Domus teaser

Vann må brukes der det brenner

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi rørosinga e et fornuftig folkeslag, og vi forstår at vatn må dit det brenn. Selvsagt så er det aller best å brannsikre hele samfunnet, fra den minste grend til den mest folksomme gate, men akkurat nå er det altså Oslos gater det brenner i. Smittetrykket er økende, og vanlige folk, akkurat som deg og meg, gjør det de kan hver eneste dag for å kjempe mot pandemien. Lockdownen i Oslo har vart i månedsvis, og den kommer antageligvis ikke til å slutte med det første. Når vaksinene da endelig ankommer Norge er det et lys i enden av tunnelen for Norges hovedstad. 

Det er og et lys i tunnelen for alle andre kommuner og fylker; spesielt er det et lys i enden av en veldig lang tunnel for oss, folk flest. Selv er jeg i en noe utsatt gruppe som diabetiker, og gleder meg til å ta vaksinen. Likevel så er det så viktig å anerkjenne: Røros, og fellesskapet som iligger min vakre kommune, har stilt opp for meg. Tross at regjeringa har vært sen med å stenge grensene for importsmitte, har folk i hele fylket klart å holde smitten så lav at jeg trygt kan ferdes på dagligvarehandelen, i tråd med smitteverntiltakene. På grunn av tilliten vi har i samfunnet, og en god dose flaks, har jeg berget så langt. 

Akkurat nå er det mange som er i ferd med å ikke berge i Oslo. Selv om Oslo har håndtert smittesporing, smittevern og tiltak i verdensklasse, har man ikke lyktes så godt som man skulle ønske. Det er tungt for Oslobyggen, men de holder ut og gjør sitt beste i kamp mot pandemi. Da er det vår plikt, ikke som borgere, men som medmennesker, å stå i solidaritet med dem; for det er helt innlysende at de ville stått i solidaritet med oss. Jeg har sagt og skrevet før at det er typisk Trøndersk å vått ke’n hell på med, men jeg er like overbevist om at det er like typisk for oss Rørosinga å hjelpe de som trenger det; uavhengig av om det er på fest eller i pandemi. 

Man kan og se kynisk på det: Det er gunstig for landet om vi klarer å redusere smitte i Oslo, for det minsker drastisk risikoen for at smitten sprer seg videre ut i landet. Jeg er selvsagt enig med fagmiljøet, og skal ikke påberope meg å vite bedre enn noen smittevernsekspert.

Likevel, kjenner jeg at det er noe som veier enda litt tyngre enn fagmiljøene sin vurdering: 

Hva vi gjorde for hverandre vil huskes når pandemien er ferdig, og jeg vil at en Rørosing og en Oslobygg skal kunne se hverandre i øynene når brannen er slukket og være enige om at man gjorde sitt beste. For, med mulig unntak av enkelte ordførere i Molde, så er jeg helt sikker på at det viktigste for folk flest er å beseire pandemien så fort som mulig og med minst mulig tap av liv. For hver dag som går kommer vi nærmere å være der, men det tar tid. Nå må vi heve oss over enkeltpolitikere som prøver å score billige politiske poeng på å spille by mot land og sikre at vi knuser pandemien, hand i hand. 

Jeg tenker med glede mot den dagen vi kan erklære pandemien overvunnet, og igjen kan ta fatt på å bygge det Norge vi ønsker å bo i. Mange sår må få tid til å gro, og mange arbeidsplasser må igjen skapes; men sammen er vi sterke, og sammen skal vi klare også dette. 

Ivar Østby, Medlem i Landstyret i AUF og Fagligpolitisk ansvarlig i AUF i Trøndelag

For ordens skyld: Ivar Østby er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Trøndelag har fått en ny konsept-vin, «Trønder»

Pressemelding fra DiVinus AS:

Sist fredag ble konsept-vinen «Trønder» lansert og er nå tilgjengelig gjennom Vinmonopolets bestillingsutvalg. Trønder-vinen vil trolig være tilgjengelig i hyllene på noen av Vinmonopolene i Trøndelag i løpet av kort tid, sier Arne Sneen i DiVinus AS.

