for det er jo dugnad vi holder på med. Vanligvis er det dugnad for å tjene penger, men nå er det dugnad for å gjøre en innsats for andre. Så det er veldig bra, sier Langen. 

Medlemmene i Lions Club Røros hadde en velfortjent kaffepause etter dugnaden i Sansehagen. Foto: Tove Østby

14 personer deltok på dugnaden i Sansehagen. De jobbet intenst i litt over en time. Så unnet de seg kaffe og vaffler. 

Betyr mye

Det betyr mye for Lions Club Røros å få gjøre denne jobben. Det betyr mye for samholdet i klubben. 

– Det betyr mye for oss å yte en innsats uten at vi skal ha noe for det. Dette blir et ekstra sosialt innslag for oss også, og en kaffepause med  mye god prat og tullprat, sier Arnt Langen. 

Han håper at jobben de gjør betyr mye for de som bor og jobber på Gjøsvika sykehjem. 

– Det så vi i fjor høst når vi hadde Arnfinn, Terje og Stein fra gamle Bergstaden Old Starts her. Da ble det buing da de sluttet, sier Arnt Langen. 

Sansehagen klar for sommeren. Foto: Tove Østby

Kjører for forskning på prostatakreft

I dag fylte motorsyklister gatene på Røros som del av en innsamlingsaksjon for forskning på prostata-kreft og menns mentale helse. De var med i den aller første utgaven av «Distinguished Gentleman’s Ride» på Røros. Dette arrangeres årlig i 110 land og over 100 000 motorsyklister deltar globalt. Målsetningen er at dette også skal bli et årlig arrangement på Røros.

Rammen rundt arrangementet er å kle seg «pent» og fortrinnsvis kjøre en klassisk motorsykkel eller en motorsykkel i klassisk stil. Først var motorsykkelkarene samlet i parken på Nilsenhjørmet, og deretter på Malmplassen.

Det deltok i overkant av 30 motorsykler på Røros i dag. De fleste holder til i Rørosområdet, men det var med gjester fra Alvdal, Namsos, Kotsøy og Soknedal. Det var lagt inn en motorsykkelparade i gatene. Under kan du se og høre hvordan det artet seg.

Distinguished Gentleman’s Ride på Røros 2026.

Prostatakreft ser ut til å bli mer og mer vanlig. En betydelig andel av menn utvikler prostatakreft etter at de fyller 50 år. Prostatakreft er en snikende sykdom. Det kan ta opptil 20 år fra celleforandringer starter til en svulst oppdages.

Det kan se ut til at menn har vanskelig for å søke hjelp når det trengs knyttet til mental helse. Menn er veldig overrepresentert på selvmordsstatistikken. Det kan være forventninger knyttet til tradisjonelle kjønnsroller som er årsaken til dette. Flere psykologer trekker fram viktigheten av at tøffe MC-gutter er med å sette fokus på fenomenet.

Bredt samarbeid om Hjertemarsjen

I dag strømmer Rørosinger til Mølmannsdalen. Den 19. Hjertemarsjen i rekken foregår i godt sommervær. Målsetningen for dagen er at mange skal komme seg ut på fottur, og hygge seg sammen ved gapahuken ved Rismosjøen. På parkeringsplassen er det påmelding til Hjertemarsjen, og der møter de som kommer blant andre Berit Tharaldsen.

Berit Tharaldsen intervjuet av Tore Østby

Det er en rekke foreninger som har samlet seg om dette arrangementet. Nasjonalforeningen for Folkehelsen Røros, Holtålen Demensforening, LHL, Diabetesforbundet, Røros IL, Røros Løypeforening, Unicare Røros, Barnas Turlag og Røros Frivillighetssentral har gått sammen om dette.

Inne ved gapahuken ved Rismosjen er frivillige fra arrangørforeningene på plass, og er vertsskap for deltakerne. Birger Kvarteig har vært med på dette i alle år.

Birger Kvarteig intervjuet av Tore Østby

Både de som svarer på quizzen og de som deltar i Hjertemarsjen er med i trekningen av uttrekkspremier. Det er også en belønning til alle som deltar. Magnus Häggblom serverer kyllingpølser i flere smaksvarianter.

