I helga kommer det Rotarymedlemmer fra hele landet til Røros. Med Bergstadens Hotel som base vil Røros Rotary vise fram magiske vinter-Røros til resten av landet. I løpet av helga blir det både kanefart, Bergstadvandring og isbading i Gjettjønna. Ildsjelene i Røros Rotary gleder seg til å vise fram badeparken det har bygd opp, der det er både badstu og bading under isen.
Etter hva Rørosnytt kjenner til, er dette første gang Rotary inviterer til et medlemsmøte med medlemmer fra hele landet. Tidligere har landssamlingen vært forbeholdt lederne, ellers har det vært samlinger på distriktsnivå. Rotary i Norge er delt inn i seks distrikter,
Ivar Brokhaug, Geir Toseth og Per Ludvig Engesæter ønsker vise fram det fineste Røros har å by på.
Kan man le seg klokere? Bli med forfatter og satiriker Tommy Sørbø bak kulissene i humorens verden. Fra Nytt på nytt til historiske dypdykk – en kveld med skarp satire, lun humor og dypere refleksjon.
Forfatter, satiriker og kunsthistoriker Tommy Sørbø turnerer nå landet med sitt kritikerroste edutainmentshow «Jeg ler, altså er jeg!». Torsdag 12. mars gjester han Røros bibliotek med en humoristisk enmannsforestilling om latterens vesen og uvesen, i en verden der mediene doper oss ned med latter, men hvor vi samtidig trenger den mer enn noensinne. Sørbø forteller blant annet om sine erfaringer og opplevelser med å få folk til å le, men også om hvor komisk det kan bli når humoren ikke virker. Sørbø sveiper blant annet innom temaer som:
● Hva er latter, og hvorfor ler vi?
● Hvorfor er tabuer, hemmeligheter og forbud en forutsetning for humor?
● Tåler norske komikere å bli gjort narr av?
● Hvorfor måtte to programledere på Dagsrevyen gå ut å dementere at de hadde ledd av noe Tommy Sørbø sa om kunst på Dagsrevyen?
● Kunsten å tulle med nyhetsbildet – som tekstforfatter og gjest i Nytt på nytt.
Om Tommy Sørbø:
Tommy Sørbø (f. 1953) har laget tekster for mange profilerte norske komikere og bidratt i flere humor- og satireprogram i NRK. Han har skrevet både komedier og bøker med satirisk preg og markert seg som en underholdende kulturformidler.
Tommy Sørbø sier at han fremdeles har et ørlite håp om at det er mulig å få folk til å le og bli kloke på samme tid.
Dette er et arrangementssamarbeid mellom Folkeakademiet Røros og Røros bibliotek. Arrangementet finner sted på Røros bibliotek 12. mars.
BUA Røros og Os låner ut gratis sport og fritidsutstyr til kommunenes innbyggere, hyttebeboere og turister. Dette har blitt en kjempesuksess, og nå gjør et tilskudd fra stiftelsen Ren Røros UNG at det kan kjøpes inn mer utstyr. I fjor fikk BUA Røros og Os 7.500,- kroner. I år har beløpet økt til 40.000,- kroner. Det er frivilligsentralene i Røros og Os, som drifter BUA. Daglig leder ved Røros Frivilligsentral Marianne Magga er både glad og takknemlig.
Marianne Magga intervjuet av Tore Østby
BUA Røros og Os holder til i Lorentz Lossiusgata nede ved elven rett ved barnevernskontorene på Røros. Dette er et samarbeid mellom to nabokommuner, og fra Os kommunes side er det Inger Lise Christoffersen som har ansvaret. Hun ønsker seg større engasjement fra innbyggere og hyttebeboere i Os.
BUA er en del av BUA-nettverket, som er en nasjonal ideell organisasjon som jobber for at barn og unge skal få mulighet til å prøve flere og mer varierte aktiviteter. Hovedsatsinga på Røros er barn og unge, men de har også masse utstyr som passer for voksne.