Det er ikke første gang DiVinus lanserer en konsept-vin i Trøndelag. Høsten 2019 lanserte DiVinus en serie konsept-viner, deriblant «Dialækt i Trøndelag». Etikettene på konsept-vinen som ble lansert høsten 2019 var illustrasjonsdesign av Trøndelag fylke, fylt med trønderske ord og uttrykk. 

Den nye Trønder-vinen kommer fra La Mancha i Spania og er basert ett hundre prosent på Tempranillo (Tinto del Pais) – en blå vindrue som er utbredt over hele Spania. Druen kalles ofte for Spanias svar på «Cabernet Sauvignon». Vinen er fatlagret i 12 måneder på 225 liter amerikanske og franske eikefat. Etter fatlagringen er vinen flaskelagret i 18 måneder, før den er distribuert som «Trønder», med årgang 2017. Vinen kan fint drikkes nå, men kan også lagres i 4-5 år.

Etikettene som pryder den nye Trønder-vinen består av en serie med 9 humoristisk tegninger, som illustrerer «Mann med bart» i ulike utfoldelser og «Lady Bikers».

Planen var å samle en gjeng vinglade trøndere for å smake på 15-20 ulike rødviner, for å finne den optimale oppfølgeren til «Dialækt i Trøndelag», i løpet av høsten 2020.

-Dessverre satte koronaviruset en stopper for vinsmakingen i Trøndelag, noe vi synes er veldig leit, for det hadde vært utrolig moro å samle et bredt panel av patriotiske trøndere for å velge ut den nye Trønder-vinen, sier Sneen.

I fjor høst lanserte vi et parti av den samme vinene med etiketten «Sarpingen», som umiddelbart en formidabel suksess. I løpet av to-tre måneder ble det solgt nær 10.000 flasker av «Sarpingen». Det er ikke gitt at trøndere liker samme vin som sarpingene, men trøndere setter pris på en god rødvin og det får de, sier Sneen, som er takknemlig for at vinprodusenten har gått med på å subsidiere vinen med mer enn 30%, slik at de kan tilby en god kvalitetsvin til en hyggelig pris.

Sneen etablerte selskapet DiVinum for snaut to år siden, men har jobbet med vin og konseptviner siden 2014.

Best før på Storstuggu i kveld

Turnéteateret Trøndelag besøker i dag, 10.mars, Røros. I kveld viser teateret «Best før» med Tore B. Granås, på Storstuggu. 

Føler du deg utgått på dato? Står du midt i den tragikomiske erkjennelsen av å ha passert midten av livet? Noen stritter imot og nekter å vedkjenne seg sin egen stigende alder, mens andre raskere finner sjarmen med aldersendringer. Uansett, å nærme seg femti setter i gang noen tanker om hvordan livet egentlig henger sammen.

Forestillingsfoto: Espen Storhaug

Komedien Best før geleider publikum gjennom en middelaldrende manns tanker. Det handler om de valgene han tok, og de han ikke tok. Det handler om misunnelse og usikkerhet, og om å tørre å være ærlig med seg selv. Det handler om å oppdage at tiden går stadig raskere og at du plutselig ikke henger like godt med.

Dette er en tett-på-livet-forestilling hvor Tore B. Granås sendes ut på dypet, inspirert av egne erkjennelser. Bli med på denne heisaturen av en forestilling gjennom livet til en mann som kanskje ligner deg, eller din mann? Og hvem vet, kanskje dine egne bekymringer virker langt enklere når du har hørt hva Tore baler med.

I tråd med anbefalingen fra regjeringen er kinoen og arrangementer på Storstuggu kun åpen for de som har bosted i Røros kommune. 

+ Rives eller flyttes

Røros Idrettslag søker om tillatelse til å rive eller flytte Litj-moen. Det er et ønske om å kvitte seg med bygget, som ikke har vært i bruk på flere år. Huset har vært i fritt forfall i årevis. Nå anses det som en fare for nysgjerrige barn som oppholder seg på Øra.

