+ Har lest 288 000 sider på 30 dager

Barneskoleelever fra Røros som deltar i Sommerles har på en måned lest 288 000 sider med litteratur. Det er et stort hopp sammenlignet med fjoråret.

– Vi har statistikk på hvor mange sider hver enkelt har lest og til nå er det lest 288 000 sider tilsammen av de brukerne som er registrert på Røros. I år har vi registrert 253 brukere og rundt 30 har ikke lest noe ennå, men det er jo to måneder igjen av Sommerles sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Hun sier at så langt i årets Sommerles er det et gigantisk hopp i deltagere og i antall leste bøker sammenlignet med fjoråret.

– I løpet av den første måneden har vi allerede nå 79 prosent flere deltagere, og 19 prosent flere leste bøker.  Vi var jo veldig spent i år på grunn av Korona, ting måtte gjøres annerledes. Vi pleier jo å ha en kickoff der vi spleiser på en forfatter i regionen som vi sender rundt for å skape blest rundt Sommerles, og det kunne vi ikke gjøre. Så vi lagde en digital versjon som har vært tilgjengelig for skolene i en kort periode, sier hun.

Deltakerne i Sommerles vinner digitale troféer og små premier de kan hente på biblioteket. Det er mange forskjellige premier å velge mellom, og deltakerne får beskjed når de har samlet nok XP til å hente en premie. Blant de populære premiene er fossiler av haitenner og smykkestener sier bibliotekar Mari Snortheim.

– Vi har valgt å dele premiene inn i leveler, ungene må opp til level 10, 20 og 30 for å få premier. På level 10 får du en spå som du kan brette, så får du armbånd på level 20, så kan du velge fra skattekista med stener på level 30. Det som er det flotte med stenene er at når man blir med på Sommerles så får man tilgang på en eksklusiv sommerlesfortelling som er skrevet kun for Sommerles hvor det kommer et nytt kapittel hver mandag. I den fortellingen følger vi Astrid og Asbjørn på dypt vann hvor de dykker for å finne slike smykkestener som ungene får som premier. Det er 12 stener, en for hvert kapittel, slik at alt henger sammen, sier hun.

Lest men ikke “lest”

Sommerles er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien, og det handler om å få unger til å bli flinkere til å lese gjennom gode leseopplevelser sier Solli Nygjelten.

– Unger som ikke leser i løpet av sommerferien, når de begynner igjen på skolen, så har leseevnen gått ned. Unger som leser gjennom sommerferien vedlikeholder leseevnen og noen blir mye flinkere til å lese bare over sommeren. Lærerne merker forskjell mellom unger som har deltatt og unger som ikke har deltatt. Jeg vet av unger som har blitt flinke til å lese over sommeren og når læreren spør “Har du lest mye?” Så svarer de nei, men når læreren spør om de har vært med i Sommerles så sier de, “ja jeg har vært med i sommerles og lest mye”, sier Solli Nygjelten.

+ Innstilt som sykepleiere til Røros sykehjem

Røros kommune utlyste to 60% faste stillinger som sykepleiere ved Røros sykehjem og nå har de bestemt hvem som blir tilbydt stillingene.

Trym Reitan Bu og Pål Henning Schjølberg er innstillt til stillingene. Totalt var det tre søkere. I tilegg søkte sykehjemmet om en tilkallingsvikar og der ble Amalie Sivertsgård Holmgren innstilt til stillingen.

1 av 3 blir hjemme i sommer

Pressemelding fra Frende Forsikring

Mange har avlyst utenlandsferien, men noen friuker skal de fleste ha. 1 av 3 velger å ta ferien hjemme.

** sjekk forskjeller mellom fylkene nederst i saken **

Det viser en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring. Og nordmenn er nå i full gang med å endre ferieplanene sine.

Disse reglene gjelder nå

– Vi har hatt massiv pågang siden mars. De fleste har fått med seg at reiseforsikringen dekker avbestilling av utenlandsreiser når det er avklart om reiserådet gjelder på avreisetidspunktet, sier kommunikasjonssjef i Frende Forsikring, Heidi Tofterå Slettemoen.

Med de nye rådene fra UD gjelder forsikringen som normalt i Danmark, Finland, Island, Grønland, Færøyene og på Gotland i Sverige. Det er varslet nye reiseråd for nærliggende land i Europa før 20. juli, og derfor er dette fristen for avbestilling av reiser til Europa.