Torsdag, fredag og lørdag i martnasuken var natteravnene ute å gikk. Hver kveld var det to vakter. Den første fra klokken 20.00 – 22.30, og den andre fra klokken 22.30 – 01.00. På den første vakten torsdag kveld var det seks personer som gikk natteravn. På slutten av vakten var det en hendelse der de fikk ambulansehjelp.
– Der hadde vi nok klart å ordne opp, men vi var så heldig at ambulansen var der og fikk hjelp av dem. Det var de som ville ta med personen til legevakten, sier Oddny P. Solbakk, som var sjef for natteravnene på denne vakten. Hun legger til at det var veldig fint at det var såpass mange natteravner denne kvelden. Hun ønsker masse flere folk til å være med å gå natteravn på Røros.
Når det er så mange som seks natteravner har de mulighet til å dele gruppen i to slik at de kan gå på to områder samtidig.
– Hadde vi ikke gjort det nå så er det ikke sikkert at vi hadde fått med oss den hendelsen som skjedde. Og hvordan det hadde blitt med den personen som lå der i den iskalde snøen, det tør jeg ikke å tenke på. Men ellers har det vært ganske rolig. Men akkurat denne hendelsen satte oss et lite støkk, sa Oddny P. Solbakk da torsdags kveldens første vakt var ferdig.
På denne vakten var natteravnene heldigvis seks stykker, men de pleier ikke å være så mange. De pleier å være tre personer. I martnan er det mye som skjer rundt omkring. Elva er også skummel.
Natteravnene er innom skolegårdene på Røros skole. Foto: Tove Østby
Natteravnene startet fra BUA klokken 20. De gikk ned Bergmannsgata, om Kjerkgata, inn mot skolen, over Øra, til Bowlingen. Da det var seks personer på vakt gikk noen tilbake under brua og noen gikk gangveien. Natteravenen var innom Bergstadens Hotell, deretter gikk de forbi banken og rundt omkring i sentrum. I martnan er de også innom Teltet for å sjekke og vise at de er til stede slik at folk vet at de er der.
Natteravnene tar turen innom utestedene og vaktene slipper dem inn.
– Vi går forbi alle køer og rett inn for å passe på og sjekke at det er ok da. At de som er der er de som skal være der. Og vi får oss litt varme, sier Oddny P. Solbakk.
Om sommeren går natteravnene også til Doktortjønna og Løkjsetra.
Oddny P. Solbakk forteller at de har en veldig god tone/samarbeid med både politiet og vaktene på utestedene.
Hjertebarn
Det er sosialt å være natteravn. Oddny P. Solbakk har gått natteravn siden 2015 og synes det er kjempesosialt og fantastisk. Hun treffer nye folk. På torsdag møtte hun tre nye som hun aldri har snakket med før. Det er en fin måte å bli kjent med mange nye personer på.. Natteravn er Oddny sitt hjertebarn.
– Jeg synes det er så viktig å vise ungdommen og Røros at vi er her for dem og at vi er tilgjengelig for å gi ungdommen en trygg plass. Så jeg ønsker fortsatt at dersom vi får med alle sammen i 7., 8., 9. og 10. trinn til å gå ei vakt hver, så kan vi gå hver helg, sier Oddny P. Solbakk.
Anette Myran har vært natteravn tidligere og har startet igjen nå. Hun synes det er viktig at natteravnene vises, spesielt med rundene de går for ungdommen som er ute å ferdes på kveldstid, og skulle det skje noen ting så vises de godt og ryktet går når natteravnene er ute.
– Det er veldig viktig å være der for ungdommen, dersom de skulle havne i en situasjon som de ikke klarer å håndtere selv, så får de hjelp, sier Anette Myran.
Christina N Borgos var natteravn for første gang på torsdag. Hun synes at kvelden var interessant. Det var et samhold blant de som gikk. Det var godt å se at ungdommene satte pris på natteravnene, at det var så mange som passet på dem.
