Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb skal delta på EM styrkeløft utstyrsfritt i morgen. Anders reiste til Litauen på mandag og skal i ilden i morgen. I EM er det utøvere i klassene åpen, ungdom og junior. Norge er representert med 27 utøvere fordelt på de ulike klassene.
Anders løfter som junior i vektklasse -120 kg. Konkurransen blir knallhard, men Anders forteller om bra oppkjøring, og tror en medalje i markløft er innen rekkevidde.
Røros styrkeløftklubb har også et par arrangement på gang her på Røros. Det tradisjonelle julestevnet avholdes i Aktivitetens lokaler i Verket lørdag 7.desember. Publikum er hjertelig velkommen til å komme og se hva som foregår under et styrkeløftstevne.
I løpet av januar vil det bli arrangert en workshop i Verket, der det gis grunnleggende innføring i knebøy-, benkpress- og markløftteknikk av styrkeløftklubbens trenere. Her vil gjennomføringen tilpasses hver enkelts nivå, slik at det ikke er noen krav til hvem som kan delta.
I snart 50 år har Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk jobbet som kunstner. I det siste har hun tatt steget inn i tekstilbransjen og designet gardiner og puter som er inspirert av Røros og julen.
To nye serier som er blitt produsert i Sverige kom på markedet i hele Norden på førjulsvinteren. Seriene heter «Tarando» som betyr reinsdyr på latinsk, og «Vintria» som er en nostalgisk juleserie.
I seriene er det gardiner og puter. De lengste gardinene i Vintria er 2,5 meter. Det har folk spurt etter, så Grethe er glad for å ha fått produsert de gardinene. I tillegg finnes gardinene i metervare og kanalsydde kappegardiner i både Tarando og Vintria. Dessverre rakk ikke Grethe å få til 2,5 meters gardiner med reinsdyr til jul i år.
Grethe selger de to seriene i butikken sin i Kjerkgata. Det er bare hun som selger dem på Røros. Men ellers finnes produktene flere steder i Norden.
– Er du i Helsingfors på julemarked kan det være at du kommer borti tingene mine. Du vet aldri, sier Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk, som synes dette er spennende. Hun har ønsket at det skulle bli slik en dag. I Sverige og Finland har folk nærmest hamstret, og det var jeg som fikk de siste. Jeg trodde det var en selvfølge at jeg som designer fikk dem. Men så enkelt var det ikke, så jeg har fått et begrenset parti. Tror nok at jeg blir utsolgt tidlig i desember, men jeg skal legge av slik at jeg har til julemarkedet, sier hun.
Grethe er også er kjent for to meget populære juleserier de siste årene, «Vinterbarn» og «Gammelnissen». Disse har hun selvfølgelig i butikken sin. Her er det også supplert med nye motiver i år.
Julelys
Grethe har også laget egne led-julelys. Hun ønsket å være unik også på det. Siden Grethe bor på Røros med kobber-historien har hun tatt med pigmenter med jernoksider som ruster. Grethe har funnet ut hvordan hun skal gjøre dette på lys sammen med et fint julemotiv. Lysene finnes i tre størrelser.
– Jeg tror at jeg er en av de få som har markedsført Røros, Røros kirka og motiv fra Røros over så mange land som jeg gjør i hele Norden. Motivene mine er på Color Line, Stena Line og Hurtigrutene. Folk sier at det har jeg sett der, og det har jeg sett der. Er det du som lager de fine Rørosmotivene? Det synes jeg er litt stas, sier kunstneren som nå er kommet litt lenger ut i verden enn bare Røros.
Juleposene til Grethe finnes også over hele Norden. De som kjøper puter og gardiner hos henne i butikken på Røros kan få med en julepose signert av kunstneren.
Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen er glad for at det høsten 2020 blir det to nye utdanningsprogram ved skolen. Design og håndverk har skolen hatt i mange år, det er også mulig å ta det samiske kunsthåndverket Duodji.
I forbindelse med fagfornyelsen blir utdanningsprogrammet gjort om, og skal hete Frisør, blomster og interiørdesign. I følge Hilde Knutsen er det bransjen selv som sier at de gjerne vil at elevene skal spisses allerede fra Vg1, slik at de får mer frisør, blomster og interiør på Vg1 enn det de har gjort tidligere.
De som går Frisør, blomster og interiørdesign kan bli blomsterdekoratør, frisør, interiørkonsulent, profileringsdesigner, parykkmaker.
Salg, service og reiseliv
– Så kom den gledelige nyheten, som vi egentlig hadde sett litt langt etter. For det er ikke lenge siden Salg, service og samferdsel ble nedlagt på Røros, og som nå i forbindelse med fagfornyelsen starter med et nytt navn, som er Salg, service og reiseliv, og som politikerne nå har bestemt skal få lov starte opp igjen på Røros, sier Hilde.
Dette er ei linje som har vært veldig etterspurt, og finnes ikke mellom Hamar og Støren. Derfor at ikke Fjellregionen hatt dette tilbudet siden det ble nedlagt på Røros for tre år siden. Skolen er glad for at tilbudet kommer tilbake fra høsten 2020. Tilbudet har blitt etterspurt av folk fra både Alvdal, Tynset og Tolga.
Elever som går Salg, service og reiseliv kan bli salgsmedarbeidere, reiselivsmedarbeider, servicemedarbeidere. administrasjonsmedarbeider, kontormedarbeider, resepsjonist og vekter. Det er bestemt at Røros får Vg1 høsten 2020, men skolen vet ikke hva de får på Vg2.
– Det vil være litt etter hva bransjen sier selv at de har behov for. Håper det kommer så mye elever at vi får satt i gang disse utdanningsprogrammene, sier Hilde. Det er stor interesse for utdanningsprogrammet, så rektoren tror at det blir nok elever til å starte opp. Det er bare Røros i Fjellregionen som har tilbudene Frisør, blomster og interiørdesign, og Salg, service og reiseliv.
-Det betyr at viften i Fjellregionen for våre elever nå er så og si fullkommen. Vi har nesten alle utdanningsprogrammene nå tilsammen på de tre videregående skolene. Det synes vi er viktig, sier Knutsen.
Bransjen
I høst har Røros Videregående skole hatt møte med bransjen for å høre om dette er kompetanse som de trenger. Bransjen har svart «Ja, vi trenger». Skolen har også vært i kontakt med Opplæringskontoret, som også sier at de har tilgang til læreplasser innenfor disse programmene. Det blir også en jobb å gjøre for bransjen. De skal åpne opp og lage læringsarenaer for elevene, både i praksisperioden og når de etterhvert søker læreplass.
– Vi oppfordrer elevene på det aller sterkeste å legge inn en god søknad når de er ute i praksis. Det første møtet med bedriften. Da er det viktig hvordan man opptrer, at man møter presis, får vist frem alle de personlige egenskapene og selvfølgelig fagligheten, sier Hilde.
Skolen har gode lokaler til å jobbe med blomster. Et stort blomsterskap er allerede på plass. Skolen skal lære av bransjen å håndtere materialene og blomster, de har planer om å innlede et samarbeid med Atelier Fjellpryd AS, Gunn Heidi Kvernrød, som nå sin niende lærling.
Foto: Tove Østby
Driver av Telegrafen Frisør AS, Adnan Begic har hatt lærling og utplasseringselever. Han synes det har fungert veldig, veldig bra. Adnan tror at frisøryrket blir enda mer attraktivt når de får lov til å starte med hår med en gang. Da han tok utdannelse var ikke elevene borti hår før de hadde gått år nummer to på skolen. Adnan tror generelt at små plasser har et stort behov for fagfolk, som det er vanskelig å få tak i. De fleste vil til en by og tar lærlingtiden der, og blir ofte der i noen år etterpå.
Endre Tamnes Sandbakken som driver Fagmøbler Røros har nylig ansatt en interiørdesigner. Endre tror at det i fremtiden blir mer behov for den kompetansen. Kundene krever at Fagmøbler kan tilby veiledning hjemme og i butikk. Fagmøbler satser på det, og tror at det er det som skiller dem fra internett, at de kan komme hjem til folk, snakke og vise frem ting.
Røros Hotell har hatt lærlinger i mange år, både innenfor resepsjon, service, servitør og kokker.
– Mangel av kompetanse er bransjens utfordring nummer en. I hvertfall å få tak i ønsket kompetanse. F.eks. utdannes det nesten ikke servitører lenger, sier Terje Lysholm som er adm. direktør ved Røros Hotell.
Internasjonalisering
Et satsingsområde til Røros Videregående skole er internasjonalisering. Skolen har et tilbud for alle elever på både yrkesfag og studiespesialisering om muligheter for hospitering eller å ha en praksisperiode i utlandet. Det er stor interesse for dette blant elevene. De må søke om å få reise, det blir gjennomført jobbintervju, og ut ifra både interesse for faget, modenhet, hvordan de gjør det på jobbintervjuet får de reise. Det kan være 14 dager/ treukers periode ute. På studiespesialisering er det et år ute på Vg2. Skolen jobber med å starte opp et prosjekt sammen med Island og Danmark for elever på studiespesialisering.