– Avbestilling av reiser til øvrige land i verden er dekket for avreiser frem til 20. august, forteller Slettemoen i Frende og sier forsikringsselskapet forlenger fristene så lenge det foreligger reiseråd fra UD.

– Har du reiseplaner til utlandet i denne perioden er rådet å vente og se om reisen din blir innstilt. Det gir deg rett til pengene tilbake, sier hun.

Reiseforsikringen dekker også reiser til områder med reiseråd som følge av pandemien, men hendelser og utgifter forbundet med Covid-19 er ikke dekket.

– Det er en av grunnene til at mange er usikre på om de skal reise nå. Vi anbefaler alle å følge reiserådene, men det er ikke forbud mot å reise. Fordi det er mange grunner til at folk faktisk må reise utenlands, gjelder forsikringen også i disse områdene, sier Slettemoen.

Her ferierer vi i sommer

I undersøkelsen til Frende svarer en av tre at de blir hjemme i år.

  1. Hjemmeferie, 27 prosent
  2. Egen hytte, 22 prosent
  3. Bilferie, 17 prosent
  4. Byferie i annen by i Norge, 6 prosent 
    (Kilde: Frendeundersøkelsen) 

– Hjemmeferie er ikke det samme som kjedelig ferie. Mange har gjerne funnet seg noen nye interesser og fritidssysler de siste månedene som de vil bruke sommeren på, sier Slettemoen hos Frende Forsikring.

En av tingene flere enn vanlig har hatt tid til siden mars, er oppussing. Frendeundersøkelsen viser at 33 prosent har pusset opp i hus eller hage under koronakrisen.

– Da er det gjerne rett og rimelig at mange velger å bli hjemme. Kanskje gikk feriebudsjettet til oppussing? Eller kanskje ble resultatet så bra at det ikke er så ille å bli hjemme akkurat i år, sier hun.

Her bor de som tar hjemmeferie

Det er sørlendingene og de som bor i Telemark og Vestfold som er mest klar for hjemmeferie i år (33 prosent). Nordlendingene er mest klar for en stueforandring (22 prosent blir hjemme).

– Sørlendingene har gjerne best utsikt for sol og varme på hjemlige trakter, mens nordlendingene nok er ganske værtrøtte etter denne våren, sier Slettemoen.

Seks prosent sier i Frendeundersøkelsen at de dropper sommerferien i år.

Mange velger bilferie

Videre på listen er hytteferie på 2. plass, mens nesten 1 av 5 sier at det blir bilferie i år.

– Vi merker at mange er klar for bilferie og det har vært en stor økning i etterspørselen etter forsikringer til bobiler de siste ukene, sier Roger Ytre-Hauge, som er fagsjef på motor i Frende.

Med mange nye bilferierende på veien er det viktig å stresse ned for å sikre at alle kommer trygt fram.

– Mange som ikke er vante med flere uker bak rattet gjør dette for første gang. Og mange har ikke veldig lang erfaring med bobil. Derfor håper jeg folk er ekstra oppmerksomme og tålmodige med hverandre på veiene i år. Hold irritasjonen under kontroll, sier Ytre-Hauge.

Sov og spis

Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk har noen klare råd for hvordan bilferien kan gjøres mer håndterlig.

– Planlegg turen og etappene. Det handler om å kjøre etapper som gjør at både sjåfør og passasjerer har det bra og at stemningen i bilen er god. Sørg for å få nok søvn og næring slik at oppmerksomheten er på topp, sier han.

For å sikre deg om det blir bråstopp, anbefaler ekspertene også å unngå løse gjenstander i kupeen, sikre lasten og selvfølgelig sørge for at alle bruker bilbelte, også i bobil. 

Geografiske forskjeller

  • Bilferie er klart mest populært hos vestlendinger (24 prosent) i sommer, sammenlignet med resten av landet.
  • Det er også flest vestlendinger (åtte prosent) som sier at de dropper sommerferien i år.
  • Båtferie er mer enn fire ganger så populært hos sørlendinger og de som bor i Vestfold og Telemark (ni prosent) som i resten av landet.
  • I Midt-Norge er hytteferie førstevalget (29 prosent) i sommer.
  • Nordlendinger er mest giret på byferie i en annen by i Norge (11 prosent), sammenlignet med resten av befolkningen. 

+Hadde gått fra Lundamo til Røros

En politipatrulje ble tilkalt til å sjekke hvordan det sto til med en mann i 20-årene som virket beruset og ventet på tog på Røros stasjon i går ettermiddag.

– Politipatruljen ble tilkalt klokken 18:15 av en person som hadde snakket med vedkommende og svarene han fikk var såpass lite sammenhengende at han valgte å kontakte politiet, sier vakthavende ved operasjonsentralen for Trøndelag Viola Elverum.

Når politiet kom til stasjonen opplyste mannen i 20-årene at han var sliten fordi han hadde gått til fots fra Lundamo til Røros og nå ventet nå på toget. Politiet fikk helsevesenet til å sjekke om det sto greit til før han ble sendt på et hotell for å hvile og sove av seg rusen.

Funn av ulovlige leker som skader ozonlaget

Miljødirektoratet har avdekket at flere butikker solgte leketøy som lekker ut ulovlige og ozonreduserende klimagasser.

Miljødirektoratet kontrollerer jevnlig kjemisk innhold i leketøy. I år har Miljødirektoratet fokusert på blant annet skumbasert leketøy. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) sjekket flere leketøy for ulovlige stoffer. Funnene viser bruk av stoffer som ødelegger ozonlaget, så kalte ozonreduserende stoffer. Ozonlaget beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling.

Ikke tillatt å importere produkter med ozonreduserende stoffer til Europa

Videre analyser indikerte at to av produktene inneholdt den ozonreduserende gassen HKFK-141b som følge av produksjonsprosessen. Fire av lekene antas å ha blitt kontaminert under produksjon eller lagring. HKFK-141b har tradisjonelt sett blitt brukt som blåsemiddel i skumplast.

Bruk av ozonreduserende stoffer i produkter har vært forbudt i Norge og i resten av Europa i over ti år. Dette er regulert gjennom EUs ozonforordning (forordning (EF) nr 1005/2009), som i Norge er implementert i produktforskriften.

–Det er skuffende at vi fremdeles finner ozonreduserende stoffer i nye produkter som importeres til Norge. Dette viser at kampen for å redde ozonlaget ikke er over. Vi skal fortsette å kontrollere at det ikke kommer ozonreduserende stoffer på det norske markedet, sier Mathieu Veulemans seksjonsleder for produkttilsyn i Miljødirektoratet.

Skumbasert leketøy, som squishies, myke baller og andre leker som er laget av skummet plast, importeres ofte til Norge fra land utenfor EU. Lekene var CE-merket for å vise at de overholdt kravene i leketøydirektivet, men de overholdt ikke et harmonisert europeisk regelverk som regulerer ozonreduserende stoffer.

–Virksomhetene må sørge for å ha gode rutiner for å kontrollere at produktene de omsetter overholder alle regelverkskravene. Dette inkluderer å etterspørre dokumentasjon som viser at skumbasert produkter ikke inneholder ozonreduserende stoffer, blant annet HKFK-141b, sier Veulemans.

Miljødirektoratet vil fortsette å kontrollere leketøy for innhold av regulerte helse- og miljøskadelige stoffer i 2020. I tillegg skal Miljødirektoratet fortsette å arbeide internasjonalt og støtte utviklingslandene i deres arbeid med å fase ut all produksjon og bruk av disse stoffene, slik alle land har forpliktet seg til i Montrealprotokollen.

Om regulering av ozonreduserende gasser

KFK og HKFK er eksempler på ozonreduserende gasser. I tillegg til å bryte ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling, er de også klimagasser.

Alle verdens land har ratifisert Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. FNs miljøprogram, UNEP, har beregnet at uten Montrealprotokollen ville mengden ozonreduserende gasser i stratosfæren i år 2050 ha vært fem ganger større enn i dag.

Om Montrealprotokollen hos FN (UNDP)

I Europa reguleres de ozonreduserende gasser gjennom ozonforordningen. Norge følger EUs mål for reduksjon og har implementert EUs regelverk i produktforskriftens kapittel 6. Siden 2002 har det vært en gradvis nedtrapping av import av HKFK gjennom tildeling av kvoter til importørene. Fra 1. januar 2010 er utfasingsplanen fullført, og import av HKFK er forbudt.