Skårhåmmårdalen er en av de mest populære postene i Røros kommune og Sparebank 1 SMN sin store trimkonkurranse Sofakampen i sommer. 3743 ganger har noen registrert på app-en at de har vært der. Skårhåmmårdalen er Røros sitt svar på Grand Canyon. Den er ikke så høy, og langt ifra så lang, men det er en liten vakker canyon svært nær Røros sentrum.
Skårhåmmårdalen ble til da istiden i Skandinavia ble tatt av global oppvarming for om lag 10000 år siden. Skårhåmårdalen bryter fullstendig med landskapet rundt, som et vakkert og idyllisk sår i landskapet. I Skårhåmmårdalen ligger en liten sjø, og ganske ofte fungerer den som speil for de spektakulære formasjonene rundt. Sjøen ligger i ly for nordavinn fra de fleste retninger. I enden av innsjøen ligger til og med et lite lysthus.
Her er noen glimt fra en Skårhåmmårdal i høstprakt som speiler seg i blikkstille vann.
Røros Solfilm utvider virksomheten med salg av motorsykler og snøscootere. Etter de installerte seg i Tollef Bredals vei 7 ble naturlig å utvide sier Morten Homnes.
– Etter vi kom hit har vi fått bra med plass slik at vi kunne sette i gang noen nye prosjekter som vi har pratet om en god stund. Med Haldor på laget så starter vi med å selge brukte snøscootere, brukte ATV/UTV, og nye Kawasaki motorsykler, sier Homnes.
For Homnes er det en barndomsdrøm å kunne selge de kjøretøyene som man har som hobby. Den interessen for kjøretøy deler han med Bromstad og de andre i bedriften.
– Jeg har jo en glødende lidenskap for snøscootere, og både Morten, Egil og Kristian har alltid vært interessert i motorsykler og det har bestandig vært motor inne i bildet. Det er jo litt den drømmevisjonen som vi har snakket om en stund som Morten og meg har jobbet veldig mye med, og nå får satt ut i praksis, sier Bromstad.
Bromstad er ansatt som salgskonsulent men finner i tillegg kjøretøyene som de selger videre.
– Jobben min blir først og fremst som selger, men jeg finner også kjøretøy og ordner avtaler hvor vi kjøper dem for salg i butikken her. Hvis du som kunde kommer innom butikken her med et ønske så gjør vi alt vi kan for å få skaffe det du vil ha, sier han.
Røros Solfilm tok over lokalene i Tollef Bredals vei etter at Røros Flis gikk konkurs på nyåret og de kom seg inn i begynnelsen av april sier Homnes.
– Jeg tok direkte kontakt med Coop Midt-Norge og etter en del samtaler med dem kom vi til enighet og fikk til en leieordning. Vi startet å pusse opp lokalene i mars og kom oss inn i lokalene i begynnelsen av april, sier han.
De har ikke planlagt en annen offisiell markering enn at de kommer til å invitere til en åpen dag i nærmeste fremtid.
– Vi har vel ikke planlagt noen offisiell åpning annet enn at vi kommer til å ha en slags markering med en åpen dag hvor folk kan komme innom å se hva vi holder på med og hva vi tilbyr. Det blir kake og kaffe og litt morsomme ting for kidsa, sier Homnes.
Han har arbeidet som fysioterapeut og akupunktør på Røros i nesten 50 år. Nå legger han nålene på hyllen og kaster seg over tastaturet. En karriere er over, og i den nye karrieren skriver han alle kapitlene selv, mellom permer. Ragnar Kokkvoll ser frem til å dyrke livet som forfatter.
Ragnar Kokkvoll kom til Røros som fysioterapeut i august 1973 i lokalene Rørosbanken nettopp hadde flyttet ut av. Han kom da fra Molde, der han var ansatt ved sykehuset. Han kom med glede og engasjement, etter å ha vært med å vinne avstemningen om norsk medlemskap i EF, og blitt sluppet hjem fra førstegangstjenesten i Fredrikstad etter 14 dager.
Fysioterapi hadde han studert ved Sophies minde i Oslo. Den praktiske delen av utdannelsen fikk han hos Anne Amdam i Molde. Hun er en av 15 som er utnevnt til æresmedlem i norsk fysioterapeutforbund.Hun var sjefsfysioterapeut ved Molde Sykehus og formann i lokalforeningen Nordmøre og Romsdal Fysioterapeuters Forening i flere perioder.
På denne tiden var det lite fysiotearpeuter i Norge. En telefon til doktor Arthur Hertzberg overbeviste unge Kokkvoll om at det var behov for en privatpraktiserende fysioterapeut på Røros. De ledige banklokalene i Bergmannsgata 20 var et fint sted for fysioterapi. Røros Fysikalske Institutt er fortsatt å finne i de samme lokalene. Det er ikke så mange eksisterende bedrifter i Bergmannsgata, som er eldre.
Tre år etter at han fullførte fysioterapiutdanningen i Oslo hadde Ragnar Kokkvoll etablert seg med egen klinikk på Røros. Det tok ikke lang tid å få pasienter heller. Arthur Hertzberg hadde helt rett i at behovet var stort.
