Selv om selve huset Ungdommens Hus er stengt ei stund fremover, er ikke vi som jobber her stengte! Vi er her for dere. Vi vil veldig gjerne ha kontakt med dere, og høre hvordan livet er i denne rare tiden. Så – har dere lyst til å bli med på noe artut? Sleng dere med på vår digitale fritidsklubb. Her kan dere være med på forskjellige aktiviteter, konkurranser og quiz. Det blir også mulig å drive med digital sosialisering her!
Slik blir dere med på digital fritidsklubb
For å være med på digital fritidsklubb, må dere koble dere til via Discord-serveren vår på nett. Slik gjør dere det:
Mens koronaviruset banker på døra, holder Linn Charlotte Jamt stand som misjonær i Kwa-Zulu Natal i Sør-Afrika.
Foto: Privat
– Her går det bra, vi tar forhåndsregler iforhold til Korona, så skolene er stengt og vi prøver å dele oss da våre samlinger er ofte på over 100 elever. Vi har ikke merket mye til utbrudd her. Det som vi merker mer er at alle er hjemme istedenfor og være på skole. Måltidet barna fikk før på skolen, er borte så vi vill hjelpe til med måltid og fortsette med leksehjelp for mindre grupper, sier Linn Charlotte Jamt til Rørosnytt.
I sør-Afrika er det nå påvist smitte hos 709 mennesker, i landet som har oppunder 57 millioner innbyggere. Det er så langt ikke rapportert om dødsfall som følge av koronaviruset i Sør-Afrika. Bekymringen for pandemien er stor også der.
Familiestrukturen i Sør-Afrika ligner litt på slik det er i Italia, med flere generasjoner under samme tak. Flere av nabolandene rapporterer om økt koronasmitte.
Foto: Privat
Linn Charlotte Jamt er i Sør-Afrika som misjonær, på sitt lengste oppdrag så langt. Hun har vært ute seks ganger tidligere, men ikke over så lang tid som denne gangen. I fjor høst solgte hun bilen og var klar for et år i Sør-Afrika. Hun er i Greytown, som ligger to timer unna Durban.
– Det er litt som Røros og Tynset, bare i Afrika. Det er ikke så veldig stort, det er på landsbygda. Men det er litt som å reise tilbake i tid. Akkurat der jeg bor i Greytown er det en by, så her har du alt. Men bare du reiser en eller to mil unna så kommer du til jordhytter og fyring midt på gulvet; Mye fattigdom, sier Linn Charlotte Jamt.
Besteforeldrene var aktive innenfor Pinsemisjonen. Da Linn Charlotte var 11 år gammel fikk hun en reise av mormor og morfar. På reisen møtte hun misjonær Elin Nordby. Linn Charlotte fikk se hennes arbeid og det hun gjorde. Så kom Linn Charlotte tilbake til Norge, og tenkte ikke mer på det at det var dette hun skulle gjøre videre.
Foto: Privat
Linn Charlotte har gått på Hedmarktoppen Folkehøyskole. Gjennom skolen var hun ute å besøkte et land med bistand i en måned. Hun tenkte at dette hadde hun lyst til å gjøre mer av. Ta to måneder et sted. Hun tok kontakt med Elin Nordby, og reiste til henne i to måneder. Etter det ballet det bare på seg.
Arbeidet i Greytown består i å hjelpe foreldreløse og fattige barn på bygda og følge dem opp.
Foto: Privat
– Vi jobber ute på landsbygda med å følge opp, om de kan bo hos mor eller far. Om de bor hos besteforeldre så følger vi opp med mat, for å komme seg på helseklinikk og skole, sier Linn Charlotte. Hun legger til at skolen er gratis, men skoleuniform koster. Det er ikke så veldig gode skoler. Elevene må bestå hvert år for å komme til neste klasse. Det er eksamen fra første klasse. Ofte er ikke barna mer enn fire år gamle da de starter på skolen. De har hørt at det er veldig viktig med utdannelse og komme i gang tidlig. Vi er der og hjelper dem. Vi har menigheter på flere steder, der det også er leksehjelp og barnehage, så vi kan følge dem opp, sier Linn Charlotte.
Sør-Afrika er et land med store kontraster.
Foto: Privat
– Sør-Afrika er et I-land der det er mye som fungerer. Det var der den første hjerteoperasjonen ble utført. Men det er så korrupt. De som egentlig skulle hatt får ikke, og dermed er det et land med store forskjeller. Du ser folk rundt deg som er veldig, veldig rik, har store tomter og mange flotte biler, og rett ved siden av er det et skur, der det bor noen som ikke har penger til mat engang, sier Linn Charlotte.
Som følge av frykt for koronasmitte er også alle barnehagene i Røros kommune nå stengt. Samtidig oppfordres det til ikke å bruke besteforeldre og andre i risikogruppene som barnevakt. Det er ikke bestemt hvor lenge dette tiltaket skal vare.
