+ Været siden 1862

Meteorologisk institutt har hatt målestasjon på Røros i 150 år. I dag er målestasjonen plassert på Røros lufthavn. Det har vært stor interesse for været på Røros siden starten. De første regelmessige meteorologiske observasjoner på Røros ble foretatt av cand. jur. Lars Thurmann. Fra 1. juli 1862 tok han daglige temperaturmålinger som han noterte ned. Dette gjorde han til og med 2. mai 1869. Det var et godt arbeid Thurmann hadde utført. Hans observasjoner er en ubrutt rekke i alle disse årene, står det i Rørosboka bind 1. 

På eget initiativ begynte Thurmann sine iakttagelser. Han laget et observasjonsskjema, som var delt inn i seks grupper: Klart, skyet, snøvær, regn, sludd og sterk blåst. Hver av gruppene ble angitt med et siffer eller en bokstav. Sammenlignet med dagens værtjeneste var Thurmann sin inndeling av været et meget forenklet system. Men til tross for enkel inndeling ga hans observasjoner et godt bilde av været i årene han observerte. 

Thurmann brukte et Réaumur-termometer. Han hadde ikke barometer, derfor ble ikke lufttrykket målt. Thurmann hadde ulike observasjonstider i løpet av året. I desember og januar observerte han for eksempel kl 9 og 15. I februar, mars, april, september, oktober og november kl 8 og 16. I mai og august kl 7 og 17. I juni og juli var det tre observasjoner daglig, kl 6, 12 og 18. Dette bygget han trolig på erfaring. I de fleste månedene var morgen – og aften avlesningene i nærmeste time etter det klokkeslettet hvor den laveste, henholdsvis den høyeste temperatur i gjennomsnitt forekom. Ved å ta middel av disse to ekstremer kunne han få en brukbar middeltemperatur. 

150 år

Det Norske Meteorologiske Institutt har målt været på Røros i 150 år. De opprettet en værstasjon på Røros 17. juli 1871. Værstasjonen hadde fullstendige observasjoner av lufttrykk, temperaturer, fuktighet, vær og vind tre ganger daglig. Først var værstasjonen var plassert i sentrum, i Bergskrivergården med bergskriver H. Falch som iakttaker. Senere hos apoteker I. Nielsen. 9. april 1879 ble værstasjonen flyttet til Røros jernbanestasjon. i 2003 ble værstasjonen flyttet dit den er i dag, på Røros lufthavn. 

Kongens gruve

Samtidig med målingene på Røros ble det i årene 1893 – 1934 tatt regelmessige observasjoner ved Kongens gruve. 

Dersom man sammenligner middeltemperaturen i de enkelte måneder for Røros og Kongens gruve, viser det seg at denne i januar, februar, november og desember er lavere på Røros enn for Kongens gruve. Gruva ligger rundt 250 meter høyere. I alle de andre månedene er middeltemperaturen for Røros derimot høyere eller lik middeltemperaturen for Kongens. 

Rørosrekorden på kulde er fra det året som første verdenskrig startet, i 1914. Rekorden er på minus 50,4 grader, og ble målt natten mellom 12. og 13. januar. Den rekorden setter Røros på topp tre listen over norske kommuner i målt minimumstemperatur. Spennet i temperaturer er på over 80 grader. Det er ganske friskt. I følge Rørosboka ble det den samme natten målt minus 31,3 grader ved Kongens gruve.

Den laveste middeltemperaturen i januar, målt i årene 1861 – 1942 er minus 20,8 grader i 1867. I samme periode var januar 1932 den mildeste. Da var middeltemperaturen minus 3,2 grader. Juli i 1901 var den varmeste med middeltemperatur på 16,0 grader. Mens juli sommeren året etterpå ble den kjøligste med med middeltemperatur på 7,8 grader. Sommeren 1878 var en varm sommer, da ble det målt 29,4 grader den 27.juli.

Røros lufthavn

Lufthavnsjef Avinor Røros lufthavn, Gudbrand Rognes synes det er litt artig for de som jobber på lufthavna og i Avinor at den offisielle målestasjon og de tallene som man ser på TV-skjermen, værmeldingen og ellers, er de dataene som blir hentet ut fra Røros lufthavn. 

