Fredag 5. mars kommer Vegar Dahl med sin nye singel «Omvendt Hjemlengsel». Teksten, som tar stemningen i samfunnet på kornet akkurat er skrevet for noen år siden. Melodien er en drivende «up-tempo låt», som er lett å få på hjerne.
Sangen handler om den følelsen av ha lyst til å reise bort og at du har opplevd det meste der du er, en trang svært mange trolig kjenner på nå.
Stengt riksgrense som følge av Covid 19 har ført til store problemer for mange. Familier er delt i to, uten mulighet til å å treffe sine kjære. For Li Søderhjelm har det ført til at besteforeldrene ikke har fått se sine barnebarn på mange måneder, og dermed gått glipp av både de første stegene og de første ordene for den ene.
Nå vil Li ta med seg familien, og flytte til Sverige for å få dette til å fungere.
Grunnet et voksende marked ønsker Flokk å utvide fabrikken på Røros med 1200 kvadratmeter. Prosjektet har en kostnadsramme på 30 millioner.
– Grunnet voksende marked ønsker vi å utvide fabrikken på Røros med 1200 kvadratmeter i løpet av 2021. Prosjektet er kostnadsberegnet til nærmere 30 millioner kroner , og vil dermed utgjøre en av de største enkeltinvesteringene Flokk har gjort på Røros siden utvidelse av fabrikken på 1990-tallet, sier site manager for Flokk Røros Ottar Tollan i en pressemelding.
Fabrikken på Røros er etablert som et kompetansesenter i Flokk innen produksjon av stålkomponenter for stolenes setemekanisme. Prosjektet er strategisk viktig for Flokk og det bidrar ytterligere til å styrke Flokks posisjon som utvikler og produsent av ergonomiske sitteløsninger.
Øker sysselsettingen
I tillegg til å bygge ut fabrikken øker også antallet ansatte hos Flokk Røros. Hittil i år har de ansatt 10 personer og vil ha ytterlige behov for nyansettelser gjennom året sier Tollan.
-Det er gledelig å se at verdiskapning og sysselsetning på Røros øker. Hittil i år har Flokk tilsatt 10 nye medarbeidere på Røros, og med den veksten vi har innen mekanisk produksjon vil vi ha behov for ytterligere kompetanse innen stålbearbeiding og sveising framover, sier han.
Pressemelding fra Røros kommune
Prüberhagaen parsellbruk mottok i 2020 Røros kommunes andre miljøpris på Verdens miljødag den 5. juni. Nå trenger vi din hjelp til å finne årets kandidat. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats for klima- og miljøet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen på 15 000 kroner får vinneren hederlig omtale for sin innsats.
Du kan foreslå kandidater
Alle kan sende inn forslag til kandidat, sammen med en begrunnelse. Forslaget må være hos oss innen fredag den 16. april. Du sender forslaget til postmottak@roros.kommune.no eller til Røros kommune, Servicetorget, Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Merk forslaget med «Miljøpris 2021».
Kriterier for å velge kandidat
Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet på Røros fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:
Med innsats for miljøet mener vi tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:
Diplom og 15 000 kroner
Prisvinneren får et diplom, 15 000 kroner og hederlig omtale for sin innsats. Prisen deles ut 5. juni på Verdens miljødag. Sted annonseres.
Les mer om Prüberhagaen parsellbruk som vant prisen i 2020 og Rolf F. Feragen som vant prisen i 2019.
VS Entreprenør Bygg og Anlegg AS har klaget Røros kommune ved Abakus AS inn til Klagenemndsekretariatet med en påstand om brudd på reglementet for offentlige anskaffelser.
Saken gjelder bygging av nytt beredskaps- og responssenter for Røros kommune. VS Entreprenør ble prekvalifisert, men ble avvist, av oppdragsgiver begrunnet med at klager i tilbudsevalueringsfasen ikke oppfylte økonomiske krav.
Det var tre bedrifter som var prekvalifiserte i anbudskonkurransen. VS Entreprenør, B & B Entreprenør som holder til på Støren og Johan Kjellmark AS.
I følge dokumentet som Rørosnytt har fått tilgang på så leverte ikke B & B Entreprenør noe tilbud. Siden VS Entreprenør sitt tilbud ble avvist stod kun Johan Kjellmark AS igjen med et gyldig tilbud. De ble da valgt som leverandør til å bygge det nye beredskaps- og responssenteret.
Stridens kjerne går på om VS Entreprenør har krav på å få fremsette sitt tilbud eller ikke ut fra kravet om forutberegnelighet.
– VS Entreprenør oppfylte de økonomiske krav, dvs. minst «A» eller «AN» i kredittrating fra Bisnode pr. prekvalifiseringen. Abakus innhentet også pr. evalueringstidspunktet en ny kredittrating fra Bisnode som viste en noe svekket kredittrating («B») for VS Entreprenør, sier advokat Arild Paulsen i brevet til Klagenemndsekretariatet på vegne av VS Entreprenør.