Magnus Häggblom intervjuet av Tore Østby

For noen var kyllingpølser et nytt bekjentskap. Det ble pølse også på Tove Liabø fra Foreningen for Folkehelsen Røros, som leder årets arrangement.

Tove Liabø intervjuet av Tore Østby

Inne ved gapahuken ved Rismosjøen sitter folk rundt bålet, og de deltar i en quiz der spørsmålene finnes langs en liten natursti. De som ønsker å gå lengre har hundrevis av stier å velge mellom i Møllmannsdalen. Mange benytter anledningen til å gå inn til Mølmannsdalsgården og Dalstjønna.

Folk skrev seg inn i Hjertemarsen på parkeringsplassen ved inngangen til Mølmannsdalen. Foto: Tore Østby

BAMA tilbakekaller epler

BAMA tilbakekaller røde Royal Gala-epler på grunn av for høye nivåer av plantevernmiddelet propargite. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet. Tilbakekallingen gjelder røde Royal Gala-epler i løsvekt.

Varen er distribuert til NorgesGruppens butikker i hele Norge, bortsett fra Bergen og omegn, herunder Kiwi, Joker, Meny, Spar, Eurospar og Nærbutikken. Eplene kan også finnes i Bunnpris sine butikker.

Bama informerer om at varene er fjernet fra butikkene. Forbrukere som kan ha kjøpt epler fra det aktuelle partiet, bør ikke spise disse, men kaste dem.

Det er gjort funn av plantevernmiddelet propargite over grenseverdi i produktet, og helsefare kan derfor ikke utelukkes.

Samarbeider om omsorgsberedskap

Sanitetskvinnene Røros hadde på sitt møte mandag kveld besøk av beredskapskoordinator i Røros kommune, Frode Skogås. Kvinner fra Aursund Sanitetsforening deltok også på møtet som var i Eldresenteret. 

Hør intervju med Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.  

Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening har en omsorgsberedsgruppe sammen. De er fem stykker som sitter i arbeidsutvalget som har ansvaret for å lede den frivillige beredskapen som sanitetskvinnene skal bistå med. Arbeidsutvalget har skaffet en del utstyr som sanitetskvinnene skal bruke, blant annet beredskapsvester. Sanitetskvinnene har også diverse utstyr som de trenger når de blir utkalt. Dette har de samlet i en stor bag som blir lagret på Eldresenteret der Sanitetskvinnene Røros har sine møter.

Viktig bag. Foto: Tove Østby

Dersom det blir en krisesituasjon kan sanitetskvinnene bidra med blant annet mat, hus, omsorg, trygghet, være en omsorgsperson som snakker med pårørende, og snakker med evakuerte. 

Bidro med registrering

Under pandemien bisto sanitetskvinnene med registrering i forhold til vaksinering. Dersom det blir en krise der det er behov for evakuering med evakueringssenter og registering av personer kan sanitetskvinnenne hjelpe til. 

– Det er egentlig nytt slik som vi begynner å jobbe nå, for vi er ferske i gamet. Men vi har lært mye og vi skal prøve å få denne gruppen opp og gå, sier Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.  

Øvelse

Etter besøket til Frode Skogås fortsatte sanitetskvinnene sitt møte der de laget en liste over frivillige i sanitetsforeningene som vil stille når det er behov for sanitetskvinnene i forbindelse med diverse hendelser som skjer. 

I løpet av våren/sommeren er det planlagt en øvelse, en varslingsøvelse der de ringer medlemmene og får høre hvem som kan stille. Hvem kan stille på to -tre timer. Og de får beskjed om hvor de skal møte opp. 

– Vi må vite hvor mange vi har som kan stille opp, sier Eva Brynhildsvold. 

Hun synes besøket av beredskapskoordinator Frode Skogås var veldig nyttig. 

– Vi er jo litt uerfaren. Jeg har i hvertfall  ikke vært med i noen slik hendelse eller vært utkalt i forbindelse med hendelser tidligere. Så vi lærer, og i kveld fikk vi veldig mye informasjon om blant annet kriseledelsen i Røros kommune, som jeg tror kanskje var nytt for mange av medlemmene. Det var nyttig for oss å høre hva han hadde å gi oss av informasjon. Vi vil ha jevnlige møter med beredskapsrådet i kommunen. Nå skal vi få en ny samarbeidsavtale med saniteten og kommunen, sier Brynhildsvold. 

