Unicare Røros er i gang med nye behandlingstilbud, etter å ha satset på nye oppgaver etter å ha blitt godkjent som tilbyder i HELFO fritt behandlingsvalg. Det har tatt litt lengre tid enn planlagt å komme i gang, på grunn av pandemien, men nå er behandling av pasienter med Parkinsons og MS i gang.
I 2017 sto Rehaben foran en nedbemanning på et 20-talls medarbeidere etter tapte anbud. Nå er bedriften i vekst.
Røros Styrkeløftklubb kunne notere seg for et nytt NM-gull i dag, da Hilde O. Dretvik gikk til topps. Hun løfter for Røros Styrkeløftklubb, og er bosatt i Inderøy.
Hilde O. Dretvik slo til med med 145 kg i knebøy, 92,5 kg i benkpress og 177,5 kg i markløft i dag. Hennes tredje og siste løft i knebøy ble først godkjent for deretter å bli strøket av dommerne. Det skyldtes at stangen hadde blitt lastet feil av arrangør; 140kg i stedet for 145kg som Hilde hadde bedt om.
Dette var selvsagt ikke hennes feil og fikk dermed et fjerde forsøk. Men dette stoppet altså ikke Hilde og hun fikk godkjent løftet med 145 kg til tross for meget kort tid til forberedelser. Sammenlagtresultatet på 415 kg ga Hilde gull i sin klasse. I tillegg tok hun gullmedalje i benkpress og sølvmedalje i markløft uansett vektklasse i sin aldersgruppe.
Hilde O. Dretvik ble tredje beste løfter totalt.
Pressemelding fra Sametinget:
Kongen i statsråd har i dag besluttet at både lulesamisk og sørsamisk blir beskyttet og skal vernes gjennom minoritetsspråkpakten. Dermed sikrer man vern og utvikling.
Hans Majestet Kongen holdt 3.september statsråd, hvor det ble bestemt at vern av lulesamisk og sørsamisk blir styrket gjennom minoritetsspråkpakten. Som følge av bestemmelsen forbedres oppfølgningen av språk fra statens side.
Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er en avtale som forplikter statene til å beskytte og utvikle minoritetsspråk. Sørsamisk og lulesamisk har til nå vært en del av den generelle delen av pakten, hvor mål og prinsipp om beskyttelse og utvikling av språk defineres. Nå er språkene endelig omfattet av den del tre av pakten som har klare tiltak for å utvikle regionale- eller minoritetsspråk i offentlig virksomhet.
– Vi er utrolig glade for at sørsamisk og lulesamisk språk endelig omfattes i den del tre av pakten som har klare mål og forpliktelser om hvordan språk skal utvikles. Minoritetsspråkpakten er det mest systematiske verktøyet som forplikter den Norske stat til å verne språk. Sametinget har flere ganger tidligere ytret ønske om dette, og nå har det endelig gått i oppfyllelse, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Sametinget har siden høsten 2020 vært i dialog og konsultasjoner med kommunal- og moderniseringsdepartementet i forbindelse med saken. Sametinget har under prosessen uttrykt at ved å innlemme sør- og lulesamisk i pakten så viser man at nord-, sør og lulesamisk språk er likeverdige språk, og at dette løfter språkenes status. Resultatet av prosessen er at språkene innlemmes i minoritetsspråkpakten og at det er til sammen 38 bestemmelser i pakten som gjelder for språkene.
– Vi er fornøyde med prosessen, og at vi kom til enighet med konsultasjonene. Arbeidet stopper selvfølgelig ikke her, og vi vil følge opp det videre arbeidet. Om noen år vil det kanskje igjen være mulig å utvide antall bestemmelser for de ulike samiske språkene, og på denne måten fremme bevaringen og utviklingen av samiske språk, sier Mikkelsen.
Leserinnlegg fra Sandra Márjá West, 2. kandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Gáisi valgkrets:
Hos NRK kunne vi denne uken lese en solskinnshistorie om fire samiske gründere som har fått støtte fra Sametinget. Det er deilig å se at Sametingets næringspolitikk lykkes og at samenes folkevalgte parlament dermed bidrar til at folk blir boende i distriktene.
222 millioner kroner har blitt bevilget i de to periodene NSR har ledet Sametinget. Mottakerne er like mangfoldige som Sápmi er. Reiselivsbedrifter, duodjiutøvere, fiskere, bønder og bedrifter innen kreative næringer har fått støtte. Tilskuddene har gått til oppgraderinger av kaianlegg og fiskemottak, videreforedling av reinkjøtt, innkjøp av utstyr til samisk filmbransje, oppgradering av fjøs fra båsdrift til løsdrift, støtte til verkstedbygg og etableringer av kafé og restaurant. Hva ville vel samiske bygder vært uten alle disse ildsjelene som skaper både arbeidsplasser og liv på sine hjemsteder?
Fiskeri er virkelig et felt hvor dagens unge kommer dårlig ut, sammenlignet med deres foreldre. Å få kjøpt båt, med tilhørende kvote, krever enorme investeringer og risikokapital. Her har Sametinget stilt opp med tilskudd til mange fiskere slik at de kan komme seg inn i fiskermanntallet og investere i båt og bruk.
Samisk kulturkunnskap ligger ofte til grunn for nyskapende samiske bedrifter, enten det er Skodi Rein med sine prisbelønte reinkjøttprodukter eller om det er Internasjonalt Samisk Filminstitutts (ISFI) satsning på et profesjonelt lydstudio. Det er kunnskapen om reinkjøtt som råvare og kjennskapen til det samiske filmmiljøet som gjør at disse bedriftene skiller seg ut.
Dáiddadállu er en virksomhet som har fått støtte fra Sametinget. De er et samisk kunstnerkollektiv med base i Kautokeino. Ved å samle medlemmer innen mange kunstsjangre har de skapt et hjem for samiske kunstnere og satt samisk kunst på kartet. Dáiddadállu oppmuntrer til økt samarbeid og kompetansedeling som kommer hele det samiske kunstfeltet til gode. Dette er kunstnere som forteller samiske historier og som virkelig ønsker å bo i Sápmi.
Pandemien har vært tøff for mange bedrifter, men Sametinget har spilt en viktig rolle ved å fordele krisestøtte. Sametinget har god kjennskap til det samiske samfunnet og næringslivet og kunne dermed raskt få ut midlene dit det trengtes. Dette gjorde Sametinget ved å øke pengepotten på eksisterende tilskuddsordninger, ordninger som samiske bedrifter har god kjennskap til fra før.
Små samiske bedrifter er fortsatt hardt rammet av ettervirkningene av pandemien, gjennom tapt driftskapital og lite penger til markedsføring. NSR ser det som en viktig oppgave å hjelpe samiske bedrifter over kneika når Sametinget skal revidere næringsmeldingen i neste periode.
NSR ønsker at Sametinget fortsatt skal satse sterkt på samisk næringsliv i framtiden. NSR ønsker å satse på
Sametinget må være offensivt og må støtte dem som ønsker å skape liv og røre i samiske lokalsamfunn. Når samiske bedrifter og lokalsamfunn lykkes, så lykkes Sametinget!
Rørosbanken Yngres cup 2021 er avlyst. Dette skjer på grunn av smittesituasjonen for covid 19. Avlysningen er i samsvar med rådet fra kriseledelsen i Røros kommune. Avlysningen får store konsekvenser for hoteller, restauranter og butikker på Røros. Hotellene er i utgangspunktet fullbooket av foreldre som vill følge sine håpefulle til Røros.
– Vi ser oss dessverre nødt til å avlyse Rørosbanken Yngres cup også for 2021.Dette er ingen enkel beslutning, og det gjør vondt for komiteen å ta denne tunge avgjørelsen, skriver Rørosbanken Yngre Cup på sin facebookside nå.
Avlysningen kommer dagen etter Regjeringens pressekonferanse, der de kunngjorde at det ikke vil bli åpning av samfunnet før tidligst slutten av september. Beslutningen tas nå, for at alle lag skal ha en viss forutsigbarhet i denne uforutsigbare tiden.
Rørosbanken Yngre cup ble avlyst også i 2020. Arrangørene satser nå på at med det tredje skal det skje.
– Vi kommer sterkt tilbake til neste år og ønsker dere alle velkommen til Røros og Rørosbanken Yngres cup i 2022.Påmeldingen åpner 1.mars 2022, skriver styret på Facebook.
Pressemelding fra Røros kommune
Vi innfører påbud om å bruke munnbind på alle offentlige arrangementer i Røros kommune. Dette er et lokalt tiltak som gjelder fra fredag 3. september. Bakgrunnen er den økende smitten generelt i samfunnet.
Dette betyr at du skal bruke munnbind når du går til og fra plassen din – og når du oppholder deg i fellesarealene. Når du sitter på plassen din kan du ta av munnbindet. Påbudet gjelder alle – også deg som er fullvaksinert. Utover dette gjelder de nasjonale rådene og reglene i trinn tre.
Rotary har vært ute på dugnad for trafikksikkerheten. Krysset ved Rema 1000 er ryddet for
småskog, og blader og kvister leveres til Torsvoll Hjorteoppdrett. Hjorten har slike vekster høyt på sin menyliste. Krysset ble ryddet sist i 2015. Siden da har det vært heftig ettervekst. og hogstlaget med lagfører Kjellmark i spissen, fikk en del å henge fingrene i.
Dette er et trafikkert kryss, der gående, syklende og kjørende til og fra 4 industribedrifter, 2 forretninger deriblant Rema 1000 og institusjonene med Unicare sitt rehabiliteringssenter, sykehjemmet, omsorgsboliger
og borettslag for eldre ferdes.
