Domus teaser
Domus teaser

Et gufs fra fortiden

Leserinnlegg av Snåsa kommune ved ordfører Tone Våg

Jeg tar kraftig avstand fra Utmarksrådet i Selbu som inviterte grunneiere til møte som fremmer anti-samisk propaganda. Dette er ikke akseptabelt i det norske samfunn. Det er ikke i samsvar med vår demokratiske samfunnsmodell og heller ikke med den tiden vi lever i. 

Helt fram til 1950-tallet ble det drevet fornorskning av samene i Norge. Samene fikk ikke bruke sitt eget språk der andre kunne høre det. Det var den norske stat som besluttet dette, og den norske kirke var delaktig i utførelsen. 

Samene skulle rette seg etter den væremåten vi andre nordmenn har, i ett og alt og ikke vist den samme respekt som andre mennesker. Samene var i ferd med å miste sitt eget språk og mange samer følte seg tvunget til å skjule sin identitet.

I dag vet vi bedre og må stå sammen for å bekjempe slike gufs fra fortiden. Kong Harald har bedt samene om unnskyldning på vegne av det norske folk og bekreftet at den norske stat er tuftet på territoriet til to folk. 

Nå ser vi en utvikling der unge samer er stolte av sin identitet og vil vise den fram. Det skal vi være med å bygge under på. Vi skal heie det samiske fram som en del av den norske kulturen.

Snåsa var den første kommunen som ble godkjent som forvaltningskommune i sør-samisk område. Fra 1.1.2008 ble kommunen vår innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk og kultur, noe som også ledet til at Nord-Trøndelag fylke ble forvaltningsfylke for samisk språk og kultur i sør-samisk område. Fylket har gjort et framragende arbeid på området. 

Nå gjenstår arbeidet med å få alle landets folkevalgte til å ta denne oppgaven som sin. Det er vår plikt å arbeide mot all anti-samisk propaganda og arbeide for likeverd og utvikling for det samiske folk. Vi skal bidra til at alle kan delta på samme nivå i samfunnslivet og i forvaltningen av landets ressurser. 

På Snåsa har vi siden 1960-tallet arbeidet aktivt for å bidra til at sørsamer kan ta tilbake sitt språk gjennom den sørsamiske skolen, Åarjel Saemiej skuvle.

Jeg hadde selv samiske klassekamerater. Noen av dem kom helt fra områdene rundt Femunden og måtte bo på internat hele skoleåret. Foreldrene deres ofret mye for at barna skulle få ta tilbake språket sitt og for at samene igjen skulle kunne bli et stolt folk og ivareta og utvikle videre sin egen kultur. Dette arbeidet gikk parallelt med at det ble en større forståelse blant folk om at det var begått en stor urett mot samene. 

Vi var heldige på Snåsa, som fikk gå på skole og dele barndommen og ungdomstida med barn fra samisk miljø. Fordi vi lærte så mye av det.

Vi lærte om samenes historie, som en del av vårt eget land sin historie. Vi lærte om den måten samer levde og drev reindrift på, og vi lærte at alle mennesker er like mye verdt, uansett bakgrunn. 

Vi fikk en forståelse av at det er et annet folk i Norge som har den samme retten til å være i dette landet og i de andre skandinaviske landene. Dette er en dimensjon som flere skulle vokst opp med! 

Derfor tar jeg kraftig avstand fra Utmarksrådet i Selbu sin ubalanserte invitasjon til møte om samepolitiske spørsmål. De var åpenbart ikke interessert i dialog siden de inviterte innledere fra EDL, en organisasjon som ikke aksepterer samene som Norges urfolk. Og i tillegg prøve å hindre samer fra å delta i møtet, er et gufs fra fortiden som vi tar sterk avstand fra. Dette minner oss om en fortid vi definitivt er ferdige med! 

Snåsa kommune kan gjerne bidra til å skape en bedre forståelse for det samepolitiske arbeidet i andre kommuner. Vi har mange ansatte med samisk kompetanse og språk som mer enn gjerne bidrar. Det er bare å ta kontakt med oss.

Det er viktig å si klart og tydelig ifra om at vi ikke aksepterer noen form for anti-samisk opptreden. Ikke i det offentlige rom og heller ikke blant private lag eller organisasjoner. 