Røros lufthavn ligger et lite stykke utenfor Røros sentrum, på et lavt punkt i terrenget. Derfor blir det naturlig nok ganske kaldt der. Det er en rimelig sjanse for at dette er et av de kaldere stedene i nærheten av Røros sentrum. 

Målestasjon

Det er en standard målestasjon som er lik de andre målestasjonene, som man finner på andre lufthavner og hos Meteorologisk institutt som er plassert på Røros lufthavn. Målestasjon står plassert på et sted innenfor lufthavngjerdet, midt mellom jernbanen og rullebanen. Den står hele tiden og måler temperaturen, og sender data til de som har behov for det i en værvarslings sammenheng, og andre som liker å følge med, og som er litt nysgjerrige på været, som for eksempel Gudbrand Rognes. 

Det er stor interesse rundt været på Røros. I sosiale media koker det når det blir litt spesielt vær. Om det er mye vind, mye nedbør, ekstra varmt eller ekstra kaldt. 

– For oss som er litt opptatt av det på lufthavna, og i luftfarten er det selvsagt litt avhengig av temperatur og været, særlig for de som flyr er det relevant. Man blir kanskje litt sånn værnerd da, sier Rognes. 

Målestasjonen kom på lufthavna i 2003. 

– Vi synes det var artig at vi ble det offisielle stedet, men i og med at den kom såpass nylig, så har vi ikke noen sånn «skikkelig» kulderekord å slå i bordet med. Jeg tror vi har minus 42,1 som er det laveste vi har målt her. Det var i januar i 2010. Gudbrand var på jobb selv og husker dagen ganske godt. Mange minnes nok januar 2010. Da var det fire dager på rad med en minimumstemperatur på under 40. Da var det slik man kan høre eldre generasjoner forteller om, ordentlig vinter. 

I motsatt ende er det målt høye temperaturer, over 30 grader. Det er et typisk innlandsklima på Røros, og det gjør at man har veldige variasjoner i ytterpunkt. Røros er en av de tre kaldeste kommunene i Norge når det gjelder minimumstemperatur. Om sommeren kan det være svært høye temperaturer. I juli 2008 ble det satt varmerekord med 30,7 grader.

– Det er klart det begynner å bli ganske varmt når det har passert 25 grader stigende. Særlig dersom du sitter i tårnet, og får alle de glassrutene sin effekt. Det er som et skikkelig drivhus, sier Gudbrand. 

Flyvær

Målestasjonen blir også brukt i flyvær sammenheng. I tillegg til de sivile meteorologene som er opptatt av å lage værmeldingen som man ser NRK, TV2 osv. Det finnes også en flyværtjeneste i Norge. Røros er faglig knyttet opp mot flymeteorolog som sitter på Blindern i Oslo. De bruker tallene og dataene derfra til å lage sine varsel. 

– Ofte når det er sprettkaldt, dvs fra 30 minusgrader og nedover så skal man ikke så veldig langt opp i lufta før det er betydelig mildere. Det er det vi på fagspråket kaller for en inversjon. Mange som kommer flyvende inn til Røros de lever nesten i god tro, og tenker at så kaldt er det ikke, før de dukker ned i denne gryta i nærheten av flyplassen. Da føler de gradene både på flyet sitt, og de føler det selvsagt i kjakene når de kommer ut av flyet, sier Gudbrand. 

Historisk kilde: Rørosboka bind 1.

+ Påskefestivalen på Orvos

Gaukrenn er en norsk tradisjon hvor man som regel kler seg ut, går- eller hopper på ski og gjerne har noe godt i glasset samtidig. På Orvos har tradisjonen vært gjennomført hver skjærtorsdag i manns minne bortsett fra i fjor og i år. Smittevernanbefalinger har stoppet tradisjonen de siste to årene.

Kunstneren Oddvar Siksjø har foreviget starten på rennet i maleriet “Påskefestivalen.”

– Bildet beskriver starten på et par-renn. Man trekker en partner som man skal gå en runde sammen med. Det er en tradisjon i påsken helt tilbake fra 40-tallet på Orvos, sier Siksjø.