– Dette oppleves forferdelig vanskelig, men jeg tror det har vært etterlengtet at det settes inn tilstrekkelig tiltak. Enda så vanskelig dette er, tror jeg det er stor forståelse for det som skjer nå blant både foreldre og ansatte. Jeg tror ikke det ville vært mulig å sette inn tilstrekkelige tiltak i barnehagene mens de er i drift, sier virksomhetsleder for Rørosbarnehagene Inge Aas til Rørosnytt.
Ved Røros skole settes det nå inn noen enkle tiltak med sikte på å unngå koronasmitte. Dette gjøres i første rekke med mål om å begrense smitte for å beskytte eldre og utsatte risikogrupper. Det innføres blant annet håndhilse- og klemmeforbud. Elevene oppfordres om å hilse på andre kreative måter.
Skolen ber alle om å holde avstand ved forkjølelse, og ha fokus på god hosteatferd samt hyppig håndvask. Ved sykdom ber skolen om at elever holdes hjemme. Skolen avlyser/ utsetter møter som ikke er høyst nødvendige, deriblant foreldremøter.
I ettermiddag ble de nye 1. klassingene skrevet inn for kommende skoleår. 42 elever skal starte som ferske skoleelever til høsten.
– Ved Røros skole skrives det inn 40 barn som skal bli det nye 1.trinnet fra august 2020. I tillegg vet jeg at det kommer 2 barn til fra andre kommuner så vi starter da opp med 42 elever i det nye 1.trinnet kommende skoleår, sier Alfhild Myhre avdelingsleder 1.- 4.trinn Sundveien, Røros skole og fagleder for samisk avdeling.
De siste årene har elevtallene i første klasse variert mellom 38 og 43 elever. I løpet av et skoleår er det bestandig noen elever som kommer til eller som flytter. Det som imidlertid er nytt for året er at det starter fem elever som har sørsamisk som 1. språk. Dette er veldig positivt, sier Myhre.
– Fem elever er samiskspråklige, alle med sørsamisk som 1.språk. I tillegg kommer det 1 elev på 1.trinnet i Brekken som også har sørsamisk som 1.språk. Det har ikke vært så mange samiskspråklige elever hos oss tidligere. Dette er et positivt resultat av at Røros kommune har en egen sørsamisk barnehageavdeling; Svaale. I inneværende skoleår har vi 3 elever på 1.trinn som har undervisning i sørsamisk; 2 har 1.språk, og 1 elev har 2.språk, sier hun.
Avdelingsleder Alfhild Myhre er klar til å ta i mot de nye førsteklassingene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.
Selv om det er veldig positivt at man får flere elever med sørsamisk som førstespråk så sier Myhre at det skaper utfordringer i forhold til lærerressurser på skolen.
– Utfordringen er at vi vil mangle lærerressurser, ja. Det vil ganske snart komme en utlysning etter flere lærerstillinger innen sørsamisk språk og kultur for at vi kan møte neste skoleår godt nok rusta til å ta vare på og utvikle samiskkompetansen til både de elevene vi har ansvar for fra før, og de nye elevene vi får. Så de som kjenner noen som har sørsamisk som sitt språk og er lærere, eller ønsker å bli lærer, – så anbefal dem å søke stillingene som vil bli utlyst fra Røros kommune, oppfordrer Myhre.
Sara Bransfjell med sønnen Nejla Andersen Bransfjell skrev seg inn i protokollen i dag. Hun er glad for at sønnen får undervisning på sørsamisk, men håper at skolen klarer å løse mangelen på lærerressurser.
– Det er bra at Nejla kan få undervisning på sørsamisk når han begynner i første klasse. Jeg er litt spent da, på papiret ser det veldig bra ut, men vi får se hva det blir til i praksis, sier hun.
Et bredt spenn i uttrykk og mange talentfulle ungdommer leverte en underholdene kveld i Storstuggu i kveld.
Dans, flere musikalske innslag, film og dog freestyle stod på programmet som åpnet med kunstutstilling i Gropa. 78 påmeldte deltakere og de 14 som arrangerte kvelden var alle ungdommer.
– Ung Kultur Møtes er en arena som finnes over hele Norge. Her på Røros i dag er det 78 påmeldte, og jeg har lyst til å si en ting, for det er noen som blir litt oversett i denne produksjonen her hvert år og det er arrangørene. UKM er laget av ungdom. Kunstutstillingen som dere nettopp har sett er satt opp av ungdom, backstage her er det ungdommer, deltageransvarlig er ungdom, publikumsansvarlige er ungdom, alle er ungdom, bare ikke jeg, sa UKM-kontakt Ane Linn Haagaas til latter i salen under åpningstalen.
Konfransierene Jørgen Borgos, Nora Oterhals Haagaas, Amalie Trollerud Jansen og Davis Riddervold må gis en ekstra honnør for jobben de leverte med en rekke humoristiske innslag og sketsjer mellom deltakerne. Det gjorde at forestillingen ikke fikk dødpunkt og trakk en rød tråd med kjærkommen humor gjennom kvelden.
