Charlotte og Kari hjelper føttene

Kari Ryttervoll og Charlotte Moen samarbeider om klinikken Røros fotterapi. De to har hvert sitt AS, men driver klinikken sammen. Det var Kari som startet som fotterapeut først. Det var ikke fotterapaut på Røros. Det ble en liten omstilling i banken der hun jobbet. Da kom ideen om å søke skole og starte med fotterapistudiet. Dette skjedde samtidig som Røros kommune søkte etter fotterapaut i forbindelse med nybygget Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Hun fikk en avtale med dem. 

– Det var mye som klaffet samtidig. Jeg har vært veldig heldig. Og blitt veldig godt mottatt, sier Kari Ryttervoll. 

Hun startet med studiene i 2021. Kari Ryttervoll tok skolen privat og fikk beviset på autorisasjon i 2023. Hun startet sin klinikk i bygget til Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Nå er hovedklinikken i lokalene til Unicare Røros samtidig som de er på Øverhagen og behandler beboerne på Øverhagaen og i Gjøsvika sykehjem. Det er et godt samarbeid med dem som er på avdelingene for å få det til å fungere. 

Besøk

En dag fikk Kari Ryttervoll  besøk av Charlotte Moen som spurte om det var lurt å satse på fotterapistudiet. Hun var nysgjerrig på hvordan det var å jobbe som fotterapeut. Og om det var mulighet for å samarbeide. Kari trengte folk, så da var det for Charlotte bare å kjøre på med studier. Når de ble to kom behovet for mer plass. Det var vanskelig å få til på Øverhagaen. De tok kontakt med Unicare og er i dag veldig fornøyd med lokalene de er i der. 

Hos Kari Ryttervoll har Charlotte Moen hatt praksis og læringskurve mens hun har tatt utdannelse. 

Fotterapaut

En fotterapeut er helsepersonell som har fokus på føtter og hvorfor føtter har vondter og hva de kan gjøre med det. Det er både huden, skjellet, sener og fokus på sko. 

– Noen gang så ber vi jo faktisk kundene våre om å ha litt fokus på å lære seg å gå. For det har også ganske mye med skjelettet ditt å gjøre. Og klart vi behandler torner, soppnegler og  hardhud, sier Kari Ryttervoll. 

Det er også mye selvpleie med kremmer og fotbad. Fotterapeutene henviser  videre til lege i tilfeller der de ikke kan gjøre noe i forhold til sår. 

– Føttene er kjempeviktig. De er grunnmuren på kroppen. Vi bruker å sammenligne det med at vi vil ikke ha pusset opp huset med ny kjøkkeninnredning hvis grunnmuren er 20 centimeter skjev. Da begynner vi med grunnmuren. Og mange plager som er på føttene gjenspeiler seg på kne, hofter og rygg. Det har ikke vært noe mye fokus på føtter, for vi putter dem inn i sokker og sko, og så glemmer vi dem. Så er de ferdige der. De får bare passe på at de er der til vi går og legger oss, sier Ryttervoll. Hun legger til at det er kjempeviktig å ta vare på føttene. Vi blir jo eldre og eldre, og vi vil jo ha en god hverdag. Det er like viktig med føttene som stram magemusklatur. 

Tabu

Folk blir flinkere og flinkere til å ta vare på føttene sine. 

– Det har nok vært et ganske tabu. Vi snakker jo ikke om føtter. De putter vi inn i sokkene. Og det er mange som sier til oss, Herregud, du skal ikke jobbe med føtter. Men det er kjempeviktig. Og de blir flinkere, og det er mye mer fokus på det. Vi er jo ikke født med sko. Vi er jo født for å gå og barføtt. Da bruker vi jo muskulaturen. Men vestlig i verden putter vi sko på veldig fort. Og det kommer det mye plage av, sier Kari Ryttervoll. 

Skomoter

Skomoter fører til at fotterapautene har mye jobb. Mange av oss følger skomotene. Den verste skomoten er smale sko med hæl.

