+ Offisiell åpning av nyoppusset klubbhus

Den ligger på gammel ørkengrunn, men Røros golfklubbs medlemmer boltrer seg på en høykvalitets golfbane.

Golfere hilser høffeligere enn andre sportsutøvere. Foto: Tore Østby

Årets sesong ble rekordkort på grunn av pandemi, men noen av klubbmedlemmene har brukt koronatiden godt. I kveld var det offisiell åpning av nyrenoverte klubblokaler. Dugnadsleder Jan Bjørnar Bårdstu sto for den ofisielle åpningen.

Den ofisielle åpningen av nyoppusset klubbhus i sin helhet. Video: Tore Østby.

Det nyoppussede klubblokalet kan ha gitt inspirasjon til medlemmene, for i kveldens tirsdagsgolf spilte nesten alle over evne. Halvpartene av de 31 startende oppnådde et resultat på høyde med det beste nivået de har ligget på, eller bedre.

Poengsystemet er slik innrettet, at tidligre prestasjoner tas med i betraktning. Dermed konkurerer alle sammen, målt mot eget nivå.

Fire av de premierte i kveldens tirsdagsgolf. Foto: Tore Østby

Råest i aften var Kenneth Sigvartsen, som oppnådde 24 poeng. Iver Lundli klarte 23 poeng, og Bård Engzelius 22. Anne Wilgohs vant kvinneklassene suverent.

Nyoppusset klubbhus er resultatet av lokalt engasjement og bidrag fra lokale støttespillere.

Klubben har fått et innbydende klubbhus som lettere vil gjøre stedet til en hyggeligere samlingsplass for nye og gamle medlemmer.  Interessen for golf på Røros er økende. Årets første golfkurs er allerede fulltegnet.

Stemmer fra Trøndelag i ny debattsatsing

Pressemelding fra Amedia:

Nå kommer Trønderdebatt, en felles debattplattform for sterke stemmer og meninger fra hele Trøndelag. Bak den historiske satsingen står Trønder-Avisa, Nidaros, Namdalsavisa og Arbeidets Rett.

– Trøndere er meningssterke og liker å debattere. Trønderdebatt.no har som mål å samle og synliggjøre den offentlige samtalen og bidra til en sterkere trøndersk offentlighet, sier de fire redaktørene John Arne Moen, Arne Reginiussen, Kim Riseth og Guri Jortveit. 

Trøndelag ble samlet til ett fylke 1. januar 2018. Trønderdebatt.no kommer 30 måneder senere som et felles torg, en felles møteplass og en felles offentlighet i Trøndelag. – Den offentlige samtalen i fylket er fortsatt svært fragmentert. Derfor tar vi ansvar og skaper en plattform som er Trøndelag verdig, sier ansvarlig redaktør i Nidaros, Arne Reginiussen. 

– Vi skal gjenreise den trønderske debatten, erklærer redaktør i Trønder-Avisa John Arne Moen, som opplyser at Trønderdebatt vil ha faste spaltister fra hele fylket, løfte fram nye stemmer i den trønderske offentligheten, og gi rom for vanlige folk og alle som vil engasjere seg i samfunnsdebatten. – Vi trenger mer enn noen gang en dedikert møteplass for å diskutere de store sakene i Trøndelag. Vi står midt i ei krise, vi har et næringsliv og industri i sterk utvikling, vi har tunge utdannings- og forskningsinstitusjoner, og vi forvalter store naturressurser. Da er det ikke holdbart at Trondheim, Namdalen, Fosen og Røros sitter på hver sin tue og snakker med seg selv, sier Moen. 

Guri Jortveit, ansvarlig redaktør i Arbeidets Rett, gleder seg over den nye debattsatsingen.

– Vi trenger diskusjoner og ordskifte for å utvikle hele Trøndelag. Noen av utfordringene våre er like, mens andre er forskjellige. Gode forslag til løsninger vil også variere ut fra interesser og partiskiller. Nå skal vi samle disse – fra fjellet til kysten – både for å styrke oss regionalt, men også for å bli lagt merke til nasjonalt. Det er utrolig viktig med flere stemmer og flere meninger, og vi gleder oss til å få delta i formidlingen av dette, sier Jortveit. 

