Stilas med gamle foto (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Avlyst i år også (+)

Det blir ingen Bergstadcup i år heller. Bergstadcup-komitèen har forsøkt å få til et mindre arrangement, med lokale lag, men ikke kommet i mål med det. Tanken var å få til et opplegg med lag fra fjellregionen, men få lag har meldt seg på.

Nå er det kort tid igjen, og håpet om å få til nok lag er dessverre ute.

– Med få lag påmeldt og så kort tid igjen til cuphelg opplever vi litt for mye usikkerhet rundt smittesituasjonen til at vi synes det er forsvarlig å gjennomføre. Vi starter raskt opp planleggingen for neste års Bergstadcup, og vi gleder oss til å treffe dere på Øra i 2022 for en fantastisk fotballfest, er meldinga fra Bergstadcup-komitèen i dag.

Når røde roser visner

Leserinnlegg av Sveinung Stensland

Rusreformen kunne blitt vår tids største sosiale reform. I stedet velger et flertall hos Arbeiderpartiet å stemme den ned. Et knippe av deres ordførere er på sin side mest opptatt av å spre usannheter dra debatten ned i søla.

Fengsel og bøter er ikke behandling, det hjelper ikke. Norsk narkotikapolitikk har ikke hjulpet de som trenger den mest, det er noe vi som samfunn har erkjent, og vi er ikke alene om det. Hovedlinjen i regjeringens rusreform, som Arbeiderpartiet med et lite flertall stemte ned på sitt landsmøte, handlet om å gå fra straff til hjelp, fjerne stigmatiseringen og en lavere terskel for å følge opp de som har en rusutfordring

I et leserinnlegg i flere av landets aviser signert av en rekke AP-ordførere, påstås det at rusreformen er å liberalisere narkotika for alle. Det er både et vrengebilde og et merkverdig feilspor. Man skaper et feilaktig bilde av at narkotika skal bli lovlig. Derimot er det reaksjonen og selve synet på de som har en rusutfordring vi ønsker å endre. Det som er like merkverdig er hvordan AP-ordførerne på samme måte stempler et ganske solid mindretall fra eget landsmøte som ønsket en endring i norsk ruspolitikk. De sloss sammen med oss for en mer verdig ruspolitikk. Det er åpenbart fortsatt brann i rosenes leir.

Bekymring for barn og unge er forståelig, alle ønsker å skåne dem for narkotika. Men bevisbyrden for at straff fungerer – også for unge, ligger på reformmotstandernes side. Gjennom møteplikten i den kommunale enheten signaliserte forslaget til rusreform at det fortsatt er forbudt å bruke narkotika – men sørger for at helsetjenesten kommer i kontakt med dem det gjelder, og få gi råd og tilbud om hjelp. Det ville komme reaksjoner dersom man ikke møter. Samtidig ville justissektoren frigjort ressurser til å avdekke den kriminalitet vi faktisk vil til livs: innførsel og salg av narkotika.

Vi vet at en trussel om straff hindrer tillitsfull dialog. Ungdom på fest lar være å anmelde overgrepssituasjoner, eller lar være å kontakte ambulanse ved risikosituasjoner på grunn av frykt for straff. Slik kan det ikke være. Unge kan motiveres til endring uten tvang eller trusler om straff. Ingen ønsker å være rusavhengig. Det vil være lettere for mange unge å søke hjelp når de ikke trenger å frykte straff, bøter eller et ødelagt rulleblad. Det vi vet om rusproblemer er at de ofte kommer som følge av noe annet. Det kan være psykiske lidelser, traumer, fattigdom eller mangel på utdanning og jobb. Kanskje bare dårlig selvbilde eller rotløshet. Listen er lang, men i prinsipp straffes mange dobbelt. Straff stigmatiserer, og den stigmatiseringen har fått pågå lenge nok. Det har vært vårt hovedargument i kampen for en ny retning i norsk narkotikapolitikk.

Avsenderne skriver at Arbeiderpartiet ønsker en rusreform som virker for de som er blitt avhengige, men hindrer flere unge å starte en ruskarriere. Det må bli lettere å komme seg ut av rus, og være vanskelige å komme inn i rus. Det ønsker vi også, men svaret er ikke å hive prinsippet om likhet for loven på båten. Man kan ikke si at noen er rusavhengige nok til å ikke straffes, mens andre skal. Det er bare enda en avsporing fra det som var hovedargumentet med rusreformen: å møte mennesker – med hjelp og ikke straff

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre

Suehpede er kalvingstid, ikke kadavertid

Leserinnlegg av Maja Kristine Jåma

Suehpede, sørsamisk for måneden mai, er nå over. Suehpede betyr kalvingstid og det er nå
det nye reindriftsåret starter. Dessverre ser det ut som mange reinkalver også i år måtte bøte
med livet på grunn av rovvilt.

Å se en nyfødt kalv gir en ubeskrivelig glede og lykkefølelse hos reineierne. Det vitner om
nytt liv, og simler som har klart seg godt gjennom vinteren. Kalver som vokser opp legger
grunnlaget for resten av året og bidrar til en voksende flokk. Suehpede burde være en fin tid,
men istedenfor tvinges reindriftsutøverne å se på at rovvilt forsyner seg grovt at deres
livsgrunnlag.

