Dag: 19. august 2019

Barn som vokser opp i fattigdom i Norge og på Røros

av

Leserinnlegg fra Mona W Slettum:

Ett av ti norske barn vokser opp i fattigdom i Norge. Barnefattigdom måles ved å se på hvor mange barn som vokser opp i en husholdning med en inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Andelen barn som vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt er dessverre økende og  Røros Kommune ligger over landsgjennomsnittet over antall barn som lever i familier som kategorieres som under fattigdomsgrensen. Dvs familier med lavtlønnede foreldre. 

Fra 2013 til 2017 har antall barn i Røros Kommune som lever i familie med lavinntekt økt fra 56 til 62 barn. I samme periode har antall barn som lever i familie med risiko for sårbarhet (mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader) økt fra 192 til 198 barn, fortsatt innenfor Røros Kommune.

Selv om det i Røros Kommune finnes et tilbud i form av opplevelseskortet, et tilbud hvor du som foreldre kan få tildelt et kort med adgang til gratis aktiviteter,  må vi jobbe for løsninger som automatisk gir barna rett til å delta på fritidsaktiviter. Aktiviteter hvor de kan være sammen med jevnaldrende og hvor det ikke skal vises om du kommer fra en familie med høy eller lav inntekt. Vi skal ta vare på ungene i kommunen vår, vi skal forebygge ved tidlig innsats både ved gode skoler men også å utjevne forskjellene. Vi skal ikke velge bort ungene i kommune vår – de skal være førstevalget vårt. Vi må derfor innføre samme ordning for deltakelse innenfor Kulturskolen og plass på SFO som vi har innenfor Barnehagene; inntektsgrunnlaget til foreldrene gir rett til gratis plass på Kulturskole og SFO. 

Dette forslaget fremmet Røros Høyre sammen med Røros Venstre i 2017, innenfor budsjettet for 2018 – men vi ble enstemmig nedstemt av alle partier. Nå tar vi det med oss inn i valgkampen igjen i håp om at det skal realiseres. 

Det er derfor hyggelig at både SV og AP nå går til valg på ulike former for støtte til barnefamilier.

Men, hadde det ikke vært fint om vi i Røros Kommune kunne enes om denne typen forslag så snart de kom opp i Kommunestyret (30.11.17) ? Det er tross alt barna i kommunen som er vår viktigste ressurs og da må prioriteringene være deretter også! Dette tiltaket berører heldigivis veldig få og koster ikke mye i en kommune som har vedtatt å bruke MNOK 250  på nytt Omsorgssenter og MNOK 40 på nytt Teknisk Senter og ikke prioriterer svømmebasseng til sine yngste innbyggere.

Vårt forslag støtter også opp under regjeringens satsing på utenforskap og tilrettelegging for barn av lavinntektsfamilier. De senere årene er tjenestetilbudet for de med lavest inntekt styrket. 45 100 barn har fått gratis kjernetid i barnehagen. Regjeringen har bevilget  10 millioner til et pilotprosjet for å sikre at barna får delta på idrett- eller andre fritidsaktiviteter. Regjeringen har også tredoblet satsingen mot barnefattigdom, slik at det er opprettet lokale utstyrsbibliotek hvor barn og unge kan låne nødvendig utstyr for å ta del i fritidsaktiviteter. Høyre mener at familiers økonomi skal ikke være et hinder for barns deltakelse innenfor fritidsaktiviteter.

Politiske motstandere liker å tegne et bilde av Høyre i skattepolitikken som vi synes det er vanskelig å kjenne seg igjen i. De ti prosent med høyest inntekt i Norge, bidro med 38,8 prosent av personskatteinntektene i 2017. Det er faktisk noe høyere enn i 2013. Økningen er ikke poenget, men skremmebildet av at vi i Norge ikke lenger fører en omfordelende skattepolitikk er faktisk feil. Det samme gjelder utbytteskatt og formuesskatt. I 2013 bidro de rikeste med 15,2 milliarder gjennom eierbeskatningen alene. I 2019 er tallet 23,5 milliarder kroner. Det er ti ganger så mye som i 2005. Istedenfor å skattelegge de rike enda mer bør et langsiktig mål for å redusere barnefattigdom være økonomisk vekst og velstand, noe økte skatteinntekter også bidrar til. Å tilrettelegge for at flere tar utdanning og kommer i jobb,å skape flere jobber og sikre at de som idag lever under fattigdomsgrensen har sikre jobber med gode lønninger er en av flere løsninger, da arbeid og ikke stønader er den eneste varige veien ut av fattigdom. 

Godt Valg! 