– Men joggesko, som har vært nå  i mange, mange år, er god nummer to. Den er jo laget for å springe i. Og den har jo mye mer damping enn vi trenger. Og så går den jo oppi front. Så da får vi trykket på framfoten. Og så er den jo smal foran. Jeg har vært med på det selv. Vi har alle vært der, sier Kari Ryttervoll. Hun legger til at det finnes gode joggesko også. Men høyhælsko med spissfront, det finnes ikke noe positivt i. 

Kari ønsker den gode gammeldagse spasserskoen tilbake. For den har mer funksjonalitet som er rettet på foten. Hun tror fotterapuatene hadde fått mye å gjøre dersom tresko-moten hadde kommet tilbake. Skoen har ikke hælkappe og det er som å gå på en trefjøl. 

Samarbeid

Charlotte Moen er glad for å jobbe sammen med Kari Ryttervoll. 

– Ja, jeg har vært veldig heldig med å få Kari. Hun har vært veldig snill og tilrettelagt mye for meg. Hun kan jo så mye, så det er veldig godt å ha noen å lene seg på. Slippe å stå i det, alene i hvert fall, og starte en egen bedrift, sier Charlotte Moen. 

De to fotterapeutene samarbeider, men har hvert sitt  AS. 

– Men vi blir jo kollegaer som samarbeider, og det er jo ensomt å drive bedrift selv, sier Moen. 

Charlotte sin bedrift heter Moen fotterapaut AS, og Kari sin heter Kari Ryttervoll fotterapi AS. Klinikken heter Røros fotterapi og er godt etablert i lokalene til Unicare Røros. Noen kunder ønsker at klinikken hadde vært i gata. Men det er uaktuelt å flytte dit for Kari og Charlotte. 

– Vi er veldig glade for alle som er i gata, for vi vil ha et levende gatemiljø på Røros, men for oss har det vært veldig viktig at det er enkelt å komme hit for alle uansett funksjonalitet. Vi har jo en del med rullestol, rullatorer, har vanskelig med å gå og da er det lettere å komme hit enn å måtte komme inn i gata. Så det har vært viktig for oss, Kari Ryttervoll. 

Det er personer i alle aldre som kommer til Røros fotterapi. Det er personer som sliter med muskulatur, skjellett og smerter i føttene og hudproblematikk.

Fremtiden

Røros fotterapi er i oppstarten. Planen fremover er å få på plasss en nettbooking slik at det blir enklere for folk å bestille time. Mange av dem som tar kontakt nå ringer eller sender sms. Det er også andre ting de vil videreutvikle seg på. Det blir kanskje litt mer sko, såler, og kurs i diabetesfoten slik at de står sterkere faglig der. 

I klinikken har Kari og Charlotte to rom. Det ene rommet ser ut som et kjøkken, men det er et steriliseringsrom. Der er det uren sone og ren sone. Det er veldig viktig med riktige hygienekrav når man jobber med kunder som de gjør. 

I en sone skyller de av alt utstyr som er brukt og tar ultralydbad. Rommet har også en steriliseringsmaskin hvor alt utstyret blir sterilisert. 

– Her skal du være sikker på at du blir tatt godt vare på i hvert fall, sier Charlotte Moen.

En rekke stillinger vurderes

Røros kommune har lyst ut en stilling som avdelingsleder for Kulturskolen og Ungdommens Hus. Sammenslåing av de to stillingene er i samsvar med en bestilling vedtatt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen er pålagt å snu hver stein for å finne steder å spare penger. Det betyr blant annet at stillinger som blir ledig kanskje ikke blir utlyst, eller de blir slått sammen med en annen stilling.

Avdelingslederen for Kulturskolen og Ungdommens Hus får ansvar for resultat-, økonomi- i tillegg til personalansvar. Kulturskolen og Ungdommens Hus er begge avdelinger under virksomhet for kultur og fritid. Den nye stillingen vil være forbeholdt personer med bred kompetanse.

Det trengs kompetanse på faglig, pedagogisk og administrativ ledelse av Kulturskolen, samt kompetanse som administrativ leder av Ungdommens Hus.