– Jeg husker godt hvem som var den første pasienten på Røros. Det var ei dame fra Brekken. Mer vil jeg ikke si om det. Pasientopplysninger er taushetsbelagt, men det ble mange pasienter. Det var legene som sendte pasientene til fysioterapi. En time hos fysioterapeut kostet 13,- kroner i starten. Det var også en rekke lidelser som ga full refusjon. Mye av dette har vår nåværende regjeringa fjernet støtten til, sier Ragnar Kokkvoll.
Kokkvoll mener dette er en ostehøvelstrategi, som sparer Staten for småpenger, og påfører folk med lidelser større kostnader i stedet. Det gjør at folk med dårlig økonomi ikke ser at de har råd til behandling. Dette kan kanskje føre til at folk lider unødvendig.
– Folk plages mer. En pasient som har hatt polio siden 1953 fortalte med nylig at hun for første gang måtte betale for behandlingen selv. Så fattig har Norge altså blitt, sier Kokkvoll.
Ragnar Kokkvoll solgte klinikken i Bergmannsgata til Dagfinn Moen og Eli Høsøien. Han dro da til Oslo for å utdanne seg i manuellterapi. Før han hadde fullført det løpet, kom han tilbake til Røros, som ansatt på Røros sykehus. Der var han i 22 år fra 1978 til 2000..
– Jeg tror alle som har jobbet på Røros sykehus, vil si at det er en veldig fin arbeidsplass. Det var en veldig fin arbeidsplass for meg, selv om vi ble nedlagt to ganger i året. Nedleggelsesspøkelset var en skikkelig nervepåkjenning, sier Ragnar Kokkvoll.
Den store kampen sto 26. mai 1988. Da var det 6000 som gikk i tog rundt sykehuset og rundt i Bergstaden. Det var stor oppslutning både fra Røros og nabokommunene. Det lyktes som kjent å hindre nedleggelse hver gang.
– Sykehuset var et utrygt sted, og derfor tenkte jeg at jeg måtte finne på noe i tillegg. Jeg så et program på TV, der en kinesisk akupunktør utførte en vellykket behandling. Han skulle senere bli min lærer under akupunkturutdannelsen i Kina. Det var en veldig krevende utdannelse som tok tre år. I utdanningsopplegget var to turer til kina. Det var veldig krevende, men spennende og interessant også sier Kokkvoll
Dermed ble Ragnar Kokkvoll også akupunktør. Dette ble hans virke i mange år.
— Jeg mener å ha hjulpet mange pasienter som akkupunktør. Når jeg oppsummerer min karriere, mener jeg nok at jeg var en bedre fysioterapaut enn akkupunktør sett med egne kritiske briller.
Akupunktur var ikke anerkjent nok som behandlingsform, så Kokkvoll fikk ikke drive med det på Røros sykehus. Han etablerte da kontor i søsterhjemmet i bakken nedenfor sykehuset. I samme lokale som psykolog Aasen og gynekolog Vormdal. Praksisen i det gamle søsterhjemmet var en suksess, og økte i omfang. Det var nøkkelen til igjen å få plass på sykehuset, denne gang som frittstående akupunktør uten driftsstøtte. Tre søknader om driftsstøtte ble avslått. Ragnar hadde klinikken på det gamle søsterhjemmet inntil 2006, derfra flyttet han til Rehabsenteret.
— Jeg har ingen bitterhet mot kommunen, selv om jeg har vært fysioterapeut her i nesten 50 år og klart meg helt selv. Jeg har lagt dette bak meg for lengst. Nå ser jeg fremover, og jeg skal kose meg som forfatter og pensjonist, sier Ragnar Kokkvoll.
Ragnar Kokkvoll har gitt ut to bøker om Sina og Betsy Ovedie. På flukt og Livet på prærien har fått god mottakelse.
– Det var noe underlig som skjedde med meg. Jeg har aldri tenkt at jeg skulle skrive noe, aldri. Formskrift var et mareritt for meg som venstrehendt. Da jeg ble venn med tastaturet ble alt forandret. Jeg startet et studie på Røroshistorien rundt 2008. og har et manus liggende. Det skal jeg hente fram. Det dreier seg om oppvåkningen i Røroshistoria, 1850 – 1920. Dette manuset er 70% ferdig. Jeg ble forstyrret i prosessen om de to damene, men nå henter jeg dette manuset fram igjen, sier Ragnar Kokkvoll.
En mann i slutten av 50-årene blir anmeldt for kjøring uten gyldig førerkort. Foretredelsen skjedde i ettermiddag ved golfbanen på Røros melder Politiet i Trøndelag på Twitter. Den kortløse bilføreren ble påtruffet av en politipatrulje.
Trude Kroken Rokkones har takket ja til et engasjement som sykepleier ved Røros legesenter. Stillingen er på 100%, med varighet til og med 31.12. 2020 med mulighet for forlengelse. Det var to søkere til stillingen.
Svend Andreas Schie (30) er ansatt som ny skipper på Fæmund II. Han sier at ønsket om å komme tilbake til innlandsbåter med turistfart var det som trakk han til jobben.