Samarbeid

Omsorgsberedsgruppen er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene Røros og Aursunden Sanitetsforening. Det er et nytt samarbeid. Aursunden Sanitetsforening er en mindre sanitetsforening enn Sanitetskvinnene Røros. De to sanitetsforeningene fant ut at de skulle slå seg sammen og jobbe sammen når det gjelder omsorgsberedskap. 

– Det tror jeg er til nytte både for dem og for oss, sier Eva Brynhildsvold i Sanitetskvinnene Røros.

Hærfører i kampen for rehabilitering

I dag ledet Sadmira Buljubasic en pressekonferansen på Unicare Røros, der ordførere fra fjern og nær flagget kamp for rehabilitering i regionen. Det skjer 10 dager før Helse Midt-Norge har varslet at de vil signere kontrakter med anbudsvinnerne.

Etter siste anbudsrunde i Helse Midt-Norge vingeklippes noen av institusjonene, mens andre må legges helt ned. Anbudsrunden ble stoppet av stortingsflertallet, men etter det har helseministeren sagt at vedtaket ikke vil bli gjennomført på grunn av frykt for erstatningskrav. Nå ser ikke den frykten ut til å være like stor når det gjelder å signere avtalene som går på tvers av et stående stortingsvedtak.

62 ordførere er med i kampen for å opprettholde rehabilitering i landsdelen på dagens nivå. Det er ordførere fra flere forskjellige partier. Sadmira Buljubasic (Ap) og flere av de som er med på dette, går mot sitt eget parti som har regjeringsmakten. Dette har utviklet seg til et ordføreropprør, og den relativt ferske Rørosordføreren er hærfører.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

På Stortinget er det SVs nestleder Lars Haltbrekken som er hærfører. Nå er det som skal skje med rehabilitering, blitt en viktig sak i budsjettforhandlingene. Nye forslag har kommet på bordet, og Lars Haltbrekken er forsiktig optimist. Han setter pris på engasjementet for de 62 ordførerne.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Krever stans i anbudsprosessen

I dag møtes representanter for Røros, Meråker, Fjord, Inderøy, Os, Tolga, Holtålen og Indre Fosen for å markere sitt syn på anbudsprosessen, som blant annet førte til at rehabilitering av kreftsyke blir fratatt Uncare Røros. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken er også til stede.

I ryggen har vi 64 kommuner ifra hele Midt-Norge. Med et klokkeklart budskap til Helse Midt-Norge RHF og regjeringen:

Rehabiliteringstilbudene i distriktene må bevares, og anbudsprosessen må settes på vent, sier Sadmira Buljubasic til Rørosnytt.

I snart tre år har arbeidet med nye anbud for spesialisert rehabilitering pågått. Gjennom hele perioden har kommunene uttrykt sterk bekymring for hvilke konsekvenser dette kan få for pasientene, eksisterende fagmiljø og lokalsamfunnene våre. Dette ble også tatt opp med Helse Midt-Norge før anbudskonkurransen ble avgjort.

– For over to år siden måtte det et samlet ordføreropprør fra kommunene i Trøndelag og Møre og Romsdal til for å få møte ledelsen i Helse Midt-Norge om saken. Kommunene ba den gang om at prosessen måtte utsettes. Likevel valgte Helse Midt-Norge å gå videre, sier Buljubasik.

Etter at anbudssvarene kom, har det vært stort politisk engasjement i denne saken. Stortingsflertallet Påla Regjeringen å stanse anbudsprosessen og videreføre rehabilitering på stedene som tapte anbudskonkurransen. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet at Regjeringen ikke vil gjennomføre dette vedtaket, og begrunner det med at stortingsvedtaket er lovstridig.

– I ettertid har det blitt stadig tydeligere at dette har vært en krevende og mangelfull prosess. Situasjonen er nå ytterligere tilspisset. Det er gitt signaler om at kontrakter skal signeres etter at klagefristen går ut 20. mai – til tross for vedtaket i Stortinget om å annullere anskaffelsen. Per i dag er ingen kontrakter signert i Helse Midt-Norge. Det eneste ansvarlige nå er å sette alle kontraktsinngåelser på vent til Stortinget eventuelt opphever sitt vedtak, og regjeringen har kommet tilbake med nødvendige forslag for å følge opp intensjonen bak beslutningen, sier Buljubasic.