For Snåsa kommune

Tone Våg, ordfører 

Teoriprøve på skolen

Det kan bli muligheter for elevene ved Røros Videregående skole, og gjennomføre teoriprøven i kjøreopplæringen på skolen. Trøndelag vil søke å bli et pilotfylke for dette. Det kom fram under fylkestingets møte på Oppdal i dag. Jan Grønningen (H) fremmet forslag om dette, og fikk positivt svar fra fylkesordføreren. Dermed har forslaget støtte fra både posisjon og opposisjon på fylket.

Fylkesting avvikles på Hotell skifer på Oppdal. Her er spørsmålet Jan Grønningen (H) og svaret fra fylkesordfører Tore Sandvik:

Spørsmål til fylkesordfører: 

Teoriprøve til førerkort er en ordning som i dag krever oppmøte ved ett av dagens 9 trafikkstasjoner i Trøndelag. Brorparten av dagens kandidater til førerprøven er i dag elever ved en av fylkets 32 videregående skoler. Teoriprøven må gjennomføres i skoletiden og elever må som regel være fraværende fra ordinær undervisning for å gjennomføre prøven. For flere innebærer også lang reisevei at fraværet kan innebære at store deler av skoledagen går med til dette obligatoriske elementet til førerprøven.

Regionreformen innebærer at Trøndelag Fylkeskommune får ca 200 ansatte fra Statens Vegvesen ved årsskiftet. I lys av også mulig framtidig omorganisering av trafikkstasjonene hadde det vært et betydelig bedre tilbud for førerkortkandidater å få mulighet til å gjennomføre teoriprøven ved en av fylkets videregående skoler.

Spørsmål:

Vil Fylkesordføreren ta et initiativ til å søke om en pilot for Trøndelag for mulig gjennomføring av teoriprøven ved fylkets videregående skoler?

Svar fra fylkesordfører: 

Fylkesordføreren takker for spørsmålet. På Fylkestinget i februar i år fremmet representanten Steinar Aspli en interpellasjon knyttet til en bekymring for Statens vegvesens planlagte nedleggelse av flere av trafikkstasjonene i fylket. I svaret påpeker fylkesordføreren en bekymring for at økte avstander vil innebære utfordringer for innbyggerne i distriktet, inklusive elevene ved fylkeskommunens videregående skoler. For elevene vil lengre avstander til trafikkstasjonene medføre at de som ønsker å ta teoriprøve til bil eller motorsykkel, vil få lengre reisetid og økt fravær.

Fylkesordføreren vil påpeke at strykprosenten for teoriprøve til førerkort kl. B for bil i 2018 var 51 prosent. Derved vil et flertall av elevene i snitt måtte forventes å ha behov for fri fra skolen for å reise til nærmeste trafikkstasjon for å gjennomføre teoriprøve, ikke én men to ganger. 

Fylkesordføreren har fulgt opp Asplis interpellasjon med å sende brev til Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet og tilby at Trøndelag fylkeskommune kan påta seg å overta «oppmøteoppgaver» fra trafikkstasjoner som nedlegges. Departementet og Vegdirektoratet har så langt ikke besvart henvendelsen.

For å overta en slik oppgave foreligger det enkelte forutsetninger, blant annet tekniske krav fra Statens vegvesen for å kunne arrangere teoriprøver. I dag gjennomføres teoriprøvene på en pc som er «programmert» kun til dette formålet. Det er kun personer med administratorrolle fra Statens vegvesen som kan gjøre endringer på denne og prøvene foregår på Statens vegvesen sitt nett, for å minimere muligheten for juks gjennom hacking av system og programvare. Det er i tillegg retningslinjer for gjennomføring av teoriprøven.

Fylkesordføreren er helt sikker på at det ikke vil være teknisk uovervinnelige barrierer som gjør det umulig for fylkeskommunen å overta ansvaret for teoriprøver. 

Videre har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen om en vurdering av hvilke oppgaver innenfor trafikantområdet som helt eller delvis kan utføres av private aktører. Gjennomføring av teoretisk førerprøve var et av temaene som ble vurdert, men som ikke tilrås privatisert. Statens vegvesens konklusjon er dermed ikke til hinder for at fylkeskommunene kan overta oppgaven. 

