+ Samisk mat på institusjoner og til hjemmeboende

Siden 6. februar i år har beboere i institusjoner og hjemmetjenesten i Røros kommune fått servert et samisk middagsmåltid i uken. «Samiske eldre i sykehjem og hjemmebasert omsorg» er et delprosjekt av prosjektet «Helsetjenester for samiske eldre». Prosjektgruppa, kjøkkenet ved St. Olavs Hospital avdeling Røros sykehus og pleie og omsorg i Røros kommune, samarbeider for å øke antall middagsmåltider med samisk mat på institusjoner og til hjemmeboende.

Prosjektet handler om å tilrettelegge for at samiske eldre får gode og likeverdige helsetjenester i institusjon og hjemmetjenesten. Det var viktig for prosjektet å få med sykehuskjøkkenet ved Røros sykehus.

https://vimeo.com/535862237

Hilde Marie Gaebpie Danielsen intervjuet av Tove Østby.

Den samiske maten er veldig næringsrik. God næring og god mat er god helse. Den samiske maten blir servert til alle brukerne i institusjonene og hjemmetjenesten, ikke bare til de samiske. I prosjektet er det ansatt to hjelpepleiere, og en kokk, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

– Mat er jo medisin. Mat er en veldig viktig del av akkurat dette prosjektet, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Den samiske maten er ganske tradisjonsrik, men også en sterk tradisjonsbærer i den samiske kulturen. Spesielt knyttet opp mot eldre og mat er det viktig at de eldre skal få den maten som de kjenner til.

– Dette er et prosjekt som er utrolig viktig opp imot den samiske befolkningen, og da spesielt de eldre som bor i institusjonene og for de som får pleie og omsorgstjenester fra kommunen. Det er veldig, veldig artig at vi kunne få til et prosjekt der vi får den samiske maten inn i institusjonene, sier Hilde.

Reinslakting

De som jobber på sykehuskjøkkenet har blant annet vært oppi Harssjøen på reinsdyrslakting. De har tappet blod, som det ble laget blodpannekaker av. I tillegg er det blant annet blitt servert kokekjøtt, grønnsaksuppe med reinsdyrboller, reinsskav, reinshakk, reinsdyrpølse og lappskaus. Det serveres samisk tradisjonsmat en gang i uken.

Hilde tror at det er viktig at kokkene var med på reinslakting for at alle skal få en forståelse for hva de holder på med, og hva som er det tradisjonelle med den samiske maten. Da er det viktig å ta med kokkene som skal stå å lage maten, ut i felten og oppleve en del av den samiske tradisjnoenen. Hilde er også innom kjøkkenet på sykehuset og hjelper litt til.

I følge Anne Lajla, viser forskning at samisk befolkning har veldig lav grad av jernmangel. Det begrunnes med at de spiser mye jernholdig mat, blant annet blodmat. Den samiske maten er ikke så langt unna tradisjonskosten som man har i Røros. Maten er næringsrik og sunn, det er viktig at alle kan nye godt av denne typen kosthold, fordi det er et kosthold som er veldig sundt.

Maten som lages på sykehuskjøkkenet kommer raskt ut til de eldre. Det tar ikke lang tid fra kokkene tar maten opp av gryta til den blir servert på sykehjemmene og ute hos hjemmeboende.

Randi Buseth Aas, Nina Leer Harborg, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Gonda Brouwer og Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Foto: Tove Østby

+ Vil utvide Femundsmarka nasjonalpark

Miljødirektoratet ønsker å utvide Femundsmarka Nasjonalpark og utvide en rekke andre nasjonalparker og øvrige områder med vernestatus. Det er Klima- og miljødepartementet 18.11.2020, som har bestilt en utredning om dette. Det er gjennomført fem digitale regionale møter, hvor alle berørte kommuner ble invitert til å delta. Direktoratet har også hatt et eget møte med Sametinget.

