Dag: 20. august 2020

+ Fortsatt stengt grense på Vauldalen

av

Nye reiseråd fra Regjeringen, som ble presentert i dag definerer fortsatt Jämtland og Härjedalen som rødt. Det vil si at de som krysser grensen vil bli ilagt 10 dagers karantene når de kommer tilbake til Norge. Det er nå bare fire regioner i Sverige som har gul status. Det er Kalmar, Norrbotten, Södermanland og västerbotten. I «gule» områder er det også økt smittepress, men karantene er ikke påkrevet ved innreise til Norge.

Grensen ble stengt 17. mars, og har nå vært stengt i over fem måneder. Mange av butikkene i Funäsdalen har normalt mange norske kunder, og de sliter nå med omsetningssvikt.

Det er unntak fra innreisekarantene for reisende fra land i EU-, EØS- og Schengen-området med færre enn 20 bekreftede tilfeller per 100 000 innbyggere de siste to ukene (vurdert på landnivå) og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene.

I tillegg gjøres det en helhetsvurdering av landene, basert på trender i smittetallene og annen relevant informasjon. I Uke 33 er det 14 bekreftede tilfeller per 100.000. innbyggere. Det betyr at smittetallene for de to siste ukene fortsatt er en god del for høyt til å få gul status.

+ Smell på Hagaen utsatt

av

De som har spisset ørene for å få med seg når det smeller på Hagaen, kan fortsatt vente i spenning. Røros E-verk Nett AS er forsinket med sprenging på Røros Trafostasjon. Sprenging ble varslet fra 08 til 11 men det blir mellom 11.00 og 13.00. Røros E-verk beklager forstyrrelsen. Det gjennomføres tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141.

– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.

Nasjonal og internasjonal samisk språkuke 2020

av

Pressemelding fra Sametinget

Samisk språkuke 2019 viderefører suksessen, og inviterer til Samisk språkuke 2020. I uke 43, nærmere bestemt 19.-25. oktober, vil årets språkuke gå av stabelen. Formålet med uka er å synliggjøre og skape bevissthet om de samiske språkene. Målet med samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom, øke kunnskapen om samiske språk og bidra til å løfte statusen til språkene. De tre sametingene i Norge, Sverige og Finland ønsker at samiske språk skal synes, høres og brukes på alle samfunnsområder under språkuka.

− Vi vil dele våre rike språk over hele samfunnet og Sápmi, samt skape større engasjement på tvers av grensene. Det er gledelig at vi setter av en hel uke til å vie ekstra fokus på de samiske språkene vi har, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Språkuka 2019 ble regnet som en suksess der ble det gjennomført en rekke arrangement og aktiviteter i forbindelse med språkuka. Hans Majestet Kong Harald V deltok i Karasjok, kommuner, private og offentlige institusjoner og andre aktører bidro til å synliggjøre de samiske språkene lokalt og på sosiale medier. Bak den norske sametingspresidenten stiller også de finske og svenske presidentene også.

Den svenske sametingspresidenten Per-Olof Nutti mener at for den samiske befolkningen er bevaring av språk viktig for kontinuiteten og formidling av den samiske kulturen.

− Språket er inngangsbilletten til livet. For et truet språk utgjør barn og ungdommers språkkunnskaper en livsforsikring da barn er språkets fremtidige kulturbærere, sier Per-Olof Nutti.

Tuomas Aslak Juuso i Finland oppfordrer alle til å bidra i denne språkdugnaden for å synliggjøre samiske språk.

− Giellavahkku gir mulighet for synliggjøring av samiske språk, men samtidig håper jeg at også myndighetene og bedrifter i de nordiske landene tar samisk i bruk som del av sin virksomhet på en egnet måte under Giellavahkku, sier Tuomas Aslak Juuso og utfordrer alle til å delta på Giellavahkku.

Om samiske språk:

Det finnes 11 samiske språk i hele det samiske bosettingsområdet. I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Fra Kola-halvøya i nordøst, til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi. De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk, umesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.

+ Kraftige smell på Hagaen i dag

av

I dag kommer det til å høres høye smell fra Hagaen. Det er Røros E-verk Nett AS, som gjennomfører tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141 i dag. Sprengningene skjer mellom klokka 08.30 og 11.00.

– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.

+ Folkehøyskole på sakskartet

av

Kommunedirektøren foreslår å bevilge 50.000 kroner til forprosjekt folkehøgskole på Røros. Beløpet dekkes av formannskapets tilleggsbevilgninger, ansvar 1105. Saken har kommet på sakskartet etter at innkalling og sakliste ble sendt ut.

Folkehøgskolegruppen, som arbeider med å etablere folkehøgskole på Røros, er ferdig med sin sluttrapport. Den er oversendt Trøndelag fylkeskommune for å utløse lovede støttemidler til forprosjektet. I forbindelse med oppstart av endret prosjekt, var det en kontakt fra prosjektledelsen til daværende politiske ledelse om at Røros kommune skulle støtte med kr 50 000. Dette er bakgrunnen for søknaden om støtte nå.

Prosjektgruppa var lovet støtte fra Rørosbankens Næringsfond med kr 200.000 og Trøndelag fylkeskommune med kr 50 000, og det var forventet at Røros kommune også var med som bidragsyter. Tilskuddet fra kommunen har så langt ikke vært oppe til behandling i kommunen, og prosjektet har nå en udekket finansiering i budsjettet på i overkant kr 50.000,- for å kunne ferdigstille omreguleringen.

Det som gjenstår i arbeidet med reguleringsplanen, er ca. kr 110.000,- til reguleringsarbeid (Feste), samt kr 45 000 i avgift til Røros kommune. Som det vedlagte regnskapet viser, har Kjellmark og folkehøgskolegruppen bidratt med et stort antall gratis timer.

– Det er vesentlig at folkehøgskolegruppen får fullført finansieringen av forprosjektet. Det er naturlig at Røros kommune bidrar inn i dette sammen med andre instanser fra både privat og offentlig. Dette er også blitt forespeilet for folkehøgskolegruppen på et tidlig stadium, men har beklageligvis ikke blitt fulgt opp formelt. Det er en mulig løsning å dekke et beløp på kr 50.000,- fra formannskapets tilleggsbevilgninger, skriver kommunedirektøren i sin utredning.

Folkehøyskolen har som uttalt mål at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022.