Statens vegvesen sitt forslag til departementet var at både teoretiske og praktiske prøver bør gjennomføres av Statens vegvesen. Antall tjenestesteder for gjennomføring av teoriprøver er foreslått redusert til 59 innen 31.12.2024 mot dagens 74. Et av kravene som er satt er likebehandling og kvalitet.  Dette forutsetter nødvendig pedagogisk kompetanse. Det er forståelig, men Fylkesordføreren har vanskelig for å tro at det ikke vil være mulig for pedagogisk personell på de videregående skolene å kvalifisere seg for å tilfredsstille kompetansekravene og/eller tilby virksomhetsoverdragelse for ansatte med denne oppgaven hos Statens Vegvesen i dag. Derfor det bør ligge godt til rette for at fylkeskommunene kan overta oppgaver fra Statens vegvesen på de 15 stedene som nå ligger an til å miste sin lokale trafikkstasjon.

Det fremstår som en rasjonell og god løsning å legge oppgavene til fylkeskommunens videregående skoler, som både er vant til å håndtere teoretiske prøver, som har eksamenslokaler, datautstyr og som allerede huser mange av kandidatene til teoriprøve.   

Som Fylkestinget vedtok i februar må det være en forutsetning at staten kompenserer fylkeskommunene for de oppgavene fylkeskommunene eventuelt overtar.

Med det som forutsetning vil Fylkesordføreren støtte at Fylkestinget tilbyr Samferdselsdepartementet å gjennomføre en pilot der teoriprøver til førerkort gjennomføres på en av Trøndelag fylkeskommunes videregående skoler.


Feirer med langbord i Kjerkgata

Førstkommende fredag ettermiddag, 14. juni blir det dekket langbord i Kjerkgata med lokal mat. Det vil bli underholdning, quiz, matservering  og muligheter for gode samtaler. Arrangementet er gratis.

Det er Rørosmat, Femundløpet, Vinterfestspill i Bergstaden og Elden som er arrangører. Alle fire har jubileum i år og nå skal de gi noe tilbake til lokalsamfunnet.

Rørosmat

I 1999 ble Norges første regionale matmerke etablert. Det samme ble Norges første sammenslutning av lokale matprodusenter.

I 20 år har Rørosmat gått foran og vist vei for hvor viktig identitet, historie og samarbeid er for lokalmat, norsk matmangfold, matopplevelser og lokal verdiskaping.

Daglig leder i Rørosmat, Kristin Bendixvold. Foto: Tore Østby.

Vi feirer 20 år som hele Norges lokalmat!

I løpet av 20 år har vi vist at samarbeid lønner seg. Siden oppstart har vi bidratt til over 160 nye årsverk innen mat- og drikkeproduksjon i regionen og verdiskapingen har økt med over 400 millioner.

Og dette er kun de direkte effektene hos aktørene i nettverket. I løpet av 20 år har mat fått en sentral plass i merkevaren Røros. Mat har blitt et viktig konkurransefortrinn for reiselivet og i 2017 ble Røros kåret til Norges matdestinasjon.

Elden 

ble satt opp første gang i 1994 på slegghaugen-midt i verdensarven. I 2018 ble Elden Norges nest største og Trøndelags desidert største utendørsteater med over 12 000 publikummere. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. Den nordiske krigen i 1718 danner bakteppet for musikalen. General Armfeldt forsøker å erobre Trøndelag og noen av styrkene, under ledelse av general de la Barre, ankommer Røros. Et hardt prøvet gruvesamfunn må ta i mot de svenske soldatene. Den svenske kongen dør og soldatene reiser hjem til Sverige. I grensefjella dør omlag 3000 soldater.

Elden-premieren 2018. Foto: Tove Østby

Et stort profesjonelt kunstnerisk team samt flere hundre frivillige muliggjør det spektakulære teaterstykket. I 25 år har frivillige brukt titusenvis av dugnadstimer på det som startet som en enkel rockekonsert i 1980. De frivillige er selve drivkraften og limet i hele oppsetningen. På scenen står 110 aktører og over 200 medvirker i ulike funksjoner bak scenen.

