Utendørsterapi for alle

Det var en koselig kveld i Eldresenteret for Utendørsterapi i Røros kommune på mandag. Da mottok Thomas Haugbro og Kjersti Dille fra psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune en pengegave på 10 000 kroner fra Sanitetskvinnene Røros. Haugbro og Dille  har lavterskeltilbudet Utendørsterapi. 

– Å få en slik anerkjennelse betyr veldig mye. Å få en pengegave er stort, for det er mye utstyr som vi trenger. Det er vi veldig glade for, sier Thomas Haugbro som er psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. 

Utstyr

Pengene skal blant annet brukes til å kjøpe bålpanne, vaffeljern og klær som kan lånes ut til dem som har behov for det. 

Utendørsterapi er et lavterskeltilbud i regi av Røros kommune. Det er et tilbud som er åpent for alle. Man trenger ikke å oppfølging eller tjenester hos psykisk helse for å være med Thomas og Kjersti på tur. 

Hver torsdag, hele året uansett vær, så sant det ikke blir 40 minus er de ute på tur. De som ønsker å være med på tur kan møte opp på Øverhagaen torsdag formiddag og bli med ut på tur. De går til et fint turmål. Det tas hensyn til at alle skal kunne være med uansett form. 

På hver tur blir det tent bål. De spiser lunsj sammen, det er gode samtaler, og kos å være med på Utendørsterapi. 

– Utendørsterapi synes en del folk høres litt skummelt ut. Det er ikke jeg og Thomas som driver med terapi, men det er naturen som er terapien. Det som er terapi for kropp, sjel og folkehelsen er å røre seg, være i aktivitet, være ute i naturen, oppleve mestring og være sammen, sier Kjersti Dille som er miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. 

Vivian Haugom – avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten, Heidi Bukkvoll – leder for Sanitetskvinnene Røros, Thomas Haugbro – psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros, Kjersti Dille – miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. Foto: Tove Østby

Fru Qvam er døpt

Det var en hyggelig kveld i Eldresenteret for Røros legesenter på mandag. Da ble de tildelt en pengegave på 10 000 kroner fra Sanitetskvinnene Røros. Vivian Haugom som er avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten forteller at pengene brukes til innkjøp av en desinfeksjonsrobot, som allerede er handlet inn. 

En desinfeksjonsrobot er en robot som settes i et rom for å desinfisere dersom legesenteret har hatt smitte som for eksempel bakterier, virus og sopp. Da settes maskinen inn og rommet blir helt rent etterpå. 

– Veldig effektivt og flott for oss på legesenteret, sier Vivian Haugom. 

Dåp

På utdelingskvelden ble desinfeksjonsroboten døpt. Det var Vivian Haugom som hadde fått oppdraget med å døpe roboten. Sanitetskvinnene Røros hadde funnet på navnet Fru Qvam til roboten. Fredrikke Marie Qvam stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening på slutten av 1800-tallet. 

– Det var et perfekt navn til roboten. Så nå har vi Fru Qvam, sier Haugom. 

Fru Qvam har allerede startet jobben. Legesenteret fikk Fru Qvam for 14 dager siden og hun har vært i bruk.

Nestleder i Sanitetskvinnene Røros Anne-Berit Floor delte ut pengegavene til Utendørsterapi og legevakttjenesten. Foto: Tove Østby

Sanitetskvinnene delte ut pengegaver

Mandag kveld overrakte Sanitetskvinnene Røros to pengegaver i forbindelse med sitt 125-årsjubileum. Pengegavene som ble delt ut på Eldresenteret ble gitt til Utendørsterapi i Røros kommune og legevakttjenesten, som fikk 10 000 kroner hver. 

Bakgrunnen for tildelingen var et forslag fra et av medlemmene i Sanitetskvinnene Røros om at de i forbindelse med 125-årsjubileet skulle gi bort pengegaver til noen som gjør en innsats for lokalsamfunnet. Det er mange gode kandidater som fortjener å få ei slik gave. Men det var enighet om at helse som står mest i fokus for sanitetskvinnene sitt arbeid ble valgt. Sentralt er det kvinnehelse og forskning på kvinnehelse som er høyest rangert. Derfor ble det gitt pengegaver til noe som har med helse i nærmiljøet å gjøre. 

– Vi jobbet litt med å finne kandidater som kanskje ikke er så mye fremme i lyset, som jobber i det stille, sier nesteleder i Sanitetskvinnene Røros Anne – Berit Floor. 