– Det er en veldig fin læringarena for elevene, sier Hilde. Skolen søker om EU-midler til dette, det er ikke skolen som dekker utgiftene. I løpet av dette skoleåret skal bl.a. fem av elevene som går frisør ha praksis i London.
Toppidrett
Skolen har et toppidrettsstilbud til alle elever, både på yrkesfag og studiespesialisering. Det er viktig for skolen å lage ei skole som gjør at ungdommene blir her til de er ferdig med videregående. I følge Knutsen viser forskning at tilhørigheten knyttes veldig sterkt i ungdomstiden. Dersom de klarer å beholde ungdommene til de er 19 – 20 år så får de en veldig sterkere tilhørighet til Røroisregionen og Fjellregioen.
– Det er en ting vi mangler på Røros, det er unge familier i etableringsfasen. Vi vil gjøre det vi kan for at ungdommen skal komme tilbake eller bli her. Og at når de tar et yrkesfag, at den kompetansen blir på Røros og at den blir et tilbud til bransjen som trenger arbeidskraft. Det betyr ikke at bransjen må ta inn en lærling, det betyr ikke at man må garantere en jobb etterpå. Men det med samfunnsansvaret å gi dem en lærekontrakt slik at de får fullført utdanningen sin er kjempeviktig. Da får vi ungdommer til Røros. Om det er Rørosungdommer eller det er ungdommer fra andre plasser som kommer hit å tar læretiden sin på Røros, så får dem et forhold til Røros og Rørosregionen, som kan føre til at de kommer tilbake igjen og etablerer seg her, sier Hilde.
Skolen har holdt på med toppidrett i flere år, men dette skoleåret er det endret måten de gjør det på. Før har skolen hatt tilbud om ski og delvis håndball, nå tilbyr de ski, fotball, turn og til høsten satser de også på håndball. Skolen samarbeider med idrettslaget mye mer enn tidligere. Skolen står for det faglige og idrettslaget står for sportslige. Elevene har undervisning på skolen delvis med sine trenere, de har også undervisning på kveldstid. Treningsøktene er en del av opplegget slik at det blir godkjent som timer. Tidligere har dette mest vært et tilbud til elever på studiespesialisering, men nå er også elevene på yrkesfag inkludert. Dette er et populært tilbud hos elevene.
De linjene som blir ved Røros Videregående skole skoleåret 2020/2021 er: Studiespesialisering, Bygg og anleggsteknikk, Teknikk og industriellproduksjon, Frisør, blomster og interiørdesign, Salg, service og reiseliv og Helse og oppvekstfag. I år er det ca 205 elever ved skolen. Da Hilde startet som rektor var det 350 elever ved skolen. Årsaken til nedgang i elevtallet er færre barnefødsler. Det er en trend over hele landet. Overføringene fra Staten til Trøndelag fylkeskommune går ned på grunn av at elevtallet i fylket går ned.
– Det går mer ned i distriktet enn det går ned i byene. Byene har tilflytting av yngre familier. Det er distriktet som er skadelidende, sier hun.
På besøk hos Fixit på Røros Videregående skole. Foto: Tove Østby
Femundløpet opplever stor interesse for den nyopprettede 200 kilometer-klassen F200, og utvider til 40 plasser.
F200 kjører distansen Røros med målgang i Trysil i samme trasé og med samme obligatoriske hvile som juniorklassen, og er en nyvinning ved løpet i 2020.
– Etter en samlet vurdering ser vi at vi har kapasitet til å øke antallet deltakere for denne klassen fra 30 til 40 deltakere i første omgang. Det er artig å registrere interessen for den nye klassen. To tredjedeler av de startende har tidligere ikke kjørt Femundløpet, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.
Førstkommende lørdag, 7.desember skal det være intimkonsert med Marja Mortensson og Daniel Herskedal hos Gallas i Viken. Mortensson og Herskedal vant Spellemannsprisen for det kritikerroste albumet «Mojhtestasse», og har akkurat gitt ut et nytt album «Lååje – Dawn».
I følge Musikknyheter.no er dette en sjelfull og spennende miks mellom sørsamisk joik, jazz og klassisk musikk». Denne kvelden blir det også servert reinkjøttbuffet -reinkjøtt på samisk vis hos Gallas.
Heftig snøfall i dag har skapt problemer i trafikken flere steder. En trailer som ble stående på tvers sperrer nå både innkjøring og utkjøring fra sykehuset og legesenteret. Føreren er i ferd med å legge på kjettinger, og vil trolig komme løs ved egen hjelp om kort tid.