– Det var trivelig, sier Kristina N. Borgos.
Hun valgte å bli natteravn etter en oppfordring på et foreldremøte til 7. trinn. Det var tre foreldre fra 7. trinn som var med å gå natteravn på den første vakten på torsdag. I tillegg kom det ei fra 7. trinn på andre vakt på torsdag, og ei som gikk på lørdag kveld.
– Så 7. trinn er godt representert som natteravn under martnan i år, og det er vi veldig glade for, sier Christina N. Borgos, som kommer til å gå natteravn senere også.
Menn på laget
Det ønskes flere karer som natteravn. På den første vakten torsdag var det fem kvinner og en mann. Det er ofte kvinner som går natteravn. Kristian Hansen var mannen som var med. Han har gått natteravn tidligere, og ønsker at flere karer skal bli med å gå natteravn.
– I kveld var det en del som skjedde, så det er virkelig godt behov for dette tilbudet på Røros også, Kristian Hansen.
Allerede på fredag var det flere menn som var med å gikk natteravn. På fredagens førstevakt var det Oddny P. Solbakk og fire karer og på siste vakta hadde hun med seg tre karer og ei kvinne.
Smultring
Natteravnene er kjent for å ha med drops når de er ute og går. Under Rørosmartnan har de med smultringer, det er kjempegodt og noe som alle liker. Natteravnene får smultringene fra Smultringhuset midt i Bergmannsgata. Det er smultringer som ikke er blitt solgt i løpet av dagen, og som hentes etter klokken 17.
– Vi har gitt ut noen i kveld til noen som var litt triste, noen som var veldig glad, og noen som trengte den for å bli mett. Det er kjempefint, sier Marte Nilsgård Øiseth.
Når natteravnene kommer bort til ungdommene blir de glade.
– Både eldre og unge blir glade når de ser oss. De kan for eksempel si: Så fint at noen passer på meg. De setter stor pris på at vi er ute å går. Vi er der for alle, men i hovedsak de under 18, sier Oddny P. Solbakk, som gjerne vil ha med flere på natteravnlaget.
– Målet er ut å gå for å gjøre Bergstaden til et trygt og godt sted å være, sier Oddny P. Solbakk.
Det ble en liten vinterolympiade – i vår egen fjellregion.
«Femundløpsregionen» har summet av liv, bjeff, spenning og ekte vintermagi. Til tross for minusgrader ned til under 30 spek har folk strømmet til langveisfra for å oppleve Femundløpet – som deltakere, heiagjeng og publikum med varmputer i votter og sko – og sammen har de skapt en folkefest som viser hva regionen vår får til når vi drar i samme retning.
Det ble en hektisk og fartsfylt uke med konkurranser i flere distanser, fra 12 kilometer i årets nyvinning Femundløpet Challenge til den lengste klassen på 650 kilometer. Spennet er stort – både i alder, ambisjoner og erfaring – men fellesskapet rundt løypene er det samme.
Hundene og kjørerne stjeler ofte rampelyset, og det med god grunn. Det er de som fyller løypene med fart, spenning og sterke øyeblikk. Samtidig vet vi at bak hvert eneste spann som legger ut fra startstreken, står et omfattende apparat av mennesker h som gjør det hele mulig. Uten denne innsatsen – intet Femundløp. Og ikke å forglemme tid og ressurser utøverne legger ned over tid for å stille på startstreken.
Bak kulissene finner vi kjørernes egne støttespillere og et bredt lag av dedikerte bidragsytere: handlere som sørger for flyt på sjekkpunktene, sjåfører som frakter utstyr og mannskap, veterinærer som ivaretar hundenes helse, og kommuner, partnere og sponsorer som legger til rette for gjennomføringen. I tillegg kommer funksjonærer, løypekjørere og trafikkvakter – og ikke minst en imponerende hær av frivillige som tar på seg små og store oppgaver på Røros, langs løypa og ute på sjekkpunktene.
