+ Stemnings-glimt fra Jul på Røros

Vi er inne i den siste helga under Jul på Røros, og bergstaden er fylt av julestemning. Utenfor butikkene er det pyntet med lys og lykter, brua over til nedre Flanderborg og Raubrua er lyssatt og husene i Sleggveien har lys i vinduene. Her er noen glimt fra Jul på Røros 2020.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ God drahjelp i Hjem til jul

Sesong to av Hjem til jul ligger nå ute på Netflix. Igjen er Rørosgatene arena for Johannes søken etter kjærligheten, og en fin julefeiring. Reiselivssjef Tove Martens sier filmserien gir god drahjelp til Røros og spesielt reiselivet.

Destinasjon Røros har et tett samarbeid med serieskaperne. I et intervju gjort under Rørosnytts julesending, forteller hun at det har vært dramatikk på mer enn en måte, under innspillingen av årets sesong av Hjem til jul.

+ Rekordsmitte i Härjedalen

I uke 50 ble det påvist 34 nye smittetilfeller i vår nabokommune i øst, Härjedalen. Dette tilsvarer 340 smittede/100.000, og er det største antall smittetilfeller påvist siden pandemien startet. Maksimalsmittetn norske myndigheter har satt for å åpne grensa er 20 smittede/100.000. Hittil i pandemien har det vært 192 sykdomstilfeller i Härjedalen. I Røros har det så langt i pandemien været 2 smittetilfeller.

I Jämtlands län er det rapportert om 355 nye smittetilfeller. Vårt nabolän har så langt i pandemien hatt 2721 smittetilfeller. Sverige har skjerpet smitteverntiltakene på grunn av utviklingen. Det legges stor vekt på å hindre at smitte kommer inn i institusjonene for eldre. Alle badeanlegg og idrettsanlegg stenges nå ned. Taket for mennesker samlet til julefeiring er fire personer.

+ Overraskelse til Kommunedirektøren

I dag fikk kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås overraskende besøk av to blomsterbud fra reiselivet. Styreleder i Destinasjon Røros Hans Vintervold og reiselivssjef Tove Martens kom med blomster i en stor kurv. Rørosnytt oppdaget toppledelsen i reiselivet ute i bakgården, og da kom kameraet og spørsmålene fram.

Blomsteroverraskelse til Kommunedirektøren. Video: Tore Østby

+ Farlig bakketopp fjernet

Kulen ved Djuphölen er fjernet. Trafikklysene er borte, og ny bred vei noen etasjer lavere er åpnet. På bakketoppen, som nå er borte, har det vært mange nestenulykker. Kulen lå på en rettstrekning, og fra begge retninger kunne det være vanskelig å lese terrenget. Like før arbeidet med å fjerne bakketoppen startet, var det nær å skje en alvorlig ulykke, da en trailer nådde igjen to syklister like bak toppen, samtidig som det kom bil i motsatt retning.

Denne bakketoppen erl fjernet. Foto: Tore Østby

Fjerningen av den farlige bakketoppen er del av et større prosjekt på Fylkesvei 31 mellom Røros og Brekken. Arbeidet ble noe forsinket i forbindelse med byggesaksbehandling i Røros kommune, og det var bekymringer for at prosjektet ville møte problemer på grunn av vinteren. Klimaet har imidlertid vist seg meget samarbeidsvillig.

I årevis har ungdom kjørt fort over denne bakken for å kjenne på G-kreftene. Også ved normal kjøring skapte denne pukkelen farlige situasjoner, fordi møtende biler og saktegående kjøretøy og myke trafikanter ikke kom til syne før man var over toppen.

Ti ting å gjøre ute med barna i jula

– Det er lett å la seg stresse av det materielle i juletiden, men husk at det beste du kan gi barna dine til jul i år, er faktisk tiden din. Skal jeg gi kun ett råd for en vellykket jul, så er det å ta barna med ut og finne på noe skikkelig gøy sammen, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Bente Lier.

Her får du ti forslag til hyggelige aktiviteter å gjøre ute med barna i jula.

1) Bålkos: I jula ser mange fram til hyggestunder med nære og kjære, hvor man bare kan puste helt ut og la julefreden senke seg. Det å samles rundt et bål, gir nettopp et slikt pusterom. Hva med å ta med en gryte og poppe popcorn ute, lage varm gløgg eller kakao?