Vinterfestspill i Bergstaden 

feirer 20 år og den estimerte dugnadsinnsatsen viser at over 8000 timer er lagt ned i frivillig arbeid. 

Vinterforspill 2017. Foto: Tove Østby

Den ideelle stiftelsen har som formål å spre musikkglede og musikkinteresse blant så vel utøvere som tilhørere. Kammermusikk-festivalen med samme navn er godt etablert på den nasjonale kulturkalenderen  som resultat av stort engasjement fra en dyktig stab (ansatte og frivillige) med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Kulturbevisste sponsorer og støttespillere og et stadig økende, entusiastisk publikum har bidratt til at Vinterfestspill i Bergstaden, i samarbeide med det samfunnsengasjerte Kavlifondet, nå også er ansvarlig for orkesterakademiet KonstKnekt, der mentorer fra Die Berliner Philharmoniker deler kunnskap, holdninger og ferdigheter med unge, norske musikere som er på vei inn i et krevende yrkesliv.

Femundløpet AS

Feirer 30 år i 2019. 5, 7 årsverk legges ned av frivillige i verdens største sledehundeløp.

700 frivillige som jobber døgnet rundt både før og under løpet. Jobber som kreves er: organisering av sjekkpunkter, hjelp til kjører og hunder frem til startstreken, sikre trygge veioverganger, matlaging for sultne kjørere, handlere og frivillige, samt programmering, tidtakning, mediateam. Alle lokalsamfunnene i regionen er involvert i løpet og det er takket være den enorme innsatsen fra frivillige som gjør arrangementet mulig.

Femundløpet 2019. Foto: Tove Østby

Bispedømmerådet bekymret for samtaleklima

Nidaros Bispedømmeråd har hatt samtaleklimaet mellom grunneiere og reineiere opp som tema i sitt møte 12. juni. Saken kom opp i kjølvannet av et grunneiermøte i Selbu, der ledelsen i EDL var invitert som innledere. I møte ble det vedtatt en uttalelse om saken. I uttalelsen kommer Bispedømmerådet med sterk støtte til det sørsamiske miljøet.

– Den sørsamiske urbefolkningen med språk, kultur og næringsvirksomhet er en umistelig del av det som utgjør Midt-Norge. Bispedømmerådet vil uttrykke sterk uro for samtaleklimaet som er blitt synlig den siste tida og advare mot holdninger og utspill som nærer motsetninger. Sørsamisk liv og virke i Midt-Norge må få kunne leve og utvikle seg i et fritt og åpent rom. Våre møter må være preget av respekt og verdsettelse av alle bidrag. Gjennom sin virksomhet har Nidaros bispedømmeråd og biskop vært aktive medspillere i å styrke samisk kultur og kirkeliv i hele det sør-samiske området. Kirka ønsker å fortsette å bidra til et trygt og godt samtaleklima og vil arbeide for forsoning der motsetninger har skapt sår og avstand, heter det i uttalelsen.

Alarmtest i dag

Onsdag 12. juni klokken 12.00 tester Sivilforsvaret signalet «Viktig melding – lytt på radio» i alle kommuner der det er montert varslingsanlegg.

Sivilforsvaret tester hvert år varslingsanleggene i januar og juni. Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr i praksis at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv, kriseinfo.no og sosiale medier.

Rundt om i landet er det cirka 1 250 varslingsanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig for å varsle befolkningen ved akutt fare.

– I fredstid kan varslingsanleggene blant annet brukes ved industriulykker med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. Mens i krig kan anleggene brukes ved fare for flyangrep, sier direktør Cecilie Daae i DSB.

Sivilforsvaret tester tyfonene for å sjekke om de virker, og reparere det som ikke fungerer.

– Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder, langs vei og jernbanelinjer hvor det fraktes farlig gods, og ved virksomheter som kan slippe ut giftige eller farlige kjemiske stoffer. Signalene vil kunne høres av over halvparten av befolkningen, sier Daae.

Sivilforsvaret har ansvaret for å etablere, vedlikeholde og drifte varslingsanleggene. Politiet har ansvaret for å utløse varsling i fredstid.