Leserinnlegg av Isak V. Busch
Foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier» har den siste tiden kjøpt annonseplass i en rekke
av landes aviser, der de forsøker å gjenta den etter hvert forslitte floskelen om «rød-grønt
kaos» og de vil advare velgere mot å stemme på ikke-borgerlige partier. Det har de helt
sikkert sine grunner til, men det er de ikke så interessert i å fortelle høyt.
Foreningen ønsker ikke å oppgi sine medstiftere, ei heller hvem som har donert pengene de
har fått inn for å drive valgkamp kommer fra. Den borgerlige tankesmien Civita takket nei til
donasjoner der de ikke kjente til den reelle avsenderen, og etter at saken har fått fokus i
nasjonale medier har også KRF, Venstre og Høyre valgt å tilbakebetale de 250.000 hver av de
mottok i støtte. FrP valgte å beholde støtten.
At organisasjoner, enkeltpersoner og andre forsøker å påvirke valget er helt vanlig. At politiske partier mottar økonomisk støtte til å drive valgkamp fra sine støttespillere er også helt vanlig i norsk politikk, men at det holdes hemmelig hvem som egentlig står bak og hvor pengene kommer fra er langt mer problematisk.
I et åpent demokrati må det være klart hvem som forsøker å påvirke valget. Det finnes nok av eksempler i verden der skjulte krefter forsøker å påvirke demokratiske prosesser og hvilke resultater det kan gi.
Jeg må innrømme at jeg drar litt på smilebåndet når de borgerlige partiene og deres støttespillere truer med «rød-grønt kaos» dersom det ikke blir borgerlig valgseier. Når man
ser tilbake på alle interner konflikter mellom de borgerlige regjeringspartiene gjennom 8 år,
særlig mellom V og FrP (som reelt sett står mye lengre fra hverandre i politikken enn SV og
SP), er det nærmest et under at Erna Solberg har klart å holde på regjerningen. Det er en
bragd – det skal hun ha!
Styringen av justisdepartementet under de borgerlige er kanskje det grelleste eksemplet, der den ene statsråden mindre kompetent enn den andre har avløst hverandre i et tempo man aldri før har sett i norsk politikk. Hvis jeg hadde drevet borgerlig valgkamp ville jeg heller brukt energien min på å forklare hvorfor det er bra for oss at jernbanen er splittet opp i en haug med ulike selskaper med økte priser for reisende, hvorfor anbud på nødvendig infrastruktur som fly er så magre at tilbudet til passasjerene blir dyrere og dårligere enn før, og hvorfor det er rettferdig at de som tjener mest og eier mest skal bidra mindre til felleskapet. Jeg vil også vite hvorfor postgangen er treigere enn noen gang, og hvorfor det er bra for meg at nødvendige tjenestetilbud som utstedelse av pass og fornying av førerkort først og fremst skal foregå i en by.
Så stiller jeg store spørsmålstegn ved hvordan det kan være bra for oss å selge ut norsk
skog og naturressurser til utenlandske kapitalkrefter. At alt overnevnte har ført til at det brukes mindre penger i offentlig sektor kan godt hende det, og det var vel det som var intensjonen også. Men jeg er ikke enig i at dette har vært riktig kurs for landet vårt!
At vi bygger ned landet gjennom å fjerne gode offentlige tjenester og selger unna arvesølvet for å kunne redusere skattene til de som har mest fra før synes jeg er helt feil. Jeg mener vi skal ha gode offentlige tilbud til alle landets innbyggere, uavhengigav tykkelsen på lommeboka og hvor de bor. Og jeg mener dette er noe vi skal betale for i felleskap. Det forutsetter at flere bidrar til felleskapet, og de mede den sterkeste ryggen må bære den tyngste børa.
Med arbeiderpartiets skatteopplegg vil alle som tjener over 750.000 belage seg på å betale mer skatt enn de gjør i dag, mens de som tjener under vil betale mindre. De med de største formuene vil også måtte betale mer skatt enn i dag. Samfunn med små forskjeller mellom folk, men der alle har de samme mulighetene til å skape seg gode liv er viktig for Arbeiderpartiet. Det har vært en suksessfaktor for Norge, og det trenger vi også i fremtiden.
Store oppgaver løser vi best sammen!
Isak V Busch
Arbeiderpartiet