Leder Røros Høyre, Mona W Slettum 

2019-feminismen

av

Leserinnlegg fra Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge:

«Trenger vi 8. mars» spurte redaktør i Arbeidets rett på lederplass i mars 2019. Dagen ble markert for første gang i Norge allerede i 1915. På Røros tok noen av oss initiativ til det første 8. mars-arrangementet på Røros i nyere tid nå i år, og oppslutningen var høy! Hvorfor? Fordi det dessverre fortsatt er relevant å snakke om kvinners rettigheter i 2019. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, flere kvinner jobber ufrivillig deltid, sykefraværet er høyere blant kvinner og det er flest kvinner og barn som utsettes for vold fra menn, ikke motsatt. Da abortloven ble et forhandlingskort mellom partene i dagens regjering, ble det påpekt at det er vanskelig å se for seg at en lov som regulerer funksjoner i mannskroppen kunne blitt et forhandlingskort mellom politiske partier.  

SV er et feministisk parti. Når vi går inn for billigere barnehage og skolefritidsordning, så er det et tiltak som får kvinner ut i arbeidslivet. Uten disse tilbudene, er det som regel kvinnen som må jobbe redusert, sjeldnere mannen. Når SV fremmer økt grunnbemanning i helseyrkene, så er det flest kvinner som jobber innen disse yrkene og som får større stillingsprosenter, og således et bedre utgangspunkt for blant annet boliglån. Når SV vil beholde desentraliserte fødetilbud, så er det fordi det er livet til kvinner og barn som havner i faresonen når reiseveien til nærmeste fødested blir lengre. 

Feminisme for oss står for rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Man kan legge til både hudfarge, bosted og bakgrunn i den definisjonen, uten at den blir dårligere av det.

Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge,

4.-, 3.- og 2.-kandidater for Røros SV 

Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Kulturminne: Hestkletten gruve

av

Ett kulturminne i Røros er Hestkletten gruve. Etter igansettelsen av Gamle Storwartz gruve i 1646 begynte verket å skjerpe etter nye malmforekomster i Storwartzområdet. Hestkletten gruve blir nevnt første gang rundt 1660.

De første driftsårene hadde Hestkletten gode resultater. Hestkletten og Christianus Quintus gruve ble drevet på samme malmforekomst.

I 1756 ble Hestkletten nedlagt. Gruva kom i drift igjen noen år tidlig på 1900-tallet, og i 1905 ble den slått sammen med Quintusgruva ved et gjennomslag.

Det har blitt fortalt at arbeidere som ved Nye Storwartz noen ganger gikk via Quintusgruva og Hestekletten for å slippe å gå over Quintushøgda når det var dårlig vær.

I sommer er Hestkletten gruve ett av stedene som deltakerne i Stolpejakten kan besøke. Der er stolpe nummer 35 plassert.

Historisk kilde: Verdensarvenroros.no

Glimt fra Hestkletten Gruve:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Omkamp om butikk

av

Coop Midt-Norge ønsker en revurdering av vedtaket om reguleringsplan for Havsjøveien 3-5.

Coop Midt-Norge SA ønsker å starte opp arbeid med reguleringsplan for eiendommene Havsjøveien 3 og 5. Formålet med avklaring reguleringsarbeidet er å etablere forretningsvirksomhet på eiendommen. De ønsker en avklaring iht plan- og bygningsloven § 12-8 før formelt plansamarbeid igangsettes.

– CMN har etter fusjonen startet med et relativt omfattende arbeid for å styrke Røros som handelssted. Det er påbegynt et arbeid for å videreutvikle og modernisere Domussenteret og det er jobbet godt med og gitt et positivt vedtak i kommunestyret for å gå videre med mulighetsstudiet for å bygge på Nilsenhjørnet til et nytt og mer tidsriktig bibliotek for Røros kommune, sitat fra brevet om revurdering av reguleringsplanen fra Coop Midt-Norge til Røros kommune.

De mener at reguleringsplanen for Røros sentrum har kommet lenger i prosessen siden saken ble behandlet forrige gang, og at det nå bør ligge til rette for å vurdere spørsmålet på nytt. Planspørsmålet har blitt behandlet i planutvalget tidligere 08.06.17 og den gangen ble vedtaket som følgende.

– Røros kommune anbefaler ikke at det startes opp arbeid med reguleringsplan for Havsjøveien 3 og 5 med formål å tilrettelegge for etablering av forretning. Kommunen ønsker at problemstillingen skal ses på i forbindelse med revisjon av kommunedelplan for Røros sentrum, sitat sakspapirene til Røros kommune.

Innstillingen fra rådmannen til møtet for plansaker på førstkommende torsdag gir det samme resultatet for Coop Midt-Norge som vedtaket fra planutvalget ble i møtet 08.06.17.

– Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-8 at det ikke startes opp arbeid med detaljreguleringsplan for Havsjøveien 3 og 5. Kommunen ønsker å avklare de prinsipielle spørsmålene vedrørende handelsetableringer utenfor Røros sentrum i kommunedelplan for Røros sentrum, sitat fra sakspapirene til Røros kommune.

Antatt fremdriftsplan legger opp til fastsetting av planprogrammet høst/vinter 2019, planforslag på høring i juni 2021 og vedtak av kommunedelplan for Røros sentrum desember 2021. Rådmannen vurderer at dette er et minimum av hva som kreves for å kunne gjennomføre en forsvarlig planprosess med ønsket medvirkning.

Altså kan det ta over to år før Coop Midt-Norge får avklaring på spørsmålet om å etablere butikk i Havsjøveien.

Pårørendeskole i høst

av

For andre året på rad samarbeider Os kommune og Røros kommune med Os helselag og Demensforeningen i Røros og omegn om å tilby Pårørendeskole. Dette er et tilbud for personer som har et familiemedlem med en demenssykdom eller for andre som ønsker å vite mer om demenssykdommer. Pårørendeskolen går over fem kvelder, den første kvelden er onsdag 4. september.

Gjennom faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler får man kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, pårørende og øvrige familie. Man treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området.

-Det kan være følelsesmessig å være pårørende til en person med demens. Vanlige følelser er frustrasjon og irritasjon. Det er viktig å kunne dele med andre og møte andre i samme situasjon, sier arrangørene av Pårørendeskolen.

Tema

Tema for kveldene er «Hva er demens?» ved lege Åse Ingeborg Borgos. «Kommunikasjon med personer med demens» ved Roger Santokie. «En pårørende forteller» ved Astrid Nyvoll. «Hjelpeapparatet, hjelpemidler og kartlegging» ved representanter av den enkelte kommune. «Verge, framtidsfullmakt og økonomi» ved Fylkesmannen i Trøndelag. Pårørendeskolen skal være hos Lysstråle og Os Frivilligsentral. Det er ingen påmelding, og kurset er gratis og åpent for alle.

Målsetting

Målsettingen til pårørendeskolen er å gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommen. Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens. Bidra til at pårørende får bedre kjennskap til rettigheter og aktuelle lover og hvordan man får kontakt med hjelpeapparatet, og tilby støtte gjennom å møte andre pårørende som er i samme situasjon.

Hele familen er involvert når man får demens i familien. Arrangørene av Pårørendeskolen ønsker gjerne at barn, barnebarn og naboer til personer med demens deltar. De ønsker også at lag og foreninger som har eldre med seg deltar, slik at de med demens kan fortsette så lenge som mulig. På skolen kan deltakerne snakke sammen og dele erfaringer, og vite at man ikke står for seg selv.

i fjor var det 20 – 25 personer som deltok på Pårørendeskolen. Arrangørene håper på like mange i år. Pårørendeskolen er et lavterskeltilbud. De fleste kjenner noen som har demens.

-Vi håper at skolen skal være med på å bryte ned litt tabu rundt demens. Det berører mange. Skolen er for alle som vil ha litt mer kunnskap. Vi har en vei å gå i lag- og foreninger, der sosiale møteplasser ligger. Klarer vi å involvere lenger gir det mestring og tilhørighet. Man mister ofte venner når man blir dement. Vi ønsker å bidra med kunnskap og informasjon, sier arrangørene.

I mars i fjor signerte Røros kommune og Nasjonalforeningen for folkehelse samarbeidsavtalen om et mer demensvennlig samfunn. Avtalen ble signert av ordfører Hans Vintervold og lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening, Målfrid Kvarteig. Formålet med avtalen er å legge til rette for at Røros kommune skal arbeide for å bli mer demensvennlig, slik at mennesker med demens kan møte forståelse, respekt og støtte, ha mulighet til å være inkludert og delta i nødvendige hverdagsaktiviteter, som å handle, bruke offentlig transport, delta i kulturaktiviteter og lignende.

Lokallagsleder i Røros og Holtålen demensforening Målfrid Kvarteig, Frode Mo i Nasjonalforeningen for folkehelse og ordfører Hans Vintervold. Foto: Tove Østby

Søskenmoderasjonsordningen bør også gjelde på tvers av SFO og barnehage

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden

Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass.  For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.  

Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO! 

Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Suksessfull relansering

av

I vår tok Røros Food & Beverage Group en nødvendig omstrukturering av selskapsstrukturen for å kunne ha grunnlag for fortsatt eksistens.

Frank Norvik og de andre i selskapet måtte ta et dypdykk i hva kjernevirksomheten var og hva de skulle ha med videre. Noen produkter kunne de stå inne for mens andre forsvant fra sortimentet.