Samtidig foregår stillingsanalyser i helse og omsorgssektoren. I disse analysene skal nytteverdi måles opp mot kostnad, og hvilke tjenester og bemanning som er lovpålagt.

Det blir gjennomført analyser av en rekke stillinger innen alle virksomhetsområdene i kommunen. Vikariater vurderes i forhold til om de skal lyses ut, eller ikke besettes. Resultatet kan bli at oppgavene til de som slutter blir pålagt andre ansatte.

Disse analysene startet i 2024, og fra starten fram til nå finnes 140 interne notater om stillingsanalyser i kommunens postliste. Notatene er alle sammen unntatt offentlighet på grunn av personvernet.

Utendørsterapi for alle

Det var en koselig kveld i Eldresenteret for Utendørsterapi i Røros kommune på mandag. Da mottok Thomas Haugbro og Kjersti Dille fra psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune en pengegave på 10 000 kroner fra Sanitetskvinnene Røros. Haugbro og Dille  har lavterskeltilbudet Utendørsterapi. 

– Å få en slik anerkjennelse betyr veldig mye. Å få en pengegave er stort, for det er mye utstyr som vi trenger. Det er vi veldig glade for, sier Thomas Haugbro som er psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. 

Utstyr

Pengene skal blant annet brukes til å kjøpe bålpanne, vaffeljern og klær som kan lånes ut til dem som har behov for det. 

Utendørsterapi er et lavterskeltilbud i regi av Røros kommune. Det er et tilbud som er åpent for alle. Man trenger ikke å oppfølging eller tjenester hos psykisk helse for å være med Thomas og Kjersti på tur. 

Hver torsdag, hele året uansett vær, så sant det ikke blir 40 minus er de ute på tur. De som ønsker å være med på tur kan møte opp på Øverhagaen torsdag formiddag og bli med ut på tur. De går til et fint turmål. Det tas hensyn til at alle skal kunne være med uansett form. 

På hver tur blir det tent bål. De spiser lunsj sammen, det er gode samtaler, og kos å være med på Utendørsterapi. 

– Utendørsterapi synes en del folk høres litt skummelt ut. Det er ikke jeg og Thomas som driver med terapi, men det er naturen som er terapien. Det som er terapi for kropp, sjel og folkehelsen er å røre seg, være i aktivitet, være ute i naturen, oppleve mestring og være sammen, sier Kjersti Dille som er miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. 

Vivian Haugom – avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten, Heidi Bukkvoll – leder for Sanitetskvinnene Røros, Thomas Haugbro – psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros, Kjersti Dille – miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. Foto: Tove Østby

Fru Qvam er døpt

Det var en hyggelig kveld i Eldresenteret for Røros legesenter på mandag. Da ble de tildelt en pengegave på 10 000 kroner fra Sanitetskvinnene Røros. Vivian Haugom som er avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten forteller at pengene brukes til innkjøp av en desinfeksjonsrobot, som allerede er handlet inn. 

En desinfeksjonsrobot er en robot som settes i et rom for å desinfisere dersom legesenteret har hatt smitte som for eksempel bakterier, virus og sopp. Da settes maskinen inn og rommet blir helt rent etterpå. 

– Veldig effektivt og flott for oss på legesenteret, sier Vivian Haugom. 

Dåp

På utdelingskvelden ble desinfeksjonsroboten døpt. Det var Vivian Haugom som hadde fått oppdraget med å døpe roboten. Sanitetskvinnene Røros hadde funnet på navnet Fru Qvam til roboten. Fredrikke Marie Qvam stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening på slutten av 1800-tallet. 

– Det var et perfekt navn til roboten. Så nå har vi Fru Qvam, sier Haugom. 

Fru Qvam har allerede startet jobben. Legesenteret fikk Fru Qvam for 14 dager siden og hun har vært i bruk.

Nestleder i Sanitetskvinnene Røros Anne-Berit Floor delte ut pengegavene til Utendørsterapi og legevakttjenesten. Foto: Tove Østby

Sanitetskvinnene delte ut pengegaver

Mandag kveld overrakte Sanitetskvinnene Røros to pengegaver i forbindelse med sitt 125-årsjubileum. Pengegavene som ble delt ut på Eldresenteret ble gitt til Utendørsterapi i Røros kommune og legevakttjenesten, som fikk 10 000 kroner hver. 