Hun og de andre ordførerne ser situasjonen nå som dramatisk.

– Når Stortinget har fattet et vedtak, forventer vi at regjeringen følger det opp. Derfor er det svært vanskelig å forstå at Helse Midt-Norge nå får klarsignal til å gå videre med kontrakter som kan svekke rehabiliteringstilbudene i distriktene våre. Rehabiliteringstilbudene er avgjørende for pasienter som trenger tett, helhetlig og langvarig oppfølging. Dersom prosessen gjennomføres som planlagt, risikerer vi å bygge ned fagmiljø det har tatt mange år å utvikle. Det vil få konsekvenser – både for pasientene og for lokalsamfunnene våre. Vi står samlet fordi vi forventer at regjeringen tar ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester i hele landet, og for å ta vare på fagmiljøene som hver eneste dag bidrar til at menneskerkommer tilbake til hverdagen og livet sitt, heter det i en pressemelding fra ordførerne.

Ordfører i Røros Sadmira Buljubasic sier det er alvorlig at avtaler skal signeres etter stortingsvedtak om det motsatte. Foto: Tore Østby

Charlotte og Kari hjelper føttene

Kari Ryttervoll og Charlotte Moen samarbeider om klinikken Røros fotterapi. De to har hvert sitt AS, men driver klinikken sammen. Det var Kari som startet som fotterapeut først. Det var ikke fotterapaut på Røros. Det ble en liten omstilling i banken der hun jobbet. Da kom ideen om å søke skole og starte med fotterapistudiet. Dette skjedde samtidig som Røros kommune søkte etter fotterapaut i forbindelse med nybygget Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Hun fikk en avtale med dem. 

– Det var mye som klaffet samtidig. Jeg har vært veldig heldig. Og blitt veldig godt mottatt, sier Kari Ryttervoll. 

Hun startet med studiene i 2021. Kari Ryttervoll tok skolen privat og fikk beviset på autorisasjon i 2023. Hun startet sin klinikk i bygget til Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Nå er hovedklinikken i lokalene til Unicare Røros samtidig som de er på Øverhagen og behandler beboerne på Øverhagaen og i Gjøsvika sykehjem. Det er et godt samarbeid med dem som er på avdelingene for å få det til å fungere. 

Besøk

En dag fikk Kari Ryttervoll  besøk av Charlotte Moen som spurte om det var lurt å satse på fotterapistudiet. Hun var nysgjerrig på hvordan det var å jobbe som fotterapeut. Og om det var mulighet for å samarbeide. Kari trengte folk, så da var det for Charlotte bare å kjøre på med studier. Når de ble to kom behovet for mer plass. Det var vanskelig å få til på Øverhagaen. De tok kontakt med Unicare og er i dag veldig fornøyd med lokalene de er i der. 

Hos Kari Ryttervoll har Charlotte Moen hatt praksis og læringskurve mens hun har tatt utdannelse. 

Fotterapaut

En fotterapeut er helsepersonell som har fokus på føtter og hvorfor føtter har vondter og hva de kan gjøre med det. Det er både huden, skjellet, sener og fokus på sko. 

– Noen gang så ber vi jo faktisk kundene våre om å ha litt fokus på å lære seg å gå. For det har også ganske mye med skjelettet ditt å gjøre. Og klart vi behandler torner, soppnegler og  hardhud, sier Kari Ryttervoll. 

Det er også mye selvpleie med kremmer og fotbad. Fotterapeutene henviser  videre til lege i tilfeller der de ikke kan gjøre noe i forhold til sår. 

– Føttene er kjempeviktig. De er grunnmuren på kroppen. Vi bruker å sammenligne det med at vi vil ikke ha pusset opp huset med ny kjøkkeninnredning hvis grunnmuren er 20 centimeter skjev. Da begynner vi med grunnmuren. Og mange plager som er på føttene gjenspeiler seg på kne, hofter og rygg. Det har ikke vært noe mye fokus på føtter, for vi putter dem inn i sokker og sko, og så glemmer vi dem. Så er de ferdige der. De får bare passe på at de er der til vi går og legger oss, sier Ryttervoll. Hun legger til at det er kjempeviktig å ta vare på føttene. Vi blir jo eldre og eldre, og vi vil jo ha en god hverdag. Det er like viktig med føttene som stram magemusklatur. 

