2500 gevinster hos Brekkjerringan

Det er mye liv i Sangerhuset under Rørosmartnan. I første etasjen danses det pols, mens det i andre etasjen er tombola og kafe hos Brekkjerringan. Det er flere lag i Brekken som går sammen om å være i Sangerhuset under martnan. Det er et samarbeid mellom Brekken Kvinne- og Familielag, ungdomslag og idrettslag. Et samarbeid i hele bygda. 

Det er mange håndarbeidsglade damer som har laget gevinster til tombolaen. Før martnan har det blitt arrangert tre dugnadshelger i lokalet i Brekken. I tillegg har folk strikket hjemme. Det er blant annet blitt strikket gensere, sokker, votter og luer. Det har kommet donasjoner både fra folk i bygda og folk utenfra som har tilknytning. Totalt har Brekkjerringan 2500 gevinster under årets martna. I tillegg til loddsalg fra kjinnbytta har Brekkjerringan kafe der de selger kaffe, vaffel og skuffkake.   

50 år

Brekkjerringan på Rørosmartnan er en god tradisjon som startet for 50 år siden.  Det var Husmorlaget i Brekken som startet i 1976. Det var to år med opphold under korona. De har ikke vært i Sangerhuset alle år. Har vært i ulike lokaler på Røros, men i mange år nå har de vært i Sangerhuset. For mange er det en martnastradisjon at de skal innom Brekkjerringan og kjøpe lodd og kaffe. 

Samarbeid

Martnasuken med Brekkjerringan er et stort samarbeidsprosjekt i Brekken. I løpet av uken er det mange personer som stiller opp som loddselgere, vakt i kafeen, noen baker, noen steker vafler, og de får melk fra gårdene. Før martnan er det altså blitt laget utrolig mange flotte gevinster. 

Pengene som kommer inn går til å drive lag og foreninger i Brekken. Da Husmorlaget startet martnastradisjonen for 50 år siden, ga de bort penger til ulike formål i bygda. Da de startet opp var det hjemmeværende husmødre som drev tombolaen. Tiden har forandret seg siden dengang, nå er det mange  som jobber og bruker kanskje den ene fridagen de har i martnasuken til å være med og hjelpe til på tombola hos Brekkjerringan.

Populær kjinnbytte hos Frelsesarmeen

Hos Frelsesarmeen på Røros er det full fart under Rørosmartnan. Det er tradisjon at Frelsesarmeen har åpent under martnan. De har kjinnbytte med mange fine gevinster som de har fått fra folk på Røros og Røros Handelsstand. Frelsesarmeen har også en salgsbod og kafe. 

Man vinner en premie dersom man kjøper et lodd som slutter på to like tall. I sitt lotteri har Frelsesarmeen 1000 premier. Loddsalget var godt i gang allerede før martnan åpnet. 

Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros forteller at folk har kommet innom med ting som de har strikket og som de donerer til Frelsesarmeen sitt martnaslotteri. På premiebordet er det blant annet sokker, votter, luer, gensere og skjerf som er strikket.

– Folk er kjempesnille, og de kommer gladelig innom med ting hvert år, sier Lene Kathrine Gullikstad. Hun legger til at målet er at alle premiene skal ut i løpet av martnan. 

I kafeen selger Frelsesarmeen pjalt, bløtkake, skuffkaker, kanelsnurrer, sodd og pølse med brød. De har også glutenfritt. 

Frelsesarmeen startet martnasuken allerede i går, mandag. Da var det mange Rørosinger som tok turen innom. Det er også mange tilreisende som tar turen innom Frelsesarmeen i løpet av martnasdagene. 

Her kan du høre intervju med Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros.

Paula Blomli og Tina Almehagen hadde vakt i kafeen da Rørosnytt var innom Frelsesarmeen. Foto: Tove Østby

Ønsker flere natteravner

Under årets Rørosmartna skal natteravnene ut å gå. Natteravnene ligger under Røros Frivilligsentral og deres oppgave er å være tilstede i gatene for barn og unge i Rørossamfunnet. Under årets martna skal natteravnene ut å gå 19., 20., og 21. februar. Det er to vakter per kveld, den første starter klokken 20 og varer til 22.30. Kveldens siste vakt starter klokken 22.30 og går til 01.00. Det er minimum tre voksne personer som går. 

