Dag: 20. august 2020

+ Grendaskolene: – Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

av

I formannskapet i dag kom skolenedleggingen i Glåmos og Brekken opp til debatt. Flere politikere blant annet Guri Heggem tok til orde for et helhetsperspektiv.

– Vi må kunne skille på sektorbesparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et lenger perspektiv. Vi er nødt til å se helhetlig på dette og må finne penger for å få det totale budsjettet til å gå i hop, sa Heggem.

Hun pekte også på det faktum at den potensielle besparelsen på å legge ned grendaskolene utgjør to prosent av det totale budsjettet til kommunen.

– Grendaskolene utgjør litt over to prosent av budsjettet vårt. 10 millioner er to prosent av 500 millioner. Hvem tar regningen for det som skjer i grendene hvis man legger ned skolene, sa Heggem videre.

Kommunedirektør Kjersti Jensås understreket igjen alvoret i den økonomiske situasjonen for kommunen.

– Dette handler mer om de politiske debattene og hva dere kjenner på av følelser enn mer informasjon i saken. Jeg har kjent på en følelse av at dere kanskje ikke skjønner alvoret i kommuneøkonomien, sa Jensås til formannskapet.

Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte et av sakens dilemmaer slik.

– Det store spørsmålet er om vi skal vi akseptere trenden med sentralisering i kommunen i årene fremover, eller om vi skal motarbeide den. Uansett hva resultatet blir vil det få store konsekvenser,sa han.

Det blir nok en heftig debatt i partigruppene fremover mot kommunestyremøtet i oktober der den endelige avgjørelsen tas.

+ Fortsatt stengt grense på Vauldalen

av

Nye reiseråd fra Regjeringen, som ble presentert i dag definerer fortsatt Jämtland og Härjedalen som rødt. Det vil si at de som krysser grensen vil bli ilagt 10 dagers karantene når de kommer tilbake til Norge. Det er nå bare fire regioner i Sverige som har gul status. Det er Kalmar, Norrbotten, Södermanland og västerbotten. I «gule» områder er det også økt smittepress, men karantene er ikke påkrevet ved innreise til Norge.

Grensen ble stengt 17. mars, og har nå vært stengt i over fem måneder. Mange av butikkene i Funäsdalen har normalt mange norske kunder, og de sliter nå med omsetningssvikt.

Det er unntak fra innreisekarantene for reisende fra land i EU-, EØS- og Schengen-området med færre enn 20 bekreftede tilfeller per 100 000 innbyggere de siste to ukene (vurdert på landnivå) og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene.

I tillegg gjøres det en helhetsvurdering av landene, basert på trender i smittetallene og annen relevant informasjon. I Uke 33 er det 14 bekreftede tilfeller per 100.000. innbyggere. Det betyr at smittetallene for de to siste ukene fortsatt er en god del for høyt til å få gul status.

+ Innvilget konsesjon i Brekken

av

Norbjørn Bransfjell ble i dag innvilget konsesjon i formannskapet på GID 96/2 OG 96/31 i Brekken under forutsetning at han bosetter seg der innen et år.

Bransfjell bor i dag i egen bolig/rekkehus på Tiller i Trondheim. Han jobber som økonom i firmaet Formuesforvaltning. Han eier og driver én av reindriftsenhetene i reinbeitedistriktet Riast/Hylling. Hans samboer jobber som sykepleier ved Unicare på Røros. De har to barn på 15 og 16 år.

Planen er i første omgang å produsere høy som tilleggsfór til egne dyr i reindriftsenheten. Han er også klar på at det vil være aktuelt å nytte eiendommens ressurser og muligheter til enda mer til egen drift/næringsvirksomhet etter hvert. Inntil dette er klart vil den delen av jorda som ikke nyttes til egen virksomhet bli bortleid. Norbjørn har fra sin oppvekst, erfaring fra onnearbeid oa. gårdsarbeid på nabobruk i Stordalen.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling: 

Med hjemmel i konsesjonslovens §§ 1, 9 og 11 innvilger Røros kommune, Norbjørn Bransfjell, konsesjon på erverv av eiendommen Elven gnr 96 bnr 2 og 31. 

Vilkår: 

– Personlig boplikt for eier. Eiendommen må brukes som helårsbolig. Søkerne må bosette seg på bruket innen ett år etter overdragelse, og selv bebo eiendommen i minst 5 år.

– Eiendommens dyrka jord skal ikke brukes til annet enn landbruksformål. 

– Dyrka jord skal holdes i hevd. 

