Dag: 20. januar 2026

Stor skifest i Langegga

av

I kveld var det et yrende liv i lysløypa i Langegga. Frivillige hadde bidratt til å lage ei spennende og innholdsrik løype til NEAS Skikråss. Det er ikke bilvei til anlegget, og alle som møtte opp i kveld, både deltakere arrangører og journalist gikk på ski til anlegget. Dette var den første av to fartsfylte og kvelder i lysløypa, med skiglede, lek og mestring i sentrum. Andre runde i NEAS Skikråss er 10. februar.

Åsmund Morgestad styremedlem i skigruppa i Røros IL. Eivind Langseth, leder i skigruppa i Røros IL. De to er meget godt fornøyd med oppslutningen. 

Barna fikk selv velge om de ville gå med tid, eller bare leke seg i løypa. Først ble det gått prolog, før et finaleheat med fellesstart.

Alle som deltok fikk en deltagerpremie fra NEAS. I tillegg ble det delt ut skibriller, hodelykter, bager og løpevester. 

Grunnrenteskatt på småkraft: Arbeidarpartiet mot røkla!

av

Kronikk av Lars Emil Berge, styreleder i Småkraftforeninga

Regjeringa bad om innspel til forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Svaret vart overveldande: Nær 98 prosent av høyringssvara seier nei. Arbeidarpartiregjeringa har no fått eit krystallklart signal frå heile breidda av distrikts-Noreg.

Saka burde ha vorte avgjord før jul. Stortingsfleirtalet har alt sagt nei til regjeringa sitt forslag. Arbeidarpartiet insisterte likevel på å gjennomføra høyringa. Dei ville høyra kva folk meinte. No har dei fått svaret.

Resultata talar sitt tydelege språk:

Fire høyringssvar gir støtte til forslaget.
To innspel kan reknast som nøytrale.
226 innspel åtvara mot å innføra grunnrenteskatt på småkraft.

Engasjementet har vore stort. Innspel har kome frå grunneigarar og bønder. Frå kraftverkseigarar. Frå leverandørindustrien. Frå juridiske miljø og finansinstitusjonar. Også frå interesseorganisasjonar som Noregs Bondelag, Samfunnsbedriftene, Fornybar Norge og NHO.

Mange kommunar har òg sendt inn svar. Dei åtvara mot forslaget. Fleire av desse kommunane er styrde av Arbeidarpartiet sine eigne folk. Desse AP-ordførarane står gjerne nærare kvardagen ute i kommunane. Dei ser kva småkraft betyr for distrikta.

Med grunnrenteskatt kan mange eksisterande kraftverk få kroken på døra. Mange planlagde verk kan bli lagde bort. Det går tydeleg fram i høyringssvara.

LO går solo og overser småkrafta i distrikta

Ein av dei få som gir støtte til forslaget, er LO. Dei ser ut til å ha kjøpt finansministeren si forklaring, både når det kjem til den svakt fundamenterte frykta for skattetilpassing. òg den merkelege forståinga av småkraft som verdiar skapte på fellesskapen sine ressursar.

Sanninga er ei anna. Det blir bygd få kraftverk like under skattegrensa, og dei få som gjer det, gjer det med samtykke frå NVE. Småkraft blir ikkje drive på fellesskapet sine ressursar, men på privat eigedomsrett. Det er på same måten som skogbruk og landbruk.

Thema Consulting laga i fjor haust ein rapport som viser samfunnsnytta av småkraft. Der viser dei korleis arbeidsplassar, kommuneøkonomi, energiproduksjon og verdiskaping i distrikts Noreg kan få eit løft dersom regjeringa spela på lag med næringa.

Det ligg moglegheiter for 16 000 årsverk fram mot 2040. Verdiskapinga er estimert til 27 milliardar. Det meste kan hamna i distrikta. Med grunnrenteskatt kan utviklinga bli stikk motsett. Tala kan bli reduserte til langt under halvparten.

Me i Småkraftforeininga er overraska. LO ser i liten grad kor øydeleggjande dette kan bli for arbeidsfolk i distrikta.

Kvar skal straumen koma frå?

Sentralmakta i Arbeidarpartiet er oppteken av å hindra tilpassingar og nedskaleringar. Men dette kan dei alt hindra med dagens regelverk. Det kan gjerast gjennom konsesjonsbehandlinga i NVE.

Me i Småkraftforeininga ser få spor av slik tilpassing når me går gjennom det som er bygd dei siste åra. Dersom det likevel har skjedd, har det ikkje skjedd utan at styresmaktene og NVE har akseptert det.

Kvifor ikkje heller fokusera på å sikra nok kraftproduksjon? Vindkraft på land mangla ofte lokal aksept. Havvind er dyrt og tek lang tid. Det same gjeld kjernekraft.

Småkraft kan byggjast no. Naturinngrepa per produserte straumeining er ofte lågare enn både solparkar og vindkraft. Dei siste åra har småkraftnæringa vore blant dei få som faktisk har bygd ut meir fornybar energi i Noreg.