– Vi ser også at kostnaden for å sette i stand dette bygget igjen vil bli for stor, og at det ikke vil fylle fremtidige behov Røros idrettslag og Øra som et fremtidig aktivitetssentrum for Røros kommune (ref. Øra-prosjektet), skriver daglig leder i Røros Idrettslag, Anne Luksengård Mjelva, i søknaden til Røros kommune.

Idrettslaget ønsker å sette opp et midlertidig servicebygg i form av brakker for bobilsesongen i sommer. Bobiler har blitt en viktig inntektskilde for idrettslaget, og fortsatt drift av bobiloppstilling er del av idrettslagets fremtidsplaner. Tomta, der Litjmoen ligger er aktuell for et permanent servicebygg. Det foreligger også planer om å bygge et klubbhus i området.

I 2014 ble det kjørt en kronerulling i Arbeidets Rett, for å få inn penger til restaurering av Litjmoen. Kronerullingen var ingen suksess, og i august 2020 hadde stemningen snudd fra istandsetting til riving.

Huset som nå skal rives, er det siste som står igjen etter det som i gamle folketellingslister er omtalt som en egen idyllisk liten bydel. I bydelen bodde det seks familier. Bydelen vikte plass for idrettsanlegg, da de ble bygd i tiden etter krigen. Huset var bolig for flere generasjoner. Den siste private eieren var John Jensen Langen. I 1801 bodde hyttearbeider Jon Henriksen Ødegaard og Gunhild Johansdatter Kok i huset med barna Johannes, Henrik og Ingeborg.

Boligtomter, barnehage og helhetstenking

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Byggeklare boligtomter har vært en stadig tilbakevendende utfordring i Røros kommune.

Nå har kommunen initiert ekspropriasjon av tomter i Gjøsvika. Fra Høyres side er ekspropriasjon et virkemiddel som bør brukes ytterst sjeldent. Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot.

Det spesielle i dette tilfellet er en grunnleggende mangel på dialog. Så fremmer Røros kommune varsel om ekspropriasjon nærmest på vegne av Røros Tomteselskap AS, som kommunen eier 60% sammen med RørosBanken (40%). 

Dette skjer samtidig med at det nå er andre områder hvor private eiere vil regulere og legge ut tomter. Jeg vil blant annet peke på områder mot Gullikstad/Orvos og områder i Vola, som vil egne seg ypperlig, og som vil dekke behovet for boligbygging i overskuelig framtid med den etterspørsel etter tomter det har vært de siste år.

For å tiltrekke oss nye innbyggere og arbeidsplasser er bolyst et begrep som pekes på som viktig, og som innebærer et variert tilbud av boenheter; eneboliger og leiligheter. 

Barnehage

Boligbygging i nevnte områder tilsier også at en ny barnehage bør legges i disse områder. 

Røroskommune har behov for, og har vedtatt bygging av ny(e) barnehage(er). Av ulike grunner, men spesielt planprosesser har dette tatt tid. Nå har det kommet et innspill om bygging på/ved Verket, som Røros kommune synes å ha funnet svært interessant

Etter min mening er dette en dårlig ide. 

Verket, eid av Røros kommune 73%, Røros Vekst AS 19%, Ren Røros AS 5% og Coop Midt Norge SA 2% skal, etter min mening ikke være en kommersiell aktør som skal bygge og leie ut barnehage til Røros kommune.  Jeg har trodd at Gymbygget, senere Verket, var bygget for å huse idrettslige aktiviteter. Det underbygges i vedtektene hvor det står»… utvikle, bygge og eie et kombinasjonsbygg i hovedsak for et mangfold av idrettsaktiviteter. Sekundært, og unntaksvis, kan eiendommen benyttes til ulike næringslivsarrangementer».

Jeg må minne om at bassenget som var i Gymbygget er nedstengt, og at alle unger i Røros kommune blir fraktet til Os for å få pålagt svømmeundervisning, jfr Læreplan-97 og kompetansemål.

Å få på plass et nytt og moderne svømmeanlegg må være Verkets prioritet framfor barnehageutbygging.

De trafikale forhold i området diskuteres til stadighet (skole, barnehage, industri (Flokk og Kjellmark), og er langt fra optimale. Nå har man en mulighet til å trekke barnehagetrafikken ut av området. Ikke la den gå ifra oss.

Hvilke andre områder for bygging av ny barnehage jobbes det med nå? For meg synes det slik at når det nå har dukket opp et alternativ, hopper kommunen på det nærmest uten å tenke konsekvenser og alternativer. Vi vet også at det er billigere å bygge og drifte en stor barnehage i stedet for to mindre. Administrasjonen i kommunen har under budsjettbehandlingen presisert at det da fremdeles var mulig å tenke en stor barnehage. 

Jeg mener at dette må være riktig ut fra kommunens anstrengte økonomi. 

Jeg er imidlertid redd for at det blir argumentert med at nye forslag nå hindrer framdrift og utsetter bygging. Det er meget mulig, men det er viktigere at vi tar de riktige beslutninger mht beliggenhet, økonomi og hva som vi tror vil være riktig på lang sikt. 

Oppsummert:

  • Stopp ekspropriasjon av arealer i Gjøsvika
  • Legg til rette for boliger i Vola
  • Bygg en stor barnehage i stedet for to mindre
  • Bygg barnehage i Vola
  • Planlegg svømmehall ved Verket

Tenk helhet og fram i tid!

Kjell Magnus Krog

Kommunestyrerepresentant Røros Høyre

Nå får du som er i alderen 77–78 år en telefon fra Røros kommune om vaksinetime

Pressemelding fra Røros kommune

Denne uken (uke 10) vaksinerer vi personer i alderen 78–79 år, og kritisk helsepersonell som jobber innen brann, legevakt og tjenester for funksjonshemmede (TFF) . Det betyr også at mange av våre innbyggere fra 79 år og eldre nå har fått sin 1. vaksinedose.

Neste uke er innbyggere i alderen 77–78 år som får vaksine. Er du i denne gruppen vil du få en telefon fra Røros legesenter med tid for vaksinering. Vi vil ringe i løpet av fredag, mandag og tirsdag.

Alle som har takket ja får vaksine

Det er de som har takket ja til å få koronavaksinen som nå får vaksinetime og vaksine. Vi kontakter alle som får  vaksinetime fortløpende på telefon.

Vi vaksinerer cirka 100–200 personer i uken

Av disse er det både 1. og 2. vaksinedose som settes. Foreløpig varierer det fra uke til uke, hvor mange doser vi får, og vi vet ennå ikke når vi får levert flere doser enn i dag. Det betyr at det kan ta tid før alle på ventelista får melding om vaksinetime.

Ønsker du å bestille vaksine?

Tilbud om vaksine er sendt på SMS til alle som fyller 65 år i år og de som er eldre. De over 85 år har også fått brev med tilbud om vaksine. Men det vil alltid være noen vi ikke klarer å nå. Derfor – hvis du eller noen du kjenner, ikke har fått tilbud eller ikke har takket ja til vaksine – ta kontakt med Røros legesenter. Dette gjelder alle fra 65 år og eldre.

Vaksinen er frivillig, derfor må vi få beskjed fra de som ønsker å ta den. Alle som bestiller vaksine hos oss, vil få vaksinetime når det blir din tur.


Les hvordan du bestiller vaksine her

Les mer om vaksinering på Røros

+ Nye forslag til plassering av tilbygg

Bygger´n Røros svarer opp spørsmål fra kommunen i saken med tilbygg til eksisterende butikk og kommer med nye forslag til plassering.

Kommunen etterspurte i et brev til Bygger´n Røros i november en plan for omlegging VA-rør, alternative plasseringer for tilbygget og avbøtende tiltak dersom tilbygget går ut over byggegrensa mot Håelva. 

Bygger´n Røros har nå svart opp kommunen sin forespørsel og kommet med alternative plasseringer av tilbygget som til nå har vært oppe til behandling 5 ganger i planutvalgsmøter i kommunen.