Omfanget er betydelig. Det kreves et helt maskineri av kompetanse, samarbeid og gjennomføringsevne for å skape den folkefesten som hvert år samler regionen rundt start og mål. Tallene sier sitt:
• Et unikt regionalt mediatrøkk på Liverace.no med nærmere 2,5 millioner sidevisninger og rundt 300 000 unike følgere • Økende antall samarbeidspartnere • 157 deltakere og deres handlerteam • 1188 hunder – pluss reserver – dette er de ekte heltene • 891 frivillige • 19 internasjonale løpsveterinører • 12 land representert • Yngste deltaker 8 år – eldste 74 år • 5 konkurranseklasser • Over 12 000 merkestikker langs løypene
Kort sagt: en liten vinterolympiade – midt i vår egen fjellregion.
Hver februar forvandles området vårt til et internasjonalt møtested. Lokale skoleklasser står side om side med tilreisende fra både Norge og resten av verden – samlet rundt opplevelsen av Femundløpet. De vet at vinteren her kan by på alt fra gnistrende sol og nesten påskestemning til bitende kulde og krevende forhold. Nettopp det er en del av identiteten.
I år har naturkreftene vært på vår side. Rikelig med snø, mange solfylte dager og temperaturer som har gitt faste og raske løyper, har skapt gode rammer for både deltakere og publikum – enten man fulgte dramaet i gatene på Røros eller ute langs løypa.
En stor og varm takk går til alle som har bidratt – små og store, frivillige og profesjonelle – og som har fylt uka med liv, engasjement og idrettsglede.
Gratulerer med en strålende gjennomføring. Vi gleder oss allerede til neste gang startskuddet går, kulda biter – og hele regionen igjen samles rundt vinterens vakreste eventyr: Femundløpet 2027.
Helt til slutt – mange takk til alle dere som har bidratt over år med å løfte Femundløpet til en robust og samlende merkevare – som har befestet seg som verdens største sledehundeløp med de beste utøverne som setter dyrehelse og hundene først før de tellende resultatlistene.
Det er mye liv i Sangerhuset under Rørosmartnan. I første etasjen danses det pols, mens det i andre etasjen er tombola og kafe hos Brekkjerringan. Det er flere lag i Brekken som går sammen om å være i Sangerhuset under martnan. Det er et samarbeid mellom Brekken Kvinne- og Familielag, ungdomslag og idrettslag. Et samarbeid i hele bygda.
Det er mange håndarbeidsglade damer som har laget gevinster til tombolaen. Før martnan har det blitt arrangert tre dugnadshelger i lokalet i Brekken. I tillegg har folk strikket hjemme. Det er blant annet blitt strikket gensere, sokker, votter og luer. Det har kommet donasjoner både fra folk i bygda og folk utenfra som har tilknytning. Totalt har Brekkjerringan 2500 gevinster under årets martna. I tillegg til loddsalg fra kjinnbytta har Brekkjerringan kafe der de selger kaffe, vaffel og skuffkake.
50 år
Brekkjerringan på Rørosmartnan er en god tradisjon som startet for 50 år siden. Det var Husmorlaget i Brekken som startet i 1976. Det var to år med opphold under korona. De har ikke vært i Sangerhuset alle år. Har vært i ulike lokaler på Røros, men i mange år nå har de vært i Sangerhuset. For mange er det en martnastradisjon at de skal innom Brekkjerringan og kjøpe lodd og kaffe.
Samarbeid
Martnasuken med Brekkjerringan er et stort samarbeidsprosjekt i Brekken. I løpet av uken er det mange personer som stiller opp som loddselgere, vakt i kafeen, noen baker, noen steker vafler, og de får melk fra gårdene. Før martnan er det altså blitt laget utrolig mange flotte gevinster.