Natteravnene har tilholdssted på BUA, der de kan inn for å varme seg, få noe godt å spise og drikke før de går ut igjen. 

Natteravnene har en rute som de går fast. De går i gatene, bortom skolen og bortom bowlingen. Under martnan går de også innom utesteder. Natteravnene er godt synlige, de har på seg en gul jakke som gjør at alle skal vite at der kommer natteravnene. 

Samarbeid

Natteravnene har et veldig godt samarbeid med politiet på Røros. 

– Vi er ikke politi. Vi er vanlige voksne, som føler et sterkt ansvar for å bidra til at barn og unge i Rørossamfunnet har det trygt og godt. Vi skal være der dersom det oppstår situasjoner. Dersom vi ser at denne situasjonen håndterer ikke vi. Da skal vi være ansvarlig nok til å ringe politiet, lege eller det som trengs. Det viktigste er at ungdommene tørr å komme bort til oss og spørre om hjelp. Så enten kan vi bidra med en god samtale, et varmt teppe eller en smultring for eksempel, sier Marianne Magga. 

Natteravnene samarbeider med FAU og politi. Man trenger ingen erfaring for å gå natteravn. Det viktigste er at du ønsker å bidra, til å gjøre det tryggere for ungdommer å være ute i gatene på Røros. Man må skrive under på en taushetserklæring.

Natteravn

En av dem som er natteravn på Røros er Milla Benedikte Lian. Hun forteller at oppgaven til natteravnen er å gå rundt å være en hyggelig voksen. Hun er tydelig med å fortelle at hun ikke er der for å fortelle hva som er riktig eller galt eller passe på hva ungdommene gjør. Hun er der dersom de trenger henne. På den måten får hun kontakt med ungdommene. Natteravnene er der for å hjelpe og være et medmenneske. 

– Hva du heter. Hvor gammel du er. Hva du har gjort, det spiller ingen rolle. Vi skal være der dersom du trenger oss. Om du trenger en klem, et drops, en prat eller annen hjelp. Det har vært alt fra koselige klemmer til at man må ringe andre etater for hjelp, sier Milla Benedikte Lian. 

Hun tror det blir nok å gjøre i martnan. Hun synes det er rart at ikke flere har meldt seg til å være med å gå natteravn i martnan. Milla har selv barn på ungdomsskolen og et barn som er eldre enn ungdomsskolen. Det har vært en gjenganger på foreldremøtene at man får høre at ungdommene finner på mye rart, og da er det veldig lurt å ha natteravnene. 

Milla Benedikte vet ikke hva som er årsaken til at nesten ingen melder seg som natteravn. 

– Første gangen jeg skulle gå natteravn var jeg litt usikker jeg også. Det er nytt. Det er litt sånn første skoledag, egentlig. Men når du kommer inn døren og møter dem du skal gå med.  Det er gørkoselig. Frisk luft, du får skritt på den klokken som folk er så opptatt av, sosialt, kjempetrivelig. Ikke minst at du går hjem etterpå og kjenner at du har gjort en nytte at du har vært viktig. Noen kvelder er det ikke noe annet enn å gå rundt og prate. Og så er det noen kvelder som du kommer hjem og kjenner at hadde jeg ikke vært der i kveld kunne det ha gått ordentlig galt. Heldigvis så er det ikke så mange av dem, men de gangene den kvelden kommer så merker man jo at natteravnene er viktig, sier Milla Benedikte Lian. 

Tidligere var Milla Benedikte natteravn i Trondheim. Hun forteller at det er hyggeligere å være natteravn på Røros. Man møter folk som man ser i hverdagen ellers. Det blir sosialt på en annen måte. Og det er ikke like travelt. Man har tid til å hjelpe. 

Drops

Ungdommene kjenner igjen natteravnene. Det synes Milla Benedikte er koselig. Nå kommer ungdommene ofte bort til henne for å få en natteravn-drops. Det er egne drops som natteravnene har med seg. 