– Vi har på mange måter restartet firmaet, hvis du går tre år tilbake så var vi et konglomerat av fem forskjellige aksjeselskaper, Delikatesse, Smaken av Røros, Rørosvatn, Terroir Røros, og Røros bryggeriet. Totalt fem aksjeselskaper som lå under Røros Food & Beverage Group som en konsernmodell, sier Frank Norvik som er daglig leder i Røros Food & Beverage Group.

To Be or Not to Be

I fjor vinter måtte de bestemme seg om de skulle fortsette som før, legge ned driften eller omstrukturere.

– Det nye styret fant ut at det var mulig å drive videre, Dag Ådne Sandbakken gikk inn med ganske mye penger slik at firmaet per i dag er gjeldsfritt. Utfordringen er at når man jobber mot dagligvaren må man melde inn varer et halvt år i forveien, det tar ganske lang tid før man får volumsalg. I realiteten betydde det at vi ikke fikk relansert oss før i mai, når varene våre endelig nådde ut i butikkene, forteller Norvik.

Nå har Norvik og styret solgt unna og ryddet opp. Røros Food & Beverage Group tapte penger i alle ledd i den gamle modellen. De hadde verken økonomiske, eller menneskelige ressurser til å få driften av selskapene til å bli forsvarlig, selv om hvert enkelt selskap var en god ide, og hadde gode produkter.

Fokus på kvalitet

I det første fellesmøtet Norvik og de ansatte hadde etter omstruktureringen sa en av karene på bryggeriet at han hadde lyst til at de skulle bli kjent for kvalitet. Så den første setningen som kom ned på papiret når Røros Food & Beverage Group skulle finne kjerneverdiene sine spikret fast mantraet om at kvalitet i all aktivitet, skulle være ledetråden fremover.

– Det siste året har vi kastet mer øl enn vi har produsert. Det var ikke godt nok, lista vår lå høyere enn før. I tillegg gikk vi gjennom produktene våre, vi ble enige om hvilke produkter vi er virkelig stolt over, hvilke vi var medium stolt over, og hvilke vi ikke ville ha med oss videre. Lista over produktene vi var veldig stolt over ble ikke veldig lang, og med det innså vi at nå hadde vi muligheten til å restarte og tenke i nye baner, forteller Norvik.

Noe som gav dem friskt pust og ny entusiasme var kontakten med de tsjekkiske bryggerne. De kjøpte filtreringsutstyr av dem og da de kom til Røros viste det seg at hadde en mastergrad i ølbrygging og drev eget stort bryggeri i Tsjekkia.

– Vi har lært veldig mye av dem og de har vært en inspirasjonskilde til fokuset på kvalitet og fagkunnskap for oss. De har blitt våre mentorer, vi har blant annet vært nede og besøkt bryggeriet, og har fortsatt en veldig god dialog gående, understreker Norvik.

Etter den tsjekkiske inspirasjonen med den nye pilstypen har det tatt av helt for Norvik og kompani. Allerede etter tre uker var de fysisk utsolgt av den første bryggerunden. De tappet masse en gang til i runde to, men etter cirka en måned var alt utsolgt på nytt.

– I dagligvarehandelen kan man bli kastet ut hvis man ikke klarer å opprettholde leveransen, men vi holdt av en del til de største kundene våre og de har vært utsolgt en uke slik at det gikk bra. Vi mistet ikke noen posisjon i markedet og har nå gått til innleie av tappeanlegg slik at vi kan tappe oftere, slik at nå er vi mer leveringsdyktige, sier Norvik.

Så lanserte Røros Bryggeri Perlende Rabarbra i midten av juni og det tok 14 salgsdager, under tre uker, før 8500 flasker var fullstendig utsolgt.

– Det er morsomt fordi det er et produkt som ikke er markedsført eller som ligger i noen kjeder, kun ryktet som har spredt seg fra folk som har smakt den og forteller venner og kjente. Asko har kontaktet oss i forhold til Perlende drikkene våre og ønsker å ha oss inn fast i Norgesgruppen slik at alle butikkene i hele Norge har mulighet til å bestille, sier en entusiastisk Norvik.

Norvik og kompani er enda ikke i mål med snuoperasjonen, men de har snudd omsetningen, volumet og inntrykket av kvaliteten på produktene sine.

– Sommeren har vært bra, vi har en økning på 35% i omsetning i snitt i de tre siste månedene sammenlignet med i fjor som var en veldig varm sommer. I forhold til volum har vi en enda større økning, sier han.

Adresseavisen har hatt to dobbeltsideoppslag om Røros Bryggeriet i løpet av to måneder, Norvik har vært to ganger på NRK radio, og flere andre nyhetsmedia har vist sin interesse den siste tiden.

– Vi er virkelig i skuddet om dagen. Hittil har responsen etter vi relanserte i vår vært eventyrlig, avslutter en glad Norvik.

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.