Pengene som kommer inn går til å drive lag og foreninger i Brekken. Da Husmorlaget startet martnastradisjonen for 50 år siden, ga de bort penger til ulike formål i bygda. Da de startet opp var det hjemmeværende husmødre som drev tombolaen. Tiden har forandret seg siden dengang, nå er det mange som jobber og bruker kanskje den ene fridagen de har i martnasuken til å være med og hjelpe til på tombola hos Brekkjerringan.
Hos Frelsesarmeen på Røros er det full fart under Rørosmartnan. Det er tradisjon at Frelsesarmeen har åpent under martnan. De har kjinnbytte med mange fine gevinster som de har fått fra folk på Røros og Røros Handelsstand. Frelsesarmeen har også en salgsbod og kafe.
Man vinner en premie dersom man kjøper et lodd som slutter på to like tall. I sitt lotteri har Frelsesarmeen 1000 premier. Loddsalget var godt i gang allerede før martnan åpnet.
Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros forteller at folk har kommet innom med ting som de har strikket og som de donerer til Frelsesarmeen sitt martnaslotteri. På premiebordet er det blant annet sokker, votter, luer, gensere og skjerf som er strikket.
– Folk er kjempesnille, og de kommer gladelig innom med ting hvert år, sier Lene Kathrine Gullikstad. Hun legger til at målet er at alle premiene skal ut i løpet av martnan.
I kafeen selger Frelsesarmeen pjalt, bløtkake, skuffkaker, kanelsnurrer, sodd og pølse med brød. De har også glutenfritt.
Frelsesarmeen startet martnasuken allerede i går, mandag. Da var det mange Rørosinger som tok turen innom. Det er også mange tilreisende som tar turen innom Frelsesarmeen i løpet av martnasdagene.
Her kan du høre intervju med Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros.
Paula Blomli og Tina Almehagen hadde vakt i kafeen da Rørosnytt var innom Frelsesarmeen. Foto: Tove Østby
Under årets Rørosmartna skal natteravnene ut å gå. Natteravnene ligger under Røros Frivilligsentral og deres oppgave er å være tilstede i gatene for barn og unge i Rørossamfunnet. Under årets martna skal natteravnene ut å gå 19., 20., og 21. februar. Det er to vakter per kveld, den første starter klokken 20 og varer til 22.30. Kveldens siste vakt starter klokken 22.30 og går til 01.00. Det er minimum tre voksne personer som går.
Natteravnene har tilholdssted på BUA, der de kan inn for å varme seg, få noe godt å spise og drikke før de går ut igjen.
Natteravnene har en rute som de går fast. De går i gatene, bortom skolen og bortom bowlingen. Under martnan går de også innom utesteder. Natteravnene er godt synlige, de har på seg en gul jakke som gjør at alle skal vite at der kommer natteravnene.
Samarbeid
Natteravnene har et veldig godt samarbeid med politiet på Røros.
– Vi er ikke politi. Vi er vanlige voksne, som føler et sterkt ansvar for å bidra til at barn og unge i Rørossamfunnet har det trygt og godt. Vi skal være der dersom det oppstår situasjoner. Dersom vi ser at denne situasjonen håndterer ikke vi. Da skal vi være ansvarlig nok til å ringe politiet, lege eller det som trengs. Det viktigste er at ungdommene tørr å komme bort til oss og spørre om hjelp. Så enten kan vi bidra med en god samtale, et varmt teppe eller en smultring for eksempel, sier Marianne Magga.
Natteravnene samarbeider med FAU og politi. Man trenger ingen erfaring for å gå natteravn. Det viktigste er at du ønsker å bidra, til å gjøre det tryggere for ungdommer å være ute i gatene på Røros. Man må skrive under på en taushetserklæring.