Det er så langt ikke meldt om alvorlige hendelser, men folk oppfordres om å kjøre forsiktig. Mange steder er det mye snø i veibanen, og generelt fører det tette snøfallet til dårlig sikt.
Leserinnlegg fra Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg:
Trøndelag Høyre har lenge vært en pådriver for en mer aktiv satsing på mineralnæringene i Trøndelag. Så sent som i juni fikk vi fylkestingets støtte for å opprette en linje for stein- og mineralfag på Oppdal videregående skole. Det er nemlig ved å skaffe godt kvalifisert arbeidskraft og bygge gode veier fylket kan bidra aller best til en god utvikling av mineralnæringene i distriktene.
Høyre sier nei til SV’s forslag om et statlig gruveselskap. Det offentlige skal fastsette rammebetingelser som ivaretar miljøet og andre samfunnsinteresser. Private egner seg vanligvis best til å drive næringsvirksomhet med overskudd som via skatteseddelen igjen bidrar til samfunnet.
Mineralnæringen er en viktig bidragsyter til dagens og fremtidens produkter, og Høyre vil legge til rette for økt mineralproduksjon i Norge innenfor strenge miljøkrav. Også havbunnens mulige mineralrikdom kan gi betydelig verdiskaping. Forskning og utviklingsarbeid kan utløse mer av det enorme potensialet på havets bunn.
Høyre vil legge vekt på hva kommunene ønsker når det gjelder gruvedrift. Vi ønsker derfor ikke som SV å stoppe gruveprosjekter med stor lokal oppslutning som kan gi verden mineraler vi trenger og lokalsamfunnet arbeidsplasser.
Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentanter (H)
I 1839 ble Amneus Boghandel etablert på Røros. Amneus Boghandel er Norges eldste bokhandel med sammenhengende drift i 180 år. Hovedbokhandelen ligger i Domussenteret. Men 180 års drift på Røros ble feiret med gjenåpning av butikkdrift i lokalene i Kjerkgata 25. Butikken ble åpnet under årets Nattåpent 12. juli.
Driverne av butikken, Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold har sett på bilder fra butikken og tatt frem igjen gammel innredning gjennom 180 år. De ønsker å gjenskape noe av den gamle boghandelen som hadde alt fra bøker, bilder, gaver, leker, inventar og sild til suvenir, vin og mjød. En god gammeldags krambu.
Larskroken
Butikken har en hyggelig kaffekrok som har fått navnet «Larskroken». Kroken har fått navnet etter knut sin bestefar som hette Lars og som kom inn i historien til bokhandelen for rundt 100 år siden, og Knut sin bror Lars som var sjef for butikken tidligere.
– Larsbror var veldig glad i å sitte og prate med folk med en kaffekopp, så dette passet godt, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Larsbror er også med på veggen i en figur som han fikk på 50-årsdagen, sin laget av keramiker Per Sverre Dahl.
I Larskroken har de prøvd å fremskaffe miljøet som det var i leiligheten i Amneusgården, med speil, duker og gamle familiebilder.
Foto: Tove Østby
Butikkinnredning
I butikken er det god gammeldags butikkinnredning. Foreløpig er det ikke kjøpt noe ny innredning. De har plukket frem igjen innredning fra 180 års historie. Gamle reoler, skuffer som brukes som hyller, og en gammel kjøpmannsdisk. Det er tatt inn presser fra tiden det var bokbinderi i bedriften.
Det gamle pakkhuset på eiendommen får æren for at den gamle butikkinnredningen er blitt tatt vare på. Der har både varer og inventar har stått lagret. Det er god plass der, og det er ikke blitt kastet alt for mye opp gjennom tiden. Det er Mona og Knut glade for nå.
Krambua
For å få på plass butikken har det blitt lest mye historie. Da Carl Zacharias Amneus startet opp i 1839, hadde Proviantgården sluttet med å ha utsalg, og det ble åpnet opp for at man med handelsbrev kunne starte butikk i gata på Røros. Røros Kobberverk var forpliktet til å ha alt som lokalbefolkningen behøvde til enhver tid. Så i Amneusgården var det krambu med bl.a. kaffe, te, sild, øl, vin og mjød. I tillegg ønsket Sakarias å ha en nisjebutikk i bøker.
– Da vi åpnet opp igjen her nå, så er det en krambu og nisjebutikk med bøker. Vi har lokale bøker, litt bestselgere, og litt av alt ellers, sier Mona.