2) Hodelykt-tur i skogen: Utstyrt med en hodelykt eller lommelykt kan dere gå tur i skogen selv om det er mørkt ute. –Det er noe spesielt med å gå tur i bekmørket, og lytte til skogens lyder. Dere trenger ikke å verken reise langt eller å gå i timevis. En liten tur i nærområdet er nok til at dette blir en spennende ekspedisjon for barna, understreker Lier.

3) Skilek: Det er mange morsomme skiaktiviteter å finne på. For orgeltramp bygger dere små humper i en løype, hvor et ben skal være oppe mens det andre er nede. Et godt, gammeldags skihopp gir også mye moro!

4) Mat småfuglene: Å lage sin egen fuglemat er en hyggelig aktivitet for store og små. På nettet finner dere mange oppskrifter og lister over god fuglemat. Husk å aldri gi fuglene mat som er myglet eller inneholder salt.

5) Let etter nissens savnede lue: – Har dere en liten nissefigur eller lignende i huset? Tar du av den lua og gjemmer den et sted ute, kan du fortelle barna at nissen har mistet lua si – og at dere må ut for å lete etter denne. Kanskje vanker det en liten premie på den som finner lua, foreslår Lier.

6) Aketur: Det er mye moro man kan finne på i en bakke, og om kvelden kan man også tenne lys for å skape ekstra stemning. Har dere ikke akebrett eller kjelker går det fint an å ake på søplesekker.

7) Oppdag stjernehimmelen: Aldri er stjernene så flotte som på en klar vinterkveld. Ta en tur ut i nærområdet og kikk etter mønstre i mylderet på stjernehimmelen. Mange nettsider gir deg navn på stjernebildene, og med litt flaks får dere kanskje sett et stjerneskudd eller litt flakkende nordlys?

8) Gå på skøyter eller turskøyter: Turskøyting blir stadig mer populært, særlig på steder med snøfattige vintre.Her er det viktig å sette seg inn i det grunnleggende, som å vite at isen er trygg. Et godt tips for nybegynnere er å ta kontakt med en lokal turskøytegruppe.

9) Turgjemsel: En person står, mens de andre løper og gjemmer seg i nærheten av stien. Har dere et spesielt mål med turen, kan det være greit å avtale at man velger et gjemmested i turretningen.

10)  Skitur:  – Smører dere en god matpakke og har med noe varmt på termosen, er grunnlaget lagt for en god tur, sier Bente Lier.

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for 18 norske frivillige friluftslivsorganisasjoner, med over 950 000 medlemskap og representerer over 5000 lokale lag og foreninger. Organisasjonene har individuelle medlemskap og er åpne for alle. De er landsomfattende eller har mer enn 10 000 medlemmer. Organisasjonene har ikke motorferdsel eller organisert konkurranseaktivitet som hovedformål. 

Norsk Friluftsliv arbeider for
– et allsidig, enkelt og naturvennlig friluftsliv i tråd med norsk friluftslivstradisjon, som gjennom tradisjonelle og nye aktivitetsformer fremmer friluftsliv for alle.

– å fremme saker av felles interesse for organisasjonene overfor myndighetene og andre aktuelle målgrupper.

– helse, trivsel og økt forståelse for naturens egenverd gjennom naturopplevelser.

– å fremme allemannsretten og allmennhetens tilgang til og bruk av naturen.

Rørosbanken inn i tett banksamarbeid

Pressemelding fra Haltdalen Sparebank og RørosBanken

Haltdalen Sparebank og RørosBanken inngår stor og viktig avtale som reduserer kostnadene og styrker bankenes konkurransekraft.

Sparebank og RørosBanken har sammen med de andre bankene i Eika Alliansen inngått en avtale med IT-leverandøren TietoEvry. Avtalen vil bidra til reduserte kostnader for banken samtidig som den vil styrke bankens konkurransekraft ved at den teknologiske utviklingskraften for bankene blir styrket.

– Som lokalbanker tar vi kundenes forventinger på alvor og vi opplever at kundene har stadig større forventninger til våre digitale løsninger og tjenester. Samtidig opplever vi at kundene etterspør lokal tilstedeværelse og personlig rådgivning og service. For å levere på kundenes forventinger er det helt nødvendig med konkurransedyktige IT-løsninger som både er kostnadseffektive og fremtidsrettete, sier adm. banksjef Even Kokkvoll i RørosBanken og adm. banksjef i Haltdalen Sparebank Berit Aune. 

– Avtalen med TietoEvry vil i sum redusere kostnadene, øke utviklingskraften og dermed forbedre konkurransekraften til Haltdalen Sparebank og RørosBanken sammen med de andre bankene i Eika Alliansen. Dette vil styrke våre muligheter til å fortsatt være en positiv drivkraft for vekst og utvikling for våre kunder, ansatte, eiere og våre lokalsamfunn, understreker Berit Aune og Even Kokkvoll. 

Byttet av bankens kjernebankløsning er planlagt gjennomført innen 2022/2023.  En viktig forutsetning for at bankene i Eika Alliansen skulle inngå avtalen har vært at man inntil videre beholder flere av dagens kunde og rådgiverløsninger – også etter bytte av leverandør. Kundene i Haltdalen Sparebank og RørosBanken vil derfor i liten grad bli berørt, samtidig som bedriftskundene kan forvente tilgang til bedre løsninger.  Vi skal være like lokalt til stede for kundene og lokalsamfunnet som tidligere påpeker Even Kokkvoll og Berit Aune.

Med denne avtalen tilpasser lokalbankene i Eika seg nye krav og forventninger, og avtalen vil sikre vår evne til å fortsette og være en attraktiv arbeidsplass og bidragsyter lokalt.  Avtalen vil ikke påvirke stillinger eller ansettelsesforhold i banken. 

RørosBankens Næringsfond har bidratt med 2,3 mill kroner i 2020

Pressemelding fra RørosBankens Næringsfond

Året 2020 har vært et spesielt år for oss alle, ikke bare på Røros. 

RørosBankens Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør og spesielt nå i disse koronatider og derfor har fondet bidratt med ekstra midler for å hjelpe lokalt næringsliv igjennom tøffe tider. Til sammen har fondet i 2020 tildelt 2,3 millioner kroner og av dette er 1,1 millioner kroner «koronastøtte». Totalt er 48 søknader behandlet og det er langt flere enn tidligere år.

Siste tildeling i år ble gjort i dag der styret bevilget kr 300.000 kroner til Rørosbarn som etablerer seg i gata. Rørosbarn er godt etablert i sosiale medier og har en stor følgerskare. Nå åpner gründer Nina Maaø-Ruden butikken Rørosbarn i Leighgården i Bergmannsgata. I tillegg flytter de nettbutikken sin dit. Styret i Næringsfondet mener dette har stor betydning for gata og for Røros som handelssted og reiselivsdestinasjon.

Rørosbarn er den andre etableringen i gata som får tilskudd fra Næringsfondet etter den nye ordningen. For å stimulere til mer aktivitet i gata er det opprettet en ny støtteordning med følgene betingelser:

  • Etableringen må være innenfor verneverdig bebyggelse (gata)
  • Det forutsettes av nødvendige forsikringer, pensjonsordning og betalingsløsninger etableres.
  • Bedriften får et rente og avdragsfritt lån på inntil kr 300.000,- som omgjøres til tilskudd etter tre år hvis bedriften fortsatt har drift og  minimum 25% bokført egenkapital. 

Under styremøte 25. november ble 8 søkere tildelt støtte. Det var Glåmos Mineralvann, Godtfolk, Form til fjells, Forbonde og lasskjørerunionen, Storwartz leirskole, Vauldalen handel og hestebruksmuseum, House of Hunters og Rørosgård og Kvernengan løypeforening. Totalt bevilget beløp var da kr 385.000.

Vi tror ikke koronasituasjonen er over og at det også for neste år kan være behov for støtte til næringslivet. RørosBanken Næringsfond ønsker å være en aktiv samfunnsaktør også i 2021.

+ Samme oppgaver – nytt navn

Folk som har sett seg lei på at fylkesmannen stikker kjepper i hjulene, kan glede seg over at fra første januar kommer det aldri til å skje igjen. Det betyr ikke at det blir fritt frem, for da kommer Statsforvalteren til å passe på. Statens forlengede arm skifter navn til Statsforvalteren. Bakgrunnen for navneskiftet er at man vil ha et kjønnsnøytralt navn på embetet.

Statsforvalteren skal i likhet med Fylkesmannen være statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. I hverdagen er det rollen som bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter som er mest merkbart. Av og til vil Statsforvalteren avvise politiske vedtak gjort i kommunene, slik Fylkesmannen har gjort tidligere. Det blir også Statsforvalteren som setter kommuner med økonomiske problemer på ROBEK-listen.

Statsforvalteren blir som Fylkesmannen er fram til nyttår, klageinstans for kommunale vedtak og har tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene.

Det er laget en video om navneendringen, og den er av det enkle slaget.