Det er ingen påvist smitte på Røros i dag. Det er sendt fem nye prøver til analyse i løpet av dagen.
Det er sendt fem nye prøver til analyse i dag, så får vi se hva resultatet blir av det, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.
De som fikk påvist smitte i Holtålen, Engerdal og Alvdal tidligere er nå smittefri, slik at det pr i dag bare er Os som har en person med smitte i Rørosregionen. Dette tilfellet er lenket til Hamar, og det er ingen mistanke om flere smittede på Os.
Regjeringen har besluttet å endre bortvisningsforskriften, slik at blant annet flere EØS-borgere som skal arbeide her, kan reise inn i Norge.
– Nå har vi gjort endringer i regelverket som innebærer at flere EØS-borgere som skal arbeide her, kan komme til Norge, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).
Blant annet vil det ikke lenger være et vilkår om at den enkelte EØS-arbeidstaker er ansatt i en næring hvor det er kritisk behov for arbeidskraft. Det vil heller ikke lenger være et krav om at EØS-arbeidstakere hadde påbegynt arbeidet i Norge før innreiserestriksjonene ble innført 16. mars 2020.
Reglene om karantene vil imidlertid gjelde også for arbeidskraft fra EØS-området.
– Regjeringen jobber kontinuerlig med å finne den riktige balansen mellom hensynet til smittevern og andre viktige samfunnshensyn. Regelendringene vi nå har gjennomført er viktige for å lette flyten av arbeidskraft, og vil bidra til mindre usikkerhet knyttet til hvem som har rett til innreise og hvem som risikerer å bli bortvist, sier Mæland.
En dokumentarserie produsert av Rørosnytt– Hele serien
5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.
Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.
Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde.
Den første episoden i serien «Da Røros ble samisk» tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press»
Den andre episoden tar for seg tiden etter at fornorskningsprosessen la seg, og har fått tittelen «Sørsamisk blomstring»
Den tredje episoden i serien «Da Røros ble samisk» tar for seg det som skjedde de siste månedene før det enstemmige vedtaket i kommunestyret på Røros, og har fått tittelen «Den politiske prosessen»
https://vimeo.com/393384259
I den fjerde episoden i serien «Da Røros ble samisk»løfter vi blikket og ser framover. Episoden har fått tittelen «Effekten av å bli samisk»
Det er mange Rørosinger som har tatt på seg skiene og dratt ut i skiløypenettet. Røros Tur- og Løypeforening ønsker seg flere medlemmer. Lorns Olav Skjemstad vil nå verve nye medlemmer med slagordet På Røros snør det hele vinteren, men det snør ikke skispor.
Mye av arbeidet til løypeforeninga finansieres av hovedsamarbeidspartner RenRøros. Resten kommer fra medlemskontingenter.
Lorns Skjemstad. Arkivfoto: Tove Østby
– Preparerte skiløyper oppstår ikke av seg selv. De som skjønner dette bør bli medlem i Løypeforeninga og/eller gi et økonomisk tilskudd til organisasjonen. God Påske! sier Lorns Olav Skjemstad til Rørosnytt
I perioden 1830 til ca 1950 var sprøythuset bergstadens brannstasjon. Opprinnelig var huset ei gruvebrakke som sto ved et lite sølvskjerp i Kvernskaret litt sør for Røros. Tidligere sto det et lignende lite tømret sprøytehus på kirkegården.
Alle innbyggerne på Røros mellom 18 – 50 år hadde plikt til å være med i brannkorpset. Bare få var fritatt, og det var presten, apotekeren og politiet.
Roder
Brannkorpset var inndelt i 11 roder, hver rode ble ledet av en løytnant og en rodemester. Hver enkelt rode hadde forskjellige oppgaver. Noen skulle betjene brannsprøyten, som var drevet med handkraft. Vannnlangings-mannskapet betjente brannbøttene, og seilmannskapet skulle henge opp brannseilene. I tillegg var det rednings- og nedbrytings-mannskap som skulle bryte ned brennende tømmerstokker for om mulig redde resten av huset og berge folk og innbo ut av de brennende bygningene.
Slukkeutstyr
Gårdene på Røros var påbudt å ha et viss antall brannspann, takstiger og brannhakker. Brannhakken ble brukt til å rive ned brennende bygningsdeler for om mulig å redde resten av huset.
I tilfelle brann ble det dannet en tett kjede av karer fra elven til det brennende huset. Karene måtte så hurtig som mulig sende bøttene mellom seg – fra den første som fylte bøttene til den siste som skulle skvette vannet på varmen. Slik gikk bøttene fram og tilbake i en jevn vandring. Det ble også fylt vann i brannsprøytene på denne måten. De eldste sprøytene hadde ikke sugeslange. Brannseilene var laget av ull. De ble hengt opp på naboveggene og fuktet med vann, slik at en mulig katastrofe kunne avverges. Dette var en måte å begrense varmen på.