Tabu

Folk blir flinkere og flinkere til å ta vare på føttene sine. 

– Det har nok vært et ganske tabu. Vi snakker jo ikke om føtter. De putter vi inn i sokkene. Og det er mange som sier til oss, Herregud, du skal ikke jobbe med føtter. Men det er kjempeviktig. Og de blir flinkere, og det er mye mer fokus på det. Vi er jo ikke født med sko. Vi er jo født for å gå og barføtt. Da bruker vi jo muskulaturen. Men vestlig i verden putter vi sko på veldig fort. Og det kommer det mye plage av, sier Kari Ryttervoll. 

Skomoter

Skomoter fører til at fotterapautene har mye jobb. Mange av oss følger skomotene. Den verste skomoten er smale sko med hæl.

– Men joggesko, som har vært nå  i mange, mange år, er god nummer to. Den er jo laget for å springe i. Og den har jo mye mer damping enn vi trenger. Og så går den jo oppi front. Så da får vi trykket på framfoten. Og så er den jo smal foran. Jeg har vært med på det selv. Vi har alle vært der, sier Kari Ryttervoll. Hun legger til at det finnes gode joggesko også. Men høyhælsko med spissfront, det finnes ikke noe positivt i. 

Kari ønsker den gode gammeldagse spasserskoen tilbake. For den har mer funksjonalitet som er rettet på foten. Hun tror fotterapuatene hadde fått mye å gjøre dersom tresko-moten hadde kommet tilbake. Skoen har ikke hælkappe og det er som å gå på en trefjøl. 

Samarbeid

Charlotte Moen er glad for å jobbe sammen med Kari Ryttervoll. 

– Ja, jeg har vært veldig heldig med å få Kari. Hun har vært veldig snill og tilrettelagt mye for meg. Hun kan jo så mye, så det er veldig godt å ha noen å lene seg på. Slippe å stå i det, alene i hvert fall, og starte en egen bedrift, sier Charlotte Moen. 

De to fotterapeutene samarbeider, men har hvert sitt  AS. 

– Men vi blir jo kollegaer som samarbeider, og det er jo ensomt å drive bedrift selv, sier Moen. 

Charlotte sin bedrift heter Moen fotterapaut AS, og Kari sin heter Kari Ryttervoll fotterapi AS. Klinikken heter Røros fotterapi og er godt etablert i lokalene til Unicare Røros. Noen kunder ønsker at klinikken hadde vært i gata. Men det er uaktuelt å flytte dit for Kari og Charlotte. 

– Vi er veldig glade for alle som er i gata, for vi vil ha et levende gatemiljø på Røros, men for oss har det vært veldig viktig at det er enkelt å komme hit for alle uansett funksjonalitet. Vi har jo en del med rullestol, rullatorer, har vanskelig med å gå og da er det lettere å komme hit enn å måtte komme inn i gata. Så det har vært viktig for oss, Kari Ryttervoll. 

Det er personer i alle aldre som kommer til Røros fotterapi. Det er personer som sliter med muskulatur, skjellett og smerter i føttene og hudproblematikk.

Fremtiden

Røros fotterapi er i oppstarten. Planen fremover er å få på plasss en nettbooking slik at det blir enklere for folk å bestille time. Mange av dem som tar kontakt nå ringer eller sender sms. Det er også andre ting de vil videreutvikle seg på. Det blir kanskje litt mer sko, såler, og kurs i diabetesfoten slik at de står sterkere faglig der. 

I klinikken har Kari og Charlotte to rom. Det ene rommet ser ut som et kjøkken, men det er et steriliseringsrom. Der er det uren sone og ren sone. Det er veldig viktig med riktige hygienekrav når man jobber med kunder som de gjør. 

I en sone skyller de av alt utstyr som er brukt og tar ultralydbad. Rommet har også en steriliseringsmaskin hvor alt utstyret blir sterilisert. 

– Her skal du være sikker på at du blir tatt godt vare på i hvert fall, sier Charlotte Moen.