– Fæmund II er jo en nisje innenfor skipsfarten i og med at det er innlandsbåter. Du har den og Gjendebåtene som går på vannet ved Besseggen. Jeg har tidligere jobbet på Bitihorn som går på Bygdin, og det som gjorde at jeg søkte jobben på Fæmund II er det ønsket om å komme tilbake til innlandsbåtene med turistfart Slik at når denne jobben ble ledig så var det en fantastisk mulighet for meg å begynne å jobbe her, sier Schie.
Han er født og oppvokst i Røyken der Oslofjordtunnelen kommer opp. Nærmeste fjord, sjø eller vann blir da Oslofjorden. Schie sier at det var ønsket om å kombinere jobb med hobbyer som gjorde at han valgte å jobbe på sjøen.
– Jeg har familiemedlemmer som jobber på sjøen og jobber med båter, med det var likevel ikke den største drivkraften. Når man begynner å se seg rundt for hva man skal drive med så ser man de mulighetene som finnes. Jeg hadde ønske om å ha en jobb som kunne kombineres med mye forskjellig, og det gjorde at jeg ville begynne på sjøen, sier han.
Tidligere har Schie jobbet i mer tradisjonell skipsfart men det ble ikke slik han ønsket i forhold til hobbyene og treningen.
– Det som er saken er at jeg har vært styrmann og jobbet en del på andre båter i tradisjonell skipsfart, som ferger, anleggsbåter og offshorebåter. Turnusene der er slik at det har gått på bekostning av hobbyer og interesser. Det har vært vanskelig å ha en kontinuitet i treningshverdagen og slike ting for å si det sånn. Man har gjerne mistet de fineste tidspunktene når man skulle vært ute og løpt, sier han.
Nettopp dette er noe av det som gjør at han ser frem til å jobbe på Fæmund II.
– Så grunnen til at jeg ønsker meg på den type jobb som det her er at jeg ønsker å ha en jobb der jeg er i de omgivelsene under arbeidsdagen. Og når arbeidsdagen er over kan jeg fortøye båten og ta meg en løpetur eller sykkeltur eller hva det skulle være, sier Schie.
Schie er en av fåtallet som aldri har vært på Røros før og han er spent på hvordan det blir.
– Jeg har dessverre aldri vært på Røros slik at det blir jo en ny opplevelse å komme dit. Siden tidligere har jeg stort sett sognet mot sjøen og har blant annet bodd på Vestlandet i mange år. Rørosregionen i Norge har jeg ikke utforsket tidligere så det er jeg veldig spent på og gleder meg til, sier han.
Et nytt formannskap og et nytt kommunestyre skal ta stilling til kjøp av resten av aksjene i Optimus AS. Røros kommune eier 75% av aksjene i selskapet, mens Norservice eier 25%. Den forrige kampen om eierskapet i Optimus sto i 2014, da Norservice ønsket å kjøpe alle aksjene i Optimus.
Optimus var i utgangspunktet et selskap eid av Røros kommune 75% og Holtålen kommune 25%. Norservice hadde en avdeling på Røros, og ønsket å styrke sin possisjon ved å kjøpe Optimus AS. Det førte til heftig politisk debatt i begge de to kommunene, som endte med at Holtålen kommune solgte sine aksjer, mens Røros kommune nektet.
Dermed ble eierskapet fordelt slik det er i dag, der Røros kommune eier 75% av aksjene og Norservice 25%. I 2016 foreslo daværende rådmann Bernt Tennstrand å kjøpe ut Norservice, men fikk ikke politikerne med seg på det. Nå legger kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås dette forslaget fram for politikerne:
Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS.
Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt kr 150.000.
Et eventuelt aksjekjøp finansieres ved bruk av kommunenes disposisjonsfond.
Kommunedirektøren skriver i saksutredningen at det er et gjensidig ønske fra Optimus og Røros kommune om et tettere og mer dynamisk samarbeid.
– Gjennom å være eneeier kan Røros kommune sikre at driften av selskapet kan optimeres og koordineres best mest mulig opp imot kommunens behov innen omsorgssektoren, og kommunens planer og strategier kan brukes mer aktivt ved utmeislingen av Optimus sine strategier.
Røros kommunes påføres ikke i nevneverdig grad økt finansiell risiko ved å kjøpe Norservice sine aksjer i Optimus AS. Selskapet er meget solid, og kommunen garanterer allerede for store deler av selskapets gjeld, heter det i kommunedirektørens utredning. Saken skal opp i formannskapet 2. oktober og kommunestyret 29. oktober, så får vi se hva et nytt kull politikere sier til dette.
Tunge skyer og tåke gjorde at kirkebrannen ved Kongens gruve i går kveld, ikke ble så synlig fra Røros sentrum som ventet. Nedbrenningen gikk likevel fint for filmprodusentene, som fikk de dramatiske scenene de var ute etter. Brannen var arrangert i forbindelse med filminnspilling av skrekkfilmen Possession.
Mens vi gleder oss til å se hvordan dette tar seg ut i filmen Possesion, når den kommer på kino vinteren 2022, kan vi by på et lite opptak av brannen fra litt nærmere hold, enn fra Røros sentrum: