SV krever at det grønne skiftet blir rettferdig

Leserinnlegg av Hilde Danielsen og Hanne Hauge

Nå har alarmen ljomet. Det er opplagt at vi må stoppe å lete etter mer olje, men det er ikke nok. Vi må kutte massivt i utslipp, og det må skje raskt. 

FNs klimapanel har gitt verden klar beskjed: Vi må kutte utslippene våre for å kjempe mot farlige klimaendringer. Da holder ikke tiltak som først fører til kutt i utslippene ti femten år frem i tid, som er tilfellet om vi stopper å lete etter olje.  

Klimakrisen er urettferdig. Temperaturen øker, været forandrer seg, og verden bruker stadig mer av de begrensede naturressursene vi har på jorden. Dette fører allerede til at millioner av mennesker tvinges på flukt. Samtidig som mennesker flykter er det noen som tjener seg søkkrike på å forurense og ødelegge miljøet. Klimaendringene er menneskeskapte, og mennesker kan også løse dem. 

Det er de rikeste, både i Norge og i verden, som forurenser mest, mens de fattige landene blir hardest rammet av klimaendringene. Når temperaturen øker, får vi mer ekstremvær, styrtregn og flom. Norge har nesten dobbelt så høye klimagassutslipp per person som det Sverige har. Selv om norske utslipp er på vei ned, så er ikke nedgangen stor nok til at Norge klarte å nå Stortingets klimamål for 2020. Denne utviklingen må vi snu! 

SV har lagt fram en plan for å kutte klimautslipp, bygge opp nye næringer, sikre arbeidsplasser og dele godene for å få ned de økonomiske forskjellene. SV mener at Norge skal kutte utslippene fram mot 2030 med 70 %, og innen 2040 skal Norge ha null eller negative utslipp. Vi må redusere energiforbruket og erstatte fossil med fornybar energi i alle deler av samfunnet, og samtidig ta vare på naturen.

Hele landet skal involveres, og omstillingen av samfunnet må bidra til å redusere forskjellene i samfunnet og styrke velferden. Landet vårt er bygget på rikdom fra hav og jord, fjell og fjord. Sikrer vi en bærekraftig forvaltning og felles eierskap, kan naturen fortsette å gi oss mat, arbeidsplasser og gode opplevelser i uoverskuelig framtid.

Hilde Danielsen

stortingskandidat Sør-Trøndelag SV

Hanne Hauge

kommunestyrerepresentant Røros SV

Høyre har en klimapolitikk!

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Ut fra media kan det nesten se ut som om Høyre ikke har en klimapolitikk. Fakta er at Høyre har en god, gjennomførbar, helhetlig og realistisk klimapolitikk for både folk og næring.

Et av Høyres viktigste prinsipper er at vi skal overlate kloden i bedre stand enn da vi overtok den. Utslippene i Norge har gå8 ned med Erna som statsminister, og i dag har vi de laveste utslippene siden 1993. I samme periode har vi blitt flere mennesker og den norske økonomien har mer enn doblet seg. Dette er kjernen i høyres klimapolitikk; vi kutter utslippene, ikke utviklingen.

Høyre skal kutte 50-55 prosent av utslippene innen 2030. Da må vi kutte utslippene i et mye høyere tempo enn i dag. Til nå har Høyre og regjeringen fokusert mye på forskning og utvikling for å modne frem teknologiene som er nødvendige for å kutte utslippene. Vi ser nå bedrifter over hele landet som implementerer lav- og nullutslippsteknologi som faktisk kutter utslipp i den daglige driften.

Samtidig må vi sørge for at Norge har en rettferdig omstilling som skaper nye arbeidsplasser og muligheter for folk og bedrifter over hele landet. Vi tror på en klimapolitikk som får folket med seg, og da må vi i størst mulig grad unngå tiltak som skaper forskjeller, eller tar fra folk jobben. Klimameldingen vi la frem tidligere i år viser hvordan vi skal få dette til.

Fire av våre pilarer i klimapolitikken er:

Det skal lønne seg å velge grønt, og koste å forurense: Derfor vil vi gjennomføre et grønt skatteskifte. Høyre vil øke CO2-avgiften slik at den er på 2000 kr i 2030, men kompensere for dette gjennom lettelser i andre skatter og avgifter. Slik blir det mer lønnsomt for bedriftene å ta i bruk ny teknologi og produsere varer og tjenester med mindre utslipp. Samtidig blir det billigere for oss, “vanlige folk”, å ta mer klimavennlige valg.