Saken ble utsatt i planutvalgsmøtet i januar fordi det hadde blitt kommunisert fra Bygger´n Røros at man jobbet med et nytt kompromissforslag og planutvalgets medlemmer måtte få tid til å sette seg inn i dette. 

Årsaken til at saken kom til ny behandling i planutvalget var det faktum at Fylkesmannen (Nå Statsforvalteren) opphevet kommunens vedtak av 16.04.2020 som gav dispensajon fra byggegrensen og måtte derfor behandles av utvalget for plansaker på nytt. 

Nye plasseringer

I kompromissforslaget til Bygger´n Røros er det lagt til to nye alternative plasseringer for tilbygget. Disse inneholder slik Bygger´n Røros flere ulemper enn det originale forslaget i forlengelse av eksisterende butikk.

Alternativ to.

Problemet med alternativ to slik Bygger´n Røros ser det er at det må etableres en ny parkeringsløsning for kunder som vil gå over byggegrensen mot Håelva. Det vurderes også som at en utvidelse i front av butikken vil fremstå som en mindre god  estetisk og bygningsteknisk løsning.

Alternativ tre.

Alternativ tre vil også bryte byggegrensen mot Håelva og er i tillegg en mindre god estetisk og praktisk løsning slik Bygger´n Røros ser det siden man må flytte på lagerplass for materialer som i dag ligger der tilbygget er tenkt plassert.

Alternativ en.

Det originale forslaget er fremdeles det som foretrekkes av Bygger´n Røros. Dette vurderes totalt sett å være den beste løsningen for utvidelse av butikkdelen og er det som de ønsker vurdert i søknaden.

De påpeker også i brevet til kommunen at Vianor AS som ligger 125 meter unna Bygger´n Røros har 15 meters byggegrense mot Håelva og at det ikke finnes en skjellig grunn til at de to byggene skal forskjellsbehandles.

Saken kommer sannsynligvis opp til behandling i planutvalgsmøtet i april.

Han skal lede oppvekst- og velferdsavdelingen

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Frode Kvittem (46) er tilsatt som ny oppvekst- og velferdsdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag. Han kommer fra stillingen som kommunalsjef for oppvekst i Verdal kommune.

Kvittem er bosatt i Levanger og kommer fra Verdal kommune der han har hatt flere lederstillinger.

– Dette er en fantastisk mulighet, og for meg er dette er en av trøndelags mest spennende stillinger. Det er med stor ærbødighet jeg går inn i stillingen. Jeg har et glødende engasjement for fagområdene jobben omfavner, både for barn og unge og også den delen som skal gjøres på velferdsområdet ser Frode Kvittem. 

Kvittem har vært konstituert kommunedirektør inntil nylig, og er nå tilbake som kommunalsjef oppvekst, en jobb han har hatt siden 2012. I rollen inngår blant annet ansvar for barnevern, PPT og voksenopplæringen i tillegg til skole- og barnehagesektoren i kommunen.

– Gode oppvekstvilkår og trygge familier gir bedre samfunn. Jeg er veldig glad for at Frode Kvittem har takket ja til å lede statsforvalterens arbeid på disse områdene. Frode kjenner kommunesektoren og ulike fagfelt godt, han har ledererfaring og er ikke minst opptatt av folk! Dette er gode kvaliteter når han nå skal lede statsforvalterens arbeid på oppvekst- og velferdsfeltet, sier Frank Jenssen, statsforvalter i Trøndelag.

Frode Kvittem er utdannet allmennlærer ved tidligere lærerutdanningen ved Høgskolen i Nord- Trøndelag – nå Nord universitet. Han har tilleggsutdanning innen ledelse. Han tiltrer som oppvekst- og velferdsdirektør i juni måned.

Oppvekst- og velferdsavdelingen har ansvar for NAV og sosiale tjenester, barnevern, barnehage og opplæring. Avdelingen har 47 ansatte fordelt på kontorstedene i Steinkjer og Trondheim.