Tradisjonen for påskefestivalen starter med barneskirenn på formiddagen, så samles man inne i forsamlingshuset hvor det blir trukket navnelapper slik at man får satt sammen tilfeldige par av menn og kvinner. Paret går så en runde på to kilometer på jordene på Orvos. Underveis er det forskjellige poster, både teoretiske og praktiske. 

– Jeg husker en oppgave var å knyte en omvendt slipsknute. Selv om det vanligvis er flest teoretiske poster, sier Siksjø. Oppgavene i dag lages slik at man ikke kan finne svaret på internett. 

Idealtid

Postene gjør det hele mer sosialt og moro både for deltakere og arrangører. I slike renn er det som regel ikke om å gjøre å komme først i mål. På rennet i Orvos så er det idealtid som gjelder. Det kan være å gå på jevnest tid over to runder eller den tiden som er nærmest gjennomsnittet av alle som har gått. 

Han forteller at  det brukes å samles mye folk på hyttene i området i påska. Det kan være utflyttede folk, folk med en eller annen tilknytning til Orvos. I tillegg kommer det folk i fra andre steder i kommunen kan Siksjø fortelle.

– Barneskirennet har vel vært det mest populære rennet men begge arrangementene til sammen har vel cirka 100 personer, sier han. 

Arrangementet gir en inntekt til grendahuset. I gamle dager var det mye aktiviteter gjennom hele dagen. Det ble blant annet servert middag i grendahuset, man hadde lotteri og kaffe og kaker. Påskefestivalen ble avslutett med en fest på kvelden hvor man også delte ut premiene fra skirennet på dagen.

– Festen på kvelden var kjempepopulær frem til 80-tallet, så ble det mindre og mindre folk. Så ble det slutt på premieutdelingen på festen. De delte ut premiene rett etter rennet i stedet. Nå har det ikke vært arrangert fest der de siste 20 årene, forteller Siksjø.

Påskekonkurransen Skjærtorsdag

I årets påskekonkurranse på Rørosnytt skal vi frem til et ord på 10 bokstaver. Hver dag til og med 2. påskedag kommer et hint til en ny bokstav i konkurransen. Her er dagens spørsmål: 

Hva heter kulturhuset som hadde 20 årsjubileum i 2020? Noter bokstav nummer fire.

Premier: 

10 vinnere får et månedsabbonement på radiobingo hos Radio Trøndelag. Radiobingoen foregår på tirsdager fra klokka 20.30. Det er 100.000 kroner i lykketallspotten og 23.950,- i ordinære premier hver uke

En vinner får et årsabonnement på Rørosnytt.no. Det gir tilgang til alt som publiseres på Rørosmytt.no 24 timer i døgnet, sju dager i uka i et helt år. Om vinneren allerede er abonnent, kan premien gis bort til en som vinneren velger. Vinneren får da en annen premie av tilsvarende verdi.

Svar på konkurransen sendes på mail til tove@rorosnytt.no. Alle som har sendt inn riktig svar innen mandag 5. april klokken 21.00 er med i trekningen.

+ 7,1% fullvaksinert

Mens trykket fra folk som vil teste seg er stort, sitter helsepersonell og venter på flere doser for å vaksinere folk.

– Vi har kapasitet til å vaksinere alle på kort tid, men det tar sin tid å få nok doser, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.

Dosene som kommer settes fortløpende, og vaksineringen går noe fortere på Røros enn i landet forøvrig. Nå er 7,1% av befolkningen i Røros fullvaksinert. Tallet for hele Norge er 5,1 %. 15,9 % av rørosbefolkningen har fått minst en dose, mens for landet er tallet 12,07%.

Dette skyldes ikke at Røros blir prioriter høyere ved fordeling av doser. Røros har en større andel eldre i befolkningen enn landsgjennomsnittet, og dosene som kommer settes raskt. Det foreligger ingen varsler om alvorlige bivirkninger blant de som har fått vaksine på Røros. 200 personer har fått minst en dose AstraZeneca-vaksine.

Om vi sammenligner med nabokommunene, er det våre naboer i øst i Härjedalen som ligger best an. Der er 8,67% fullvaksinert og 18,48% har fått sin første dose. I Engerdal er 7,8% fullvaksinert. Holtålen ligger likt med Røros med 7,1% fullvaksinert. I Os har 6,4% fått begge dosene og i Tydal 6,3%.