Økonomiske tiltak mot hyttevekst

Hvis staten premierer mer bruk av de hyttene vi har i dag, kan vi bremse nedbyggingen av norsk natur skriver Arild Hermstad. Han foreslår fire økonomiske tiltak som kan bremse hyttenes naturapetitt.

Det er i et innlegg fra april i fjor i avisa Dagens næringsliv at forslagene bringes til torgs. Arild Hermstad er partileder for Miljøpartiet de grønne.

Noen av de mest effektive og minst inngripende tiltakene for å bremse veksten, vil derfor være å iverksette en økonomisk politikk som bidrar til bærekraftig hyttebruk, samtidig som det blir bra for lommeboka å være en miljøvennlig hyttebruker, skriver Hermstad. Her er hans fire økonomiske intensiver for å bremse veksten.

1. Øk den statlige støtten til kommuner og organisasjoner som driver med hyttedeling og gi økt skattefradrag til de som er medlemmer eller støttespillere til slike organisasjoner.

2. Øk bunnfradraget for skattefritak for utleie av hytta. Med en økning fra dagens skattegrense på 10.000 kroner til for eksempel 50.000 kroner vil det bli det bli mer attraktivt å leie ut hytta.

3. Sett tak på renteugiftene som er fradragsberettiget, og på lang sikt kan man gradvis fase ut rentefradraget.

4. Øk formuesverdien på hyttene, fra dagens lave eller fraværende formuesskatt på hytta.

– Disse fire tiltakene vil flytte statlige midler fra de få som har råd til hytteluksus, til de mange som har mindre penger, men likevel en drøm om å tilbringe helger eller ferier på en hytte ved sjøen eller ifjellet. Det jevner ut forskjeller i samfunnet, sparer masse natur, og trenger ikke å koste regjeringen en eneste krone. Summen av tiltakene vil sannsynligvis gi mer penger i statskassen som kan brukes til å restaurere natur, sosial utjevning eller bedre distriktspolitikk, skriver Hermstad i Dagens næringsliv.

Vinterfestspill fortsatt i pluss

Vinterfestspill i Bergstaden fortsetter å levere gode resultater. Regnskapet for 2022 er hyggelig lesing både hva angår omsetning og resultat.

Vinterfestspill i Bergstaden hadde et gullår hva angår økonomi i 2019, med driftsinntekter på 4,8 millioner kroner, hele 1,4 millioner kroner over 2018. Men så kom pandemien og dempet veksten.

Driftsinntektene for 2020 og 2021 var nede på henholdsvis 3,3 og 3,7 millioner kroner. Nedgangen til tross, de to årene leverte plussresultater på på 142.000 kroner og 263.000 kroner. Rekordåret 2019 endte med et plussresultat på 7.000 kroner.

2022 ble et nytt godt år, og driftsinntektene endte på 4 millioner kroner igjen. Årsresultatet på 185.000 kroner lar seg også høre. Overskuddet overføres til egenkapitalen, som etter 2022 er på 1,4 millioner kroner.

Klar for An-Magritt i kveld

I kveld og lørdag spiller Proletarteateret An-Magritt i Storstuggu. Med seg har de rørosingene Axel Barø Aasen og Jo Bjørner Haugom.

Haugom og Barø Aasen spiller henholdsvis Kølfogd Hedström og Konstknekt Johannes, når Proletarteateret med 40 mann fyller scenen i Storstuggu i helga.

– Det er kjempestas å få med hele gjengen her fra Malvik til Røros, men det er et sjansespill uten like, for det er store kostnader knyttet til å gjennomføre en slik oppsetning, men så viser Røros seg fra sin generøse side og fyller to forestillinger, sier Jo Bjørner.

I november hadde An-Magritt premiere i Bruket Kulturhus i Malvik, og nå, etter juleferie og med et nytt år for øyet, er det endelig klart for å ta med teateret til Falklbergetsalen i An-Magritt-forfatterens hjemby.

– Publikum kan forvente seg en spilleglad gjeng som gleder seg til å endelig få spille forestillingen igjen på hjemmebane, sier Axel. 

An-Magritt er historien om oksekjøresken fra Kiempeplassen, som faller for tyskeren Johannes Konstknikt. Proletarteateret setter opp musikalversjonen av Edvard Rønning og Henning Sommerro, fritt etter Falkbergets tekst.

– Vi opplevde et lite mirakel i Hommelvik, skrev Adresseavisen og ga terningkast 5 til teateret.

Torstein Fosmo har regien og Øyvind Jo H. Eik er musikalsk leder.