– Dersom det hadde vært berettiget og VS Entreprenør hadde vært klar over at det ville blitt gjort en ny kvalifikasjonsvurdering, dvs. krav om kredittrating «A» i evalueringsfasen, ville VS Entreprenør enten sørget for å ha slik rating eller de kunne unnlatt å levere tilbud. Avvisning er derved i strid med bl.a. kravene til forutberegnelighet. En korrekt håndtering ville medført at VS Entreprenørs tilbud skulle blitt evaluert, fortsetter advokat Paulsen.
VS Entreprenør mente det var feil å bli avvist, fordi selskapet var prekvalifisert og at konkurransegrunnlaget uttrykkelig angav at de derved hadde krav å få sitt tilbud evaluert.
VS Entreprenør er av oppfatning at de leverte det klart beste tilbudet og at de ville vunnet anbudet om konkurransen hadde blitt gjennomført i samsvar med konkurransegrunnlaget.
Rørosnytt kontaktet daglig leder for VS Entreprenør Roar Eckerman for en uttalelse. Han ville ikke si noe om saken før den har blitt avgjort i Klagenemndsekretariatet.
Førstekonsulent Mildrid Henden hos Klagenemndsekretariatet som er saksbehandler i saken opplyser til Rørosnytt at det i gjennomsnitt tar 191 dager før slike rådgivende saker blir behandlet. Siden saken kom inn i slutten av januar så vil det gå flere måneder før denne saken er avgjort.
Spørsmålet er om dette forsinker prosessen med et nytt beredskaps- og responssenter. Arbeidstilsynet har varslet mulig tvangsmulkt for arbeidsforholdene til brannfolkene og politikerne venter fremdeles på å bli orientert om hvordan det nye beredskapssenteret skal bli.
En undersøkelse Norstat har utført for Riksantikvaren viser at kulturminner er vel så viktig som naturopplevelser i Norgesferien.
På oppdrag for Riksantikvaren gjorde Norstat en undersøkelse om sommerferien 2020. Et av funnene er at de som besøkte kulturminner også melder om høyest tilfredshet med ferien sin.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2020. Tusen respondenter fikk spørsmål om alt fra naturopplevelser til hotell- og restaurantopplevelser, kulturliv og om de hadde besøkt kulturminner. Med kulturminner menes for eksempel historiske steder, attraksjoner eller bygninger.
Norge – ditt nærmeste ferieland
I undersøkelsen sier 73 prosent av de spurte at de er godt fornøyde med Norge som sitt nærmeste ferieland. Hele 57 prosent av dem som har besøkt kulturminner, sier at de er svært fornøyde med ferien sin. Til sammenligning sier 46 prosent av dem som prioriterte naturopplevelser, at de er svært fornøyde.
– Dette er oppløftende tall. Næring med utgangspunkt i kulturmiljø og kulturminner skaper arbeidsplasser i hele landet. Kortreist ferie er også bærekraftig. De som formidler mangfoldet av opplevelser Norge kan by på, gjør en fantastisk innsats for å ta vare på kulturhistorien vår for kommende generasjoner. Norge har fantastisk mye å by på. Vi trenger ikke dra til utlandet for å oppleve spennende kulturhistorie, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Blant ferieopplevelsene vi likte best i 2020 er natur, matopplevelser og kulturminner. Hjemmeferie skårer også svært høyt. Men myten om at det er kvinner som trekker med seg uvillige mannfolk til kulturminneopplevelser, stemmer ifølge undersøkelsen dårlig. Kulturminneopplevelser er eneste kategori med kjønnsforskjell, og det er menn som liker dette best.
Kortreist ferie
I undersøkelsen til Norstat bekrefter flere at de i 2021 vil bruke nærområdene og regionen sin mer, til kortere turer og opplevelser. Dessuten melder 65 prosent om en økt vilje til å bruke lokalt næringsliv.
– Vi vet at mange bedrifter som driver næring med utgangspunkt i kulturmiljøer og kulturminner sliter etter et år med korona og reiserestriksjoner. Mange står i fare for å miste jobbene sine. Når hensynet til smittevern igjen tillater det, håper jeg så mange som mulig besøker kulturmiljøer og kulturminner i sin region, sier Hanna Geiran.
Stor interesse blant yngre
Et annet funn i undersøkelsen er at 27 prosent av de yngste respondentene melder om økt interesse for kulturminner i 2020. Kulturminner blir også viktigere når vi planlegger sommerferien i 2021. Dette gjelder særlig for aldersgruppene mellom 18 og 29 år og de som er over 60 år.
– Dette er interessante tall. Også sammenliknet med andre undersøkelser som viser at historie og identitet opptar yngre mennesker på en annen måte enn før. Det kan være at vi, i et samfunn hvor vi flytter mer på oss, setter enda større pris på å sette oss inn i vår egen historie. Uansett er det fint å tenke på at kulturmiljøer er supre reisemål for oss alle, sier Hanna Geiran.
Kronikk av riksantikvar Hanna Geiran:
På oppdrag fra Riksantikvaren har Norstat gjort en undersøkelse om sommerferien 2020. Tusen respondenter fikk spørsmål om alt fra naturopplevelser til hotell- og restaurantopplevelser, kulturliv og om de hadde besøkt kulturminner som historiske steder, bygninger eller attraksjoner. Det viser seg at de som besøkte kulturminner også er de som melder om høyest tilfredshet med ferien sin.
Korte og bærekraftige reiser
Vi som bor i Norge foretok ca. 6,2 millioner feriereiser i månedene juli, august og september 2020, ifølge SSB. Av disse reisene gikk bare 300 000 utenlands. Samtidig økte antallet innlandsferier fra 2,6 millioner i 2019 til 5,8 millioner i 2020.
Mindre lokalmiljøer opplevde en turistboom i fjor sommer. Vi så bilder fra steder landet rundt, og på sosiale medier var begeistringen stor for Norge som feriedestinasjon. Økt besøk fikk også flere historiske hoteller som Hotel Union Øye i Hjørundfjorden på Sunnmøre. I sum er likevel tallenes tale for reiselivsnæringen og restaurantbransjen nedslående. Det gjelder både for bedriftseiere og for mange ansatte som har mistet jobben sin eller risikerer å miste den. Mange skaper næring og arbeidsplasser med utgangspunkt i kulturminner og lokal matproduksjon. Akkurat nå er det begrenset hva du og jeg kan gjøre for å støtte dem, men så snart det er trygt å reise igjen, er Norge fremdeles vårt nærmeste ferieland.
Natur og kulturminner – ja, takk
Det er mange steder i Norge du kan oppleve natur og kulturminner i skjønn forening. Mjøsdistriktet, med Nes-halvøya og Helgøya, byr på gamle storgårder, vakkert kulturlandskap og kortreiste matopplevelser. Uthavnene på Sørlandet trenger du ikke å eie egen båt for å oppleve. Badeliv kommer som en bonus.
Norstats undersøkelse bekrefter at flere fikk øynene opp for nye, lokale reisemål i fjor. 73 prosent av de ferierende sier at de var godt fornøyde med Norge som sitt nærmeste ferieland. Og kulturminner spiller en viktig rolle: I et land av ihuga turgåere sier 57 prosent av dem som har besøkt kulturminner seg svært fornøyde med ferien sin. Til sammenligning melder 46 prosent av dem som prioriterte naturopplevelser, at de er svært fornøyde. Selv foretrekker jeg en kombinasjon.
Er ferie blant kulturminner og fortidens spor kun for et voksent publikum? Nei, langt ifra! Etter fjorårets sommer melder 27 prosent av de yngste ferierende i Norstats undersøkelse at de har fått økt interesse for kulturminner.
Lokal verdensarv – se hva vi har!
Kanskje har koronatiden minnet oss om verdien av å ta vare på det vi har? Det kan lønne seg. For eksempel er Bryggen i Bergen i dag et av åtte norske steder på UNESCOS liste for verdens kultur- og naturarv. I etterkrigstiden var det derimot planer om å rive de gamle trehusene på Bryggen – og flere gikk i demonstrasjonstog for nettoppdet.
Andre kjente verdensarvsteder er bergstaden Røros med Circumferensen og vestnorsk fjordlandskap med Geiranger- og Nærøyfjorden. På verdensarvlista er de i godt selskap med pyramidene i Giza, Den kinesiske mur, Venezia og Versailles. Men ifølge en spørreundersøkelse utført av Sentio er det kun fire prosent av Norges befolkning som vet at bergkunsten i Alta også er skrevet inn på verdensarvlista. Mer enn 3000 figurer, risset inn i fjellene over et tidsspenn på 4000 år. Sett Alta på reiseplanen hvis du vil se det med egne øyne.
Kulturmiljø fra sør til nord
Norge har tolv fredete kulturmiljø, der man ikke bare finner enkelte eldre bygninger, men helhetlige områder som er godt bevart. Et av dem er trehusmiljøet i Levanger i Trøndelag. Ta turen innom der om du er blant de mange som reiser fra sør til nord i Norge i ferien. Eller dra på Rogalandsturné, til det gamle ladestedet Sogndalstrand via Utstein kloster fra middelalderen og videre til Skudeneshavn på Karmøy.