Hver dag ser jeg fortvilte reindriftsutøvere dele bilder og videoer på sosiale medier av drept
rein. Det er hjerteskjærende å finne små kalver etter hjelpeløse møter med rovvilt. Noen
ganger kjemper de enda for livet når reindriftsutøverne kommer frem. Hvor er reinens
dyrevelferd i dette og hvordan påvirker det den psykiske helsen til reindriftsutøverne?
Forvaltningen av rovvilt er ute av kontroll, og det tas lite hensyn til reindrift og andre
beitenæringer.

Reindrifta har store tap til rovvilt som bjørn, gaupe, jerv, ulv og ørn gjennom
hele året, og flere reinbeitedistrikt har signalisert at den store rovdyrbelastninga vil kunne
føre til at de må avvikle drifta. Reindrift er ikke bare en næring, men bærebjelken for samisk
språk og kultur. Det er uholdbart at dagens rovviltpolitikk fratar reindrifta livsgrunnlaget og
utgjør en trussel mot den samiske kulturen.

Norske Samers Riksforbund (NSR) vil jobbe for en endring i rovviltpolitikken! Vi vil sikre at
maksimaluttakat av rovdyr oppnås, at ørn bestandsreguleres og at urfolksrettigheter og det
materielle kulturgrunnlaget reelt har forrang fremfor Bernkonvensjonen. Vi trenger en
fornuftig forvaltning som er innenfor reindriftas tålegrense av tap til rovvilt.

Kalvene er enda små og trenger ro for å bli store og sterke. Mot sommeren er det tid for
kalvemerking der nye kalver skal få reineierens merke. Da får reindriftsutøverne en
indikasjon på hvordan våren har vært og hvor mange kalver som har overlevd. Det å merke
sin egen kalv er noe eget. Håpet er at den skal få et godt liv og at man får se den igjen
senere.

Jeg har hørt på bekymringer og frustrasjon knyttet til den voksende rovviltbestanden så
lenge jeg har levd. Det er en situasjon som forvaltningsmyndighetene må ta på alvor!
Suehpede skal være kalvingstid, ikke kadavertid. Reindrift skal være en levedyktig næring,
nå og i fremtiden. Da trenger vi sårt en ny rovviltpolitikk som ivaretar hensynet til reindrift og
den samiske kulturen. Og vi trenger den nå!

Maja Kristine Jåma, 1. kandidat for Norske Samers Riksforbund til Sametingsvalget i sørsamisk valgkrets

Gleder seg til å ta imot gjester (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Tusenvis av trøndere i karantene

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Den siste uken har flere tusen trøndere vært ilagt karantene på grunn av smittesituasjonen i fylket. Verst er det i Trondheim der rundt 9500 mennesker den siste uken har vært i karantene.

Den økende smitten i fylket fører til at mange av fylkets innbyggere blir ilagt en eller annen form for karantene. Bare i Trondheim kommune har rundt seks tusen av kommunens innbyggere blitt satt i ventekarantene den siste uken, mens ytterligere 3500 nærkontakter har vært ilagt karantene. Også andre kommuner i fylket har nå til dels mange innbyggere i karantene.

Den økende smittetrenden bekymrer fylkeslege Jan Vaage og smittevernansvarlig Marit D. Kverkild hos Statsforvalteren i Trøndelag.

Skal vi klare å få ned smittetrykket som vi nå opplever er det svært viktig at de som er ilagt karantene forholder seg til det. Det å bli ilagt karantene betyr at man ikke skal omgås andre folk. Det er avgjørende at vi nå klarer å overholde dette slik at vi får hindret videre smitte, sier Vaage og Kverkild.

De to gir Trondheim kommune skryt for godt utført tisk-arbeid (testing, isolering, smittesporing og karantene) i en svært krevende situasjon med flere smitteklynger. Og nettopp det at smitten er å finne flere steder gjør situasjonen alvorlig.

-En ting er at de som er ilagt karantene må forholde seg til det. Men viktigst nå er at vi alle begrenser antall nærkontakter og at vi begrenser vår mobilitet. Det er med på å hindre at viruset sprer seg videre, sier de to.

På hvilken måte kan vi da bidra?
-Dette er kanskje ikke tiden for å reise til Trondheim for å handle. På samme tid er ikke det nå byens borgere skal reise til nabokommunene for å spise på restaurant, sier Vaage.

Hold ut – hjelpen er på veg

Så langt har i overkant av 30 prosent av befolkningen i Trøndelag fått første dose med vaksine, og fremover kommer det ukentlig flere vaksinedoser. Vi må nok vente til nærmere 60 til 70 prosent av befolkningen har fått effekt av vaksinen før vi kan senke skuldrene, og inntil da er det god etterlevelse av smittevernreglene og karantenebestemmelser som er de beste tiltakene.

Hva om vi ikke klarer å få ned smitten?
-Nei, da kan det bli en stusselig sommerferie for å si det sånn. Vi har jo ferske eksempler på hva økende smitte andre steder i landet har ført til og nå har vi en uke med nedstengning av Trondheim. Vi må få smitten ned, før vi kan åpne opp. Vi har fremdeles en luke fram til ferien om vi alle holder ut litt til, avslutter de to.