To menn i tjueårene er i Trondheim tingrett dømt til 8 års fengsel, for å ha forsøkt å smugle amfetamin over grensen fra Sverige til Norge. Tollvesenet fattet interesse for de to, da de ble sett på kamera da de passerte Vauldalen i hver sin leiebil. Den ene av de dømte er trønder, og den andre er syrisk statsborger bosatt i Trøndelag. Dommen i tingretten var enstemmig.
De to ble stoppet på Vauldalen onsdag 23. oktober 2019 ved 22-tiden og det ble funnet 15 kilo amfetamin i bilen. Begge ble pågrepet, og satt i varetekt. Den ene av dem ble sluppet fri etter 55 dager i varetekt, mens den andre har sittet i varetekt helt siden pågripelsen. De får fradrag for utholdt varetekt, når de skal sone dommene sine.
Syrerens forsvarer, la ned påstand om at hans klient skulle dømmes for innførsel av 15 kg hasj. Begrunnelsen for dette var at begge de tiltalte i avhør har sagt at de trodde det var hasj de hadde i bilen. Retten festet ingen lit til denne forklaringen.
De to dømte kjørte sammen til Stockholm kvelden 22.10.2019. De kom tilbake kvelden etter i hver sin leiebil. Bilene ble fanget opp av tollvesenets kamera da de passerte grensen med ca 10 minutters mellomrom. De to ble stoppet av tollvesenet henholdsvis ved Støren, og i nærheten av Kvål. Amfetaminen var fordelt i 15 forseglede plastposer. Analyser viser en styrkegrad på henholdsvis 65% og 66 %.
I denne saken sto ikke tollerne på grensen, men de fulgte nøye med på TV.
Illustrasjonbilde.
Foto:Tore Østby
I kveld ble kølmila i Nørdalen i Os tent. I perioden 16. – 20. september blir Kølbrennardagan 2020 arrangert. Dette er et arrangement der publikum inviteres til milebrenning, konserter, foredrag, teaterforestillinger, pub, gudstjeneste og familiedag.
Forestillingen «Hembygda» er et av arrangementene under Kølbrennardagan. Ei bygd ble til. Et folk slo rot. Ei fortelling om Narjordet. Forestillingen spilles i Solvang.
Forestillinga ble første gang framført sommeren 2020, da markeringa av 10-årsjubileet for utvidelsen av Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen ble gjennomført i Os kommune. Fortellerforestillingen ble satt opp av Teateret i Fjellregionen i samarbeid med Os kommune på Oddentunet i Narjordet, og spilte den gang for fire fulle hus.
Gjennom et utvalg av fortellinger vil publikum få et innblikk i historien til det spesielle gårdstunet på Odden, og noen av menneskene som levde der. Fortellingene formidles av Kirsti Sæter, som selv har vokst opp i Narjordet, og vil flettes sammen og tonesettes av musikerne Anders Lillebo og Sigrid Stubsveen. Regi og scenografi er det Teater i Fjellregionen som står for. Det er plass til 50 publikummere på forestillingen.
Elever fra flere valgfag ved fra Røros skole har bidratt på ulike vis i Kølbrennar-prosjektet. Elevene er invitert på kølbrennardag i morgen, torsdag 17. september.
I sommer har kunstner Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum hatt et nytt tilbud til folk som har gått stien fra Kongens til Rødalsgruva. «Kunstvandring i fjellheimen» ble populært, og mange så kunsten langs stien.
Bente og Arve har hytte på Rugldalen. I løpet av de 20 årene de har hatt hytta har mye kunst blitt til der. På tomten er det, i tillegg til hytta, både et verksted og et ovnhus, som blir brukt til kunstprosjektene. I verkstedet jobber Bente på med raku-keramikk, men hun har også jobbet på med blåleire der og laget brukskunst. Bente er glad i modellering og lage ting til utstillinger, som hun har hatt tidligere i Norge. Prosessen med å lage ei utstilling begynner i verkstedet. Ei utstilling av litt større format kan det ta opptil et år å lage. Bente tilbringer mye tid i verkstedet, men hun er også glad i år gå tur både på sommer og vinterstid.
– Det blir mange timer her. Tenner opp i vedovnen og kose meg på vinterdagene når det er litt kaldt og med godt jazzmusikk så har jeg det helt perfekt jeg, sier Bente.
En gang i løpet av høsten pleier Bente og Arve å brenne raku. Raku betyr lykke, fred og harmoni. I ovnhuset er ovnen og alt som trengs for å brenne ute.
https://vimeo.com/458598867
Arve har jobbet i skoleverket som fremmedspråklærer og rådgiver. I mange år har han også vært glad i å skrive, og har gått i tospann med kona, som utdannet seg som kunstner i voksen alder.
– Jeg føler at vi har hatt en flott reise sammen, gjennom hennes kunst og min skriving, med mange utstillinger og slikt. Jeg synes det har vært veldig berikende å være i kunstens verden, sier Arve Lønnum.
Bente er en allsidig kunstner. Hun er utdannet keramiker, men holder også på med maling, stofftrykk og foto. I høst har hun i tillegg begynt å veve, og vevstolen er på plass i verkstedet.
