22. juni kommer bondens Marked til Røros. Bondens Marked er på om lag 20 ulike steder i Norge, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Det nærmeste Bondens Marked for oss, er i Trondheim. Nå har Røros Handelstand, med leder Rikke Lolk Norvik i spissen fått det populære markedet til Røros under Bergstadcupen. Dermed blir det sommermartna i Bergmannsgata, med mat i alle bodene.
Bondens marked stiller strenge krav til matprodusentene. Råvarene skal være lokale og sporbare, foredlingen skal ha et håndverksmessig og småskala preg, og matprodusenten skal selv stå for salget. Disse kravene stiller de for at du skal få en unik vare hvor opprinnelse, kvalitet og smak står i sentrum.
Kjøttet kommer fra egne dyr eller dyr i lokalmiljøet, bærene er høstet selv og brødene bakt i egen ovn. Fordi det er produsenten selv som står for salget, kan du få den informasjon du ønsker om produktet. Produsenten er ikke alltid en bonde, men det må være en person som bearbeider lokale råvarer gjennom småskalaforedling. Målsetningen nå er at Bondens Marked skal bli en årlig begivenhet på Røros.
Med 500 gjester til bords, syngende karolinere, vandrende felespellmenn og spekemat på bordet ble det en storslagen jubileumsfeiring for de fire store. I sin hilsningstale til jubilantene sa ordfører Hans Vintervold at gatefesten var til ære for fire kulturbærere og kanskje de viktigste omdømmebyggerne for Røros.
Den eldste jubilanten hadde sitt første arrangement i 1989. Femundløpet fyller 30 år i år. Fem år senere i OL -året 1994 ble Elden satt opp første gang ved Slegghaugene. I 1999 så både Rørosmat og Vinterfestspill i Bergstaden dagens lys.
Det var dekket et 100 meter langt langbord fra nederst i Kjerkgata og oppover. På bordet ble det servert godsaker fra produsentene til Rørosmat.
Natt til 14 juni ble et historisk vedtak gjort, der godt over halvparten av regjeringen stemte for å gjøre en innstramming i abortloven, første endringen gjort på snart førti år. Det nye vedtaket beordrer kvinner som bærer på flere fostrer, til å måtte søke om de kan avskaffe noen av fostrene, om de så har et ønske om det. Dette vi da si at, om en kvinne er gravid med 3 barn og selv bare ønsker et barn på grunn av økonomiske grunner, må søke om å kunne fjerne seg med resterende Forstrer.
Jeg synes det er helt ufattelig å tenke på at kvinner ikke selv kan bestemme om hvor mange fostrer de ønsker å bære frem. Jeg synes det er helt tåpelig å måtte søke om dette i et nemnd, jeg synes at det er sprøtt at de i dette nemndet skal kunne bestemme dette for en gravid kvinne.
Tenk deg en kvinne som er gravid med to barn, der et av barnet har fått en alvorlig sykdom. Tenk om denne kvinnen ikke ønsker eller ikke har kapasitet til å ta vare på det syke barnet. Før den 13 juni 2019 kunne da den kvinnen bestemme selv om hun ville avstøte seg med dette barnet. Men etter 13 juni kan hun ikke betestemme dette selv, nå må da denne ¨fremtidige moren¨ søke om hun kan fjerne det fostret som har en sykdom. Hun må søke om hun kan fjerne det, eller om hun nå kommer til å streve dag etter dag, med utfordringer forhold til barnet. Hun selv har nå ingen styring om sitt fremtidige liv, siden det er de i nemde som bestemmer over dette, og om hennes eget liv som gravid kvinne.
Jeg tror at den nye loven vil gjøre at flere kvinner kommer til å leve som en ulykkelig mor.
Jeg vil også tro at flere kvinner kommer til å utføre en usikker abort, likt som kvinner utførte abort før i tiden.
Jeg synes det er forferdelig at det nye vedtaket kom igjennom i Stortinget, jeg vil påstå at dette vedtaket spoler Norges samfunn nitti år tilbake.
Det finnes så klart to sider i denne saken, likt som alle andre saker.
Frivillige er i ferd med å rigge tidenes langbord i Kjerkgata. Det er Rørosmat, Femundløpet. Vinterfestspill i Bergstaden og Elden som markerer jubileum på denne måten. Det vil bli underholdning, quiz og matservering.
Rørosmat:
I 1999 ble Norges første regionale matmerke etablert. Det samme ble Norges første sammenslutning av lokale matprodusenter.
I 20 år har Rørosmat gått foran og vist vei for hvor viktig identitet, historie og samarbeid er for lokalmat, norsk matmangfold, matopplevelser og lokal verdiskaping.
Vi feirer 20 år som hele Norges lokalmat!
I løpet av 20 år har vi vist at samarbeid lønner seg. Siden oppstart har vi bidratt til over 160 nye årsverk innen mat- og drikkeproduksjon i regionen og verdiskapingen har økt med over 400 millioner.
Og dette er kun de direkte effektene hos aktørene i nettverket. I løpet av 20 år har mat fått en sentral plass i merkevaren Røros. Mat har blitt et viktig konkurransefortrinn for reiselivet og i 2017 ble Røros kåret til Norges matdestinasjon.