Miljødirektoratet har lyttet til lokale innspill, og planene for utvidelse av åtte nasjonalparker stilles i bero til det eventuelt foreligger større lokalpolitisk støtte til forslagene. Det foreslås at det bør kunne jobbes videre med utvidelsesforslag for åtte andre eksisterende nasjonalparker, og Femundsmarka er blant dem.

Det foreslås også utvidelser av noen større landskapsvernområder. Det foreslås videre at det bør kunne startes utredning av omgjøring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for seks områder mens tilsvarende forslag for tre områder stilles i bero grunnet manglende lokal aksept.

Her er hele listen over nasjonalparker og andre områder der Miljødirektoratet ønsker utvidet vern:

  • Sunnmørsalpane i Ørsta kommune
  • Hornelen i Bremanger kommune
  • Masfjordfjella i Alver og Masfjorden kommuner
  • Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal kommuner
  • Utvidelse av Rohkunborri nasjonalpark
  • Utvidelse av Dovre nasjonalpark i Dovre kommune
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Bygdin og Tyin
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Langsua
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Fannaråken og Hurrungane
  • Utvidelse av Jostedalsbreen nasjonalpark, Svartebotnen
  • Utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne kommune
  • Utvidelse av Raet nasjonalpark med Kvakenes i Arendal kommune
  • Utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark
  • Utvidelse av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
  • Utvidelse av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde i Rindal kommune (Storbekkdalen)
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde med Okla-Storhornet
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde ved Gjevilvatnet/Gjevilvassdalen
  • Utvidelser av Knutshø og Drivdalen landskapsvernområder i Drivdalen, Vinstradalen og Unndalen
  • Utvidelse av Espedalen landskapsvernområde

Tilsvarende bør det kunne nærmere vurderes en endring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for følgende områder:

  • Lyngsalpan
  • Sylan, sammen med Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater
  • Trollheimen og Innerdalen (deler)
  • Ålfotbreen
  • Oksøy-Ryvingen
  • Flekkefjord og Listastrendene

Miljødirektoratet anbefaler at vern av privateid skog i forbindelse med eventuelt nytt vern av områder skjer gjennom frivillig vern. I de vurderte områdene er det behov for ytterligere kartlegging, men det er likevel påvist at de vurderte områdene fyller opp flere mangler i dagens nettverk av verneområder.

I de vurderte områdene er det registrert 359 ulike rødlistearter, 145 av disse finnes i de områdene hvor Miljødirektoratet, gitt lokal aksept, anbefaler videre utredning. De områdene Miljødirektoratet foreslår videre utredning av utgjør ca. 33% av det samlede vurderte arealet.

For de vurderte områdene ligger hovedvekten av arealet i mellomboreal, nordboreal og alpin sone.Områdene vil derfor i svært begrenset grad bidra til et mer representativt vern i forhold til vegetasjonssoner. På grunn av områdenes størrelse og koblinger mot eksisterende store verneområder vil likevel de foreslåtte områdene sikre mange kombinasjoner hvor flere enn to vegetasjonssoner omfattes.

De mest synlige bidragene fra de aktuelle områdene er økt konnektivitet i innlandet i Sør-Norge, særlig knyttet til de foreslåtte nasjonalparkutvidelsene. Dagens verneområder dekker i stor grad variasjonsbredden for de analyserte klimagradientene i Norge, men visse områder med mer ekstreme verdier, som svært kalde vintre eller høye nedbørsmengder, dekkes i liten eller ingen grad.

Områdene med nye eller utvidede nasjonalparker øker dekningen av områder med lave temperaturer, særlig omsommeren. Relativt kalde områder, særlig i fjellområder, kan vise seg å være spesielt viktige for robusthet mot klimaendringer da en gjennomsnittlig temperaturøkning kan føre til at mange arter trekker nordover og oppover for å finne passende klimaforhold. Derfor er vern av slike fjellområder viktig, og ved å verne arealer med lave temperaturer, særlig om sommeren, vil verneområdene bli mer klimarobuste.

