Røros og Østerdalen får bærekraftmerke – reisemål nummer 50 i Norge

Innovasjon Norge har tildelt Røros og Østerdalen Merket for Bærekraftig reisemål. Samtidig nås en milepæl med reisemål nummer 50 i den nasjonale merkeordningen.

– Dette er en merkedag for Røros og Østerdalen – og en milepæl for norsk reiseliv. At vi nå har 50 merkede reisemål, viser at bærekraftsarbeidet har fått et tydelig fotfeste i norsk reiseliv. Det er viktig, sier Aase Marthe J. Horrigmo, direktør for reiseliv i Innovasjon Norge. 

Totalt er 64 reisemål – som omfatter 163 kommuner – med i ordningen. 50 reisemål har nå oppnådd merket og ytterligere 14 er i gang med arbeidet. 

Røros – en pilot

Røros var ett av fire pilotreisemål da ordningen ble etablert i 2013. Den gang gjaldt det én kommune – i dag omfatter reisemålet seks kommuner: Røros, Alvdal, Os, Tolga, Tynset og Åmot. 

Merket for Bærekraftig reisemål er et styringsverktøy for reisemål som vil utvikle reiselivet i en mer bærekraftig retning. Ordningen stiller krav til systematisk arbeid for å redusere negative konsekvenser og styrke positive ringvirkninger av reiselivet. 

– At vi når denne milepælen med et reisemål som har vært med siden starten, og som samtidig er verdensarvsted, er ekstra meningsfullt, sier Horrigmo. 

Dette ansvaret har preget utviklingsarbeidet i regionen, som over flere år har jobbet målrettet for å utvikle et mer bærekraftig reiseliv, med utgangspunkt i natur, kulturarv og lokalsamfunn. 

Et arbeid som forplikter

Arbeidet har også bidratt til tettere samarbeid mellom næringsliv, kommuner og lokale aktører. 

– At hele regionen nå er merket, på tvers av fylker og kommuner, betyr mye for den videre utviklingen av reiselivet. Det gir et felles løft for reiselivet i Røros og Østerdalen og styrker grunnlaget for lokal verdiskaping, sier Tove Martens, reiselivssjef i Visit Røros og Østerdalen. 

Bak merkingen ligger tydelige krav til utvikling over tid. 

Merkeordningen stiller krav til kontinuerlig forbedring innen miljø, natur, kultur, sosiale forhold og økonomi. Reisemålene må dokumentere langsiktig og systematisk arbeid, samt bredt samarbeid og lokal forankring. 

– Merket betyr ikke at et reisemål er bærekraftig, men at det har forpliktet seg til å jobbe målrettet og langsiktig med bærekraft, sier Horrigmo. 

Innovasjon Norge understreker at arbeidet ikke stopper når et reisemål oppnår merket første gang. Reisemålene må dokumentere fremgang hvert tredje år for å beholde merket.  

Fakta om Merket for Bærekraftig reisemål

  • Et utviklingsverktøy for bærekraftig reisemålsutvikling, utviklet av Innovasjon Norge i samarbeid med reiselivsnæringen, offentlig sektor og kunnskapsmiljøer i Norge 
  • Etablert i 2013
  • 50 reisemål er merket, 14 er i prosess
  • 163 kommuner er involvert
  • Krever dokumentert, langsiktig og systematisk arbeid med økt bærekraft
  • Omfatter miljø, natur, kultur, sosiale forhold og økonomi
  • Forutsetter tett samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor, frivillighet og lokalsamfunn
  • Bygger på internasjonale standarder, godkjent (recognized) som nasjonal standard av Global Sustainable Tourism Council (GSTC)
  • Bidrar til datagrunnlag for rapportering på FNs bærekraftsmål
  • Merket må fornyes hvert tredje år gjennom ny dokumentasjon av resultater og forbedringer 

Motorlyd er også kulturarv

Av Pia Wigtil, direktør i Kulturminnefondet:

Når vi snakker om kulturminner i Norge, tenker mange først på stavkirker, gamle gårdstun og fredede bygninger. Men kulturarven vår finnes også på hjul, belter og skinner. Veteranbiler, traktorer, motorsykler, busser og anleggsmaskiner forteller historier om arbeid, teknologi, fritid og hverdagsliv. De rullende og bevegelige kulturminnene er en viktig del av Norges historie som vi må ta vare på.