Navnet på den historiske debattsatsingen, Trønderdebatt, avspeiler at debattarenaene skal være for og av trøndere. Samtidig som initiativtagerne forventer at stemmene fra Trøndelag skal høres over hele landet og bidra også til å sette viktige spørsmål for trøndere på den nasjonale dagsordenen. Trønderdebatt vil også invitere eksterne skribenter til å mene og utfordre. 

– I Namdalsavisa har vi hatt en levende debatt på våre nettsider i lang tid, og det er noe av det vi ser skaper mest engasjement og er mest lest. Mange av innleggene handler om tema som angår folk også utenfor Namdalen, og vi er veldig glade for at det nå skapes en arena der også folk fra norddelen av fylket kan bli hørt og få fram sin mening. Det er viktig at et så stort område, der store deler av verdiskapningen i Trøndelag skjer, får sin stemme på et regionalt nivå, sier ansvarlig redaktør i Namdalsavisa, Kim Riseth. 

– En slik felles debattplattform for hele Trøndelag har manglet i mange år. Vi er stolte av å kunne bygge opp en ny tjeneste i kjernen av det avisene er til for, nemlig å sikre ytringsfriheten, lede an i samfunnsdebatten og speile det som skjer gjennom folk egne meninger og uttrykk. Gjennom Trønderdebatt skal Trøndelag også bli sett utenfra. Vi har noen spennende spaltister fra andre steder i landet som vil ha som jobb å utfordre oss fra utsiden, sier Arne Reginiussen

+ Seks vil jobbe i Kvitsanden barnehage

Seks personer har søkt på stillingen som barnehagelærer i Kvitsanden barnehage. Dette er en 100% fast stilling i barnehagen. Det er fem kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

De som har søkt på stillingen er:

Maja Olsen Almås (30) fra Røros

Ina Merete Helland (28) fra Røros – Sykepleier

Aud Andersen (54) fra Holtålen – Beredskapshjem

Magnus Lehn Wannebo (29) fra Trondheim – Pedagogisk leder

Marie Gjære (22) fra Holtålen – Pleieassistent hjemmetjenesten

Ingrid Fløttum Bergh (25) fra Frøya

Kvitsanden barnehage er Røros eldste og største barnehage. Den ble åpnet i 1975.

Visjonen til barnehagen er «Trygge barn, gode minner». Det som er viktig for barnehagen er trygghet, omsorg, respekt og mangfold, samt å bruke nærmiljøet med alle de mulighetene det har.

Opplevelser og erfaringer tilrettelegges ut i fra ungenes alder. Barnehagen har utarbeidet progresjonsplaner innenfor hvert fagområde i rammeplanen. Det vil si at de møter barna der de er og gir støtte til mestring og utvikling.

+ Golfsesongen slått i gang

Noen går rundt i skogen og leter. Noen forbanner utstyret, noen heldige ser ballen de nettopp har slått til rulle ned i hullet. Mange sliter med å klare par, men stemningen er langt over pari. Golferne har ventet lenge på denne kvelden.

Årets første tirsdagsgolf kom sent men godt. Perfekte greener go farwayer lå for deres føtter. Med betryggende avstand mellom hverandre gikk tallrike spillere ut klokka seks. Leder i klubben, Jo Inge Indset, forteller at medlemmene har benyttet ventetiden godt.

Røros kommune lukkes

Dagens møte i kontrollutvalget i Røros kommune startet med at møtet ble lukket. Ordfører Isak V. Busch orienterte om en sak, som tidligere ble lagt fram for Formannskapet i et lukket møte. Det er ikke kjent hva dette dreier seg om.

Senere behandlet Kontrollkomiteen kommunens håndtering av en underslagssak for lukkede dører. Selve underslaget er behandlet i rettssystemet. I sakspapirene til kontrollutvalget heter det:

Kontrollutvalget ble via media gjort oppmerksom på at en tidligere ansatt i Røros kommune er dømt til 67 dager fengsel for grovt underslag. Vedkommende skal ha overført 170.000 kroner fra kommunens midler til sine egne konti i løpet av en treårsperiode. Kontrollutvalget har bedt om en redegjørelse angående saken og stilt to spørsmål:
– Hvilke rutiner har sviktet?
– Hvilke internkontrollrutiner har kommunen som skal hindre misligheter?