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Klage på avslag avslått

av

Klagen til paret som har søkt konsesjon på eiendommene i Stikkilsdalen ble behandlet i formannskapet i dag. Klagen ble avvist og sendt over til Fylkesmannen for endelig behandling.

Paret Anne-Sophie Smith og Kristoffer Solem Sletten klager på avslag, sak FS-64/20 den 20.05.2020, på søknad om konsesjon på erverv av grunneiendommene GID 132/231 og 132/359 i Stikkillsdalen i Røros kommune. Klagerne deltok under saksbehandlingen i formannskapet i dag via videolink.

– Ingen nye moment her som tilsier at vi skal lande på et nytt vedtak, sa Christian Elgaaen (Sv) og pekte på opplysningene i klagebrevet fra paret.

Hilde Fjorden (Ap) sa at hun syns det er en vanskelig sak og skulle ønske at det gikk an å dele opp eiendommen mens landbrukssjef Østbyhaug sa det spørsmålet er egentlig for sent å ta opp nå.

– Avtalen foreligger og når den har kommet hit så er det egentlig for sent å diskutere oppdeling av eiendommen. Vi har en konsesjonssak på 3000 mål som er det som vi behandler nå, sa Østbyhaug.

I begrunnelsen har Røros kommune lagt vekt på at konsesjonen ikke gir styrket næringsgrunnlag og bosetting i kommunen.

– I medhold av konsesjonslovens §§ 1, 2 og 9 avslår Røros kommune søknad om konsesjon til Anne-Sophie Smith og Kristoffer Solem Sletten på eiendommene GID 132/231 og 359. Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, heter det i sakspapirene.

Videre heter det at paret må overdra eiendommene til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger det.

– Konsesjonssøker kan ikke sitte med eiendommen uten konsesjon. Eiendommene må overdras til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 8 uker etter endelig vedtak, heter det videre i sakspapirene.

Essensen i argumentasjon fra kommunens side er at utabygds ikke kan sitte på en slik landbrukseiendom som en fritidseiendom og at det ikke gagner bosetting og næring.

Argumentasjonen til paret er at eiendommen har vært brukt til fritidseiendom tidligere uten at det har vært noe problem.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt og saken blir sendt over til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

+ Smell på Hagaen utsatt

av

De som har spisset ørene for å få med seg når det smeller på Hagaen, kan fortsatt vente i spenning. Røros E-verk Nett AS er forsinket med sprenging på Røros Trafostasjon. Sprenging ble varslet fra 08 til 11 men det blir mellom 11.00 og 13.00. Røros E-verk beklager forstyrrelsen. Det gjennomføres tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141.

– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.

+ Coop Extra ut på høring

av

I planutvalget i dag ble reguleringsplanen for Coop Extra i Gjøsvika behandlet. Det man diskuterte i dag var om planarbeidet var godt nok til å legges ut på høring.

– I den saken her er det ikke snakk om å etablere et kjøpesenter, men en dagligvarebutikk sa ordfører Busch og hentydet med det til redselen mange har for handelslekkasje ut fra sentrum.

Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av dagligvareforretning på eiendommene 132/578 og 132/1056 «Tamnestomta» i Røros kommune. Coop Midt-Norge ønsker å etablere en Coop Extra butikk.

Fire hovedmomenter har vært diskutert etter det ble fastslått i fjor i planutvalget at man åpner for etableringen av Coop Extra i Gjøsvika på Tamnestomta. Disse momentene er Håelva som verna vassdrag, bylandskap og estetikk, trafikken på fv. 30 og aspektet med handelslekkasje ut fra sentrum.

Slik tenker man seg at Tamnestomta blir seende ut etter at Coop Extra har etablert seg. Butikken blir 1800 kvadratmeter, ikke 1500 som det står på illustrasjonen. Skjermdump sakspapirene.

Anbefalingen til kommunedirektør Jensås etter konsekvensutredningen og saksbehandlingen til kommunen er å legge ut reguleringsplanen på høring og til offentlig ettersyn. Det sa planutvalget seg enig med i dag. Vedtaket var enstemmig.

Nasjonal og internasjonal samisk språkuke 2020

av

Pressemelding fra Sametinget

Samisk språkuke 2019 viderefører suksessen, og inviterer til Samisk språkuke 2020. I uke 43, nærmere bestemt 19.-25. oktober, vil årets språkuke gå av stabelen. Formålet med uka er å synliggjøre og skape bevissthet om de samiske språkene. Målet med samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom, øke kunnskapen om samiske språk og bidra til å løfte statusen til språkene. De tre sametingene i Norge, Sverige og Finland ønsker at samiske språk skal synes, høres og brukes på alle samfunnsområder under språkuka.