Fortsette den grønne transportrevolusjonen: Høyre vil føre en politikk som vil stimulere utslippsfrie biler, men vil ikke ha et forbud mot fossilbiler i 2025. Vi vil satse på et godt og utslippsfritt kollektivtilbud både til lands og til sjøs, og bygge ut tilhørende infrastruktur.

Bygge ny grønn industri: Vi må bygge opp ny industri, slik at det skapes nye grønne arbeidsplasser og eksportmuligheter. Derfor satser vi på hydrogen for å sikre at vi kan ta i bruk utslippsfrie skip, ferger og lastebiler. Og vi er pådriver overfor næringslivet for å utvikle ny teknologi som fanger og lagrer CO2 fra industrien. Alt dette er ny teknologi verden etterspør som både vil kunne gi Norge inntekter og kutte utslipp globalt.

Klimakrisen er global: Derfor trenger vi å samarbeide med andre land. Vårt viktigste samarbeid er med EU og Europa. Skal vi nå klimamålene, må alle verdens land bidra i forpliktende samarbeid og kutte sine utslipp. Vi skal oppfylle vår del av Parisavtalen og være pådriver for at andre land gjør det samme.

I valgkampen blir ofte norsk klimadebatt redusert til kun et spørsmål om JA/NEI til
videre oljeproduksjon. Vi i Høyre vet at det å legge ned norsk olje- og gassproduksjon umiddelbart bare vil føre til mindre penger i kassen, høy arbeidsledighet og minimale reduksjoner i globale klimagassutslipp.

For eksempel roper venstresiden at havvind er en stor del av svaret for hva vi skal
leve av etter oljen. Men det blir vanskelig uten kabler til utlandet eller EØS-avtalen.

Miljøutfordringer ved storskala utbygging av havvind snakkes det ikke om. Høyre står for en helhetlig politikk som kutter utslippene uten å kutte utviklingen! Tenker du grønt – stem blått!

Kjell Magnus Krog
Røros Høyre

Et grovt overtramp

Leserinnlegg av Stine Estenstad

Det er meget ufint av Arbeiderpartiet i Troms å så tvil om at Høyres stortingskandidat ,Gimse fra Melhus, virkelig har hatt en samtale med en 13- årig gutt om fattigdom og rikdom.

Jeg var selv tilstede på stand denne dagen og overhørte samtalen, og at den omtalte 13- åringen først var innom Arbeiderpartiets stand er også bekreftet av en representant fra Arbeiderpartiet i Melhus.

Uten å undersøke sannhetsgehalten, sender nå Arbeiderpartiet i Troms leserinnlegg til ulike medier i Trønderlag hvor de antyder at Gimse lyver. Det er ufint å spre slike usanne rykter i Gimse`s hjembygd og fylke og påstå et historien er fiktiv, og på denne måten sverte henne.

Å komme med slike påstander uten å undersøke nærmere er uakseptabelt. Vi nærmer oss slutten av en spennende valgkamp, men det er ingen unnskyldning for å fremme usannheter  om personer man ikke kjenner.

Jeg forventer at Arbeiderpartiet i Troms vil beklage utspillet ovenfor Gimse og i de medier dette er publisert som et grovt overtramp.


Stine Estenstad – varaordfører og leder av Melhus Høyre

Hjartklappdilten for 9. gang (+)

I morgen, onsdag 8.september arrangerer Unicare Røros og Sparebank 1 Hjartklappdilten. I år blir dilten arrangert for 9. gang. Hjartklappdilten er et mosjonsløp med klassene: Trimklasser uten tid, aktivklasser med tid for voksen og undom, og rundløype rundt senteret for barn.

Ingrid Bendixvold og Andreas Tønset i diltekomiteen forteller om årets arrangement.

https://vimeo.com/598795633

Nytt av året er Litj-Klemmetstien som er en nyetablert plankesti på 3,3 kilometer. Stien bruker deler av samme trase som Klemmetstien. Stien er merket, og kommer til å bli krydret med artige ordspill.

Ingrid og Andreas forteller at det blir rikelig med fine uttrekkspremier samt premiering til alle barn. Premiering til den beste kvinne og mann i aktivklassen, både for voksen og ungdom.

Hjartklappdilten er et mosjonsløp der arrangørene ønsker å skape aktivitet, og engasjere folk til ut på tur. Det legges til rette for et løp som passer alle. Man kan gå kort eller lang runde. Det handler om å få med flest mulig på laget, og god stemning rundt senteret.