Rørosnytt valgt å ikke omtale underslagssaken da dommen i rettssystemet kom. Begrunnelsen for det var utfordringer i forhold til identifisering, og sakens omstendigheter. Dette var en beslutning det var knyttet stor usikkerhet til, og Rørosnytt finner ingen grunn til å kritisere kolleger i andre redaksjoner, som kom til motsatt konklusjon. Rørosnytt er imidlertid svært kritisk til at behandling av kommunens håndtering lukkes. Det er det ikke grunnlag for, og spesielt når underslagssaken er offentliggjort.

Kommunedirektøren viser til Offentleglova 1. ledd i sin begrunnelse for å gå inn for hemmelighold. Der heter det at «opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn».

Det er vanskelig å se at en gjennomgang av kommunens håndtering av saken treffes av denne paragrafen. Kontrollutvalget skal ikke behandle selve straffesaken, men etterse kommunens rutiner. Kommunen bør ikke skjule en gjennomgang av sine rutiner. Kontrollutvalget bør ikke legge seg på en slik praksis.

Hvor mye av dette lokalmedia skal omtale er redaktørenes ansvar. Det kan synes som kommunedirektøren går inn og påtar seg en redaktørrolle i lokalmedia på Røros nå. Det er ikke slik at lokalmedia skal omtale alt journalistene finner ut. Der foreligger etiske regler for media. Det er et ansvar media har hele tiden.

I rettsdokumenter er navn på involverte ikke sladdet, men media tar hensyn til presseetiske regler i sin publisering. Noen ganger bommer redaktørene, men det er en sak for PFU, ikke kommunedirektøren eller kontrollutvalget.

At journalister får innsyn i kontrollutvalgets vurdering av kommunal håndtering i saker, er en viktig demokratigaranti. Når slike saker bahndles i lukkede rom bortfaller muligheten til å være en slik garantist. Etter en slik håndtering er det ikke mulig å konkludere med at ting gikk riktig for seg i kontrollutvalget i dag.

Det tyder også på en fundamental misstillit til lokalmedia i forhold til presseetikk. Misstillit kan imidlertid aldri bare gå en vei over tid. En enkeltfeil i dag er forsåvidt greit, men om dette er en linje for fremtiden, så er dette alvorlig.

+ Kontrollutvalget krever oppfølgingsrapport om Ren Røros AS

Kontrollutvalget i Røros kommune har i dag behandlet forvaltningsrevisjon av Ren Røros AS. Revisjon Midt-Norge kommer med krass kritikk av ledelsen i sin forvaltningsrevisjon i Ren Røros AS. Det ble vedtatt å hente inn en oppfølgingsrapport i 2021.

Kontrollutvalget konkluderer med at Revisjon Midt-Norge SA har avgitt en rapport i tråd med vedtatt prosjektbeskrivelse, samt kontrollutvalgets forutsetninger.
Sekretariatet vil tilrå at kontrollutvalget slutter seg til revisors anbefaling, og i tillegg bestiller en oppfølgingsrapport om et år.

Leder i kontrollutvalget Ole Jørgen Kjellmark stilte spørsmål ved om rapporten er utarbeidet på nøytralt grunnlag. Han antydet at de fire styremedlemmene som har gått ut av styret i protest, har fått mye plass i rapporten i forhold de som er på den andre siden i konflikten i Ren Røros AS. Han konkluderte likvevel med at rapporten gir et grunnlag for arbeidet videre, og at det finnes forbedringspotensiale.

Rapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til innstilling:

Kontrollutvalgets vedtak:

Kommunestyret tar rapporten «Forvaltningsrevisjon av Ren Røros AS» av 29. mai 2020 til etterretning. Kommunestyret ber kommunedirektøren følge opp revisors anbefalinger hva angår oppdatering av eierskapsmeldingen.

Kommunestyret ber ordføreren om å arbeide for at revisjonens anbefalinger til selskapet og styret følges.
Kommunestyret ber kontrollutvalget bestille en oppfølgingsrapport i 2021.

Raasten rastah 2020 på Røros er avlyst

Pressemelding fra Raasten rastah:

Det er med stor skuffelse vi ser oss nødt til å avlyse årets festival grunnet Covid-19, og restriksjoner som er pålagt arrangør i den forbindelse. Raasten rastah er en internasjonal festival som skal være en kulturell og sosiale møteplass i Saepmie. Styret ser det ikke mulig å gjennomføre Raasten rastah i den form vi kjenner den slik situasjonen er i dag.

Når smittesituasjonen er under kontroll, kan det bli aktuelt å gjennomføre enkeltarrangement fram mot neste festival i 2022. Styret gleder til å ta fatt på planleggingen av disse arrangementene og ny festival i 2022.