Flere av de områdene som ikke foreslås videreført grunnet manglende lokal aksept ville ytterligere bidratt til en samlet oppfylling av vurderingskriteriene, f. eks. utvidelsene rundt Jotunheimen, utvidelsen av Rondane sørover, Preikestolen og Treriksrøysa. Miljødirektoratet vil understreke at avgrensingen av de vurderte områdene er ganske omtrentlig.

Dersom en starter videre verneprosess for noen av områdene, så må dette skje i nært samarbeid med kartlegging både som grunnlag for naturfaglig avgrensing og vurdering mot andre interesser.

+ Elden trenger mange frivillige

Produksjonsleder i Elden, Lise Krokan Kverneng trenger mange frivillige i sommer. Selv om det blir færre publikummere på årets Elden, trengs det flere frivillige. Så langt har 60 registrert seg som frivillig. På grunn av pandemien er det kun tillatt med 600 sitteplasser, fordelt på annethvert sete. Det blir flere innganger og flere bevertingstelt slik at alle smittehensyn ivaretas. 

https://vimeo.com/535291903

Elden trenger oppimot 300 frivillige i sommer. Lise trenger frivillige til forskjellige oppgaver, som salg i kiosk, vakthold, billetter, bevertning til frivillige og hestefolk.

De som ønsker å bli frivillig tar kontakt med Lise eller Siri i Elden. Det trengs frivillige fra 17. juli og til og med 7. august. I tillegg trengs det frivillige til å rigge opp og rigge ned.

– Jeg tror og håper at dette skal bli både trygt for alle sammen, og at vi skal få det kjempe artig sammen når det endelig skjer noe slag på Røros, sier Lise.

Elden: Daglig leder Siri Gellein og produksjonsleder Lise Krokan Kverneng. Foto: Tove Østby

+ Viktigere med nærhet til natur enn at det er sentrumsnært

Gruppen som har jobbet med “Den gode Rørosbarnehagen” har kommet med en uttalelse etter presentasjonen fra Verket og kommuneadministrasjonen den 24. mars om en mulig barnehage i Verket.

For arbeidsgruppen syns det viktigere at barnehagen bygges med nærhet til natur enn at den bygges sentrumsnært. Gruppen hadde møte den 7. april og ut fra det møtet har det kommet en felles uttalelse om faktagrunnlaget fra Verket. Uttalelsen er delt inn i fire temaer.

Trafikk

Det første temaet i uttalelsen dreier seg om de trafikale problemene området i Sundveien byr på. Arbeidsgruppen mener at det bør lages en reguleringsplan for hele Sundveienområdet. Dette vil ta et år. Det er også bekymringer rundt økt trafikk hvis det skulle komme en større barnehage. Trafikksikkerhetsutvalget mener trafikksituasjonen kan løses ved å se hele området i helhet, sier referatet fra møtet. 

Tomt/område generelt

Abeidsgruppen mener at det ble for mye snakk i media om det skulle bygges en 7-avdelings- eller en 12- avdelings barnehage i Verket. De gode argumentene for området kom ikke frem denne gangen mener de. I forrige runde kom det frem flere gode argumenter for området, men den gangen stoppet det også med trafikkspørsmålet. 

Gruppen mener også at det er utfordrende med uteareal på andre siden av veien. Erfaringer har vist at det er en dårlig løsning. De ansatte i barnehagene er veldig skeptiske til denne løsningen. 

Arbeidsgruppen mener at det er viktig å fokusere på naturen som utelekeplass. På Røros har vi mye av denne ressursen og den bør brukes mener gruppen.

Gruppen mener at man må muligens inngå kompromisser og spør seg om man kan gå vekk fra en “sentrumsnær” barnehage. De påpeker at flertallet av foresatte og ansatte syns det er viktigere med nærhet til natur enn at barnehagen er sentrumsnær.

Privat eller offentlig aktør

Gruppa er mer opptatt av at det blir en god barnehage enn hvem som skal  bygge den.

Størrelse på barnehagen

Når det kommer til størrelse på barnehagen så er gruppa skeptisk til en barnehage på 12-avdelinger. De forholder seg til vedtaket om at det skal bygges en 5-avdelings – og en 7-avdelings barnehage. Men de har innspill på om det kan bygges to 6-avdelings barnehager. Dette fordi avdelinger samarbeider ofte to og to og da er det en fordel om barnehagen har partall i antall avdelinger.

