Dag: 25. september 2020

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå håper Per Morten Hoff forurensnngsmyndighetene undersøker saken, og gjør tiltak for å hidre en giftskandale.

Cyanid er svært giftig. Det skal mindre enn et mikrogram til for å ta livet av et menneske. I litteraturen er det begått mange mord med Cyanid, og virkelighetens verden, ble giften brukt i under andre verdenskrig for å ta livet av jøder og andre i gasskamre. I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.

Kjennskapen om dumping av disse tønnene har fulgt Per Morten Hoff, og det var en reportasje om dagraset, som fikk ham til å ta kontakt med Rørosnytt. I dag møtte Rørosnytt Per Morten Hoff på kanten av hullet der tønnene ligger.

Morten Hoff gikk nylig av som styreleder for Ren Røros. I det siste har han tenkt mye på en av de aller første jobbene han hadde. Mens han jobbet der skjedde det noe, som han frykter skal ende i en giftskandale.

– Jeg hadde sommerjobb to eller tre år med opprydding på Storwartz. Det gikk på å lukke igjen innganger og hull i terrenget, samle sammen jernskrot som ble solgt og sette i stand det lille huset til venstre for stigerboligen om man kommer opp fra nyveien. Vi tømte mange av husene for skrot og det meste ble dumpet i hullet, etter dagraset.

Det er mange som har hatt glede av det arbeidet som ble gjort i ettertid. Gamle Storwartz er et yndet turmål, og området brukes av leirskolen. Dumpingen av tønnene med gift, er et stort skår i gleden for Per Morten Hoff.

– Jeg husker spesielt den dagen vi skulle kaste noen jerntønner. Noen av de var veldig tunge og var fulle av et eller annet. Disse tønnene stod på noen sviller så de var i god stand. Men en tønne hadde ligget på jordgulvet og vi var litt nysgjerrig på hva som var i tønnene. Den tønna som hadde ramlet ned var rimelig rusten og vi fikk opp lokket. I tønna lå det noe som så ut som marsipanegg.

Det luktet til og med marsipan eller mer i retning av bitter mandel. Jeg husker vi spurte arbeidsleder hva det var og fikk til svar at det var noe de brukte til flotasjonen. Det var cyanid i en eller annen form. Vi fikk beskjed om å være forsiktige. Vi brukte hansker men ikke annet verneutstyr. Vi fikk tønnene opp i  tralle og kjørte flere lass og dumpet de i hullet. Mantraet var: ha det åt hølet, sier Per Morten Hoff til Rørosnytt.

Blåsyre (hydrogencyanid) er en flyktig og fargeløs væske med lukt av bittermandel. Cyanider er salter av hydrogencyanid, for eksempel de lett løselige saltene kaliumcyanid og natriumcyanid. I og med at Per Morten Hoff og de andre kjente lukt, kan det tyde på fukt i den som det var rustet hull i.

Avrenning fra gruvene og deponiene som ligger igjen anslås å ha skap mest forurensning i Rørosområdet. Flotasjonsverkene har også satt spor etter seg, med store skader på vegetasjon. Det ser ut til å ta mange år før nos som helst gror, der flotasjonsvannet ble sluppet ut. Det ble brukt flere miljøgifter i forbindelse med flotasjon.