SVs landsstyre: Naturen treng eit sterkare vern mot vindkraftutbygging

Det har vore ei rask utbygging av vindkraft på land dei siste åra. I løpet av ein kort periode er det gitt 88 konsesjonar. Mange av sakene er konfliktfylte utbyggingar der verken naturen eller lokaldemokratiet blir tatt omsyn til. SVs landsstyre har vedtatt en uttalelse som tar til orde for sterkere vern av naturen mot vindkraftutbygging.

Vedteke av SVs landsstyre 7. juni 2020. 

Arealendringar er den viktigaste årsaka til tap av naturmangfald. Å ta vare på naturen og økosystema er dessutan svært viktig for lagring og opptak av karbon. Dette understrekar at arealendringar må bli tatt på langt større alvor enn i dag. 

Måten vindkraftutbygginga skjer på, er uakseptabel. Vindturbinar blir mange stader sett opp sjølv om dei folkevalde i kommunen ikkje ynskjer det. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) tillet bygging av vindkraftanlegg sjølv om det er gjort feil i saksgangen, krev ikkje konsekvensutgreiing av store endringar, og tillet bygging samtidig med at behandling av dispensasjonssøknader, endeleg godkjenning eller rettssaker er i gang. Slik kan det ikkje fortsetje.

SV krev at regjeringa raskt går gjennom konsesjonane som er gitt men enno ikkje påbyrja, for å finne ut om nokre av desse er gitt på feil grunnlag. Det kan vere at det i ettertid er avdekka manglar i utgreiinga, eller at det har kome til ny og viktig kunnskap om naturen i området. SV krev at utbygginga blir stoppa i alle saker der konsesjon kan vere gitt på ukorrekt eller mangelfullt grunnlag. 

I rundt 20 av dei 88 konsesjonane som er gitt, er bygginga ikkje sett i gang, eller nyleg satt i gang. Ny kunnskap om negative effektar har kome til, og mange av prosjekta har blitt sterkt endra sidan konsesjonen blei gitt. SV stør den lokale motstanden mot desse prosjekta. I alle prosjekt som ikkje er sett i gang må det lagast ny konsekvensutgreiing. 

SV har klare krav til eit nytt konsesjonssystem. Regjeringa har varsla ei stortingsmelding om nytt konsesjonssystem for vindkraft på land. Det eksisterande konsesjonssystemet har lagt lite vekt på dei miljøfaglege vurderingane og lokal kompensasjon for naturinngrep. Miljødirektoratet kom allereie i 2015 med sterk kritikk av saksbehandlinga til NVE. Ei anna klar svakheit ved det gjeldande systemet er at vindkraftanlegg på land er unnateke krava om arealplanlegging i plan- og bygningslova, og dermed overkøyrer kommunale arealplanvedtak. Eit nytt konsesjonssystem må tilfredsstille grunnleggande omsyn til miljø og demokrati. 

I § 108 i Grunnlova står det: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.» SV meiner difor at styresmaktene sine vindkraftplanar i dei samiske områda er ei overkøyring av det samiske urfolket. Reindrifta treng store beiteareal, og reinen trekkjer mellom kyst og innland etter årstidene. 

SV krev at 
– vindkraftutbygging blir underlagt vanlege kommunale prosessar for arealplanlegging etter plan- og bygningslova. Dette vil sikre innbyggarane moglegheit for påverknad og legge til rette for ryddige prosessar der arealavklaringar blir gjort før eventuell konsesjon blir gitt. 

– innbyggarar og interesseorganisasjonar skal bli varsla når sondering mellom kommunen og utbyggar startar opp, og at formelle prosessar då blir sett i gang. 

– ingen nye utbyggingar av vindkraft skal skje i villmarksprega områder, eller på ein slik måte at utbygginga truar utsette naturtypar eller naturmangfaldet. 

– det må bli lagt stor vekt på naturmangfaldet. Naturmangfaldslova må bli lagt til grunn, og miljøforvaltninga må få ei sentral og formalisert rolle. Føre-var-prinsippet skal følgast: Det må ikkje bli gitt konsesjonar i område dersom kunnskapen om naturen ikkje er god nok. 

– konsekvensane for naturleg karbonlagring må inngå i vurderinga av vindkraftanlegg. 