Bakgrunnen for tildelingen var et forslag fra et av medlemmene i Sanitetskvinnene Røros om at de i forbindelse med 125-årsjubileet skulle gi bort pengegaver til noen som gjør en innsats for lokalsamfunnet. Det er mange gode kandidater som fortjener å få ei slik gave. Men det var enighet om at helse som står mest i fokus for sanitetskvinnene sitt arbeid ble valgt. Sentralt er det kvinnehelse og forskning på kvinnehelse som er høyest rangert. Derfor ble det gitt pengegaver til noe som har med helse i nærmiljøet å gjøre. 

– Vi jobbet litt med å finne kandidater som kanskje ikke er så mye fremme i lyset, som jobber i det stille, sier nesteleder i Sanitetskvinnene Røros Anne – Berit Floor. 

Overraskelse

Vanligvis gir Sanitetskvinnene Røros støtte til søknader som kommer inn. Denne gangen ble det gitt til noen som ikke hadde søkt, men ble overrasket med den glade beskjeden. Og mottakerne ble veldig, veldig glade når de fikk beskjed om at de skulle få pengegavene. 

– Det er en like stor glede for oss. Det å kunne støtte opp og bidra inn i lokalsamfunnet, sier Anne – Berit Floor. 

Aktiviteter

Det var mange Sanitetskvinner som tok turen til Eldresenteret i går kveld. Nestlederen gledet seg over tre nye medlemmer som hadde møtt opp. Sanitetskvinnene Røros gjør mye for lokalsamfunnet i løpet av året. De starter året med å lage fastelavnsris som de selger. Halvparten av det de får inn går direkte til forskning på kvinnehelse i Kvinnehelsefondet. Resten går til Sanitetskvinnene Røros. De lodder ut morsdagskaker til morsdagen. 

I mai er det salg av mai-blomster. I sommer skal de bistå Pensjonistforbundet med steking og salg av vaffler. Dette er første gangen. Om høsten er det høstbasar som er den største inntekten til foreningen gjennom hele året. I forbindelse med basaren er det loddsalg, tombola og gratis kafé. Før jul er det baking av julekjeks som selges. 

Sanitetskvinnene hjelper Røros videregående skole på Kunnskapens dag. Fire ganger i året arrangerer Sanitetskvinnene middagsservering til hjemmeboende over 70 år. 

– Folk er flinke til å støtte opp med kjøp av fastelavensris, mai-blomst, lodd og julebakst. Det virker som de ser at vi er her. Selv om vi jobber i det stille. Men vi har vært på Røros i 125 år. Røros Sanitetsforening ble stiftet i 1901, og var faktisk den sjette sanitetsforeningen i landet som ble stiftet, så vi er en av de eldste ja, sier leder for Sanitetskvinnene Røros, Heidi Bukkvoll. 

Sanitetskvinnene Røros har møte på Eldresenteret første mandag i hver måned, og de ønsker seg flere medlemmer. 

– Du behøver ikke å tenke deg om. Det er bare å komme. Så skal vi ta imot deg med åpne armer så absolutt, sier Heidi Bukkvoll. 

Vivian Haugom – avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten, Heidi Bukkvoll – leder for Sanitetskvinnene Røros, Thomas Haugbro – psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros, Kjersti Dille – miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. Foto: Tove Østby

Førstehjelpskurs – livredning av barn

22. april blir det kurs i førstehjelp på barn i Storsalen på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Det er Røros legesenter, i samarbeid med RørosBanken som står bak kurset, som er et gratis førstehjelpskurs med fokus på hjerte- og lungeredning av barn.

Bakgrunnen for arrangementet er RørosBankens støtte til Røros legesenter for innkjøp av en øvingsdukke og intravenøst øvingsutstyr for livredning av barn. Som takk for støtten ønsker lege og spesialist i akutt- og mottaksmedisin, Svend Peder Vesterfjell, å tilby kurs i livredning av barn.