Overraskelse

Vanligvis gir Sanitetskvinnene Røros støtte til søknader som kommer inn. Denne gangen ble det gitt til noen som ikke hadde søkt, men ble overrasket med den glade beskjeden. Og mottakerne ble veldig, veldig glade når de fikk beskjed om at de skulle få pengegavene. 

– Det er en like stor glede for oss. Det å kunne støtte opp og bidra inn i lokalsamfunnet, sier Anne – Berit Floor. 

Aktiviteter

Det var mange Sanitetskvinner som tok turen til Eldresenteret i går kveld. Nestlederen gledet seg over tre nye medlemmer som hadde møtt opp. Sanitetskvinnene Røros gjør mye for lokalsamfunnet i løpet av året. De starter året med å lage fastelavnsris som de selger. Halvparten av det de får inn går direkte til forskning på kvinnehelse i Kvinnehelsefondet. Resten går til Sanitetskvinnene Røros. De lodder ut morsdagskaker til morsdagen. 

I mai er det salg av mai-blomster. I sommer skal de bistå Pensjonistforbundet med steking og salg av vaffler. Dette er første gangen. Om høsten er det høstbasar som er den største inntekten til foreningen gjennom hele året. I forbindelse med basaren er det loddsalg, tombola og gratis kafé. Før jul er det baking av julekjeks som selges. 

Sanitetskvinnene hjelper Røros videregående skole på Kunnskapens dag. Fire ganger i året arrangerer Sanitetskvinnene middagsservering til hjemmeboende over 70 år. 

– Folk er flinke til å støtte opp med kjøp av fastelavensris, mai-blomst, lodd og julebakst. Det virker som de ser at vi er her. Selv om vi jobber i det stille. Men vi har vært på Røros i 125 år. Røros Sanitetsforening ble stiftet i 1901, og var faktisk den sjette sanitetsforeningen i landet som ble stiftet, så vi er en av de eldste ja, sier leder for Sanitetskvinnene Røros, Heidi Bukkvoll. 

Sanitetskvinnene Røros har møte på Eldresenteret første mandag i hver måned, og de ønsker seg flere medlemmer. 

– Du behøver ikke å tenke deg om. Det er bare å komme. Så skal vi ta imot deg med åpne armer så absolutt, sier Heidi Bukkvoll. 

Vivian Haugom – avdelingsleder hos Røros legesenter og den interkommunale legevakten, Heidi Bukkvoll – leder for Sanitetskvinnene Røros, Thomas Haugbro – psykiatrisk sykepleier hos psykisk helse og rustjeneste i Røros, Kjersti Dille – miljøterapeut hos psykisk helse og rustjeneste i Røros kommune. Foto: Tove Østby

Førstehjelpskurs – livredning av barn

22. april blir det kurs i førstehjelp på barn i Storsalen på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Det er Røros legesenter, i samarbeid med RørosBanken som står bak kurset, som er et gratis førstehjelpskurs med fokus på hjerte- og lungeredning av barn.

Bakgrunnen for arrangementet er RørosBankens støtte til Røros legesenter for innkjøp av en øvingsdukke og intravenøst øvingsutstyr for livredning av barn. Som takk for støtten ønsker lege og spesialist i akutt- og mottaksmedisin, Svend Peder Vesterfjell, å tilby kurs i livredning av barn.

Under arrangementet får deltakerne innblikk i hvordan legevakten og akuttberedskapen fungerer på Røros og i distriktet. Når behovet for livredning oppstår, er det viktig å være forberedt – kunnskap og handlekraft kan redde liv.

– RørosBanken har støttet Røros interkommunale legevakt med midler for innkjøp av en dukke og utstyr for akuttmedisinsk trening på syke barn. Dette hever kompetansen blant de ansatte på legevakten, og kommer Røros og hele Fjellregionen til gode. Som takk bidrar legevakten med temakveld førstehjelp til barn. Målet er å spre kunnskap om hvordan man kan hjelpe akutt syke og skadde barn, sier Allmennlegespesialist og fastlege ved Røros Legesenter Svend Peder Vesterfjell 

– Når vi støtter akuttmedisinsk trening og deler kunnskap om livreddende førstehjelp, handler det om samfunnsansvar i praksis – å gjøre lokalsamfunnet vårt tryggere og mer robust, sier Robert Holm, som er leder marked i RørosBanken.

Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps øker beredskapen i påsken

I påsken er hjelpekorpsene i Sør-Trøndelag Røde Kors klar for å bistå dersom hendelser skulle oppstå, og for å være en trygghet både for folk som har hyttepåske og bypåske, uansett om de er ved havet, fjellet eller i byen. Ressursene står klare som betyr rask hjelp om noe skulle skje. Røde Kors Hjelpekorps har utstyr som redningsbåter, ATV og snøscootere som er klare til å rykke ut uansett terreng.

Forbered deg før du drar

Distriktsrådsleder for Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps, Frida Pedersen Bratland, sier det er viktig å ta forhåndsregler før man legger ut på tur.

– I påsken er det stor utfart over hele distriktet, så dette pleier å være en travel tid for oss i Røde Kors. Når man ikke finner veien tilbake eller skader seg er det greit at Røde Kors kan rekke ut en hjelpende hånd. Vi bruker mye tid på forberedelser til påsken slik at vi skal være godt beredt dersom noe skjer.

– Selv om det ikke er så mye snø i distriktet er det viktig å se opp for snølagte vann og elver da disse kan ha tynn is som gjør det ekstra glatt, sier hun.

Hun oppfordrer til å sjekke væremeldingen før man begynner å gå, kle seg godt og gjerne ha med lett førstehjelpsutstyr. – Husk solkrem, ta trygge veivalg og nyt påsken, sier hun.

– Oppstår det en situasjon så ring etter hjelp raskt. Ved mindre skader, ring nærmeste legevakt på 116 117. For mer alvorlige skader, ring 113. Står du fast, har gått deg vill eller på en annen måte er i nød, ring 112, oppfordrer Pedersen Bratland.

Infosentral i Bymarka i Trondheim

Sør-Trøndelag Røde Kors Hjelpekorps rigget til med en infosentral ved Trondheim Røde Kors sin hytte Fongen i Bymarka i Trondheim fra fredag 27. mars. På sentralen sitter det mannskap på vakt som koordinerer med alle hjelpekorpsene i fylket og samler daglig inn rapporter som videreformidles til Nasjonalkontoret i Røde Kors. Det er selvfølgelig åpent for å slå av en prat og se på Røde Kors-materiell ved Infosentralen i påsken.

Sentralen var bemannet helgen 27.-29. mars og fra skjærtorsdag til påskeaften, men Hjelpekorpset er i beredskap hele påsken dersom noe skulle oppstå.  

Tilbakekalles på grunn av mulig forurensning

Jonassen og Co AS tilbakekaller glutenfri grøt MOMA Cranberry & Raisin Porridge (70 g, instant, kopp med lokk) fra Storbritannia på grunn av mulig forurensning fra mus. Det går fram av en pressemelding fra Mattilsynet.

Produktet er solgt i COOP og NorgesGruppens dagligvarebutikker og i nettbutikken Allergikost.no (allergikost.no).

Importøren ber forbrukere om å returnere produktet til butikken der det er kjøpt. Kunder i nettbutikken er kontaktet direkte.ProduktnavnMOMA Cranberry & Raisin PorridgeVirksomhet som kaller tilbake varenJonassen & Co AS, DrammenProduksjonsvirksomhetMOMA Foods, StorbritanniaImportørJonassen & Co AS, DrammenHoldbarhetsdato

Best før

  • 20.08.2026
  • 20.10.2026
  • 15.12.2026
  • 15.01.2027

Opprinnelsesland: Storbritannia – Vekt/pakningsstørrelse: 70 g

De ansatte kastet ut i ny usikkerhet

Etter at Stortinger vedtok å annullere en anbudsrunde om kreftrehabilitering på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, kunne de ansatte puste lettet ut. Nå har Helseminister Christian Vestre varslet at Regjeringen ikke vil etterkomme vedtaket, og frykten for nedleggelser er tilbake for fullt. 

Etter at de nye anbudene etter planen skulle trått i kraft, har rehabilitering fortsatt på alle de tre stedene. Det skjer fordi det har kommet flere klager på gjennomføringen av anbudsrunden. Flere av anbyderne reagerer på at vilkårene for tildeling er endret etter at anbudsfristen gikk ut. De klagene er ikke behandlet. Da Stortinget vedtok at anbudene skulle annulleres stoppet også behandlingen av klagene opp.

