Røros hotellgruppen utsetter Rørosaften til 2022. Årsaken til utsettelsen er at vi igjen er inne i en tid der koronasmitten øker over hele Norge, også i vår region. Det er mange som er hjemme på juleferie fra hele landet, og har som tradisjon å møtes på Rørosaften 3. juledag.
Røros hotellgruppen skriver på sin Facebook-side at Rørosaften er en tradisjon de ønsker å videreføre, men med den situasjonen vi står overfor nå mener de at det er fornuftig å utsette dette til neste år. Ved å gjøre dette håper Røros hotellgruppen å bidra til en trygg romjul og nedgang i smitten slik at vi kan ta fatt på 2022 med en mer normal hverdag. Røros Hotell ønsker alle hjertelig velkommen til Rørosaften i 2022.
I går ble stilaset fremfor Direktørgården/Rådhuset i Bergmannsgata tatt ned. I løpet av sommeren og høsten er fasaden tilbakeført til det opprinnelige utseende fra 1780-tallet. Tømmeret til det nye panelet på huset kommer fra Hådalen.
Det gjenstår fortsatt en del arbeider på fasaden som skal utføres neste år. Portloftet og grunnmuren skal istandsettes, og en del vindusrammer i første etasje skal repareres i løpet av vinteren. Til sommeren skal bygningen males. Nedløpene mot gata er midlertidige. Det skal settes opp nye nedløp i kobber etter at veggen er malt, skriver Røros kommune på sin Facebook-side.
Direktørgården/Rådhuset 25. november 2021. Foto: Tove Østby
Det har stormet rundt Air Leap de siste dagene, men Air Leaps øverste leder Jon Melkerson mener nå at selskapet er nær en løsning som vil gjøre slutt på problemene. Melkerson gir her sitt første intervju etter at krisen toppet seg, da kveldsflyet i går måtte snu ved Narjordet og vende tilbake til Gardermoen.
Air Leap har ved flere anledninger, og senest nå i kveld, satt igjen passasjerer og fløyet med tomme passasjerseter. Årsaken til dette er at flytypen Saab 340, som selskapet bruker på ruta, trenger lengre rullebane på vinterføre. Jon Melkerson mener problemet vil bli løst om kort tid.
https://vimeo.com/650065238
Jon Melkerson intervjuet av Tore Østby på Google Meet. Rørosnytt beklager varierende billedkvalitet.
Etter det Rørosnytt kjenner til, kan flytypen som det går mot nå, være en Fokker 50. Det er et fly som tar 50 passasjerer, og som klarer seg med kortere rullebane også vinterstid. Flyet, som har et vingespenn på 29 meter, er trolig for stort til å parkeres i hangaren som står ved flyplassen nå. Det kan by på utfordringer når det gjelder avising før morgenavgangene.
Det mest positive med flytypen er at den vil øke kapasiteten på flyruta fra 33 til 50 passasjerer, og at det ikke vil måtte fly med tomme flyseter, om alle billettene blir solgt. Fokker 50 utmerker seg også med relativt lavt drivstoff-forbruk.
I morgenkveld, 26. november arrangerer Brekken spell- og danselag dansekveld i Skogheim i Djupsjølia. Brekken spell- og danselag tar opp tråden fra tidligere, med å stelle til dansekvelder rundt omkring «på bygda», og starter runden i Djupsjølia denne novemberkvelden. Dansekveldene gjenopptas etter en corona-pause.
– Jansons bidrar med drivende god dansetakt, det samme gjør «Brekkingan», sier Linda Loktu i Brekken spell- og danselag.
I løpet av kvelden blir det dans, kaffe, kaker og utlodning.
– Det er gratis inngang, og alle er velkommen, sier Linda.
– Hver eneste dag møter vi fortvilte mennesker som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes. Når vi første søndag i advent setter ut julegrytene for 121. år på rad er det derfor ikke bare fordi det er Norges varmeste juletradisjon, men for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter, forteller Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.
https://vimeo.com/650041792
– I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av stedene våre melder om stor pågang gjennom høsten. Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, forteller Geir Smith-Solevåg.
Tre ting truer håpet – Håpet er truet når det er vanskelig å få øye på, påpeker Smith-Solvevåg. – Og akkurat nå er det mye som gjør at folk mister håpet av syne.
Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:
Mye samtidig: Koronaen og dens virkninger og ettervirkninger har noen og enhver fått kjenne konsekvensene av. Når høye strømpriser, matpriser, bensinpriser og renteøkning kommer på toppen av dette, blir det dramatisk for folk som lever med små eller ingen marginer.