Min yndling legger ned

Marie Lee-Sinagra og Mark Sinagra tok over klesbutikken i januar 2022, og etter en tøff tid, ser de det nå nødvendig å å legge ned.

Det har vært en hard periode for butikken, med harde tider i markedet. I november gikk daglig leder og butikkeier Marie Lee-Sinagra ut i media og etterspurte en medeier eller en ny eier, men responsen uteble, og det er nå avgjort å avslutte kapittelet i Kjerkgata, og selge ut de resterende varene.

– Vi regnet med at det kom til å bli vanskelig, men så er det noe med det å ha prøvd alt og bare vite inne i hjertet at nå har vi gjort det vi kan, sier Marie.

Lee forteller at hun har trivdes godt i gata, og at selv om det er trist å avslutte kapittelet, har hun nå etterhvert slått seg til ro med tanken.

– Det er en nydelig gate å være i, og dere blir nok å se meg litt i gata fremover selv om vi legger ned butikken, sier Lee-Sinagra.

AP har gjort vedtak om boplikt

Røros Arbeiderparti har på medlemsmøtet 26.01.2023 drøftet forslaget til innskjerping av dagens forskrift om boplikt.

På medlemsmøtet ble følgende vedtak fattet: 

1 Boplikt beholdes i regulerte boligfelt.  

2 Forslaget om å innføre boplikt ved arv avvises.

– Medlemsmøtet vil samtidig signalisere at dagens ordning med boplikt må følges opp på en bedre måte enn hva praksis har vært, og at det settes av tilstrekkelig midler til å kontrollere at dagens ordning blir etterlevd på en bedre måte enn hittil, skriver leder for Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll i en pressemelding.

Retningslinjer for boplikten må således revideres.

I høringsdokumentet framkommer faktafeil om personlig boplikt. I h.h.t. gjeldende lovverk er det ikke hjemmel til å pålegge personlig boplikt. I videre saksbehandling må dette korrigeres.

Ambassadører i Femundløpets tjeneste

Femundløpets ambassadører ble opprettet i oktober 2022, og er løpets egen venneforening.

Organisasjonen er allerede godt i gang og klar for å bidra til årets løp, og styreleder Andreas Knoff Sundt gleder seg til å komme i gang.

– Vi er en forening som skal bygge opp under hundeidretten og Femundsløpet, også er det meningen at vi skal sette i gang en del prosjekter rundt hundekjøring, sier Andreas.

Femunløpets ambassadører består av åtte ildsjeler, som skal bygge opp om frivilligheten og bidra under løpet. 

– Vi har akkurat startet, så vi har ikke kommet så godt i gang, og det første oppdraget vårt er at vi skal ha samarbeid med hundeforleverandøren Apetitt om å arrangere et foredrag i Sangerhuset. Det blir et temamøte om ernæring og fysisk aktivitet for hunder, forteller Andreas. 

Allerede nå har ambassadørene begynt å tenke på neste års løp, og planlegger en nyvinning til løpet.

– Etter årets løp så skal vi begynne å jobbe med en helt ny distanse til løpet i 2024, for parautøvere. Hundesporten skal være for alle. Det har vi ikke rukket å gjøre noe mye med enda, men vi skal innhente informasjon og få med oss folk som kan noe om det, sier Andreas.

I tillegg skal ambassadørene ha stand i Verket under løpet og prøve å verve folk til foreningen, og styreleder Knoff Sundt ønsker at så mange som mulig blir med i organisasjonen.

Vi siterer her fra foreningens formålsparagraf:

Femundløpets Ambassadører skal:

  • Bidra til å skape bredere frivillig aktivitet og engasjement rundt Femundløpet og hundesporten.
  • Fremme hundekjøring som sport og rekreasjonsaktivitet.
  • Bidra til å utvikle Femundløpet.
  • Fremme hundesporten som aktivitet for alle.
  • Læringsarena for barn, ungdom og voksne.»

Alle som ønsker å støtte opp om Femundløpet kan bli medlemmer av Femundløpets Ambassadører. Initiativtakerne til etablering av foreningen er mennesker som over mange år har hatt et stort engasjement for Femundløpet.

Femundløpets Ambassadører er løpets venneforening og «tenketank». Her kan det klekkes ut gode ideer som fremmer løpet og sporten. Foreningen vil være en viktig samarbeidspartner i vårt utviklingsarbeid.

Styret består av:

  • Andreas Knoff Sundt
  • Audun Haugan
  • Erland Enger
  • Hanne Lunde