Verdensarvutstillingen som åpnet på fredag står i resepsjonen på Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen er et fint tilskudd til det man fra før kan oppleve i Smelthytta. Utstillingene som er i Smelthytta nå handler mye om driften av Smelthytta og gruvedriften. I verdensarvutstillingen får man et bredere historisk perspektiv om hvordan Røroshistorien og historien til hele regionen ble utviklet på grunn av driften til Røros kobberverk, og hvilke konsekvenser det fikk ikke bare for oppbyggingen av Røros som by men også bygdene rundt og alt det som foregikk i Cirkumferensen. Det handler blant annet om transportvirksomheten, kølbrenning og litt mer om folket og hvordan de levde.
Verdensarvsenteret er en del av Smelthytta, etter hvert vil det også komme flere utstillinger, ikke bare om vår egen verdensarv men annen verdensarv i Norge og resten av verden. Verdensarvsenteret handler også om den funksjonen Rørosmuseet skal ha i kraft av å være et verdensarvsenter med å drive formidling og verdensarv, om egen verdensarv, om å skape stolthet og kunnskap i lokalbefolkningen, men også den formidlingen de skal drive om verdensarven vår og annen verdensarv i hele nedslagsfeltet, som er større enn bare Røros.
Verdensarvutstillingen er en permanent utstilling, og skal være en del av verdensarvsenteret fremover.
I dag, 30.september er det 140 år siden Johan Falkberget ble født på gården Falkberget ved Rugelsjøen. Johan var født Johan Petter Lillebakken, men tok etter hvert navnet Falkberget. Han skulle etter hvert bli forfatter, politiker, gårdsbruket og journalist. Johan var gift med Anne Marie som var født Skjølsvold. Johan og Anna fikk tre barn, bare to av dem vokste opp, datteren Aasta og sønnen Magnus. Datteren Oddbjørg døde som barn. Falkberget døde 5. april 1967, han ligger begravet på Røros kirkegård.
Under Artut Kulturfestival som blir arrangert denne uken blir Johan Falkberget hedret i flere arrangement. I kveld la ordfører Hans Vintervold ned krans ved Johan Falkbergets gravsted. Etterpå var det foredrag med førstelektor Carl Lauritz Lund-Iversen på Røros bibliotek, om vennskapet mellom Johan Falkberget og Sigrid Undset. Videre utover uken vises filmen Johan Falkberget – de elendiges advokat, på Røros kino. I filmen fortelles det om mennesket Johan Falkberget. Hvem var han, og hva gjorde han når han ikke forfattet sine bøker? Filmen An-Magritt vises på Røros kino på torsdag. Den fjerde nattevakt vises på Røros kino på lørdag, og på søndag er det An-Magritt – en konsertforestilling i Røros kirke.
Falkberget skrev bortimot 50 bøker, de fleste med tilknytning til hjemtraktene hans og til gruvedriften i området. Han arbeidet selv som gruvearbeider fra han var gutt og i rundt 20 år, frem til 1906. Far til Johan jobbet ved Christianus Sextus gruve.
Falkberget var sterkt knyttet til menneskene og naturen i Røros-traktene, og etter mange år som forfatter og journalist andre steder i Norge, kom han tilbake til barndomshjemmet ved Ruglsjøen i 1922. Han ble boende på Ratvolden til han døde.
I begynnelsen av 1930-årene var han også stortingsmann for Arbeiderpartiet.
Falkberget debuterte med fortellingen Mod lys og grav i 1901, og året etter fulgte Naar livskvelden kjem. Falkberget fikk sitt litterære gjennombrudd i 1907 med romanen Svarte fjelde, hvor han tar opp det stoffet han siden skulle løfte til kunstneriske høyder, nemlig gruvearbeidernes og fjellfolkets liv.
I 1906–1907 var han redaktør av det sosialistiske bladet Nybrot i Ålesund, og fra 1908 var han redaktør av Smaalenenes Sosialdemokrat. I 1945 ble han redaktør i Fjell-Ljom.
