Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.
-Under Femundløpet 2019 testet vi ut noen snøaktiviteter for familiehunder på Doktortjønna. Hunder som lever sofaliv og er mye innendørs, vil bli en lykkeligere hund av en dag utendørs. Ingen ulempe for hundeeieren heller. Hunder av alle raser kan trekke mennesket sitt på akebrett, ski, skøyter, spark eller snøbrett. Alternativt kan hundeeierne trekke hunden sin på akebrett, noe vi måtte ty til i fjor da familiehunden til Robert Sørlie heller ville sitte på enn å trekke, sier Hanne Feragen i Femundløpet.
På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe.
-Vi skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko, sier Hanne. Hun legger til at når sola går ned, beveger de seg til Doktortjønna, der de har laget snøsøyler og satt ut islykter. De skal tenne bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset, som Rørosmuseet generøst har lånt ut.
Påsøndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna.
-Vi skal boltre oss på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker, sier Feragen.
Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.
Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.
Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.
Drømmefanger
Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.
Meerke Krihke Bientie. Foto: Tove Østby
– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.
En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.
– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.
Materialer
Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.
Farger
På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.
Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.
Vårslepp
Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.
– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.
Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.
– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.
The Oslo Company er klar for innspilling av en ny sesong med Netflix-serien «Hjem til jul» på Røros i begynnelsen av mars. Nå er det klart at julegata skal rigges fra 28. februar.
Hjem til jul sesong 1 hadde premiere i parken under julemarkedet.
Foto: Tove Østby
En ekstra julegateperiode på senvinteren er dermed i ferd med å bli en tradisjon på Røros. «Hjem til jul» sesong en ble en kjempesuksess for Netflix. Serien foregår på Kampen i Oslo, og Rørosgatene bakes inn i bybildet der. Serien handler om sykepleieren Johanne sin relativt desperate kamp for å lykkes i kjærlighetslivet. Nå venter spente «Hjem til jul»-fans på å få svaret på hvem som ringte på døra til slutt i sesong 1.
The Oslo Company filmer på Røros 3. – 6. mars. Produksjonsselskapet kommer til Røros 13. februar for befaring. De vil da også holde et informasjonsmøte for bl.a. handelsstand, kommune og presse.
En mann bosatt i England, er dømt til 90 dagers fengsel etter en voldsepisode utenfor Nilsenhjørnet 02.00 natt til Søndag 10. desember 2017. Voldshendelsen ble filmet, og video ligger litt lengre ned i saken.
Som videoen viser, sparket den dømte en en mann bosatt på Røros, slik at han mistet bevisstheten og pådro seg en hjernerystelse. Han ble i ettertid sykemeldt i en uke.
https://vimeo.com/247955056
Video anonymt tilsendt Rørosnytt.
Den dømte har i følge dommen ikke samarbeidet med politiet i etterforskningen, og møtte heller ikke i retten.
Politiet etterlyste vitner til hendelsen, og gjennomførte etterforskningen uten samarbeid fra den nå dømte mannen. Mannen møtte heller ikke i retten, og retten avsa kjennelse om at hovedforhandlingen skulle fremmes i tiltaltes fravær. Retten fant hendelsesforløp bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil, og avsa dom. Dom uten tiltalte til stede i slike saker, er svært uvanlig i Norge.
I dommen fremgår det at tiltalte befant seg på Røros, for å administrerte en salgsbod satt opp i forbindelse med julemarkedet. Han administrerte boden sammen med to bekjente, hvorav den ene vitnet i rettsaken. Etter at julemarkedet stengte, dro tiltalte og de to bekjente etter hvert til et diskotek i Røros sentrum. Tiltalte inntok alkohol.
Fornærmede ville hjelpe
Omtrent klokken 02:00, natt til søndag befant tiltalte og de to bekjente seg på gaten utenfor diskoteket. Tiltalte kom her i klammeri med en person som håndterte en sparkstøtting. Tiltalte dyttet vedkommende slik at han falt overende over sparkstøttingen. Fornærmede kom da straks til stedet. Han dyttet tiltalte bort fra vedkommende som lå over sparkstøttingen, og ville hjelpe ham opp. Deretter skjedde det som vises på videoen.
Retten dømte tiltalte til fengsel i 90 dager. Han er også dømt til å betale 15.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede. Den dømte befinner seg i Storbritannia. Personer som er siktet, tiltalt eller domfelt i en straffesak, kan etterlyses av norsk politi enten via Interpol med tanke på pågripelse og utlevering til Norge.