− Vi vil dele våre rike språk over hele samfunnet og Sápmi, samt skape større engasjement på tvers av grensene. Det er gledelig at vi setter av en hel uke til å vie ekstra fokus på de samiske språkene vi har, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Språkuka 2019 ble regnet som en suksess der ble det gjennomført en rekke arrangement og aktiviteter i forbindelse med språkuka. Hans Majestet Kong Harald V deltok i Karasjok, kommuner, private og offentlige institusjoner og andre aktører bidro til å synliggjøre de samiske språkene lokalt og på sosiale medier. Bak den norske sametingspresidenten stiller også de finske og svenske presidentene også.

Den svenske sametingspresidenten Per-Olof Nutti mener at for den samiske befolkningen er bevaring av språk viktig for kontinuiteten og formidling av den samiske kulturen.

− Språket er inngangsbilletten til livet. For et truet språk utgjør barn og ungdommers språkkunnskaper en livsforsikring da barn er språkets fremtidige kulturbærere, sier Per-Olof Nutti.

Tuomas Aslak Juuso i Finland oppfordrer alle til å bidra i denne språkdugnaden for å synliggjøre samiske språk.

− Giellavahkku gir mulighet for synliggjøring av samiske språk, men samtidig håper jeg at også myndighetene og bedrifter i de nordiske landene tar samisk i bruk som del av sin virksomhet på en egnet måte under Giellavahkku, sier Tuomas Aslak Juuso og utfordrer alle til å delta på Giellavahkku.

Om samiske språk:

Det finnes 11 samiske språk i hele det samiske bosettingsområdet. I internasjonal sammenheng er alle samiske språk karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. De samiske språkområdene strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Fra Kola-halvøya i nordøst, til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi. De mest brukte samiske språkene i Norge i dag er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Pitesamisk, umesamisk og østsamisk er i en vitaliseringsfase i Norge.

+ Kraftige smell på Hagaen i dag

av

I dag kommer det til å høres høye smell fra Hagaen. Det er Røros E-verk Nett AS, som gjennomfører tre tekniske sprengninger ved trafostasjonen i Dalsveien 141 i dag. Sprengningene skjer mellom klokka 08.30 og 11.00.

– Det blir kraftige smell og vi beklager forstyrrelsen. Sprengning varsles lokalt med sirene, sier Nettsjef Lars Hofstad.

+ Folkehøyskole på sakskartet

av

Kommunedirektøren foreslår å bevilge 50.000 kroner til forprosjekt folkehøgskole på Røros. Beløpet dekkes av formannskapets tilleggsbevilgninger, ansvar 1105. Saken har kommet på sakskartet etter at innkalling og sakliste ble sendt ut.

Folkehøgskolegruppen, som arbeider med å etablere folkehøgskole på Røros, er ferdig med sin sluttrapport. Den er oversendt Trøndelag fylkeskommune for å utløse lovede støttemidler til forprosjektet. I forbindelse med oppstart av endret prosjekt, var det en kontakt fra prosjektledelsen til daværende politiske ledelse om at Røros kommune skulle støtte med kr 50 000. Dette er bakgrunnen for søknaden om støtte nå.

Prosjektgruppa var lovet støtte fra Rørosbankens Næringsfond med kr 200.000 og Trøndelag fylkeskommune med kr 50 000, og det var forventet at Røros kommune også var med som bidragsyter. Tilskuddet fra kommunen har så langt ikke vært oppe til behandling i kommunen, og prosjektet har nå en udekket finansiering i budsjettet på i overkant kr 50.000,- for å kunne ferdigstille omreguleringen.

Det som gjenstår i arbeidet med reguleringsplanen, er ca. kr 110.000,- til reguleringsarbeid (Feste), samt kr 45 000 i avgift til Røros kommune. Som det vedlagte regnskapet viser, har Kjellmark og folkehøgskolegruppen bidratt med et stort antall gratis timer.

– Det er vesentlig at folkehøgskolegruppen får fullført finansieringen av forprosjektet. Det er naturlig at Røros kommune bidrar inn i dette sammen med andre instanser fra både privat og offentlig. Dette er også blitt forespeilet for folkehøgskolegruppen på et tidlig stadium, men har beklageligvis ikke blitt fulgt opp formelt. Det er en mulig løsning å dekke et beløp på kr 50.000,- fra formannskapets tilleggsbevilgninger, skriver kommunedirektøren i sin utredning.

Folkehøyskolen har som uttalt mål at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.