Ruten til natteravnene er som oftest ned Kjerkgata, bortom Domus Kjøpesenter og skolen, ut på Øra, utom Bowlingen og opp Bergmannsgata. Når det har vært arrangementer i Storstuggu har de ofte vært oppom der en tur også. De prøver å få med seg der det skjer ting for ungdom. Når det er skoleavslutninger drar de gjerne oppom Løkjestra en tur.  

Marianne og Milla Benedikte ønsker seg flere natteravner. 

– Vær så snill, meld dere på og blir med å gå natteravn. Det blir aldri for mange. Vi må være minimum tre per vakt. Vi kan gjerne være flere, sier Marianne og Milla. 

Det trengs fortsatt folk til martnan. Hadde det vært nok natteravner, hadde de kunnet gått hver helg. Per nå så har de ikke nok folk som ønsker å gå. Natteravnene har mulighet til å gå bare når det er arrangementer som martnan, russedåp og Bergstadcupen. Milla og Marianne ønsker at natteravnene skal bli en naturlig del av gatebildet i helgene. 

Å være natteravn er en investering i tid der man gjør noe sammen med andre. Man får et innblikk i hva som skjer i Rørosgatene, og utgjøre en forskjell. Milla er mamma til to, men bryr seg om alle. Hun begrenser ikke omsorgen til sine. Er det noen som trenger hjelp vil hun være der. 

Å være natteravn kan også være en fin måte å komme inn i Rørossamfunnet på. For eksempel dersom man kommer som tilflytter og ønsker å bidra med noe. Man trenger ikke være foreldre selv for å melde seg som natteravn. De fleste som Milla har gått sammen med har vært pensjonister eller hatt voksne barn. Ungdommer er også velkommen til å bli natteravn der de kan hjelpe andre ungdommer. Ungdommen snakker ungdommens språk. 

Marianne og Milla krysser fingrene for at det melder seg mange nye natteravner. 

Vedtok kjøp av Idrettsparken

I et ekstraordinært årsmøte i i kveld sa Røros Idrettslag med 59 mot 0 stemmer ja til å kjøpe aksjene i Idrettsparken Eiendom AS. Rørosbanken har innvilget lån opp til 9,6 millioner kroner. Det var stort oppmøte og stort engasjement i møtet, som foregikk på Bergstadens hotell. De frammøtte hadde mange spørsmål og kommentarer, men etter debatten var det ingen som stemte nei til aksjekjøpet.

Idrettslaget eier 70 mål regulert til idrettsformål fra før. Nå har medlemmene vedtatt at laget skal kjøpe naboeiendommen, og bygningsmassen på eiendommen. Dette gir idrettslaget et etterlengtet klubbhus, og fasilitetene laget trenger for å fortsette med bobilcamping. Trolig fortsetter idrettslaget hotelldrift i bygget, der Rørosvidda Hotell nå holder hus.

Styreleder i Røros Idrettslag Trond Holden er glad for den massive oppslutningen om aksjekjøpet.

Frem til 1993 var «Idrettsheimen» eid av Røros IL og fungerte som klubbhus og vandrerhjem.  Når aksjehandelen er gjort vil Røros IL ha full kontroll på hele området.

Bakgrunn for at styret I Røros IL anbefalte kjøp av Idrettsparken Eiendom AS:

  • Sikre klubbhus for medlemmer i alle særgrupper i RIL
  • Samle kontor, lager, verksted, møterom på ett sted, som igjen vil spare oss for leieutgifter på Domus Kjøpesenter og i Verket.
  • Legge til rette for helårs aktivitet og arrangement.
  • Styrke økonomisk bærekraft gjennom egen drift.
  • Få full kontroll over utviklingen av idrettsområdet.
  • Få tilfredsstilt kravene for videre drift av bobil.
  • Mulighet til å få oppgradert garderobeanlegg.

Dette ble vedtatt i kveld: Styret gis fullmakt til å fremforhandle endelig kjøpekontrakt med selgeren av aksjene i Idrettsparken Eiendom AS på inntil 9,6 mill., og ta opp lån på inntil 80 % av kjøpesum med pant i idrettslagets eiendommer.

Frivillig under Femundløpet for 31. gang

De frivillige gjør en veldig viktig jobb under Femundløpet. Andreas Knoff Sundt er i år med som frivillig for 31. gang. Han startet som frivillig for Femundløpet i 1995, da han var sju år gammel. Det var en kald vinterdag med minus 54 på Femundtunet. 

Andreas husker at moren kledde på han godt. Han hadde avispapir innenfor klærne på leggene og halm i skoene. Det ga varme og Andreas frøs ikke. Han minnes at det ble laget bål under bilene for å få start på dem. 

Logistikk

Nå er Andreas Knoff Sundt klar for å være frivillig under årets Femundløp. I år er han med i logistikk-teamet, som pakker alt til sjekkpunktene og ordner alt til start og mål på Røros. Andreas forteller at han har vært med som frivillig i alle år fordi han synes det har vært kjempeartig. Han klarer ikke å holde seg unna. 

Han har nylig startet egen bedrift og har dermed litt mindre tid i år, men skal være med litt. Andreas gleder seg til årets løp der han treffer igjen mye kjentfolk. I løpet av årene er han blitt kjent med mange av kjørerne. 

Andreas tror det hadde blitt dårlig med Femundløp uten frivillige. 

– Mesteparten av arrangementene på Røros trenger frivillige, sier Andreas Knoff Sundt. 

Tildelt fylkeskommunens frivillighetspris

Femundløpets mange hundre frivillige har fått Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris. Prisen ble delt ut under åpningen av Femundløpet tirsdag 10. februar. I begrunnelsen heter det blant annet at de mange hundre frivillige skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser.  
 

Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris hedrer personer, grupper og organisasjoner som gjør en ekstraordinær frivillig innsats i fylket. Juryen – Hovedutvalg for kultur – har vurdert 28 nominasjoner fordelt på 15 kandidater før årets vinner ble valgt. 
 

I år peker Femundløpets frivillige seg tydelig ut. Hvert år stiller mellom 600 og 700 personer opp som løypevakter, tidtakere, funksjonærer, riggere, mediepersonell, vertskap og i ulike beredskapsroller – ofte i streng kulde og til alle døgnets tider. Mange bidrar i ukevis med forarbeid, mens andre står på gjennom hele konkurransen. 
 

– Stor verdi utover selve løpet 

Leder av Hovedutvalg for kultur, Jan Grønningen, rettet en tydelig takk i talen sin under åpningsseremonien til Femundløpet: 
 
– Dere er selve hjertet i Femundløpet og uten deres innsats ville Femundløpet i dagens omfang vært umulig å gjennomføre. 
 

Han beskriver også bredden og betydningen av innsatsen: 
 
– Innsatsen til dere frivillige har stor verdi langt utover selve løpet. Dere skaper møteplasser, fellesskap og samarbeid på tvers av generasjoner, bygder og landegrenser. Dere bidrar til å løfte fram kulturarv, friluftsliv og naturforståelse, og gir tilreisende en varm velkomst som kjennetegner den norske dugnadsånden på sitt beste. 
 

Prisen består av et diplom og 25 000 kroner. Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris har blitt delt ut hvert år siden 2018 og den har som formål å motivere, synliggjøre og verdsette frivilligheten i fylket. 

Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris  

  • Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe i Trøndelag, som har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og samfunnet.  
  • Prisen skal synliggjøre frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom å løfte fram gode eksempler på resultater av frivillig innsats.  
  • Frivillighetens bredde og mangfold både med tanke på organisasjonsform, tematikk, alder og kultur skal over tid gjenspeiles i et tilsvarende mangfold blant prisens vinnere.  
  • Prisen kan gis på grunnlag av en persons, lokal forening eller gruppes frivillige innsats over lengre tid eller i et tidsavgrenset prosjekt. 

God stemning på pubkor

I helga arrangerte Bergstadkoret sin tradisjonelle Vinterfestival. I over 30 år har koret arrangert festivalen, og mange kor har vært på besøk på Røros i årenes løp. I år var det færre kor som deltok på festivalen, det ga arrangør-koret mulighet for til å endre på programmet.

De åpnet festivalen med kirkekonsert fredagskvelden og avsluttet med pubkor lørdagskveld. Årets festival hadde tre arrangement som var åpne for publikum. Rundt 150 sangere fylte bergstaden med korsang i helgen. 

Årets nyhet var pubkor i Storstuggu på lørdagskvelden.

– PubKor ble en morsom vri på festivalen! Folk sang med og kosa seg. Dirigentene hadde forberedt seg godt, og arrangert sanger spesielt til dette arrangementet! Det kom også en del utenfra, sier leder for Vinterfestivalen, Aud Wintervold. 

Bergstadkoret er fornøyd med årets festival. Det var fint å åpne festivalen med kirkekonsert fredagskvelden. Sangerkafeen på lørdag var også en suksess som var godt besøkt til tross for lav temperatur.

– Det var morsomt å gjøre festivalen annerledes, sier Aud Wintervold. 

Bergstadkoret. Foto: Tove Østby

Avhengig av frivillige

For at Femundløpet skal kunne gjennomføres hvert år, er de helt avhengig av innsats fra nærmere 700 frivillige funksjonærer. Mellom 600 – 700 frivillige hjelper til under årets Femundløp. Femundløpet sliter ikke med frivilligheten per i dag. Det er ikke gitt at den er der i årene fremover. Femundløpet har klart å ta vare på frivillige og rekrutteringen, det tror daglig leder, Jon Anders Kokkvoll, henger sammen med at de har gode relasjoner og samarbeid med videregående skoler, ungdomsskoler og ulike lag, foreninger og stiftelser som er med dem. 

Stiftelsen Medvandrerne kommer med mange fra sør. Noen av dem er plukket opp fra gata for å være med som frivillig under Femundløpet. Veien tilbake skal bemanne alle veikryssningspunktene. FIRE Stiftelsen fra Trøndelag er med å drifte sjekkpunktet på Orkelbogen. 

– De prøvde dette i fjor, og det har resultert i at de kommer med en stor bataljon opp til Orkelbogen. Hele organisasjonen kommer dit, sier daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll. 

En nyhet i år er at Høyskolen i Volda kommer med 2. års studenter ved journalistikk- og medielinjen. De kommer ni stykker pluss en lærer. Studentene har Femundløpet som en del av sin praksis. Charlottenlund videregående skole i Trondheim har vært med Femundløpet i mange år. De kommer også i år. 

Sjekkpunktet på Tynset er på skytterbanen på Tynset. Sjekkpunktet driftes av ungdomsskolen på Tynset. Femundløpet er også en opplæringsarena. Det har det vært fokus på de siste årene. 

NVIO

I flere år har Femundløpet hatt et godt samarbeid med Norske Veteraner fra Internasjonale Operasjoner (NVIO). Ny leder for Forsvarets veterantjeneste og veteraninstruktøren, Ranie Tomter, kommer til Røros og skal foreta den offisielle åpningen av Femundløpet 2026. På åpningsseremonien deltar også Røros sin ordfører Sadmira Buljubasic. 

Parallelt med at hun er på Røros har NIVO koblet på kommunene i forhold til veteranplaner. 

Jon Anders Kokkvoll forteller at NVIO er viktig for Femundløpet og for å kunne gjennomføre arrangementet. 

– Parallelt er det hva kan vi tilby, og hva bidrar vi med overfor det mannskapet NVIO kommer med til Røros, sier Kokkvoll. 

– NVIO fortjener ros for den jobben de gjør på sjekkpunkt Røros. I forhold til å få alle spann trygt frem til startstreken i Kjerkgata, sier Kristin Døhl som er sjekkpunktansvarlig for sjekkpunkt Røros. Hun legger til at det er et fint samarbeid mellom trekkhundklubben og NVIO. Det fungerte kjempefint i fjor. 

Oppgaver som gjøres av frivillige er teknisk relaterte oppgaver, administrative oppgaver, arenafunksjoner, løypevakter, sjekkpunktoppgaver, arbeid ved åpningsseremonier, premieutdeling og andre arrangementer under løpet og hjelpe til ved start- og målområde. Å jobbe som frivillig er ingen lønnet jobb, men man blir rik på erfaringer og opplevelser.

Kultur – og likestillingsminister Lubna Jaffrey kommer på besøk til årets Femundløp. Når ordfører i Røros, Sadmira Buljubasic, tar imot statsråden, legges det til rette for møter med representanter fra NVIO, Medvandrerne og Road Safety. Dette gir statsråden verdifull, erfaringsbasert kunnskap om betydningen av frivillighet og fellesskap i et rehabiliteringsperspektiv – kunnskap Femundløpet håper hun vil dele med kollegaer i Helse- og omsorgsdepartementet.

Det blir også møte med undervisningssektoren gjennom samtaler med studenter fra medieutdanningen ved Høgskulen i Volda.

Søt musikk i Bergstadkoret

I løpet av de siste par årene har Bergstadkoret fått flere nye unge stemmer. To av dem er Geir Ivar Steigedal og Ida Sofie Bengtsson Skott. Geir Ivar Steigedal har vært med i koret siden “Alt vi lurer på”, som var en forestilling Bergstadkoret hadde høsten 2023. Han trives kjempebra i koret. 

– Det er perfekt for meg egentlig. Det er fint nivå, ikke alt for nærme profft, men heller ikke alt for amatørmessig så det fungerer fint for meg, sier Geir Ivar Steigedal. 

Det er stor overvekt av damer i Bergstadkoret. Geir Ivar ønsker flere mannstemmer hjertelig velkommen. Han forteller at de er en veldig stødig gjeng på bass og tenor. Det er greit å komme inn og begynne å lære seg å synge i kor for den som ikke har vært med før, og for den som har prøvd det før. 

Ida Sofie Bengtsson Skott  har vært med i Bergstadkoret siden januar 2022. Hun ble med tvert hun flyttet tilbake til Røros. 

– Jeg er litt koravhengig så jeg flyttet fra et kor på Lillehammer og til Røros og koret her, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Kjærester

Hun synes det er veldig trivelig og god stemning å være med i Bergstadkoret. Da Ida Sofie begynte var de to 88-modeller i koret, og de to var de yngste i koret. Hun synes det er trivelig at det har begynt flere yngre. 

– Jeg fikk meg kjæreste i koret, Geir Ivar Steigedal, så det er veldig fint å være med i koret, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Ida Sofie og Geir Ivar ble sammen på vei til julekonserten med Bergstadkoret  i 2024. 

Det var da koret hadde Elden-musikk at søt musikk oppsto mellom Ida Sofie og Geir Ivar. Geir Ivar hadde solo med den eneste låten fra Elden som han ikke kunne fra før. Det var en av de gamle Elden-sangene. Han måtte ha litt assistanse til å lære seg sangen. Ida Sofie kunne sangen. Hun tilbydde seg å hjelpe han med sangen. Siden har det vært de to. 

Med tanke på alderen som var på flesteparten av de mannlige kormedlemmene da Ida Sofie startet i koret, hadde hun ikke trodd at hun skulle treffe kjæresten i koret. Det er flere par som har møttes i Bergstadkoret. Det synes Ida Sofie er trivelig. Og det er potensial for flere par dersom det kommer flere karer med i koret. 

– Det er bare å komme dersom man ønsker seg en syngende dame, Ida Sofie. 

Det var romantisk å treffes i koret for Ida Sofie og Geir Ivar. Gjennom koret har de  en felles aktivitet en gang i uken med korøvelsen. Bergstadkoret øver i Sangerhuset hver onsdag kveld. Førstkommende helg arrangerer koret sin tradisjonelle Vinterfestival. 

– Her er det fin takhøyde for alle. Uansett om man har litt fysiske eller psykiske problemer så er det veldig åpent og folk er veldig aksepterende.Veldig bra samhold, sier Ida Sofie Bengtsson Skott. 

Dirigent for Bergstadkoret Berit Konstad Graftås er glad for at det er kommet mange nye unge stemmer inn i Bergstadkoret. 