I dag kom Helseminister Christian Vestre med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan se ut som helseministeren har kommet til at vedtaket i Stortinget var ulovlig. Siste ord om dette er neppe sagt. 

Bildet viser to kvinner, Carina Ødegård Øglænd og Hilde Gaebpie, i en samtale. De sitter i en lys rom med store vinduer som gir utsikt til et snødekt landskap. Carina Ødegård Øglænd er iført en beige genser og holder en brun sylinderformet gjenstand med teksten "Bukkefoten" synlig. Hilde Gaebpie har på seg en mørk jakke og et rødt og hvitt skjerf. Begge ser engasjert ut i samtalen. Innredningen antyder at de befinner seg i et offentlig rom eller en kafé. 📷
Carina Ødegård Øglænd fikk blomster av Hilde Gaebpie, da saken ble vunnet i Stortinget.
Foto: Tore Østby

Så langt er det uklart om om rehabilitering skal fortsette hos de tre som tapte anbudsrunden. Trolig vil klageprosessen bli videreført. Utfallet av det kan bli at anbudsrunden blir kjent ugyldig, så den kan komme enda en tverrvending i denne saken.

– Jeg er skuffet. Jeg er skuffet over at de ikke skiller mellom Helse Midt og helse sør-øst. I Helse Sør-Øst er det skrevet kontrakter. I Helse Midt er ikke kontraktene skrevet enda. Det er en stor forskjell, som overses. Jeg er bekymret for de ansatte. Vi vet at hvis tildelingen står er redusert antall arbeidsplasser konsekvensen, sier daglig leder ved Unicare Røros Carina Øglænd til Rørosnytt.

For de ansatte ved alle helseforetakene dette gjelder, har hele prosessen vært en stor belastning. Slik er de for alle de ansatte som jobber for bedrifter som med jevne mellomrom skal gjennom anbudsrunder. Dette gjøre det vanskelig å etablere familie eller holde familien sammen eller kjøpe seg hus. Dette fører til flytting av barn mellom skoler og mellom barnehager. Fagmiljøer bygges opp og rives ned hele tiden. Det kan synes som en åpenbar konsekvens at dette rammer pasientene.

Kan ha jublet for tidlig

Helseministeren har i dag kommet med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan det se ut som de som jublet for vunnet redningsaksjon kan ha jublet for tidlig.

– Vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan de da skal berge kreftrehabiliteringen på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Det var høy temperatur da Stortinget diskuterte forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne varslet at de hadde fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre. I avstemmingen tirsdag 3. februar ble forslaget vedtatt. Nå kan det se ut som vedtaket blir overkjørt av helseministeren.

Fakkler utenfor Unicare Røros da Unicare tapte anbudsrunde om kreftrehabilitering. Foto: Tore Østby

Trim og sosialt samvær

Hver tirsdag er det tirsdagstrim på Eldresenteret. Da møtes rundt 15 personer til trim og en hyggelig stund rundt kaffebordet etterpå. Dette er et tilbud som har eksistert i 12 – 13 år, og som skal passe for alle. 

Leder for Røros Pensjonistforening Jostein Økdal forteller at det er flest kvinner som deltar på tirsdagstrimmen. Han synes det er synd det ikke er med flere karer.

– Men nå er det slik at kvinnfolk er mye mer sosiale, sier Jostein Økdal. Han legger til at karene gjerne kan komme innom Eldresenteret på tirsdager og få litt trim.

Folkehelseperspektiv

I et folkehelseperspektiv har tirsdagstrimmen stor betydning. 

– Det er klart at en halvtime, det er jo ikke så voldsomt. Men det er i hvert fall noe, sier Økdal. 

De øvelsene som blir gjort på tirsdagstrimmen kan man også ta med seg hjem og gjøre for eksempel mens man ser på  TV. 

En viktig del av tirsdagstrimmen er det sosiale. Etter at øvelsene er gjort er det kaffe og vaffler. Da sitter deltakerne sammen rundt kaffebordet og har hyggelige samtaler. 

Leder for Røros Pensjonistforening, Jostein Økdal og en av instruktørene på Tirsdagstrimmen, Kersti Lindgren håper at enda flere blir med på tirsdagstrimmgn. Foto: Tove Østby

Da Rørosnytt spurte noen av deltakerne om hva som var fint med trimmen, svarte de blant annet at det er godt å tøye og bøye litt. Det er flinke instruktører. Det er trivelig å gjøre noe sammen. De setter pris på det sosiale. Det er fint å vite at de skal møtes på tirsdager. 