Under arrangementet får deltakerne innblikk i hvordan legevakten og akuttberedskapen fungerer på Røros og i distriktet. Når behovet for livredning oppstår, er det viktig å være forberedt – kunnskap og handlekraft kan redde liv.

– RørosBanken har støttet Røros interkommunale legevakt med midler for innkjøp av en dukke og utstyr for akuttmedisinsk trening på syke barn. Dette hever kompetansen blant de ansatte på legevakten, og kommer Røros og hele Fjellregionen til gode. Som takk bidrar legevakten med temakveld førstehjelp til barn. Målet er å spre kunnskap om hvordan man kan hjelpe akutt syke og skadde barn, sier Allmennlegespesialist og fastlege ved Røros Legesenter Svend Peder Vesterfjell 

– Når vi støtter akuttmedisinsk trening og deler kunnskap om livreddende førstehjelp, handler det om samfunnsansvar i praksis – å gjøre lokalsamfunnet vårt tryggere og mer robust, sier Robert Holm, som er leder marked i RørosBanken.

Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps øker beredskapen i påsken

I påsken er hjelpekorpsene i Sør-Trøndelag Røde Kors klar for å bistå dersom hendelser skulle oppstå, og for å være en trygghet både for folk som har hyttepåske og bypåske, uansett om de er ved havet, fjellet eller i byen. Ressursene står klare som betyr rask hjelp om noe skulle skje. Røde Kors Hjelpekorps har utstyr som redningsbåter, ATV og snøscootere som er klare til å rykke ut uansett terreng.

Forbered deg før du drar

Distriktsrådsleder for Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps, Frida Pedersen Bratland, sier det er viktig å ta forhåndsregler før man legger ut på tur.

– I påsken er det stor utfart over hele distriktet, så dette pleier å være en travel tid for oss i Røde Kors. Når man ikke finner veien tilbake eller skader seg er det greit at Røde Kors kan rekke ut en hjelpende hånd. Vi bruker mye tid på forberedelser til påsken slik at vi skal være godt beredt dersom noe skjer.

– Selv om det ikke er så mye snø i distriktet er det viktig å se opp for snølagte vann og elver da disse kan ha tynn is som gjør det ekstra glatt, sier hun.

Hun oppfordrer til å sjekke væremeldingen før man begynner å gå, kle seg godt og gjerne ha med lett førstehjelpsutstyr. – Husk solkrem, ta trygge veivalg og nyt påsken, sier hun.

– Oppstår det en situasjon så ring etter hjelp raskt. Ved mindre skader, ring nærmeste legevakt på 116 117. For mer alvorlige skader, ring 113. Står du fast, har gått deg vill eller på en annen måte er i nød, ring 112, oppfordrer Pedersen Bratland.

Infosentral i Bymarka i Trondheim

Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps rigget til med en infosentral ved Trondheim Røde Kors sin hytte Fongen i Bymarka i Trondheim fra fredag 27. mars. På sentralen sitter det mannskap på vakt som koordinerer med alle hjelpekorpsene i fylket og samler daglig inn rapporter som videreformidles til Nasjonalkontoret i Røde Kors. Det er selvfølgelig åpent for å slå av en prat og se på Røde Kors-materiell ved Infosentralen i påsken.

Sentralen var bemannet helgen 27.-29. mars og fra skjærtorsdag til påskeaften, men Hjelpekorpset er i beredskap hele påsken dersom noe skulle oppstå.  

Tilbakekalles på grunn av mulig forurensning

Jonassen og Co AS tilbakekaller glutenfri grøt MOMA Cranberry & Raisin Porridge (70 g, instant, kopp med lokk) fra Storbritannia på grunn av mulig forurensning fra mus. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet.

Produktet er solgt i COOP og NorgesGruppens dagligvarebutikker og i nettbutikken Allergikost.no (allergikost.no).