For hva sier egentlig en gammel traktor? Den forteller om moderniseringen av landbruket. En veteranbuss forteller om hvordan folk reiste og hvordan distriktene ble knyttet sammen. En fiskebåt forteller om kystkultur, arbeidsliv og familier som levde av havet. Et veterantog eller et gammelt lastebilchassis forteller om industriutvikling og samfunnsbygging. Disse kulturminnene gjør historien konkret. De kan sees, høres og oppleves i bevegelse.

Det er nettopp dette som gjør de bevegelige kulturminnene så verdifulle. De er ikke bare gjenstander som står stille bak et tau på et museum. De lever gjennom bruk, vedlikehold og formidling. Når en veteranbil starter motoren på et bygdetun, eller en gammel traktor deltar på en markdag, vekkes historien til live for både barn og voksne.

For rullende kulturminner handler vern virkelig om aktiv bruk. En motor som aldri startes, forfaller raskt. Kunnskapen om vedlikehold, reparasjon og bruk holdes også levende gjennom aktivitet. Derfor er det viktig at kulturminnene ikke bare bevares, men brukes, vises fram og oppleves. Vern gjennom aktiv bruk gjør kulturarven levende og relevant.

Samtidig er det krevende å ta vare på slike kulturminner. Restaurering og vedlikehold krever tid, kunnskap og penger. Reservedeler må skaffes, spesialkompetanse må brukes, og mange eiere gjør en enorm frivillig innsats for å holde kulturarven i gang. Derfor er støtteordninger avgjørende.

Her spiller Kulturminnefondet en viktig rolle. Fondet gir støtte til private eiere og frivillige som ønsker å ta vare på kulturminner, også de rullende og bevegelige. Mange tror kanskje at det er komplisert å søke, eller at terskelen er høy. Erfaringen viser det motsatte. Kulturminnefondet har lagt vekt på å gjøre søknadsprosessen enkel og tilgjengelig. Søknadsskjemaet er oversiktlig, og det er ikke nødvendig å være ekspertfor å komme i gang. Det viktigste er å beskrive kulturminnet, tiltaket man ønsker å gjennomføre, og hvorfor det er viktig å bevare det.

I tillegg er terskelen lav for å ta kontakt med fondets fagfolk. Vi gir gjerne råd og veiledning underveis, og mange opplever nettopp dialogen som en stor styrke. Målet er ikke å gjøre prosessen vanskelig, men å hjelpe gode prosjekter fram.

Det betyr mye, særlig for frivillige miljøer og privatpersoner som ofte sitter på unik kompetanse og et sterkt engasjement, men som kanskje ikke har erfaring med offentlige støtteordninger. Når folk opplever at det er mulig å få hjelp, råd og støtte, blir flere kulturminner tatt vare på.

Rullende og bevegelige kulturminner er mer enn hobby. De er teknologihistorie, håndverkstradisjoner og levende fortellinger om Norge. De skaper møteplasser, engasjement og lokal stolthet. Ikke minst bidrar de til å overføre kunnskap mellom generasjoner.

Derfor er det viktig at vi både verdsetter innsatsen som legges ned av eiere og frivillige, og gjør det enkelt å få støtte til å bevare kulturarven. Når terskelen er lav for å søke hjelp, blir det også lettere å holde historien i gang.

Femretters i Slagg under Elden

Marianne Meløy er en av de sterke kvinnene som har fått plass på Wall of feminism i Olavshallen i Trondheim. Hun har en enorm CV innen teater. Nå er hun aktuell på Trøndelag Teater i stykket Blodråpetall, som er nominert til Heddaprisen. Hun er også aktuell som jordmor for presentasjonen av matopplevelser som skal serveres i restaurant Slagg under Elden.

Både opplegg og meny er fortsatt i utvikling, men fredag kveld ble både maten og presentasjonen prøvd ut på en gruppe inviterte gjester. Det ble en fortreffelig opplevelse. Marianne Meløy får mye ut av sine servitører og underholdere. Hun har flere ess i ermet, blant annet enkefru Hiort.

Marianne Meløy intervjuet av Tore Østby

Kokken som lager maten som serveres i restaurant Slagg, har et helt spesielt forhold til de historiske begivenhetene musikkteateret bygger på. Han er født og oppvokst i Haldalen, og da hans forfedre bodde der, kom svenske soldater til gården, og tok over alt.

Faste Grøt intervjuet av Tore Østby

Elden viderefører arbeidet med å bli bedre på lokal mat, drikke, handtverk og  opplevelser. I forrige uke ble nye planer for spelplassen presentert. En del av disse planene er utvidet restaurantdrift.

Det er sjette året for restaurant Slagg. Etter stor etterspørsel og utsolgte hus i fjor, er kapasiteten økt fra 60 stk til 90 spisegjester hver kveld det er forestilling.