Vareutvalget innrettes etter årstiden. Om sommeren har de suvenir. Andre deler av året er det fokus på andre ting. Butikken skal være spennende hele året. Bør Børson-skiltet er med inn i butikken og står i lekeavdelingen. Der er det mye treleker.
Annonsen. Foto: Tove Østby
Ei annonse som stod i Fjeld-Posten i 1886 inspirer til mye av vareutvalget hos krambua i Amneusgården. Det skal også undersøkes hva som kan gjøres for å ta inn f.eks sild og fisk, som det stod i annonsen at butikken hadde i 1886.
– Røros er så heldige at vi har mange fine butikker, og veldig få er kjederelatert. I tiden vi går inn i nå, er det mange fine julebutikker. Amneusgården skal også komme inn i den rekken. Det er mange særegne, spesielle butikker på Røros, det er det som gjør det så unikt. Det håper vi også at vår butikk skal bli et eksempel på. Oppfordringen blir: Ta turen til Røros og Amneusgården, sier Knut og Mona.
Tilbakemeldinger
Det har bare vært positive tilbakemeldinger på krambua. Det virker som folk synes det er bra at de har flyttet tilbake til gata, og tatt igjen lokalene til det det skal være. Nå stemmer det endelig med skiltet og hva man finner i butikklokalet.
Mona og Knut bestemte seg for å gjøre dette prosjektet når lokalene ble ledige.
– Er det ikke nå vi skal ta igjen gammelbutikken i gata? sa Mona til Knut. Det hadde vært en drøm som de hadde snakket om i mange år. Etter tre uker med 20 timers arbeidsdager kunne de åpne til Nattåpent.
Jul
Mona og Knut gleder seg til årets julehandel og Julemarkedet. De gleder seg til å pakke inn julegaver. Da de var små, gledet de seg til å pakke opp julegavene. Nå er gleden å pakke dem inn. I butikken ligger det en spennende gammel, uåpnet pakke. Pakken er innpakket i gråpapir med hyssing rundt, og den ble funnet på pakkhuset. Mona og Knut har ikke åpnet pakken og vet ikke hva den inneholder.
– Vi håper vi får til en trivelig annerledes julebutikk, sier Mona.
Det er flere lokale bokutgivelser før jul i år, som Mona og Knut tror kommer til å ligge under juletreet. Bl.a. Odd Langen sin bok «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». Ei bok som har utgangspunkt i Brekken – Stugudalområdet kom også ut først på november. Amund Spangen har gitt ut bok om dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene.
Under årets Julemarked kommer forfatter Bjørn Brænd og nissetegner Kjell E. Midthun til butikken. De har nettopp gitt ut juleboken Røros. Nisser, hus og tun.
Mona og Knut skal lage fin julestemning i butikken. De har et håp om å få inn et ordentlig juletre. Butikklokalet har en ovn, og under advent- og juletiden skal det fyres opp i den. Det blir også juletre utenfor butikken.
– Man kan bli en liten tanke ydmyk når man tenker på at i de lokalene her, har Rørosingen antagelig kjøpt en og annen julegave i alle år siden 1839. Det er mange ledd bakover som har fått gaver som er pakket inn her, sier Knut.
Ved disken står den gamle papirrull-holderen, som trolig er fra tiden da butikken ble startet opp. I tillegg til å være butikk er krambua også en liten attraksjon, som gir et lite innblikk i handelshistorien på Røros. Etter hvert skal det komme opp skilt med informasjon om hva kundene ser av historiske ting i butikken. Bla. med årstall på butikkinventar og hva det ble brukt til. Skiltet blir på både norsk og engelsk. Når Mona og Knut har tid, er de med folk rundt i butikken og viser og forteller.
På veggene henger det mange svart/hvitt-bilder. Bilder som bl.a. viser hvordan det var i butikken før i tiden, og hvordan det var i Kjerkgata når det var bensinstasjon der. Det er også bilder av tidligere drivere.
Postkort fra Røros. Foto: Tove Østby
Suvenir
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men hos Amneusgården i Kjerkgata er suvenir populært. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer, ønsker Mona og Knut å ha lokale suvenirer. Garn fra Evavollen er populært hos strikkedamer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau.
– Det er en fantastisk suvenir. Ikke minst for de som har veldig god peiling på garn, sier Mona.
Som eneste på Røros har krambua i Amneusgården produkter fra firmaet Dritt forbanna. Det er bl.a. kjøttsauser, eddiker og marmelade.
Kjell Midthun-bord i Amneusgården. Foto: Tove Østby