– Jeg synes det er veldig inspirerende. Det er et kor som er over 100 år, og dersom vi skal bestå fremover må det hele tiden rekrutteres. Det greier vi nå, da blir jeg så glad. Det er ny inspirasjon. Det er artig. Det er artig med det spennet som vi får til. Aldersspennet. Det er spesielt med kor, når du har fra 20 år og helt opp til  nesten 80.  Da har man en liten landsby samlet, som synger sammen. Og da glemmer alle sammen alt det de holder på med ellers. Det er veldig trivelig. Veldig rørende synes jeg, sier Berit Konstad Graftås.

Brosjyre ga mange nye besøksvenner

I desember i fjor og januar i år hadde Røros Frivilligsentral tre sykepleierstudenter i praksis i seks dager. Grunnlaget for Frida, Malin og Maja sitt besøk var folkehelse. Frivilligsentralen savnet en brosjyre om tilbudet med besøksvenn. Dermed ble det sykepleierstudentene sin oppgave å lage en brosjyre om besøksvenner. 

For tre uker siden kom brosjyren til frivilligsentralen. Leder for Røros Frivilligsentral, Marianne Magga forteller at brosjyren har fått en fantastisk mottakelse. Før sykepleierstudentene laget brosjyren manglet Marianne flere besøksvenner. I dag er det omvendt. I dag er det mangel på noen å besøke. 

– Det håper jeg virkelig at vi kan få til gjennom dette intervjuet med Rørosnytt, sier leder for Røros Frivilligsentral, Marianne Magga. 

Tilgjengelig

Brosjyren er tilgjengelig for folk. Den ligger ute på Øverhagaen Bo – Helse og Velferdssenter og på Røros kommune sine hjemmesider. Det er også mulig å få tak i brosjyren hos frivilligsentralen. 

Ordningen med besøksvenner går gjennom frivilligsentralen på Røros. Alle kan bli besøksvenn, men man må skrive under en taushetsplikt fordi man vil få informasjon som andre ikke skal vite om. 

Man trenger ingen forkunnskaper for å bli besøksvenn. Man trenger bare å være litt motivert for å bli kjent med et annet menneske. Man får en unik opplevelse av å ta del i den andres liv. Og det gir varme og næring til både den som er besøksvenn og den man besøker. 

Besøket

Hvor ofte en besøksvenn kommer på besøk er litt mellom den som er besøksvenn og den som ønsker besøksvenn, men besøksvennen kan gjerne komme på besøk en til to ganger per uke. Et besøk varer ca to timer. I løpet av besøket er det muligheter for å ta en kaffe sammen, gå tur, gå på kafe, gå på kino, kjøre en biltur eller ha en god samtale. 

Marianne Magga har besøksvenner klare som ønsker å bidra og hjelpe andre. Dersom de kan få noen å besøke så blir de glade. 

Relasjon

De som ønsker seg en besøksvenn kan ta kontakt med Marianne Magga på Røros Frivilligsentral. Da tar de en god samtale og finner noen som vedkommende kan få besøk av. Det handler om god kjemi. Om man ikke treffer på første forsøk kan man prøve forsøk nummer to med noen andre. 

– Det å være besøksvenn tar litt tid. Relasjonen mellom besøksvennen og den man besøker er ikke gjort på 10 minutter. Det må gå noen ganger så kjenner man varmen og det gode som kommer ut av det. Tid er stikkord på det, sier Magga. Hun legger til at er du 15 – 16 år og oppover så er det behov for deg som besøksvenn. Det å være en besøksvenn må fremsnakkes. Det er ikke en betalt jobb. Det er frivillig. Men Marianne tror at det er en av de fineste “jobbene” rett og slett. Man får igjen så mye. Du gjør noe som er større enn deg selv. 

– Man gjør noe sammen med andre og du gjør en aktivitet som gjør at hverdagen blir så mye mer meningsfull når du blir besøksvenn, sier Marianne Magga. 

Det kan være flere grunner til at man trenger et besøksvenn. Man kan komme som innflytter til Røros kommune og kjenner ingen her. Man kan være ensom og ikke har så mange venner. Eldre og pensjonister som sitter mye for seg selv og ikke har så mye familie. 

Både den som trenger en besøksvenn og den som ønsker å bli besøksvenn kan ta kontakt med Marianne Magga på Røros Frivilligsentral.