Importøren ber forbrukere om å returnere produktet til butikken der det er kjøpt. Kunder i nettbutikken er kontaktet direkte.ProduktnavnMOMA Cranberry & Raisin PorridgeVirksomhet som kaller tilbake varenJonassen & Co AS, DrammenProduksjonsvirksomhetMOMA Foods, StorbritanniaImportørJonassen & Co AS, DrammenHoldbarhetsdato

Best før

  • 20.08.2026
  • 20.10.2026
  • 15.12.2026
  • 15.01.2027

Opprinnelsesland: Storbritannia – Vekt/pakningsstørrelse: 70 g

De ansatte kastet ut i ny usikkerhet

Etter at Stortinger vedtok å annullere en anbudsrunde om kreftrehabilitering på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, kunne de ansatte puste lettet ut. Nå har Helseminister Christian Vestre varslet at Regjeringen ikke vil etterkomme vedtaket, og frykten for nedleggelser er tilbake for fullt. 

Etter at de nye anbudene etter planen skulle trått i kraft, har rehabilitering fortsatt på alle de tre stedene. Det skjer fordi det har kommet flere klager på gjennomføringen av anbudsrunden. Flere av anbyderne reagerer på at vilkårene for tildeling er endret etter at anbudsfristen gikk ut. De klagene er ikke behandlet. Da Stortinget vedtok at anbudene skulle annulleres stoppet også behandlingen av klagene opp.

I dag kom Helseminister Christian Vestre med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan se ut som helseministeren har kommet til at vedtaket i Stortinget var ulovlig. Siste ord om dette er neppe sagt. 

Bildet viser to kvinner, Carina Ødegård Øglænd og Hilde Gaebpie, i en samtale. De sitter i en lys rom med store vinduer som gir utsikt til et snødekt landskap. Carina Ødegård Øglænd er iført en beige genser og holder en brun sylinderformet gjenstand med teksten "Bukkefoten" synlig. Hilde Gaebpie har på seg en mørk jakke og et rødt og hvitt skjerf. Begge ser engasjert ut i samtalen. Innredningen antyder at de befinner seg i et offentlig rom eller en kafé. 📷
Carina Ødegård Øglænd fikk blomster av Hilde Gaebpie, da saken ble vunnet i Stortinget.
Foto: Tore Østby

Så langt er det uklart om om rehabilitering skal fortsette hos de tre som tapte anbudsrunden. Trolig vil klageprosessen bli videreført. Utfallet av det kan bli at anbudsrunden blir kjent ugyldig, så den kan komme enda en tverrvending i denne saken.

– Jeg er skuffet. Jeg er skuffet over at de ikke skiller mellom Helse Midt og helse sør-øst. I Helse Sør-Øst er det skrevet kontrakter. I Helse Midt er ikke kontraktene skrevet enda. Det er en stor forskjell, som overses. Jeg er bekymret for de ansatte. Vi vet at hvis tildelingen står er redusert antall arbeidsplasser konsekvensen, sier daglig leder ved Unicare Røros Carina Øglænd til Rørosnytt.

For de ansatte ved alle helseforetakene dette gjelder, har hele prosessen vært en stor belastning. Slik er de for alle de ansatte som jobber for bedrifter som med jevne mellomrom skal gjennom anbudsrunder. Dette gjøre det vanskelig å etablere familie eller holde familien sammen eller kjøpe seg hus. Dette fører til flytting av barn mellom skoler og mellom barnehager. Fagmiljøer bygges opp og rives ned hele tiden. Det kan synes som en åpenbar konsekvens at dette rammer pasientene.

Kan ha jublet for tidlig

Helseministeren har i dag kommet med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan det se ut som de som jublet for vunnet redningsaksjon kan ha jublet for tidlig.

– Vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan de da skal berge kreftrehabiliteringen på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Det var høy temperatur da Stortinget diskuterte forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne varslet at de hadde fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre. I avstemmingen tirsdag 3. februar ble forslaget vedtatt. Nå kan det se ut som vedtaket blir overkjørt av helseministeren.

Fakkler utenfor Unicare Røros da Unicare tapte anbudsrunde om kreftrehabilitering. Foto: Tore Østby