Elden
Satt opp første gang i 1994 på slegghaugen-midt i verdensarven. I 2018 ble EldenNorges nest største og Trøndelags desidert største utendørsteater med over 12 000 publikummere. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. Den nordiske krigen i 1718 danner bakteppet for musikalen. General Armfeldt forsøker å erobre Trøndelag og noen av styrkene, under ledelse av general de la Barre, ankommer Røros. Et hardt prøvet gruvesamfunn må ta i mot de svenske soldatene. Den svenske kongen dør og soldatene reiser hjem til Sverige. I grensefjella dør omlag 3000 soldater.
Et stort profesjonelt kunstnerisk team samt flere hundre frivillige muliggjør det spektakulære teaterstykket. I 25 år har frivillige brukt titusenvis av dugnadstimer på det som startet som en enkel rockekonsert i 1980. De frivillige er selve drivkraften og limet i hele oppsetningen. På scenen står 110 aktører og over 200 medvirker i ulike funksjoner bak scenen.
Vinterfestspill i Bergstaden
Feirer 20 år og den estimerte dugnadsinnsatsen viser at over 8000 timer er lagt ned i frivillig arbeid.
Den ideelle stiftelsen har som formål å spre musikkglede og musikkinteresse blant så vel utøvere som tilhørere. Kammermusikk-festivalen med samme navn er godt etablert på den nasjonale kulturkalenderen som resultat av stort engasjement fra en dyktig stab (ansatte og frivillige) med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Kulturbevisste sponsorer og støttespillere og et stadig økende, entusiastisk publikum har bidratt til at Vinterfestspill i Bergstaden, i samarbeide med det samfunnsengasjerte Kavlifondet, nå også er ansvarlig for orkesterakademiet KonstKnekt, der mentorer fra Die Berliner Philharmoniker deler kunnskap, holdninger og ferdigheter med unge, norske musikere som er på vei inn i et krevende yrkesliv.
Femundløpet AS
Feirer 30 år i 2019. 5, 7 årsverk legges ned av frivillige i verdens største sledehundeløp.
700 frivillige som jobber døgnet rundt både før og under løpet. Jobber som kreves er: organisering av sjekkpunkter, hjelp til kjører og hunder frem til startstreken, sikre trygge veioverganger, matlaging for sultne kjørere, handlere og frivillige, samt programmering, tidtakning, mediateam. Alle lokalsamfunnene i regionen er involvert i løpet og det er takket være den enorme innsatsen fra frivillige som gjør arrangementet mulig!
To speiderpatruljer fra Røros kommune reiste i formiddag sammen til NM i speiding i Skien. Patrulje Gaupe fra Brekken Speidergruppe og patrulje Ørn fra Røros Speidergruppe, kvalifiserte seg tidligere i vår til NM.
For 30. året på rad vil rundt 1000 speidere samles for å konkurrere i speiderferdigheter, denne gang i Skien fritidspark.
NM i speiding er en årlig konkurranse i ulike speiderferdigheter. Oppgavene blir løst i patruljen, og samarbeid er viktig. Speiderne får brukt kreative, praktiske og teoretiske evner.
1000 speidere, fordelt på over hundre patruljer (lag), møtes til vennligsinnet konkurrere om å bli Norges beste speiderpatrulje. Speiderne som deltar er i alderen 10-16 år.
I løpet av helgen skal speiderne løse 5 oppgaver. NM i speiding skal være motiverende, engasjerende og inspirere patruljene til best mulig speiderfaglig kompetanse. Oppgavene er: Praktisk, teoretisk, orientering, patruljedrift og rundløype.
Statskog gir 5.000,- kroner i støtte til bygging av skibru over Feragselva. Skiløypa brukes til mosjon og til Kromgruverennet. Brua gir også lettere tilgang til skiløypene for folk som skal på tur, og det blir også enklere å kjøre og vedlikeholde løypa.
– Brua er nødvendig for å arrangere Kromgruverennet som er et turrenn både for aktive skiløpere og mosjonister. Rennet trekker årlig omkring 400 trimere, skriver Hitterdal og Feragen idrettslag som får fem tusen kroner i støtte fra Statskogs støtteordning, skriver Statskog i en pressemelding.
Statskog har plukket ut 96 tiltak landet rundt som får folk opp av sofaen og ut i norsk natur. Spennvidden er svært stor, men støtte rettes i all hovedsak inn mot frivillige, dugnadsbaserte lag og foreninger som jobber for friluftsliv.
– De fleste støtteordninger handler om store tiltak og store beløp, mens Statskogmillionen stykkes opp i veldig mange bidragsbiter. Dermed er det lettere å søke støtte til små løft landet rundt. Det kan være en rastebenk, lavvo, stirydding eller et sett med isbor, sier fagsjef for friluftsliv i Statskog, Nils Aal.
Støtte fra Statskogmillionen deles ut to ganger årlig. Etter vårens søknadsrunde går det nå ut støttebeløp på 5 000,- eller 10 000,- til hele 96 ulike tiltak.
– Vi bruker store ressurser på å tilrettelegge for bærekraftig jakt, fiske og friluftsliv i Norge. Det er en god investering for samfunnet. I tillegg spiller vi på lag med frivilligheten og dugnadsånden gjennom Statskogmillionen, noe som både er meningsfullt, effektivt og inspirerende, sier Nils Aal i Statskog.