Den fine og sterke historiske romanen Eli Sjursdotter (1913) ble dramatisert av Edvard Drabløs, oppført på Det Norske Teateret i 1932 og filmatisert av Leif Sinding i 1938. Også den kunstnerisk høytstående Lisbet paa Jarnfjeld (1915) må nevnes spesielt. Sol (1918), Bjørne-Skytten(1919), novellesamlingen Helleristninger (1916) og Barkebrødstider(1919) er også typiske for Falkbergets tidlige forfatterskap.
Som mangeårig medarbeider i vittighetsbladet Hvepsen hadde Falkberget vist humoristisk talent, og i 1920 slo det ut for fullt i den vittige satiren Bør Børson jr. Denne fortellingen ble filmet i 1938 og 1974, dramatisert og bearbeidet til musikkspill.
I 1923 kom Den fjerde nattevakt, som er et hovedverk i Falkbergets diktning. Romanen er en dyptgående psykologisk skildring med motiv fra Røros på begynnelsen av 1800-tallet. Boken ble dramatisert av Carl Fredrik Engelstad.
Etter grundige studier av Røros Kobberverks historie begynte Falkberget i 1927 på trilogien Christianus Sextus. Trilogiens første bind, De første geseller, ble fulgt av I hammerens tegn (1931) og Tårnvekteren (1935). Trilogien gir en gripende og fargerik skildring av gruvearbeidernes kår på begynnelsen av 1700-tallet og bæres av en sterk sosial patos og en inderlig og innlevende kjærlighet til de utpinte gruvearbeidere og fjellbønder.
Verket utgjør et av høydepunktene i 1900-tallets norske romandiktning. En noe forkortet folkeutgave kom i 1938.
Falkbergets andre romanserie, Nattens brød, går enda et århundre dypere ned i Rørosverkets historie. Første bind, An-Magritt, kom i 1940, Plogjernet i 1946, Johannes i 1952 og Kjærlighets veier i 1959. Seriens bredt anlagte skildring har en betagende fargestyrke og fylde. Verket bæres som alle Falkbergets senere verker av en inderlig religiøs grunnfølelse. Første bind er dramatisert flere ganger, og ble filmatisert av Arne Skouen med Liv Ullmann i tittelrollen i 1969.
Falkberget var i første rekke forteller, men det lyriske elementet i hans diktning er fremtredende. En diktsamling, Vers fra Rugelsjøen, kom i 1925. Som foredragsholder og journalist utfoldet han stor virksomhet, han utgav en rekke samlinger artikler og foredrag: I forbifarten (1929), Der stenene taler(1933), I vakttårnet (1936), I lyset fra min bergmannslampe (1948) og Jeg så dem (1963).
Falkberget fikk kunstnerlønn fra 1930 og offentlig æreslønn (25 000 kroner per år) fra 1963. På sin 85-årsdag i 1964 ble han tildelt Borgerdådsmedaljen i gull. Falkberget ble æresdoktor ved Stockholms högskola i 1950.
Historisk kilde: Skei, Hans H. & Moi, Morten. (2019, 5. september). Johan Falkberget. I Store norske leksikon. Hentet 30. september 2019 fra https://snl.no/Johan_Falkberget
Her er noen glimt fra Ratvolden, der Johan Falkberget bodde fra 1922.
Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyDet er klart for en ny sesong på Ratvolden. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove Østby
Tidligere i høst gikk Rørosbaker´n sin nye påleggskjeks, Knekks til finalen i Det Norske Måltid. På lørdag ble det servert smaksprøver av Knekks på Domus Røros. Pålegget denne dagen var Eggen Gardsysteri sin nylanserte ost, Rørosblå.
Det var Elin Norvik som serverte smaksprøver av Knekks.
Knekks
-Knekksen er fantastisk god, sier Elin Norvik. Hun legger til at hun fikk fantastiske tilbakemeldinger på kjeksen, og folk kjøpte med flere pakker hjem. Elin har god tro på at Knekks går helt til topps i finalen i Det Norske Måltid.
Røros hotell har lagd et nytt aktivitetsområde på nedsiden av hotellet for å utvide tilbudet til gjestene sine.
Med Lavvo som har plass til 40 mennesker og aktiviteter som øksekast, pil og bue og kjempepuslespill har hotellet større muligheter for å lage forskjellige arrangement.
– Vi kjøpte denne lavvoen som har kapasitet til cirka 40, og vi tenkte at da vi lager ordentlige rammer for den. Så vi har gruset opp og lagt til infrastruktur, strøm blant annet, slik at vi kan koble opp å ha diverse arrangement med enkle grep, sier Terje Lysholm direktør på Røros hotell.
Lysholm sier at aktivitetsområdet gir hotellet en større spennvidde i hva man kan tilby gjestene sine.
– Dette området er først og fremst for gjestene våre, men det er også åpent for lokale folk. Fordelen for oss er at vi skiller oss ut, vi kan tilby mer enn bare en hotellseng. Har du sittet i ro på kurs hele dagen kan det være greit å få frisk luft og variasjon i opplevelsene, sier han.
Aktiviteter og opplevelser i ferien er en trend som stadig øker. Aktivitetsferie har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 22 prosent siden 2012, ifølge ATTA (Adventure Travel Trade Association) og forventes å utgjøre halvparten av verdens reiseliv i 2020.
Renée Svendsen aktivitetsleder for Explore Røros instruerer gruppen fra Trondheim kommune i øksekasting. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Mangekamp er en av de populære aktivitetene man kan drive med, og når vi var på besøk drev en gruppe på 40 personer fra Trondheim kommune teambuilding med nettopp det.
– Vi har mye grupper som ønsker slike typer aktiviteter. I forrige uke hadde vi en lavvo her for 110 stykker. Da leier vi inn ekstra lavvoer for å få plass til alle sammen, sier Lysholm.
Renée Svendsen aktivitetsleder for Explore Røros som driver aktivitetene sier at de har hatt mange forskjellige grupper i sving allerede på området.
– Vi har hatt utdrikningslag, bursdager og familiegrupper her, vi kan skreddersy et opplegg. Det er veldig uformelle rammer, her kan du sitte på skinn og høre bålet knitre, mens kulda og stjernehimmelen er på utsiden. Det forsterker tilbudet i Røros, sier hun.
Høstferien har startet flere steder i landet, og mange beveger seg ute i naturen. Skulle en ulykke eller akutt sykdom oppstå kan appen “Hjelp 113” fortelle redningsmannskapene nøyaktig hvor du befinner deg.
Du kan ringe alle nødnummer fra én app, og appen sender nødsentralen din nøyaktige posisjon. Slik sparer redningsmannskapene verdifull tid. Pilot Geir Arne Mathiesen i Norsk Luftambulanse har flere ganger opplevd å bruke unødvendig lang tid på å finne pasienten.
Geir Arne Mathiesen jobber som pilot i Norsk Luftambulanse. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
– Det er frustrerende. Vi vet at en person trenger vår hjelp, og vi har utstyr og kompetanse. Vi er i området, men må bruke verdifull tid på å lete etter vedkommende, sier Mathiesen.
Vet ikke hvor de er
Noen små minutter betyr alt når tilstanden er kritisk. For pasienten og de rundt er det også en trygghet å vite at nødetatene finner fram med en gang, uttaler Mathiesen.
– Ofte vet ikke folk hvor de er, og i en stresset situasjon kan det være vanskelig å forklare selv kjente plasser. Da er det enkelt å trykke på en knapp og vite at 113-sentralen automatisk får nøyaktig informasjon om hvor du er.
Appen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har allerede blitt lastet ned over 1,4 millioner ganger. Du kan ringe både 113 helse, 110 brann og 112 politiet direkte fra appen.
– Denne appen vil være den viktigste appen du har på telefonen din, og den er gratis å laste ned. Dette sparer redningsmannskapene for verdifulle minutter, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.
Kan redde 20 liv i året
For flere liv kan reddes når man sparer viktige minutter på å finne ut hvor innringer er. Daglig ringer folk 113 uten å kunne oppgi hvor de er og det er frustrerende, sier sykepleier Thomas Christensen som jobber ved 113-sentralen i Oslo.
– Vi har hatt mange situasjoner der det står mellom liv og død hvor vi ikke vet hvor innringer er. Samtidig som vi skal veilede i førstehjelp på stedet, må vi forsøke å finne ut hvor vedkommende befinner seg. Å få hjelpen raskt fram er det som til syvende og sist ofte er avgjørende for om pasienten overlever, sier Christensen.
Appen Hjelp 113 er en del av dugnaden “Sammen redder vi liv” sammen med Helsedirektoratet. De oppfordrer alle til å ha denne appen på smarttelefonen sin.
– Vi kan faktisk redde rundt 20 liv hvert år hvis alle ringer 113 fra denne appen. Hvis vi kan spare 30 sekunder i samtalen med innringer ved en hjertestans kan det bety forskjellen på liv og død, sier seniorrådgiver Bjørn Jamtli i Helsedirektoratet.
Oversikt over hjertestartere
I appen er det også en oversikt over tilgjengelige hjertestartere i området. Dette er et offentlig hjertestarterregister som er implementert i appen.
– Vi vet at rask hjerte- og lungeredning og bruk av hjertestarter redder liv. Ved å komme raskt til med en hjertestarter kan man bidra til å redde liv. Samtidig er det viktig å presisere at man bør være en eller to personer som gjør hjerte- og lungeredning mens en tredje person kan løpe for å finne nærmeste hjertestarter, sier Lossius.
IKEA oppfordrer alle kunder som har kjøpt smekken MATVRÅ, blå/rød 2 stk., til å slutte å bruke den og kontakte IKEA for å få refusjon eller tilsvarende produkt.
IKEA tar produktsikkerhet svært alvorlig. Alle produktene våre er grundig testet og overholder gjeldende lover og sikkerhetsstandarder. Til tross for dette har vi fått rapporter om at knappen på MATVRÅ kan løsne og dermed utgjøre en kvelningsfare.
IKEA oppfordrer alle kunder til å returnere produktet til IKEA for å motta full refusjon eller et tilsvarende produkt. Kjøpsbevis (kvittering) er ikke nødvendig.
«Vi har fått vite at knappen kan løsne hvis barnet drar i den», sier Emelie Knoester, Business Area Manager ved IKEA of Sweden. Hun fortsetter:
«Sikkerheten til kundene har høyeste prioritet hos IKEA, og som forebyggende tiltak velger vi derfor å tilbakekalle barnesmekken MATVRÅ, blå/rød 2 stk. Smekkene MATVRÅ frukt/grønnsaksmønster grønn/gul er trygge å bruke, da de har en annen design og er laget i et annet materiale.»
Barnesmekken MATVRÅ kan returneres til et hvilket som helst IKEA-varehus mot full refusjon eller et nytt produkt. Kjøpsbevis (kvittering) er ikke nødvendig. Besøk eller ring IKEA på 915 02340 for mer informasjon.
Netthandelen har ødelagt mye for butikkene de siste årene, men for Frost har nettbutikk etter hvert gitt hele virksomheten et løft. Det hele startet i 2016, med at Frost Røros ble aktiv på netthandelstedet miindo.no.
Nå selger Frost varer også når det ikke er kunder i butikken.
Foto: Tore Østby
Snart ble det nødvendig å ansette folk for å følge opp, og nå leverer Frost mange pakker på posten hele tiden. Nå er der Tonje Tengesdal som har nettbutikken som en del av sin stilling. I fjor solgte Frost varer på netthandel for 1,2 millioner kroner. I år er netthandelen i fortsatt vekst.
Frost Herre.
Foto: Tore Østby
– Det er mange fordeler for oss i å drive på denne måten. Det er et fint samspill mellom butikkene på Røros og nettbutikkene. Mange kommer i butikken for å kjøpe varer de har funnet på nettet. Vi kan ha større vareutvalg, fordi gjennomsalget er bedre. Noe fungerer godt på nett, mens andre varer går best i butikk, sier Anna Norvik til Rørosnytt.
Galleriet Kunst og kaos på Røros fyller 5 år. Dette markerer de to galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen med jubileumsutstillingen KURIOSA 2.0 av og med kunstnerekteparet Gunilla Holm Platou og Eivind Stoud Platou. Utstillingen åpner førstkommende lørdag.
Gunilla Holm Platou har 16 års fartstid som fulltidskunstner. Hun er godt kjent for sine lekne bilder av kyr, hunder og fugler og sitt store miljøengasjement. På Røros stiller hun ut sammen med sin mann, den prisbelønte designeren Eivind Stoud Platou.
Utstillingen «KURIOSA 2.0» tar opp et alvorlig tema, men gjør det gjennom en leken fargeeksplosjon av malerier, trykk, søte og skumle dyr – og en overraskende bruk av kassert leketøy.
Miljøbevisst
Miljøutfordringene vi står ovenfor er overveldende, men for noen kan det fungere som en katalysator for kreativitet. Hverdagen og arbeidet til ekteparet Gunilla og Eivind Platou er preget av et sterkt engasjement rundt hva vi kan gjøre for å sikre en bærekraftig fremtid.
Kunst, bøker og formidling av praktisk kunnskap er virkemidlene de benytter for å nå frem med det viktige budskapet til de mange menneskene. Slik bruker de kunst og kunnskap for å vise vei i miljøspørsmål.
Når ekteparet kommer til Røros for å montere utstilling og delta på åpningen på lørdag, reiser hele familien sammen, inklusive parets to barn som nå også får noen dager på Røros.
Kunst og kaos jubilerer
Galleriet Kunst og kaos på Røros har gjennom de siste fem årene bygget seg opp fra et lite pop-up-galleri åpent kun i høysesong, til at de i juni i år åpnet et helt nytt og permanent visningssted for kunst i Finborudgården i Mørkstugata på Røros.
Her vil de to galleristene Ellen Kristine Klemmtvold og Sigrid Martine Jansen utvikle galleriet videre til et møtested for kunst- og kultur med foredrag, verksted, debatter, konserter og andre opplevelser og aktiviteter. Utstillingen KURIOSA 2.0 er Kunst og kaos sin jubileumsutstilling, og åpningen på lørdag er en markering av galleriets første 5 år.
Musikalsk følge
Det musikalske følget under jubileumsåpningen er det bandet Trøffel som står for. Trøffel består av de to unge rørosingene Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen.
Den offisielle åpningen foretas av Morten Tøndel, kultursjef i Røros kommune. Utstillingen på lørdag inngår også som en del av Artut kulturfest, artut med jubileum.
Utstillingen KURIOSA 2.0 er en salgsutstilling, og blir stående til og med lørdag 16. november.
Eivind Stoud Platou (født 1973)
Eivind er prisbelønnet designer og partner i designstudioet Handverk. Han bor og bygger på en nedlagt togstasjon i Sande i Vestfold sammen med sin kone, kunstneren Gunilla Holm Platou og to barn. Han har utgitt flere bøker, bl.a. «Bygg selv – Håndbok til hjemmesnekring av møbler» (Kagge forlag, 2016) og «Kunsten å IKKE kaste mat» (Med Thomas Horne og Colin Eick, Handverk Forlag, 2018). Eivind er aktuell denne høsten med «Spikkeboka» (Med Kjetil Harket, Forlaget Press, 2019).
Sammen med Gunilla startet Eivind prosjektet «Leketøys». Det går utpå å redde gamle leker fra loppemarkeder, leker som ellers ville blitt kastet, og gi dem et nytt liv. Eivind lager, lamper, møbler og installasjoner av disse gamle lekene. Eivind debuterte med utstillingen «KURIOSA», som han hadde sammen med Gunilla på Galleri FineArt på Tjuvholmen i Oslo, høsten 2018.
Når Eivind ikke bygger, leker, spikker, formgir bøker, lager filmplakater, designer emballasje eller lager visuelle profiler, hender det at han underviser på Westerdals, Høyskolen Kristiania.
Gunilla Holm Platou (født 1972)
GUNILLA har jobbet heltid som kunstner siden 2003 og det har vært de humoristiske og ofte melankolske kumotivene som har stått i fokus store deler av denne tiden. Hun har hatt over 50 separatutstillinger og vært med på over 80 gruppeutstillinger i både Norge og Sverige. Siden 2009 har hun jobbet mer og mer med fugler som tema, og da spesielt de utrydningstruede (hele en av tre arter i Norge er truet).
Hun samarbeider jevnlig med forskere og miljøvernorganisasjoner, og hun holder ofte foredrag om fugler og hva vi kan gjøre for å redde dem. Gunilla jobber med alle typer medier: olje, akryl, akvarell, pastell, gouache, tusj, fargeblyanter og blekk. Arbeider blir til på lerret, papir eller MDF-plater. Gunilla har også jobbet mye med grafikk, og hun har lang erfaring med både litografi, serigrafi og digitale fremstillingsmetoder.
