Stengt til i morgen

Fylkesvei 705 mellom Stugudal og Brekken vil være stengt på grunn av uvær til utpå dagen i morgen. Åpning av veien er stipulert til klokken 16.00. Løpet av natta er det ventet vind på opp til 30 m/s, og kraftig snøvær på Langsvola.

Ekstremværet Gyda meldes være over, siden temperaturen har falt under null grader. Regn og uvær ga vanskelige kjøreforhold, men det er halen, som skaper mest problemer i Rørosområdet. Det er vanskelige kjøreforhold, med mye snø og dårlig sikt i hele kommunen.

Tiltaksnivået i barnehager og skoler skal igjen bestemmes lokalt

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen anbefaler grønt nivå for videregående skoler og voksenopplæringen og gult nivå for barnehager og grunnskoler der smittesituasjonen tilsier det. Men kommunene må gjøre egne vurderinger av situasjonen lokalt, og sette tiltaksnivået deretter. Studenter på høyskoler og universiteter kan igjen ha fysisk undervisning. 

Trafikklysmodellen beholdes i barnehager og skoler, men regjeringen opphever det forskriftsfestede nasjonale gule og røde tiltaksnivået som ble innført før jul.

– Vi vet mer om omikronvarianten, flere er vaksinerte og vi har tilgang til langt flere tester enn før jul. Tiltakene har dessuten hatt den ønskede effekten. Situasjonen er ulik rundt om i landet. Derfor går vi nå tilbake til nasjonale anbefalinger om tiltaksnivå i skoler og barnehager, og legger opp til at kommunene må gjøre lokale vurderinger av tiltaksnivå, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Endringene trer i kraft natt til lørdag. Vi har forståelse for at kommunene, barnehager og skoler vil trenge noe tid til å områ seg, men vi forventer at alle gjør vurderingene så raskt som mulig.

Kommunene må vurdere den lokale smittesituasjonen

Barnehager og skoler skal fortsatt drive smittevernfaglig forsvarlig, noe som betyr minimum grønt nivå. Regjeringen ber kommunene om å vurdere utviklingen i smittesituasjonen lokalt og å justere tiltaksnivået deretter. De kan ta i bruk grønt, gult eller rødt nivå i trafikklysmodellen. For barnehager og barne- og ungdomsskoler anbefales det fortsatt gult nivå der den lokale smittesituasjonen tilsier det.

– Når tiltaksnivået er satt, vil jeg oppfordre kommunene til også å ta elever og ansatte med på råd om hvordan hverdagen best kan organiseres. Det er ikke de som skal gjøre den smittevernfaglige vurderingen av nivået i trafikklysmodellen, men de har erfaringer og verdifull innsikt i hvordan vi kan lage det beste tilbudet for barn og unge. Derfor er det så viktig at kommuner, organisasjoner, ansatte og elever har god dialog, sier Brenna. 

Regjeringen har besluttet å gjøre endringer i karantenereglene for hele befolkningen. Nå trenger man ikke lenger være i karantene, hvis man er nærkontakt til en smittet, som ikke er husstandsmedlem eller tilsvarende nær. Det betyr at også karantene på fritiden for ansatte i barnehager og skoler faller bort.  

Økt bruk av testing

Jevnlig testing skal i større grad benyttes i områder med høyt smittetrykk.

– I tiden fremover har vi økt tilgang på tester. Jevnlig testing bidrar til å kontrollere smitteutbrudd på en effektiv måte, uten å innføre kraftige tiltak rettet mot barn og unge. Testing gjør at skoler kan holdes åpne på et lavere tiltaksnivå. Så vil jeg minne om at de generelle smittevernrådene i arbeidslivet som for eksempel hjemmekontor, også gjelder for lærere når de gjør administrativt arbeid utenfor undervisningssituasjonen, sier Brenna.

Fakta om risikoen for smitte i barnehager og skoler

  • Barn blir sjelden alvorlig syke av covid 19. I løpet av hele pandemien er 200 barn innlagt på sykehus med covid 19. I én normalsesong blir cirka 500 barn innlagt for influensa.
  • Omikron gir redusert risiko for sykehusinnleggelse
  • Vaksinerte i yrkesaktiv alder blir sjelden alvorlig syke. Risiko for sykehusinnleggelse er svært lav for vaksinerte under 65 år
  • Det er ikke vesentlig høyere smitterisiko for ansatte i barnehager og skoler enn for resten av befolkningen. Når det gjelder smitte fra barn til lærer/ansatt, er det cirka 0,3 prosent av nærkontakter som smittes. Dette har vært konstant gjennom pandemien.
  • Vaksineringsgraden er høy, 2 av 3 over 45 år i befolkningen har fått sin tredje oppfriskningsdose, som vil bidra til økt beskyttelse
  • 40 prosent av ansatte i barnehager og skoler har nå fått oppfriskningsdosen. I løpet av denne uken vil 65 prosent av fullvaksinerte ha fått oppfriskningsdose eller tilbud om den.
  • Nesten 9 av 10 av elever i videregående har fått vaksinedose nummer 2.

 Studenter kan igjen ha fysisk undervisning

Regjeringen opphever kravet om digital undervisning, eksamen og ferdighetstrening. Nå anbefaler de høyskoler, universiteter og fagskoler å legge til rette for mer fysisk undervisning, slik at flere studenter får mulighet til å være på lærestedet sitt. Hovedregelen fremover er at alle studenter skal ha deler av undervisningen sin på campus. For å kunne ha mer fysisk undervisning anbefaler regjeringen jevnlig testing.

–  Jeg er veldig glad for at vi nå kan gå over til mer normal drift. Nå har mange ansatte og en del studenter fått tredje vaksinedose, samtidig har fagskoler, høyskoler og universiteter opparbeidet mye erfaring med å drive smittevernfaglig forsvarlig. I tillegg vil regjeringen prioritere å gi studenter tilgang til hurtigtester, sier Borten Moe.

Når det gjelder klasseromsundervisning for mindre grupper studenter, anbefaler regjeringen at man samler maksimalt 30 personer med én meters avstand. Det er mulig å fravike avstandsanbefalingen dersom det er nødvendig for å gjennomføre undervisningen.

Ved undervisning i større auditorier, er anbefalingen å følge antallsbegrensningen som gjelder for offentlige arrangementer med faste tilviste sitteplasser, og kravene om smittevernfaglig forsvarlig drift. Det betyr inntil 200 personer med faste, tilviste plasser.

Universiteter, høyskoler og fagskoler skal fortsatt følge de generelle smittevernrådene om lufting, å holde avstand så langt det er mulig og at ansatte og studenter holder seg hjemme ved sykdom eller symptomer.

–  Mange av dagens studenter har ikke hatt ett semester uten strenge smitteverntiltak, og med mye digital undervisning hjemme på hybelen. Derfor er det viktig at vi ikke har strenge tiltak lenger enn nødvendig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Selv om hovedregelen fortsatt er hjemmekontor, blir det også noe mer rom for å være fysisk på jobb for ansatte. Arbeidsgiver kan gjøre individuelle vurderinger for enkeltansatte som har behov for å komme på jobb på campus.

Folkehøgskoler er ikke omfattet av trafikklysmodellen, men forholder seg til lokale smittevernmyndigheter i kommunene og smittevernveilederne som sektoren selv har utarbeidet.

Endringene trer i kraft fredag 14. januar kl. 24.00

Slutt på skjenkestopp (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Nok handling på naturens krita

Vi må slutte å bruke naturen som et kredittkort uten grense. 

Av statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet

Kjenner du til følelsen av å dra på ferie, unne deg litt ekstra og la kredittkortet gå varmt? Den siste deilige middagen. Bare en liten ekstra suvenir. Gøy så lenge det varte, men så kommer den litt ugne følelsen krypende på hjemveien. Forbruket var ikke bærekraftig. 

Men så er systemet så viselig innrettet at hvor lite bærekraftig forbruket var blir høyst synlig på fakturaen som kommer i posten. Du må gjøre opp for deg.  

Mange av oss sitter med den samme ugne følelsen når det kommer til forbruk av natur. Med god grunn. Vi bruker den opp i stort tempo, men overforbruket blir aldri synlig på noen faktura. Det må det bli en slutt på. Vi må vite hva vårt naturforbruk koster oss. 

I en fersk rapport fra Miljødirektoratet beregnes det at bygging på ubebygde arealer fører til klimagassutslipp på om lag 2,1 millioner tonn hvert år. Det tilsier at måten vi i dag innretter utbygging av nytt areal til bolig, vei og andre samfunnsnyttige formål er mangelfull. Markedsprisen på arealet hadde nok vært høyere dersom verdien av naturens verdifulle tjenester hadde vært inkludert på en tilstrekkelig måte. 

Menneskeheten er avhengig av naturen. Den forsyner oss med livsnødvendig vann, mat og mineraler. Den gir oss glede gjennomopplevelser, friluftsliv og rekreasjon. Den er nyttig, fordi den tar opp og lagrer CO2, kjøler ned byer med sine grønne og blå arealer og reduserer støy. Lista er lang. 

Hva disse godene og tjenestene er verdt kan tallfestes. Konsulenthuset Menon Economics beregnet i 2017 lagerverdien av CO2 i de norske myrene alene, til å være i størrelsesorden 2000 milliarder kroner. For å sette det i kontekst – om lag en femtedel av oljefondet. Og da snakker vi om ett gode fra kun én type natur! 

Problemet er at vi forbruker naturen uten å ta hensyn til at vi svekker og ødelegger godene den tilbyr oss. Hadde bare naturen oppført seg som en bedriftseier, ville den rettmessig tatt betalt for alle disse godene. Naturen tar seg ikke betalt i ordinær forstand, men har begynt å kreve sitt i retur. Mer flom, tørke og ekstremvær er den verste formen for faktura vi kan tenke oss. 

Kraftig nedbygging av natur svekker naturens evne til å til å håndtere klimaendringene, regulere vannmengde, temperatur med mer. Nedbyggingen bidrar ikke bare til naturkrise, men forsterker rett og slett klimakrisa. 

Vi mennesker, som også er en del av naturen, bør klare bedre enn som så. Vi må begynne å spille på lag med naturen. 

Et naturlig sted å starte er å vite hvor mye natur vi allerede har og hvor mye vi mister. Hvor mye skog, hav, kyst, elver og innsjøer forringes? Eller våtmark? Hvordan kan vi bruke naturen smartere og mer effektivt, med mindre tap? 

Et naturregnskap skal hjelpe oss i å finne svaret på det. Vi har for dårlig kunnskap om hva slags natur vi har i Norge, og hvordan situasjonen forandrer seg. Med tydelig kjennskap til hvilke verdier vi mister når natur går tapt kan vi begrense de negative konsekvensene av nedbygging av naturen. FN har nylig utviklet prinsipper for nasjonale naturregnskap, med solide og standardiserte metoder for å beskrive naturens omfang og tilstand, og internasjonalt anerkjente prinsipper for verdsetting av natur der dette er mulig. 

Dette er nybrottsarbeid. Noen land har tatt andre initiativ. Storbritannia har laget et naturkapitalregnskap. På det nasjonale statistikkbyråets hjemmeside kan vi lese hva Storbritannias naturkapital består av, og at totalverdien er anslått å være større enn det norske oljefondet.  Også norsk natur er verdifull. Vi burde visst nøyaktig hvor verdifull. 

FNs sjeføkonom Elliot Harris har sagt det så fint: «Det vi måler, verdsetter vi, og det vi verdsetter, tar vi vare på». Det er akkurat det som er Støre- regjeringens mål også. Å verdsette naturen, for å ta vare på den.

Tilskudd til NM for 8- spann langdistanse under Femundløpet 2022 (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Sier opp avtale om kjøp av voksenopplæring (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Lasskjørerne trekker seg (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Fylkeveg 30 stengt

Fylkesvei 30 er stengt ved Dragåsen i Haltdalen på grunn av fare for steinskred/steinsprang. Det er også flom i område, med mye vann i Gaula, og utallige bekker, som krysser vegen. Det er gjort et stort arbeid med å fjerne is langs kantene på forhånd. Dette har vist seg ikke å være nok til å skape trygge kjøreforhold. Mange steder renner det vann inn på veibanen, og flere steder har det kommet mindre steiner med vannet.

Etter planen skal dette vært undersøkt og sikret til i morgen ettermiddag, og planen er å åpne veien for trafikk 15.00.

Lysholm glad for full lading på hotellet

Pressemelding fra Ren Røros

– Vi er veldig fornøyde med at vi nå har fått på plass ti nye ladere for el-biler på hotellet. Stadig flere etterlyser lading, og nå kan vi gi et topp tilbud sammen med Ren Røros. 

Det sier hotelldirektør Terje Lysholm på Røros Hotell. Han venter på at hotellet igjen kan åpne etter å vært nedstengt på grunn av korona siden før jul. Før det kunne det komme titalls henvendelser om lading fra kundene hver dag. Lysholm vurderte ulike alternativer for å dekke dette behovet. Det endte med et ja til tilbudet fra Ren Røros.  

– Vi har hatt en god dialog med Ren Røros som vi jo samarbeider med fra før. Den avtalen vi kom fram til er god for begge parter. Vi har arealet og Ren Røros driver tilbudet. 

Ti ladere 

Hotellet har hatt fire ladere til nå, som ikke alltid har fungert optimalt. Det er uansett ikke nok når ni av ti nye biler er elektriske. Mange av kundene kommer med el-bil fra Trondheims-området og er avhengig av lading. Lysholm sier de kan vurdere flere ladere hvis etterspørselen er der. Etter hvert kan det også være aktuelt med superladere. Det er etterspørselen som avgjør det, anlegget er klarlagt for utvidelse.  

– Røros Hotell er, og skal være, et miljøfyrtårn som legger vekt på bærekraft og klimakutt. Dette er bare et av mange tiltak for å spare energi og kutte utslipp. Vi setter oss nye mål hvert år. 

Et av tiltakene er å utnytte varmen fra anlegg for frysing og kjøling.  Det reduserer både energiforbruket og forbruket av vann. Hotellet ser også på anlegg for varmegjenvinning.  

Handler lokalt 

– Bygningsmassen vår er ikke ideel for energieffektivitet, men vi flere piloter vi ser på sammen med Ren Røros. Vi må alltid bli bedre på bærekraft og effektiv bruk av energien. Det er viktig for oss som eiere og driver, og det er viktig for våre kunder.  

Lysholm er også opptatt av å handle lokalt. I «normalåret» 2019 ble hele 57 prosent av varer og tjenester handlet fra bedrifter i Røros-regionen. 

– Det er viktig at vi framsnakker hverandre, og bruker hverandres tjenester. Det er det som styrker næringslivet i regionen. 

Hurtig prosjekt 

Utbyggingen av ladestasjonen på Røros Hotell er gjennomført på et. Det er installert ti ladere med vekselstrøm (AC-ladere) med maksimum effekt på 22,5 kilowatt. 

Laderne er av merket Zaptec og er tilgjengelige for hotellets kunder og øvrig befolkning. Det er ikke hurtigladere, men samtidig flere ganger kraftigere enn vanlige ladere hjemme. Det vil bare ta en og en halv time å lade nok til en tur fra Røros til Trondheim. 

Røros E-verk Nett har i tillegg installert en egen trafo som betjener de ti ladene med 310 kilowatt effekt. Ren Røros eier også laderne i Ålen og på Rema på Røros, men disse drives av et annet selskap. 

Godt samarbeid

Arbeidet med dette prosjektet er et godt eksempel på det gode samarbeidet både mellom Røros Hotell og Ren Røros, og også samarbeidet internt i Ren Røros mellom innovasjonsavdelingen, strømselskapet, nettselskapet og El-Service.  

Innovasjon: Dette prosjektet er et godt eksempel på innovasjon og bærekraft i praksis i et samarbeid mellom Ren Røros og Røros Hotell, sier Børge Stafne, direktør for innovasjon og forretningsutvikling. Foto: Ren Røros Frontal / Kurt Näslund.

Det sier Børge Stafne, direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Ren Røros.  

– Innovasjon er å møte kundebehov med nye løsninger. I dette tilfellet har vi sett på hvordan vi kan møte hotellgjestenes behov for en velfungerende ladeløsning, samtidig som hotellpersonalet ikke belastes unødvendig. Løsning er en hybrid mellom lading hjemme og lading på stasjoner. Vi sørger for drift, vedlikehold og betalingsløsning på hotellets eiendom.

Innovasjon og bærekraft 

Stafne sier det er viktig å sette brukerne i sentrum når transportsektoren skal elektrifiseres. Det er en nødvendig del av det grønne skiftet for å nå klimamålene som er satt. 

– Vi skal bidra til å nå målene med å hjelpe kunder til bærekraft i praksis. Dette prosjektet vil gi oss god innsikt og erfaring som vi drar nytte av i vår videre forretningsutvikling. På ladestasjonene på hotellet er det mulighet for å styre effekten slik at vi kan unngå samtidig høy belastning i nettet. Bedre utnyttelse kan redusere felleskapets nett-utgifter, noe som er en viktig oppgave for oss. 

Så legger han til: 

– Vi er veldig glade for at det i regionen finnes aktører som er offensive og vil teste og bruke nye løsninger. Røros Hotell er et eksempel på det. Sammen klarer vi mer enn hver enkelt av oss gjør alene.