Erland Høsøien Haugen sammen med Peder Angel leverte en musikalsk overraskelse som var sangen “Tusen ord” som nettopp er gitt ut på ulike strømmetjenester. Han har tidligere deltatt i UKM på Røros og stilte opp som en takk til UKM og for å gi noe tilbake.
Kulturkommunen på fjellet går en lys fremtid i møte med alle disse talentene i distriktet. Hvem som blir valgt ut til å representere Røros på regionfestivalen i Bjugn i april blir avgjort på mandag.
Jakob Tidemann har tatt over ledervervet i Røros AUF etter at Ivar Østby trakk seg tidligere denne uken på grunn av nytt verv i fylkesstyret.
– Å ta over etter Ivar blir spennende, det er noen store sko å fylle da. Han har fått Røros AUF oppe å gå igjen og det er selvfølgelig en ære å ta over etter noen som har gjort så mye for lokallaget, sier Tidemann.
Jakob Tidemann har vært med i AUF på Røros siden 2017 men ble ikke aktiv før høsten 2018, når han ble med i styret. Mye av årsaken til at han ble med er på grunn av Østby sier Tidemann.
– Det var Ivar som først tok kontakt og lurte på om jeg ville være med på medlemsmøter og fikk meg til å bli politisk aktiv. Men det handler jo også om at jeg har mange slektninger som har vært aktiv i Arbeiderpartiet før, som oldeforeldre og besteforeldre. Jeg har det i genene kan du si, sier han.
Når Tidemann ikke driver med politikk sparker han fotball på juniorlaget til Brekken I.L og jobber for Rema og Bergstaden Elektro. Han blir elektrikerlærling til høsten og går på Nord-Østerdal videregående skole på Tynset. Nå vil han fokusere på å lede lokallaget fremover.
– Gjennom det siste året så har Ivar, Martin Hage Stjern og meg hatt et godt samarbeid med å drive lokallaget. Så jeg har lært mye der, samtidig vil jeg si at jeg har ganske gode styreevner og tar lett styringen om folk vil det eller ikke. Samtidig har jeg et godt lokallag rundt meg som støtte, sier Tidemann.
Ivar Østby trekker seg som lokallagsleder for Røros AUF. Dette er på grunn av at han ble innvalgt som skole- og arbeidsansvarlig i fylkesstyret.
Arbeidsmengden som skole- og arbeidsansvarlig i fylkesstyret gjør at det er vanskelig å kombinere med vervet som lokallagsleder på Røros sier Østby.
– På fylkesårsmøtet til AUF i Trøndelag ble jeg valgt som skole og arbeidsansvarlig i fylkesstyret. Dette gjør det vanskelig for meg å være lokallagsleder i Røros AUF. Jeg trekker meg som leder, og Jakob Tidemann vil overta med Martin Hage Stjern som nestleder. Jeg vil fortsatt være styremedlem i Røros AUF, og vi forholder oss til samme plan som ved lokallagsårsmøtet, sier Østby.
Østby ble innvalgt som skole- og arbeidsansvarlig på fylkesårsmøtet i Trøndelag AUF hvor Røros AUF hadde den største lokallagsdelegasjonen av alle i fylket.
Røros AUF stilte med den største lokallagsdelegasjonen på årsmøtet i Trøndelag AUF med 16 medlemmer, og fikk gjennomslag for alle forslagene sine.
– Dette var en stor suksess for lokallaget fra Røros. Vi fikk gjennom alle de 16 sakene vi foreslo og alle i vår delegasjon gikk på talerstolen, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.
Østby ble valgt inn som skole- og arbeidsansvarlig i styret i Trøndelag AUF og er veldig fornøyd med at de fikk gjennomslag for så mange viktige saker.
– Det er to store saker som var viktig for oss å få gjennom. Det ene er å lovfeste retten til bolig fra fylte 18 år, slik at når man er 18 år kan man søke staten om å få tildelt en bolig. Dette er basert på det finske programmet mot hjemløshet og der fungerer det bra. Vi tror at forholdene i Norge og Finland er såpass like at et lignende program vil fungere her også, sier Østby.
Denne saken vil bli løftet opp av Trøndelag AUF mot landssmøtet i AUF som er i oktober. Østby sier at de også vil jobbe for å gjøre livsnødvendige medisiner og vaksiner billigere og mer tilgjengelige.
– Det andre er å avvikle copyrighten på oppfinnelser innen EU og EØS. Eksempel på dette er insulin hvor et multinasjonalt selskap sitter på rettighetene og presser opp prisen fra 40 kroner til 3700 kroner for en dose. Andre ting er blant annet vaksiner og slike ting. Vi mener at de mennesklige lidelsene er for store til at private selskap kan sitte på rettighetene til slike produkt, og ønsker at for eksempel staten kan ta over produksjonen. Da vil flere få tilgang på disse livsnødvendige medisinene uten at profitt er hovedmotivasjonen for distribusjonen, sier han.