Falunveien er mye brukt som turvei og trimtrase for mosjonsgrupper og rørosinger for øvrig.
Pressemelding fra Røros Konserter:
Røros Konserter har gleden av å annonsere at årets juleturne med Bettan og Are Hembre kommer til Røros Kirke fredag 10. desember under julemarkedets siste helg!
Elisabeth Andreassen (Bettan) trenger vel knapt en presentasjon, hun har vunnet Eurovision, spilt inn en rekke album, og turnert landet rundt med diverse samarbeidspartnere. Hennes julekonserter har fylt kirker, konserthus o.l. i flere 10-år, hun er fremdeles like vital, og stemmen blir bare bedre og bedre.
Are Hembre er født i 1992 og er en godt omtalt tenor i Trøndersk sammenheng. Han har høstet fantastiske kritikker for sin store, varme stemme, og opplever stor suksess til tross for sin unge alder. Hembre startet sin sangkarriere som niåring og har vært delaktig i mange arrangementer og kulturoppsett siden. Bettan og Are sine stemmer sammen blir til gull.
Trio no Treble er i utradisjonell tro en trio med bratsj, cello og kontrabass! En trio uten diskant, kun mørke røster og dyp klang. Trioen består av Lars Marius Hølås (bratsj), Eivind Rossbach Heier (cello) og Jostein Bolås Brødreskift (kontrabass). Trio no Treble ble stiftet i 2017.. I 2020 spilte de blant annet konserter på Ibsenhuset i Skien, Flekkefjord, Mandal og Nordfjordeid. De har også vært festivaltrio på Festspillene Helgeland, samt spilt konserter i Kristiansund og på Operaen i Oslo. Våren 2021 var de scenemusikere under oppsetningen av Czardasfyrstinnen ved Operaen i Kristiansund, og operaen i Stjørdal.
Kapellmester
Trond Hustad, har vært fast samarbeidspartner med Are Hembre i mange år, i tillegg til å akkompagnere et utall av artister i hele Norge. En pianist av høy klasse.
Konserten vil bestå av kjente og kjære julesanger fra nært og fjernt.
Leserinnlegg av Stein Petter Haugen
Kommuneøkonomi. Smak på det ordet. Kanskje ikke det mest spenstige, sexy eller mest interessante ordet som du finner i ordboka. Men kanskje er det et av de viktigste ordene du kan legge deg på minnet og lære deg betydningen av.
Hvor god skole, hvor gode barnehager, hvor god eldreomsorg eller hvor gode kommunale veier din kommune har bestemmes av hvor god økonomi din kommune har. Derfor er ordet kommuneøkonomi viktig.
Enten du bor i liten kommune, stor kommune, frivillig liten eller ufrivillig liten kommune må inntektssystemet vær slik at ikke innbyggerne blir straffet for hvor de bor. Statens oppgave skal være å sikre at kommunene har tilstrekkelig med midler og økonomi for å kunne utføre de oppgaver en kommune har på en forsvarlig måte. Dagens regjering med FrP som støttehjul har ført en sentralingspolitikk som straffer de kommuner som er frivillig små slik at mange kommuner omtrent har følt seg presses til å slå seg sammen med naboen mot sin vilje. Dette er Senterpartiet i mot. Et ekteskap fungerer som kjent best om det er ikke er tvangsekteskap.
Senterpartiet ønsker og styrke kommunes økonomi. Kommunene er tjenesteprodusenter og samfunnsutvikler i hvert lokalsamfunn og er på mange måter grunnmuren i landet. På samme måte som et hus er det viktig at samfunnet har en god grunnmur så det ikke kollapser. Derfor har Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslått 3 mrd ekstra til kommunene og 1,6 mrd ekstra til fylkene så de kan få mer og rutte med.
Nå er det valg og Senterpartiet går til valg og i vårt program vil vi bla
Bruke inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner har økonomi som står i forhold til de oppgaver de skal utføre. Etter 8 år med blå-blå regjering har kommunene fått flere og flere oppgaver uten at det har fulgt penger med. Pengene må følge med oppgavene.
Ha større inntektsutjevning mellom landets kommuner og sikre at overføringer til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak gis som frie inntekter.
Etablere en statlig låneordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan få rentefrie lån til uforutsette utgifter pga naturskade, flom, skred eller statlige krav om naturskadeforebyggende tiltak
Beholde generalistkommuneprinsippet. Et prinsipp som innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene uavhengig av størrelse og antall innbyggere.
Er du opptatt av at du skal ha gode skoler, helsetjenester og veier nært der du bor er det å styrke kommuneøkonomien en av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Stem Senterpartiet 13 sept
Mvh
Røros Senterparti ved Stein Petter Haugen