– Jeg har fått kjempegod hjelp av Vevstuggu på Glåmos, sier Bente Strømmen.
Arve er Bente sin assistent i verkstedet. Det er ganske tungt å holde på med leire derfor er det han som hjelper henne med de tyngste takene. Når det skal brennes raku utendørs må de være to stykker sammen. Det er tungt fysisk arbeid, men de synes det er morsomt.
Bente henter mye inspirasjon til kunsten sin på Rugldalen. Hun blir inspirert av historien og lyset der. Hun får også mye inspirasjon fra Falkberget.
– Det å bli inspirert av naturen, fargene, å komme seg opp i høyfjellet. De fargesjateringene er bare helt nydelig. Mye av formene i trer og planter, det tar jeg veldig mye med meg tilbake i verkstedet, sier hun.
I verkstedet har Bente også også har et arbeidsrom.
https://vimeo.com/458589250
– Fordi om hun primært kaller seg for en keramikker så er hennes billedkunst ganske omfattende. Hun er også en veldig kolorist, hun er så sikker på hvilke for farger som brukes, sier Arve.
I 2017, 2018 og 2019 et prosjekt sammen med sin venninne i Molde, der de malte et bilde hver dag. Etter hvert ble det over 1000 bilder. Prosjektet har også fortsatt i 2020.
– Det sier litt om gløden for å jobbe med kunst, sier Arve.
Opprinnelig kommer Bente og Arve fra Trondheim. De prøver å være på hytta på Rugldalen så ofte som mulig. På vinteren er det været og kjøreforhold som setter en sperre for at de ikke drar.
– Blåser det mye rundt hytta her. Veiene blåser igjen, det er storm, glatt og isete er det ikke noe morsomt å dra oppover, sier Bente.
Trøndelag fylkeskommune avviser i et brev til Røros kommune behov for å oppgradere trafikksikkerheten på fylkesvei 30, Johan Falkbergets vei.
Utgangspunktet for brevet til kommunen er at teknisk leder Dag Øyen har meldt inn behovet for trafikksikkerhetstiltak på fv. 30 Johan Falkbergets vei i sentrum av Røros.
– Slik vi vurderer den aktuelle strekningen på fv. 30 Johan Falkbergets vei, mener vi er en trafikksikker veg, som er tilrettelagt med gang- og sykkelveg, veglys, oversiktlig rett strekning hvor det skal være enkelt for myke trafikanter og krysse, og det skal være oversiktelig for kjørende å oppdage fotgjengere som ønsker å krysse vegen, sier saksbehandler for seksjon vegforvaltning i fylkeskommunen Ingrid Johanne Ydse.
Røros kommune ønsket flere tiltak i Johan Falkbergets vei, blant annet med hevet gangfelt ved Doktortjønnkrysset og ved fotgjengerovergangen ved Fjellheimen. Ydse mener at hensynet til boligene langs veien, veier tyngre enn den økte sikkerheten for de myke trafikantene.
– Det ligger boliger tett inntil fylkesvegen på en side av vegen. Av erfaring vet vi at der det er etablert fartshumper og opphøyde gangfelt, vil det føre til mer støy og rystelser i boligene for de som ligger tett inntil fylkesvegen., sier Ydse.
Dermed lander Ydse på konklusjonen om at eksisterende tiltak er nok, og at man heller bør ta kontakt med politiet og få de til å holde flere fartskontroller.
– Hvis de som kjører ikke overholder fartsgrensen, så er det en sak for politimyndigheten. Vi vil derfor anbefale dere at dere kontakter politiet, og be om en fartskontroll på stedet, avslutter Ydse brevet til kommunen.
For første gang kan alle i hele landet være med å gå eller løpe til inntekt for brystkreftsaken. Hver oktober inviteres nordmenn til å vise sin solidaritet med brystkreftrammede og støtte viktig forskning ved å delta i Rosa sløyfe-løpet. På grunn av koronapandemien blir årets løp virtuelt. Det vil si at du får startnummer og medalje i posten, løper der du bor og registrerer resultatet ditt selv på internett.
– Årets Rosa sløyfe-løp blir selvfølgelig annerledes når vi ikke kan løpe side om side som en stor rosa bølge, men samtidig åpner det opp for nye muligheter, forteller Tom Anders Stenbro, distriktssjef i Kreftforeningen i Midt-Norge.
– Rosa sløyfe-løpet har tidligere bare vært arrangert i byer, men når det nå blir virtuelt, kan folk løpe der de vil. Det gjør at også menn og kvinner på mindre steder i landet kan være med i fellesskapet.
Pengene går til forskning Dette er femte året Kreftforeningen og Brystkreftforeningen arrangerer løpet som en del av den internasjonale folkebevegelsen Rosa sløyfe, og i fjor deltok 12 000 nordmenn i ti ulike byer i landet. I løpet av disse årene har løpet samlet inn seks millioner kroner til brystkreftsaken.
– Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og selv om 9 av 10 overlever, trengs det mer forskning. I år samler vi inn penger til forskning på persontilpasset behandling. Mange kvinner får smertefulle senskader etter kreftbehandling som kunne vært unngått dersom behandlingen var mer tilpasset den enkelte, forteller styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
Alene, men sammen Rosa sløyfe-løpet utvider i år til å vare en hel uke, fra søndag 4. oktober til 11. oktober. Du velger selv når du vil starte og hvor løypa går.
– Vi håper folk deler bilder i sosiale medier og at vi på den måten klarer å skape et digitalt fellesskap i denne spesielle tiden. Kreft tar ikke pause. De som rammes trenger vår støtte mer enn noen gang. Vi løper hver for oss, men sammen mot brystkreft, avslutter Stenbro i Kreftforeningen.
Fakta om Rosa sløyfe-aksjonen: Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning. Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge. Siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over 280 millioner kroner til brystkreftsaken. Årets tema for aksjonen er persontilpasset behandling. Selv om to personer har lik diagnose, kan de trenge ulik behandling fordi kreftsvulstene er ulike. Mer forskning gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Da kan flere overleve og færre få senskader av behandlingen.
Fakta om brystkreft: Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge med rundt 3500 nye tilfeller hvert år. Ni kvinner får diagnosen hver dag. Det er i dag nesten dobbelt så mange som får brystkreft enn det var for rundt 60 år siden. Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet. Heldigvis er det også flere som overlever. 9 av 10 kvinner som rammes, er i live fem år etter diagnosen. Denne positive utviklingen ser vi mye takket være viktig forskning som har ført til bedre behandling og at vi oppdager kreften tidligere.
Vy tapte anbudskampen om å få kjøre tog på Rørosbanen, men nå kommer selskapet sterkt tilbak til Røros på hjul. Vy Buss AS vant anbudsrunden, på rutekjøring med buss i Trøndelag, og er er tildelt alle 3 pakkene det var anbudskonkurranse om nå. Det betyr at Vy tar over 7. august 2021, med varighet i 7+3 år.
– Vi som jobber i Vy Buss AS er glad for at vi ble tildelt anbudet. Da vi nå får samme arbeidsgiver som i dag i minst 7 nye år. Og det er vi glade for.Fra neste høst er det da også vi som i tillegg til skole- og lokalruter skal kjøre rutene mellom Røros og Trondheim. Om det blir noen endringer på rutemønster og avganger, vet vi ikke enda. Dette er det vår oppdragsgiver AtB som avgjør, heter det i en uttalelse fra Vy.
Sjåførene som kjører denne ruta i dag, blir tilbudt jobb hos Vy igjennom virksomhetsoverdragelse.
– Vi ønsker dem alle hjertelig velkommen til Vy Buss AS. Vi kommer også til å fortsette med turkjøring, som vi også utfører i dag, sier Vy.
Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen beklager i et brev til en hytteeier det faktum at kommunen sendte en faktura ni måneder etter saken var ferdigbehandlet.
– Det er beklagelig at Røros kommune har ettersendt faktura såpass sent i forhold til ferdigbehandling av saken, og jeg forstår at du hadde en forventning om at saken var avsluttet. Vi får her se på våre rutiner rundt utfakturering av gebyr, og prøve å bli bedre på dette, sier Øyen i brevet til hytteeieren.
I det orginale svaret fra saksbehandleren i kommunen til hytteeieren, sier han at forsinkelsen skyldes etterslep på å sende ut faktura for byggesaksdelen av søknaden.
– Jeg minner på at ved fradeling er det 2 forskjellige gebyrer man skal betale. Det skal betales faktura for oppmålingen og for saksbehandling av søknaden. Vi har hatt et etterslep på å sende ut faktura på byggesaksdelen av behandlingen, det er derfor du ikke har fått en faktura for dette før nå, sier saksbehandleren i kommunen i det orginale svaret til hytteeieren.
Hytteeieren kontaktet kommunen med ønske om beklagelse på dårlig saksbehandling etter dette svaret fra saksbehandleren.
– Når det kommer et brev fra Røros kommune 12.11.2019 med en avslutning av tomtesak ,og det foretas en parallell innbetaling av mottatt krav vedr samme, så er det naturlig å anta at saken er oppgjort og ute av verden. Så kommer det plutselig en e‐faktura trekvart år senere med krav om innbetaling av nye gebyrer. Dette blir for dårlig!! I tillegg blir det i svaret fra saksbehandler under her bare «avfeid» med at det er jeg som ikke har fulgt med i timen…. Ikke noe beklagelse på at her har kommunen sovet i timen og utøvd dårlig saksbehandling! Sier hytteeieren i brevet der han klager på saksbehandlingen.
Hytteeieren avslutter klagebrevet med å spørre om kommunen er fornøyd med slik saksbehandling og ber om en beklagelse på dårlig saksbehandling.
– Er Røros kommune fornøyd med en slik kundebehandling? Jeg som kunde er i alle fall ikke fornøyd. Ber om en beklagelse på dårlig saksbehandling, avslutter hytteeieren brevet til kommunen.