Folk står i dobbel krise: Vi ser mennesker som ikke bare mangler mat på bordet, men også opplever den psykiske overbelastningen ved ikke å kunne forsørge seg selv; kanskje for første gang. Når man ikke ser noen annen utvei enn å finansiere hverdagslivet med ytterligere kredittkortgjeld, selv om man vet det ikke er klokt, er veien kort til både psykisk og økonomisk krise.
Folk føler seg utenfor og alene med utfordringene sine: Utenforskap gnager spesielt når utfordringene er mange og tunge. For mange er skammen så sterk at det sitter altfor langt inne å be om hjelp.
– Det er summen av problemene som skaper utfordringer for tusenvis av mennesker. Når folk sliter med mye på en gang trues håpet. Vi kan ikke ta håpet for gitt. Ved å gi et bidrag til Norges varmeste juletradisjon bidrar man med mye mer enn mat og varme klær. Man gir håp i ei gryte, forteller Smith-Solevåg.
Julegryta monner hele året Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året – også med noe ekstra til jul.
– Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp, men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt – og rett og slett noen som har tid til å låne bort et øre på en vanskelig dag, forklarer Smith-Solevåg.
Foreldre er bekymret for barna sine Ifølge SSB er det 115.000 barn som lever i vedvarende lavinntekt i Norge. De siste ukene har Frelsesarmeen vært i kontakt med flere familier som er bekymret for om de har mulighet til å gi barna sine en god julefeiring, og ikke minst julegaver og varme klær når kulden setter inn for alvor.
– Det kommer familier til oss som ikke har mulighet til å gi barna sine klær og julegaver fordi de har havnet i en krevende situasjon på grunn av høyere priser på mat, strøm og bensin. Folk som ikke nødvendigvis hadde disse utfordringene før korona. Det fører igjen til at mange får en psykisk overbelastning fordi de skammer seg over å måtte be om hjelp. De har mistet håpet og ser ingen annen utvei enn å oppsøke Frelsesarmeen, forteller Smith-Solevåg.
Landets eldste dugnad tilgjengelig fysisk og digital
Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.
– Julegryta er en stor, tradisjonsrik nasjonal dugnad – kanskje til og med landets eldste. Sammen hjelper vi mange i høytiden og gjennom det nye året. Ikke bare får de praktisk hjelp, men vi arbeider for at de skal oppleve seg sett og inkludert, understreker Smith-Solevåg.
– En gave i Julegryta er derfor et klapp på skulderen fra storsamfunnet til noen som sliter; vi ser deg, vi vil hjelpe deg.
Rundt om i hele landet finner man omkring 200 fysiske gryter på gater og torg. Frelsesarmeen setter stor pris på å møte giverne ansikt til ansikt, men for at alle skal kunne bidra er det også mulig å bidra digitalt gjennom Vipps til 2309.
– Julegryta er en kjærkommen håndsrekning til tusenvis av mennesker. Derfor gjør vi alt vi kan for også å legge til rette for digitale givermuligheter. Vi ønsker fortsatt å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil fortsatt være en viktig tradisjon for Frelsesarmeen. Uansett betalingsmåte, brukes det du gir i Julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid, hele året rundt, avslutter kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.
Fakta om julegryta
Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember siden 1901. Frelsesarmeens kvinnesaksforkjemper og sosisalpioner Othilie Tonning lanserte Julegryta for å skaffe midler til det sosiale arbeidet i Oslo.
Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge.
En gave i Julegryta blir til mat, klær, omsorg og fellesskap – lokalt og gjennom hele året. En matkasse når kjøleskapet er tomt, en ferieopplevelse med familien for dem som kanskje aldri har kunnet ta seg råd til det, noen å snakke med når det er altfor lenge siden sist, veiledning for å komme seg inn i en bærekraftig hverdag – alt dette er eksempler på hva gavene blir til.
Gryte i lomma. Du kan gi rett i Julegryta via VIPPS på 2309, via julegryta.no – eller i en av de over 200 grytene fra sør til nord i landet.
16.000 dugnadstimer legges ned av ansatte og medlemmer i Frelsesarmeen, samt frivillige, idrettslag, politikere og andre fantastiske ildsjeler for å vokte grytene og takke personlig for ethvert bidrag.
Hjelp også i jula, i fjor (2020) fikk 15.137 familier bistand før jul. Hjelpen bestod blant annet av mat, varme klær og over 22.000 julegaver.
Også etterimiddagsavgangen i dag bød på problemer for Air Leap og deres passasjerer. Det var 22 som hadde kjøpt billett, og seks av dem fikk ikke være med. Blant de uheldige var Bjørn Salvesen.
-Ved innsjekk fikk jeg beskjed om at det i verste fall kunne bli ni passasjerer, som ikke fikk plass. I avgangshallen ble det lest opp ei liste over de passasjerene som ikke fikk være med. Uheldigvis var mitt navn blant de som ble ropt opp, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt fra toget på vei til Gardermoen.
Salvesen skal til utlandet i morgen tidlig. Han er nå på toget, og kommer til å rekke flyet videre på grunn av romslig turplan.
Jeg ville ikke ta sjansen på å fly samme dag som jeg skal videre, slik det er nå, sier Salvesen til Rørosnytt.
Førstkommende lørdag inviterer Røros Menighetsråd til adventskonsert i Røros kirke. Det er blitt en tradisjon at menighetsrådet arrangerer en gratis konsert før jul. Den første konserten ble arrangert da kirken ble åpnet etter restaureringen i 2010. Da var det ønske om en konsert med lokale utøvere. Konserten ble så populær at det hvert år etterpå er blitt arrangert en førjulskonsert.
Tidligere het konserten «Vi synger og spiller julen inn». Nå har konserten fått ny tittel, «Adventstoner». Årets konsert er like etter julegrantenningen i Bergmannsgata.
https://vimeo.com/646341415
-Vi fant ut at det passet bra. Da er det bare å vandre videre oppi kirka. Håper mange kommer, det blir en hyggelig førjulsopplevelse, sier Rutt-Karin.
Konserten er gratis, men det er kollekt som samler inn til noe som trengs i kirka. I år går kollekten til sokkel til påskelyset. Påskelyset er dåpslyset som står ved døpefonten, det kommer et nytt hvert år med årstall på.
Konferansier på konserten er Oskar Tørres Lindstad. Han er glad for å få sy sammen det helstøpte program med lokale kulturaktører på Røros, som skal oppi kirka, og sette litt standaren for den ventetiden som vi går inn i når vi skriver første søndag i advent.
-Det er en veldig fin markering på adventstiden den her tradisjonsrike konserten som den er blitt, sier Oskar.
På årets konsert deltar: Røros Janitsjarorkester, Røros Sangforening, Røros Kulturskole, Røros Seniorkor, Jostein Løkken, Oskar Tørres Lindstad, Stephen Hicks, Arnfinn Strømmevold og Harald Hauge.
I løpet av konserten skal det være fire allsanger. Stephen Hicks skal være med å spille på tre av allsangene.
-Det at vi har en gratiskonsert, det føler vi er litt viktig. Det koster ganske mye på kommersielle konserter. Vi prøver å få til dette også for å engasjere kulturlivet her, det er ikke alle som har anledning til å ordne konsert selv. Nå arrangerer vi, og inviterer dem, og da stiller de opp, sier Rutt-Karin. Hun legger til at konserten er en førjulsgave til hele Røros.
I år blir det ei aktiv førjulstid hos Rørosmuseet. Det blir aktiviteter fra starten av desember og ut romjulen. Under Julemarkedet blir det flere omvisninger enn det er til vanlig, både Bergstadvandringer og omvisninger i Olavsgruva.
Erik Sandnes Høsøien, Siri Anna Engzelius Strøm og Ingeborg Anna Ødegaard, i formidlingsavdelingen gleder seg til førjulstiden.
https://vimeo.com/646338640
Lørdag 4. desember blir en skikkelig juledag. Da blir den tradisjonelle juletrefesten arrangert i Smelthytta. Barn og voksne inviteres til museet denne dagen. Det blir et juleverksted der de besøkende kan sitte å lage juletrelenker, julekort og andre fine ting man kan gi bort til jul. Kanskje nissen kommer på besøk i løpet av dagen. Det blir også gang rundt juletreet.
Det er ikke bare 4. desember det blir mulighet til å lage julepynt på museet. Det skal være juleverksted gjennom hele desember.
Rørosmuseet er også et sted man kan handle julegaver. Ingeborg Anna forteller at man i museumsbutikken blant annet kan får kjøpt fine gaver som man kan gi bort, og varer til julebaksten, julevasken og julematen.
Rørosmuseet er åpent nesten hver dag hele året. Kun fem dager i løpet av et år er museet stengt. Tre av dagene kommer i desember. Museet er stengt på julaften, første juledag og første nyttårsdag.
Vi har i dag fått svar på 3 nye positive pcr-tester. Med disse har vi nå 11 bekreftede smittede i kommunen i løpet av de siste 14 dagene. Vi har god oversikt over nærkontakter og smittesituasjonen. Vi tester og isolerer, og benytter karantene i nærmiljøet til de som er smittet. Vi følger også opp og gjør tiltak i miljøet rundt hvert smittetilfelle. Barnehager og skoler blir tett fulgt opp ved smitte her – både barn, elever og foresatte.
Vi håndterer fortsatt pandemien
Røros kommune har ikke trappet ned håndteringen av pandemien. Vi følger fortsatt med på smittesituasjonen, kartlegger nærkontakter og smitteveier.
Smittestatus lokalt oppdateres jevnlig på vår koronaside, for de som ønsker å følge denne. Her finner du smittestatus
Det er ikke lenger nødvendig å slå ned smitte raskt. Nå er det antall sykehusinnleggelser som er viktig å følge med på. Dette er i tråd med nasjonale myndigheters strategi og gjenåpningsplan. Det er derfor ikke lenger kritisk å informere om hvert enkelt tilfelle. Hurtigtester kan være falskt positiv, og er ikke med i smittestatusen.
Ingen lokale tiltak nå
Per i dag er det fortsatt ikke behov for omfattende lokale tiltak. Vi ser det som viktig at fritidstilbud, handel- og næringsliv og arrangementer går som normalt.
Dette er viktig nå:
Å takke ja til vaksinen. Det er fortsatt mulig å bestille 1. og 2. dose hos oss. Bestill vaksine her.
På vår koronaside på nett finner du informasjon om når og hvordan du tester deg, lenker til nasjonale råd fra helsemyndighetene og status smittede i kommunen.
Sametingsrådet har tildelt 4,4 millioner kroner til 27 prosjekter i barnehager som aktivt arbeider med å styrke og utvikle samisk språk og kultur i barnehagene. Røros kommune – Luvlege maanagierte har fått Kr 300 000,- til Sámásteaddji, språkstimulator. Dette er den samme summen som det ble søkt om.
– I år har det kommet inn flere søknader enn tidligere år, noe som er svært positivt. Kanskje har det å gjøre med Sametingets utviklingsprosjekt SáMOS å gjøre, eller at flere ønsker å tilby et samisk tilbud i barnehagene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
Årets prioriteringer i tilskuddsordningen tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager er språkutviklingsprosjekter, lokale utviklingsprosjekter med vekt på samisk tradisjonelt arbeid, etablering av nye samiskspråklige barnehagetilbud og utvikling av pilotbarnehager som er valgt til å være med i barnehageprosjektet SáMOS (Samiske barn i nye pedagogiske rom).
Årets midler er fordelt på 10 språkutviklingsprosjekter, 13 lokale utviklingsprosjekter med vekt på samisk tradisjonelt arbeid og fire prosjekter knyttet til utvikling av pilotbarnehager.
Språkutviklingsprosjekter
Innen prioriteringen språkutviklingsprosjekter får blant annet Furua barnehage i Alta tildelt 125 500 kroner til ulike tiltak for å fremme samisk språk og kultur. Barna skal blant annet få lære enkelte samiske ord, tradisjonelle samiske leker, og være med på reinslakting og kalvemerking. En annen barnehage i Alta, Holmen gårds- og naturbarnehage, får 55 000 kroner til å berike og inspirere barnas lek med materiell og opplevelser som fremmer samisk språk og kultur.
Innen språkprosjekter får også Ferista friluftsbarnehage i Trondheim 100 000 kroner til prosjektet samisk språkkurs, hvor de vil gi foreldre til samiske barn i Trondheim kommune muligheten til å lære seg samisk parallelt med sine barn. Det skal være ettermiddagskurs for foreldrene i nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
– Det er lagt vekt på at dersom revitaliseringen av det samiske språket i Trondheim skal lykkes, kreves det at foreldrene også får mulighet til å lære seg språket, sier Mikkelsen.
Lokale utviklingsprosjekter med vekt på samisk tradisjonelt arbeid
Innen prioriteringen lokale utviklingsprosjekter med vekt på samisk tradisjonelt arbeid får blant annet Rishaugen barnehage i Alta tildelt 128 000 kroner til styrking av samisk kultur og språkopplevelser. De skal blant annet til et reingjerde og være med på reinslakting.
Espira barnehage i Stjørdal får tildelt 75 000 kroner til samisk kulturformidling og språkstimulering for småbarn. Formålet med prosjektet er å sikre at barna og familiene får utviklet sitt samiske språk og kultur.
– Denne barnehagen har ikke søkt tidligere, det er fint å se at de ønsker at samisk språk og kultur skal være en del av barnehagehverdagen, sier Mikkelsen.
Ny søknadsrunde for 2022 åpnes i begynnelsen av februar.
– Jeg oppfordrer barnehager som gir et samiskspråklig tilbud, og barnehager som ønsker å gi et tilbud som fremmer samisk språk- og kulturkompetanse for samiskspråklige barn, til å søke, sier Mikkelsen.