Natteravn
En av dem som er natteravn på Røros er Milla Benedikte Lian. Hun forteller at oppgaven til natteravnen er å gå rundt å være en hyggelig voksen. Hun er tydelig med å fortelle at hun ikke er der for å fortelle hva som er riktig eller galt eller passe på hva ungdommene gjør. Hun er der dersom de trenger henne. På den måten får hun kontakt med ungdommene. Natteravnene er der for å hjelpe og være et medmenneske.
– Hva du heter. Hvor gammel du er. Hva du har gjort, det spiller ingen rolle. Vi skal være der dersom du trenger oss. Om du trenger en klem, et drops, en prat eller annen hjelp. Det har vært alt fra koselige klemmer til at man må ringe andre etater for hjelp, sier Milla Benedikte Lian.
Hun tror det blir nok å gjøre i martnan. Hun synes det er rart at ikke flere har meldt seg til å være med å gå natteravn i martnan. Milla har selv barn på ungdomsskolen og et barn som er eldre enn ungdomsskolen. Det har vært en gjenganger på foreldremøtene at man får høre at ungdommene finner på mye rart, og da er det veldig lurt å ha natteravnene.
Milla Benedikte vet ikke hva som er årsaken til at nesten ingen melder seg som natteravn.
– Første gangen jeg skulle gå natteravn var jeg litt usikker jeg også. Det er nytt. Det er litt sånn første skoledag, egentlig. Men når du kommer inn døren og møter dem du skal gå med. Det er gørkoselig. Frisk luft, du får skritt på den klokken som folk er så opptatt av, sosialt, kjempetrivelig. Ikke minst at du går hjem etterpå og kjenner at du har gjort en nytte at du har vært viktig. Noen kvelder er det ikke noe annet enn å gå rundt og prate. Og så er det noen kvelder som du kommer hjem og kjenner at hadde jeg ikke vært der i kveld kunne det ha gått ordentlig galt. Heldigvis så er det ikke så mange av dem, men de gangene den kvelden kommer så merker man jo at natteravnene er viktig, sier Milla Benedikte Lian.
Tidligere var Milla Benedikte natteravn i Trondheim. Hun forteller at det er hyggeligere å være natteravn på Røros. Man møter folk som man ser i hverdagen ellers. Det blir sosialt på en annen måte. Og det er ikke like travelt. Man har tid til å hjelpe.
Drops
Ungdommene kjenner igjen natteravnene. Det synes Milla Benedikte er koselig. Nå kommer ungdommene ofte bort til henne for å få en natteravn-drops. Det er egne drops som natteravnene har med seg.
Ruten til natteravnene er som oftest ned Kjerkgata, bortom Domus Kjøpesenter og skolen, ut på Øra, utom Bowlingen og opp Bergmannsgata. Når det har vært arrangementer i Storstuggu har de ofte vært oppom der en tur også. De prøver å få med seg der det skjer ting for ungdom. Når det er skoleavslutninger drar de gjerne oppom Løkjestra en tur.
Marianne og Milla Benedikte ønsker seg flere natteravner.
– Vær så snill, meld dere på og blir med å gå natteravn. Det blir aldri for mange. Vi må være minimum tre per vakt. Vi kan gjerne være flere, sier Marianne og Milla.
Det trengs fortsatt folk til martnan. Hadde det vært nok natteravner, hadde de kunnet gått hver helg. Per nå så har de ikke nok folk som ønsker å gå. Natteravnene har mulighet til å gå bare når det er arrangementer som martnan, russedåp og Bergstadcupen. Milla og Marianne ønsker at natteravnene skal bli en naturlig del av gatebildet i helgene.
Å være natteravn er en investering i tid der man gjør noe sammen med andre. Man får et innblikk i hva som skjer i Rørosgatene, og utgjøre en forskjell. Milla er mamma til to, men bryr seg om alle. Hun begrenser ikke omsorgen til sine. Er det noen som trenger hjelp vil hun være der.