Ideen om en barnehage i Verket har blitt møtt med skepsis av FAU, andre foresatte og ansatte i barnehagene i Røros. Med denne uttalelsen ser det ut til at gruppen som har jobbet med den «Gode Rørosbarnehagen» understreker denne skepsisen.

+ Fornøyd med bøtelegging etter hogst av trær Femundsmarka

Far og sønn ble påtruffet av nasjonalparkforvalter og naturoppsyn, da de var i ferd med å bygge ei bru i Femundsmarka nasjonalpark. Brua ble bygd med trær som var hogd i nærheten og rosa nylontau. Nå har faren, som tok på seg ansvaret for det som ble gjort, blitt ilagt ei bot på 10.000,-

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia anmeldte saken. Politiet i Trøndelag har etterforsket saken og påtalte de to privatpersonene. De to brobyggerne er hjemmehørende i Sør-Norge, og var på tur i nasjonalparken.

Lovbruddene skjedde i Femundsmarka nasjonalpark mellom Storrundhåen og Storfisktjønnan. I etterkant har Nasjonalparkstyret mottatt videoer fra flere personer, som synes brobygginga var et trist syn og så på dette som hærverk.

– Nasjonalparkstyret behandlet saken og valgte å anmelde de to privatpersonene for ulovlig hogst og bygging av bru. Nasjonalparken er vernet mot en slik type inngrep. Her er også all vegetasjon vernet mot skade og ødeleggelse. Dette gjelder også døde trær. Det er bra at slike saker blir fulgt opp av nasjonalparkstyret og politiet. Vi ønsker at folk skal bruke marka, samtidig som at det er viktig at vernet og verneformålet ivaretas og er godt kjent blant brukerne, sier styreleder i nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

I Femundsmarka er det store utfordringer med at folk feller trær og gjør skade på vegetasjon. Bygging av bru blir sett på som et inngrep i landskapet. En slik atferd er uønsket og hører ikke hjemme i en nasjonalpark. Det er viktig for nasjonalparken og verneverdiene at handlinger som dette får en konsekvens, sier nasjonalparkforvalter Sindre Valan.

+ FAU vil ha tydelige retningslinjer mot mobbing

FAU på Røros skole vil ha en tydeligere plan for å oppnå trygt og godt skolemiljø i rørosskolene. En plan for dette er ute på høring nå, og FAU frykter at planen skal smuldre opp i uoversiktlige og diffuse formuleringer.

Det må bli en mer felles forståelse for hva dette innebærer for alle ansatte i
skolehverdagen. Sånn at alle ansatte har den relevante kompetansen, og
dermed komme videre i en handlingsplan. Og det må være tydelig og klart for alle – både ansatte, elever og foreldre hvem de skal ta kontakt med, ved uønskede opplevelser, og/eller mobbing på skolen. Vi foreldre etterspør en slags HMS-ansvarlig som skal ha det
overordnede ansvaret for å sette i gang den nødvendige prosessen, og vise
veien videre i eventuell utredning, tiltaksprøving, ansvarsrollefordeling, og
frister
, skriver FAU i sin uttalelse.

FAU har satt opp en liste over hva som skal framgå mer konkret:

  • Tydelige frister.
  • Tydelig kartlegging av problemet/utfordringen, med konkrete
    hovedmål, og delmål for videre handling.
  • Tydelig ansvarsroller, og konkret fordeling av disse
  • Tydelige mål med prosessen, med konkrete tiltaksprøvinger.
  • Tydelige/konkrete handlingsplaner, og hvem som har ansvar for
    gjennomførelse av disse.
  • Tydelig måling, og dokumentering av framgang/utvikling i sakene.

FAU ønsker at planen skal være ett godt verktøy for alle ansatte, og bli
en god prosess for alle parter, og som kan valideres med tydelig og
god dokumentasjon.