Røros kommune får 890.000,- kroner i kornamidler fra Fylkesmannen. 600.000 kroner er ordinære koronamidler, og 290.000 kroner er til smittevern. I denne tildelingen fordeler Fylkesmannen 70 millioner kroner på kommunene i Trøndelag.
Røros kommune er også innvilget 400.000 kroner for 2021 til Kultur og helsekoordinator/ samfunnskontakt. Dette er ei tildeiling til innovasjon og fornying, og Fylkesmannen har innvilget 40 millioner til Trøndelagskommunene.
Miljødirektoratet kommer på befaring i dagraset på Øvre Storwartz, for å vurdere situasjonen, etter at Rørosnytt skrev om at det ble dumpet cyanid der i 1975.
– Vi vil finne ut om cyaniden fortsatt ligger der, og om den utgjør en fare for liv og helse. Det vi finner ut vil avgjøre om det må settes inn tiltak. Det er Miljø og Klimadepartementet som er ansvarlig for å ordne opp om det er nødvendig, sier seksjonsleder i Industriseksjon nr 2 i Miljødirektoratet Harald Sørby til Rørosnytt.
Cyaniden har ligget i hullet i 45 år, og det er ikke kjent hvilke tilstand tønnene er i, og om cyanid har lekket ut. Om cyanid har blandet seg med store mengder vann, kan avrenningen ha skjedd uten store miljøkonsekvenser. Samtidig er cyanid svært giftig for mennesker selv i veldig små mengder.
I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå får Per Morten Hoff oppfylt sitt ønske om a forurensnngsmyndighetene undersøker saken. Det var fylkesmannen i Trøndelag som tok saken opp med Miljødirektoratet.
I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull på den måten, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.
Pressemelding fra venner av TV-aksjonen 2020
En studie estimerer at vi mennesker gjennom mat og vann får i oss mikroplast tilsvarende et kredittkort i uka. Ett kort i uka!
Det er så mye plast på avveie i verden at det påvirker helsa til folk og miljøet rundt oss, men også livsgrunnlaget til millioner av fattige mennesker. Årets TV-aksjon bekjemper dette.
I Norge har vi heldigvis en fungerende søppelhåndtering. Vi slipper at søppelet lager demninger i elver og vassdrag, ødelegger fisket og næringsgrunnlag. Vi blir verken syke, arbeidsledige eller fattige av at søppelet hoper seg opp.
Slik er det dessverre for mange i Sørøst-Asia. Deres levekår, helse og arbeid preges av søppel. Mennesker omkommer i søppelras. Det er det vi nå skal gjøre noe med i årets TV-aksjon.
900.000 mennesker i Sørøst-Asia skal få sine liv forbedret. Det skal etableres søppelhåndtering, og myndighetene er med. Som årets mottaker har WWF beredt grunnen slik at det kan jobbes intenst med forbedringer av søppelhåndteringen i Indonesia, Thailand, Filipinene og Vietnam de neste årene.
Plast på avveie er svært skadelig for naturen både lokalt og globalt. Vi finner mikroplast i alle økosystemer og havet vårt drukner i plast. Dyrelivet lider og menneskene skades. Vi må skru igjen plastkrana og hindre at plasten havner i havet.
Vi som skriver under her har alle forpliktet våre organisasjoner til å støtte helhjertet opp om TV-aksjonen. Vi og våre ansatte bidrar på ulikt vis – med kunnskap, forskning, penger og bøssebærere. TV-aksjonen er heldigital i år, men trenger like fullt tusenvis av digitale bøssebærere. Meld deg du også, på blimed.no
Frank Jenssen, Fylkesmannen i Trøndelag
Herborg Finnset, Biskop i Nidaros
Jan Frode Janson Sparebanken 1 SMN
Alexandra Bech Gjørv, SINTEF
Kristian Tangen, LO Trøndelag
Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet Trøndelag
Erik Garmager Højem, Skolelederforbundet Trøndelag
Frank Norbeck, Ungt Entrepenørskap
Pressemelding fra Røros kommune:
1,6 millioner nordmenn har økt risiko for influensa. Det er risikogruppene som prioriteres for influensavaksinering.
Influensavaksine beskytter ikke mot covid-19. På grunn av pandemien er det likevel viktig at personer i risikogruppene tar influensavaksinen. Da reduseres sannsynligheten for å få både influensa og covid-19 i samme sesong.
I år kan de som er i risikogruppene bli vaksinert mot influensa for en egenandel hos fastlegen på 50 kroner. For dem som har nådd egenandelstaket blir den gratis.
Følgende risikopersoner har økt risiko for alvorlig sykdom, og bør ta influensavaksine:
Helsepersonell i pasientnært arbeid bør ta influensavaksine for å beskytte seg selv og pasientene – men også for å sikre beredskap og kapasitet.
Vaksinen kommer til Røros i uke 43, nest siste uke i oktober.