Kersti Lindgren er en av instruktørene. Hun forteller at det er fokus på balanse, styrke, bevegelighet og pust. Humor er også viktig.  

Aktivitører

Røros Pensjonistforening holder huset til tirsdagstrimmen og sørger for kaffe og vafler. Det var Røros Frivilligsentral som fikk i gang tirsdagstrimmen. Det er fortsatt frivilligsentralen som setter opp lister over dem som er instruktører. Det setter pensjonistforeningen veldig stor pris på. Det er fire instruktører som bytter på oppgaven. Dersom det trengs vikar er det ofte Ola Sandnes som trår til. 

– Og det er fint. Det kan jo skje forfall, sier Jostein Økdal. 

Noen av deltakerne på tirsdagstrimmen har vært med i alle år siden oppstarten. Og mange har vært med i flere år. Men det er plass til flere trimmere. 

– Vi ønsker oss flere deltakere på trimmen. Det er plass til flere. Håper fortsatt at vi kan få rekruttert noen nye, sier Jostein Økdal. 

Vaffler

Trimmen blir avsluttet med at deltakerne samles rundt bordene for en hyggelig prat, kaffe og vaffler. I 10 – 11 år har de hatt fast vaffelsteker. 

Tilskudd til Røros utløste ny støtteordning

Røros kommune fikk 500 000 kroner i regional kvalifiseringsstøtte. Det la grunnlaget for et innovasjonsprosjekt med støtte fra Forskningsrådet på nær 25 millioner. Nå er Regional kvalifiseringsstøtte åpen for nye søkere, med søknadsfrist 25. mars.

– Støtten fra Regionalt forskningsfond var utløsende for vårt prosjekt. Den gjorde at vi kunne modne idéen og etablere partnerskapet som senere fikk gjennomslag i Forskningsrådet, sier forsker Trond Halvorsen i Sintef Digital.

Trond Halvorsen, forsker i Sintef Digital.
Trond Halvorsen, forsker i Sintef Digital. Foto: Bjørg Lindstad.

Regional kvalifiseringsstøtte finansieres og forvaltes av Trøndelag fylkeskommune gjennom Regionalt forskningsfond Trøndelag.

Fra kvalifiseringsstøtte til nasjonal storsatsing

Høsten 2024 fikk Røros kommune, i samarbeid med SINTEF Digital 500 000 kroner i regional kvalifiseringsstøtte fra fylkeskommunen. Målet var å teste hvordan droner kan brukes i helse- og omsorgstjenestene.

Gjennom prosjektet kom SINTEF tett på ulike tjenesteområder, og så raskt nye muligheter. Sammen med kommunen utviklet de ideen videre og søkte støtte til et større forskningsprosjekt om droner i kommunal brann- og redningstjeneste. I den nye søknaden deltok også kommunene Holtålen, Os og Ringebu, og SINTEF søkte på vegne av partnerne.

21,5 millioner i støtte – kommunene får 30 prosent

Forskningsrådet innvilget søknad til videreføring av prosjektet. Det har et totalbudsjett på 24,8 millioner kroner, hvor 21,5 millioner kommer fra Forskningsrådet. Rundt 30 prosent går direkte til kommunene.

Et viktig tema i prosjektet er hvordan kommuner kan samarbeide bedre for å bruke dronekapasiteten mer effektivt. Tanken er at brann- og redningstjenesten også skal kunne utføre oppdrag for helse- og omsorgstjenesten og driftsteknisk avdeling, slik at både utstyret og pilotkompetansen brukes oftere.

Røros er allerede en av landets mest aktive kommuner innen dronebruk i offentlig sektor. Sammen med SINTEF og droneselskapet Aviant tester de blant annet mat- og medisinleveranser i distriktene.

Ny utlysning – søknadsfrist 25. mars

– Regional kvalifiseringsstøtte kan være første steg mot større forskningsprosjekter. Små midler i tidlig fase kan gi store ringvirkninger når prosjektene modnes og får flere partnere med på laget, sier Linda Bye, sekretariatsleder i Regionalt forskningsfond Trøndelag.

Nå er vårens utlysning åpen. Bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter i Trøndelag kan søke støtte for å utvikle ny kunnskap, samt teste og verifisere nye og bærekraftige løsninger.