Kvar skal straumen koma frå dei neste åra, dersom styresmaktene òg vil gjera det vanskeleg for småkrafta? Arbeidarpartiet kan ikkje snakka om billegare straum til industrien, og samstundes jubla for ein skatt som kveler det vesle som er att av utbygging. Det same gjeld LO.

Vårt råd er enkelt

Lytt til dykkar eigne ordførarar. Lytt til fagmiljøa. Lytt til finans og leverandørar som ser rekneskapen frå innsida. Og lytt til dei 226 som seier det same: Hald grensa på 10 000 kVA fast.

Høyringsrunden har gitt Arbeidarpartiet alle svara dei treng, og no kan dei leggja ballen om grunnrenteskatt på småkraft død, ein gong for alle.

Snøscooterkontroll i Røros

av

Politiet og Statens naturoppsyn har sammen hatt kontrollvirksomhet på Røros, med fokus på ferdsel med snøscooter. Kontrollen har ikke avslørt noen alvorlige forhold, og det var få snøscootere på farten i dag. I løpet av dagen er ni førere kontrollert, og én av disse mottok et gebyr for manglende bruk av hjelm.

Avviser påstand om skattetilpasning

av

Midlertidig konsernleder i Ren Røros Anne Strømmen Lycke avviser at selskapet skal ha tilpasset kraftproduksjonen sin for å unngå grunnrenteskatt, slik energiminister Terje Aasland (Ap) sa til E24 i november.

– Du kan ta Ren Røros, som potensielt hadde 14 megawatt, men på grunn av innslagspunktet bygget ut 9,9 megawatt. Reduserer vi innslagspunktet til 1,5 megawatt, så hadde det vært større innslag, ja, men man hadde også tjent mer penger med 14 megawatt, sa Aasland til avisen da.

Anne Strømmen Lycke gir et tydelig svar på dette til nettavisen Energywatch.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

– Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning.

Det er ifølge Lycke ikke grunnrenteskatten som stopper en eventuell oppgradering til 14 MW.

– Vi har jevnlig vurdert om en oppgradering kan være lønnsom med dagens teknologi. Regnestykkene går ikke opp. Siden vi allerede betaler grunnrenteskatt fordi vi kan benytte 10,4 MW, er ikke skatteposisjonen avgjørende for vurderingen, sier Lycke til Energywatch.

Forslaget om å innføre grunnrenteskatt på små kraftselskap er ute på høring. Ren Røros har kommet med sitt høringsnotat. Der kommenteres energiminister Terje Aasland (Ap) sin påstand om skattetaktikkeri fra Ren Røros.

– Dette må bero på en misforståelse fra ministerens side da konsesjonen det er snakk om her er gammel og investeringene ble gjort ut fra datidens teknologi og forståelse av vannføringen.» skriver Ren Røros i et høringsinnspill til regjeringens forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft.

Kraftverket som omtales er Kuråsfoss kraftverk, et av Norges eldste kraftanlegg. Det ble først bygget ut for 130 år siden, og fikk sin nåværende konsesjon i 1952.

– Dagens kraftverk har en installert kapasitet på 10,6 MW, og vi betaler grunnrenteskatt. At vi oftest drifter anlegget med 9,9 MW skyldes de reguleringsavtalene som gjelder vannføringen fra Aursunden. Aursunden er første dam i Glommavassdraget, og vannuttaket er strengt regulert. Ren Røros understreker at dagens drift følger avtaler og konsesjoner i vassdraget – ikke skattetilpasning, sier Anne Strømmen Lycke, midlertidig konsernleder i Ren Røros, til EnergiWatch.

Ifølge høringsinnspillet har Ren Røros planer om to – tre nye småkraftprosjekter, men frykter nå at de blir nødt til å vurdere disse på nytt og i verste fall skrinlegge prosjektene.

– Småkraft i vårt område har generelt lave fallhøyder, og det er små vassdrag. Dette gjør at mulige utbygginger i utgangspunktet er marginale og en skatt på toppen drar i feil retning. Vi mener det er viktig å øke egenproduksjonen i vårt område som er underforsynt og helt avhengig av at kraftlinjene fra syd fungerer. Ny kraft, selv om det er relativt lite, vil bidra positivt til robustheten i kraftforsyningen på Røros sier Lycke til EnergiWatch.

Reguleringsplan andre forsøk, første behandling

av

Torsdag skal Formannskapet gjøre andre forsøk på å vedta en gyldig reguleringsplan for Ysterhagaen barnehage. Første forsøk ble forkastet av Statsforvalteren, etter klage fra brukere og pårørende til brukere ved Øverhagaen bosenter. Årsaken var at utearealet deres, skulle gjøres om til parkeringsplass for barnehagen.

Fylkesmannen konkluderte med at virkninger for Øverhagaen bosenter ikke har vært tilstrekkelig beskrevet, utredet og behandlet. I det nye forslaget, som skal opp til 1. gang behandling nå, er disse parkeringsplassene gjort om til grøntareal. Det vil si at det omstridte området fortsetter å se ut som i dag. Ellers gjøres ingen endringer i reguleringsplanen, i forhold til første forsøk.

I mellomtiden er den nye barnehagen bygd, og det er ventet at den står ferdig om kort tid.