Næring med utgangspunkt i kulturmiljø og kulturminner skaper arbeidsplasser i hele landet. Kortreist ferie er også bærekraftig. I tillegg støtter du lokale reiselivsbedrifter, eller viktige samlingssteder, restauranter og kaféer i et nærmiljø.
Reis året rundt
Det siste halvåret før sommeren 2020 dro 26 prosent av oss oftere på dagsturer i nærområdene våre, mens 14 prosent dro mer på helgeturer i vår egen region enn før. Hvordan blir det i år? Mye er stadig usikkert, men i undersøkelsen til Norstat bekrefter flere at de i 2021 vil bruke nærområdene og regionen sin mer. Slike turer kan vi også ta i helger og på fridager, når vi igjen kan bevege oss trygt.
Kulturminner og historiske miljøer utløser en betydelig andel av omsetningen i reiselivet. Det viser tall fra Menon Economics’ undersøkelse «Verdien av kulturarv» fra 2017 så vel som reiselivstall fra Innovasjon Norge. De som formidler mangfoldet av kulturhistorie og opplevelser Norge kan by på, gjør også en fantastisk innsats for å ta vare på kulturhistorien vår for kommende generasjoner. Og de trenger besøk – året rundt.
Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag
Regjeringen varslet tirsdag at de justerer vaksinestrategien. Nå skal vaksinene fordeles etter en beskjeden geografisk skjevfordeling. Det skjer etter råd fra Folkehelseinstituttet.
Regjeringen går inn for beskjeden skjevfordeling av vaksiner til en del bydeler og enkelte andre kommuner som har hatt vedvarende høy smitte. Det varslet regjeringen på en pressekonferanse tirsdag. Det er FHI som har vurdert endringene av vaksinestrategien for koronavaksinasjon.
– Statsforvalteren vil følge nøye med vaksineringen i alle kommuner i Trøndelag, både store og små. Dersom det oppstår utfordringer, at noen kommuner får uforholdsmessig få vaksiner, vil Statsforvalteren melde det til FHI og Helsedirektoratet, sier Jan Vaage, fylkeslege hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Justeringen av vaksinestrategien skal blant annet forhindre økning i antall infeksjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall nasjonalt.
Vi er heldige i Trøndelag som nå har lite smitte. Det er også varslet at det kommer mange flere vaksiner, ettersom leveransene til Norge øker. Men i en periode kan det bli noe færre enn planlagt, på grunn av justeringer i vaksinestrategien. Statsforvalteren ber kommunene i Trøndelag fortsette det gode TISK arbeidet de gjør i tiden fremover.
Prioritere barn og unge foran andre grupper i vaksinering?
Flere har tatt til orde for å prioritere barn og unge i vaksinekøen. Årsaken er at konsekvensene av strenge tiltak rammer barn og unge uforholdsmessig hardt. Flere ønsker at barn og unge skal få tilbake en mer normal hverdag.
– Vaksinene er foreløpig godkjent for voksne over 18 år. Lavere tiltaksbyrde for barn og unge må det jobbes med hele tiden, den er ikke avhengig av hvilken vaksinestrategi som blir valgt, sier Marit D. Kverkild, fagdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Pressemelding fra Røros kommune
Mandag 1. mars 2021 markerte vi at alle av Røros kommunes virksomheter har blitt miljøfyrtårnsertifisert. Markeringen startet ved Hyttklokka der ordfører Isak Veierud Buch, kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås, sertifisør Tore Evavold og samfunnsplanlegger Hanne Bryde holdt taler. Deretter gikk turen ned til rådhuset hvor virksomhetene fikk diplomer for innsatsen og for arbeidet som er gjort.
Vi gratulerer både miljøfyrtårnansvarlige og de øvrige ansatte på følgende enheter for sin innsats for klima og miljøet:
• Brann- og feiervesenet Os, Røros, Holtålen og Tydal
• Brekken oppvekstsenter
• Folkebiblioteket
• Frivilligsentralen
• Gjøsvika sykehjem
• Glåmos oppvekstsenter – Barnehagen
• Glåmos oppvekstsenter – Skolen og SFO
• Helsestasjonen og legesenteret
• Kulturhuset og kulturkontoret
• Kvitsanden barnehage
• NAV Røros, Os og Holtålen
• Renseanlegget
• Kulturskolen
• Lærings- og veiledningstjenesten
• Røros skole og SFO
• Rådhuset
• Servicetorget
• Tekniske tjenester
• Ungdommens hus
• Verkstedet
• Ysterhagaen barnehage
• Tjenester for funksjonshemmede og psykisk helse- og rustjenester
• Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, hjemmetejenesten, og fysioterapi- og ergoterapitje-nesten
• Øya barnehage
Du kan lese mer om arbeidet kommunen har gjort i denne nyhetssaken.