Så langt i historien har Hjartklappdilten nesten 2000 diltere. Andreas og Ingrid håper at arrangementet trekker mye folk også denne gangen. Et stikkord for Hjartklappdilten er folkehelse. Det er artig for de som er på senteret at det er aktivitet rundt huset en ettermiddag om høsten. Det er god stemning, musikk og speaker. I tillegg blir det litt servering. Runden på 500 meter rundt huset, som er for barn er populær. Runden blir løpt både 1,2,3 og 4 ganger. Der er det mye aktivitetsglede og mye lek.

I fjor var det en alternativ Hjartklappdilt på grunn av coronasituasjonen. I år er arrangement mer tilbake til det vanlige. Dilten er et utendørs arrangmeent, det gir rom for at de kan gjennomføre dilten. På rundene som er 5,8 kilometer eller 3,3 kilometer er det gode muligheter til å holde meteren, og stor kapasitet til at folk kan komme og være med. Den lengste runden har plass til alle innbyggerne i Røros kommune. Dersom alle går på linje og holder meteren i 5,8 kilometer er det 5800 personer som kan delta.

– Vi kan håpe at det skjer, men det kan bli litt mye dersom man sammenligner med andre år, sier Tønset. Han legger til at de håper det kommer 200 – 300 personer i år. På år med godt vært har de vært oppe i 300 deltakere. Litt færre deltakere når det er dårlig vær. Da er det vanskeligere å få ut folk.

Hjartklappdilten er blitt et tradisjonelt arrangment på Røros om høsten.

-Det er noe som vi synes er artig å arrangere. Det er artig at vi klarer å gjennomføre det hvert år selv om det har vært litt vanskelige forhold både i fjor og litt i år også, så er det fint å holde litt kontinuitet i det. Vi satser sterkt mot neste år når vi har 10-årsjubileum, da er det stortromme. Da må vi finne på noe ekstra. Det har vi et år å tenke ut enda, sier Andreas.

Hjartklappdilten i år er på samme dag som mange skal ta coronavaksine.

– Vi vet at jo at dette kolliderer med en stor vaksinasjons-seanse. Men vi håper at det skal være mulig og få til å dilte enten før eller etter på, sier Ingrid.

Resultatet av skolevalget er klart (+)

Nå klokka 19.00 kom resultatet av årets skolevalg. Som ventet ble det klar rød/grønn seier på Røros videregående skole. Landet sett under ett er det et klart rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet er største parti i det fjerde skolevalget på rad. Nest størst er Fremskrittspartiet.

På Røros er det også Arbeiderpartiet som er størst, men også Senterpartiet gjør et brakvalg. Til sammen fikk de to partiene 67,3% av stemmene. Deres suksess er så stor, at alle de andre partiene sliter med å nå sperregrensen på 4%.

Årets skoledebatt på Røros Videregående skole var full av engasjement. Ungdomspolitikere fra 9 partier fikk tydelig frem skillelinjene i norsk politikk. Tilhørerne lot seg rive med, og innimellom var det godt engasjement også der. Om debatten påvirket velgerne i skolevalget er uvisst. Skolevalget ble gjennomført 2. september, og resultatene fra alle skolene ble offentliggjort nå klokka 19.00.

I Trøndelag er det en soleklar seier til de rød/grønne, med nesten 60% oppslutning til AP, SV og Sp. Arbeiderpartiet er størst, med 31% av stemmene.

Visions of Tango – plateslippturné

I anledning verdens mest kjente tangoutøver Astor Piazzollas 100årsjubileum kommer tangopianist og komponist Håkon Skogstad med plata ”Visions of Tango”. Med seg har han internasjonalt kritikerroste Trondheimsolistene. I morgen onsdag 8. september kommer Håkon Skogstad og Trondheimsolistene til Storstuggu.

”Riffbasert klassisk musikk i argentinske rytmer”

I mitt forrige album, Two Hands to Tango, hadde jeg som mål å utvikle en ny pianistisk spillestil i krysningspunktet mellom klassisk musikk, argentinsk tango og jazz – i stor grad inspirert av det karakteristiske belginstrumentet bandoneón. I Visions of Tango har jeg gått videre med dette ved å plassere pianoet foran strykeorkestret som solist og i duo med fiolin.” 