Å være natteravn kan også være en fin måte å komme inn i Rørossamfunnet på. For eksempel dersom man kommer som tilflytter og ønsker å bidra med noe. Man trenger ikke være foreldre selv for å melde seg som natteravn. De fleste som Milla har gått sammen med har vært pensjonister eller hatt voksne barn. Ungdommer er også velkommen til å bli natteravn der de kan hjelpe andre ungdommer. Ungdommen snakker ungdommens språk.
Marianne og Milla krysser fingrene for at det melder seg mange nye natteravner.
I et ekstraordinært årsmøte i i kveld sa Røros Idrettslag med 59 mot 0 stemmer ja til å kjøpe aksjene i Idrettsparken Eiendom AS. Rørosbanken har innvilget lån opp til 9,6 millioner kroner. Det var stort oppmøte og stort engasjement i møtet, som foregikk på Bergstadens hotell. De frammøtte hadde mange spørsmål og kommentarer, men etter debatten var det ingen som stemte nei til aksjekjøpet.
Idrettslaget eier 70 mål regulert til idrettsformål fra før. Nå har medlemmene vedtatt at laget skal kjøpe naboeiendommen, og bygningsmassen på eiendommen. Dette gir idrettslaget et etterlengtet klubbhus, og fasilitetene laget trenger for å fortsette med bobilcamping. Trolig fortsetter idrettslaget hotelldrift i bygget, der Rørosvidda Hotell nå holder hus.
Styreleder i Røros Idrettslag Trond Holden er glad for den massive oppslutningen om aksjekjøpet.
Frem til 1993 var «Idrettsheimen» eid av Røros IL og fungerte som klubbhus og vandrerhjem. Når aksjehandelen er gjort vil Røros IL ha full kontroll på hele området.
Bakgrunn for at styret I Røros IL anbefalte kjøp av Idrettsparken Eiendom AS:
Sikre klubbhus for medlemmer i alle særgrupper i RIL
Samle kontor, lager, verksted, møterom på ett sted, som igjen vil spare oss for leieutgifter på Domus Kjøpesenter og i Verket.
Legge til rette for helårs aktivitet og arrangement.
Styrke økonomisk bærekraft gjennom egen drift.
Få full kontroll over utviklingen av idrettsområdet.
Få tilfredsstilt kravene for videre drift av bobil.
Mulighet til å få oppgradert garderobeanlegg.
Dette ble vedtatt i kveld: Styret gis fullmakt til å fremforhandle endelig kjøpekontrakt med selgeren av aksjene i Idrettsparken Eiendom AS på inntil 9,6 mill., og ta opp lån på inntil 80 % av kjøpesum med pant i idrettslagets eiendommer.
De frivillige gjør en veldig viktig jobb under Femundløpet. Andreas Knoff Sundt er i år med som frivillig for 31. gang. Han startet som frivillig for Femundløpet i 1995, da han var sju år gammel. Det var en kald vinterdag med minus 54 på Femundtunet.
Andreas husker at moren kledde på han godt. Han hadde avispapir innenfor klærne på leggene og halm i skoene. Det ga varme og Andreas frøs ikke. Han minnes at det ble laget bål under bilene for å få start på dem.
Logistikk
Nå er Andreas Knoff Sundt klar for å være frivillig under årets Femundløp. I år er han med i logistikk-teamet, som pakker alt til sjekkpunktene og ordner alt til start og mål på Røros. Andreas forteller at han har vært med som frivillig i alle år fordi han synes det har vært kjempeartig. Han klarer ikke å holde seg unna.
Han har nylig startet egen bedrift og har dermed litt mindre tid i år, men skal være med litt. Andreas gleder seg til årets løp der han treffer igjen mye kjentfolk. I løpet av årene er han blitt kjent med mange av kjørerne.
Andreas tror det hadde blitt dårlig med Femundløp uten frivillige.
– Mesteparten av arrangementene på Røros trenger frivillige, sier Andreas Knoff Sundt.