– urfolk sine tradisjonelle næringar må bli gitt eit mykje sterkare vern i prosessane rundt vindkraftutbygging. Representantar for samisk tamreindrift må bli konsultert i framkant når det blir føreslått inngrep som kan påverke drifta deira, det skal arbeidast saman med urfolkets representantar for å unngå at eventuelle vindkraftplaner skadar næringa, og tiltak som påfører næringa skade skal ikkje setjast i verk med mindre dei næringsutøvarane som lir skade av utbygginga gir sitt informerte samtykke. 

– all konsesjonsbehandling av vindkraftutbygging i samiske område må utsetjast inntil rettssituasjonen rundt land og vatn er betre avklart, gjennom behandling av Samerettsutvalget 2. 

– det ikkje blir planlagt nye vindkraftutbyggingar i landområde med sørsamisk tamreindrift. Sørsamisk språk og kultur, som er spesielt sterkt knytt til reindrifta, er kritisk trua og treng eit spesielt vern. 

– det blir stilt strengare krav til innhaldet i konsekvensutgreiingar. Mellom anna må det krevjast klimarekneskap, og det må stillast krav til utgreiingskompetanse og metodar. 

– at energilova blir endra slik at det går klart fram at det kan stillast nye vilkår der det kjem ny kunnskap om negative miljøverknader etter at konsesjon er gitt. 

– det blir stilt strengare krav til eventuell forlenging av tidsfrist for igangsetting. 

– kostnader ved miljø- og naturforringing skal berast av utbyggar. Ved nedlegging må konsesjonsinnehavar fjerne anlegget og føre landskapet tilbake til naturleg tilstand så langt som det er mogleg. 

– sørge for at det blir kravd anleggsbidrag frå dei som utløyser behovet for nye kraftlinjer. 

– støyregelverket må bli endra. Det må vere ei lågare grense for akseptabelt støynivå frå all aktivitet, og det skal ikkje målast som årlege gjennomsnitt, men i kortare tidsintervall. Støymålingar må gjentakast gjennom verksemda si levetid. SV vil også arbeide for at framtidige utbyggingar blir gjort på måtar som er til nytte for, og ikkje skade for, norsk arbeids- og næringsliv. Det må leggast til rette for nærings- og industriutvikling og stillast seriøsitetskrav for å sikre akseptable arbeidsvilkår, særleg i anleggsfasen.

+ 40 000 til Litteraturfest Røros – Falkbergets rike

Litteraturfest Røros – Falkbergets rike er blitt innvilget kroner 40 000 i kulturtilskudd fra Trøndelag fylkeskommune. Tildeling av tilskudd til kulturtiltak ble behandlet i Hovedutvalget for kultur i Trøndelag fylkeskommune 27.5.2020.

Litteraturfest Røros – Falkbergets rike skal arrangeres 27.-30. august 2020.
Arrangøren er godt i gang med å planlegge et interessant og variert program. Til Litteraturfestivalen i år kommer blant annet: Amal Aden, Tor Åge Bringsværd og Simon Stranger.

+ Isbar ved Plattingen

Røros kommune har gitt Trygstad Bakeri og Konditori AS tillatelse til oppføring av isbar nord for Plattingen, i sommer. Isbaren skal stå midlertidig fram til helgen etter høstferien 2020. Tiltaket krever dispensasjon fra punkt 5.6 i områdeplanens bestemmelser. Trygstad Bakeri og Konditori har søkt om slik dispensasjon.

Hensynet bak bestemmelsen er å forby plassering av campingvogner og lignende tiltak innenfor områdeplanen.

Kommunen skriver i sitt svarbrev til Trygstad Bakeri og Konditori AS at oppføring av isbar i en begrenset tidsperiode vil ikke vil ha negative konsekvenser for bruken av gaten. Kommunen mener videre at arealet et godt egnet til formålet. Det er et ønske om at gaten blir benyttet til forretningsøyemed, noe som fremtidige skiltvedtekter vil regulere. Da slik regulering ikke er på plass enda, vil en dispensasjon ikke tilsidesette hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra.

Tiltaket vil fremme aktivitet i gaten og vil virke gunstig for besøkende da det vil medføre mindre trykk på eksisterende lokaler.

Etter dette mener Røros kommune at fordelene er klart større enn ulempene.

Eiendommen ligger innenfor hensynssone «bevaring kulturmiljø». Saksbehandler i kommunen har vært i kontakt med byantikvaren som har opplyst at han ikke har merknader til saken.