I tillegg til virtuose og lidenskapelige arrangementer av Astor Piazzollas legendariske musikk, kan Skogstads originalverk Concerto for Piano and String Orchestra anses som riffbasert klassisk musikk i argentinske rytmer. I løpet av fire satser, danser musikken seg gjennom det ildfulle, resolutte og lidenskapelige til det spøkefulle, inderlige og sublime. Pianostemmen er en kulminasjon av klassisk-romantisk virtuositet og tangoens råe og suggererende uttrykk. 

Håkon Skogstad (f.1989) er en prisbelønt norsk pianist og komponist med utdannelse i klassisk piano fra Trondheim, Oslo og New York. Han har spilt konserter i store deler av Norge, samt i USA, Argentina, Tyskland, Østerrike og Sverige. Som ”tangopianist” har han siden 2005 turnert, samt utgitt tre plater med anerkjente ensembler. Hans solo debutalbum ”Two Hands to Tango” (2018), innspilt i New York, har høstet over 30 strålende internasjonale anmeldelser. Skogstad mottok også ”Paul Okkenhaug”-prisen på 100.000 kr. på bakgrunn av plata. 

“…his playing is total precision and full of fiery emotion.”(Dick Metcalf, Contemporary Fusion Reviews), 

“Skogstad’s touch is rich and romantic […] a collection of tasty treats”(George W. Harris, jazzweekly.com),

“Et
 heftig, sensuelt, spennende og ikke minst temperamentsfullt møte med
den framifrå pianisten Håkon Skogstad”,
(Tor Hammerø, Nettavisen), 

”Skogstad reformulerer pianoets rolle i sjangeren og gir det en helt personlig karakteristikk, som han legger til en presis teknisk tolkning som ikke er unntatt subtile improvisasjonsmomenter(Carlos Salatino, Tiempo Argentino)

Nilsenhjørnet bruktmarked blir tradisjon

Pressemelding fra Fremtien i våre hender

Framtiden i våre hender Røros arrangerte vårt første bruktmarked på Nilsenhjørnet lørdag 4. september. Det var ca. seks salgsstander med kjøkkenutstyr, nips, interiør, klær, sko og leker. Været var fantastisk, og publikum strømmet på.

Det er hyggelig med liv i gata, og Nilsenhjørnet er et ypperlig samlingspunkt. Grunneier Coop Midt-Norge er også glade for aktivitet i parken. Det var gratis for alle å sette opp bord og telt for å selge brukte ting.

Denne suksessen vil vi gjenta! Minimum ett bruktmarked hver vår og høst er målet, men vi diskuterte også å få til et marked til før vinteren.

Framtiden i våre hender ønsker å oppfordre til gjenbruk, og Røros trenger en enkel måte for folk til å selge og kjøpe brukte gjenstander, klær og annet. Forbruk er den største kilden til klimakrisen og naturkrisen, og verden trenger en mer rettferdig fordeling mellom nord og sør på jordkloden. Gjenbruk hjelper også til økonomisk utjevning lokalt.

Hvem bør få årets frivillighetspris?

Pressemelding fra Røros kommune:

Røros kommune kan hvert år dele ut en frivillighetspris. Prisen skal deles ut til enkeltpersoner eller lag/organisasjoner som har utført en særlig frivillig innsats til beste for medmennesker i Røros kommune. Formålet med prisen er å markere og synliggjøre frivillige og frivillig innsats, og å fremme frivillig engasjement.

Send inn forslag til kandidat!

Har du forslag til hvem som fortjener å få årets frivillighetspris? Send inn navn og en begrunnelse for hvorfor du syns denne kandidaten fortjener å motta frivillighetsprisen.

Dette sender du til:

Røros Kommune
Bergmannsgata 23
7374 Røros

eller:

postmottak@roros.kommune.no

Forslag må sendes inn innen 1. oktober.

Se mer her: Frivillighetsprisen i Røros kommune

Fem vil bli fagleder ved Uteseksjonen (+)

Fem personer har søkt på stillingen som fagleder ved Uteseksjonen i Røros kommune. Dette er en 100 % fast stilling. Stillingen tilhører avdeling for teknisk drift i virksomhet for tekniske områder. Det er fem menn som har søkt på stillingen.

Her er søkerlisten:

Jonas Østbyhaug (28) fra Røros – Lastebilsjåfør/Maskinfører/Grunnarbeider

Ketil Jenssen (47) fra Bodø

Daniel Tingstad (54) fra Røros – Prosjektleder

Kjetil Svendsen (29) fra Røros – Fagarbeider

Arnstein Haugen (41) fra Røros – Fagarbeider uteseksjonen