Torsdag skal Formannskapet drøfte langsiktige strategier for næringsutvikling i Røros, sett i sammenheng med andre utviklingsområder som påvirker tilretteleggingen for næringslivet.
Møtet er unntatt offentlighet iht. offentleglova § 13, jf. forvaltningslovens § 13, 1.ledd nr. 2 da det vil være nødvendig å komme inn på forretningsmessige forhold.
Møtet vil være et arbeidsmøte, og det legges ikke fram innstilling i saken.
Dette er offentleglova § 13:
Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten
§ 13.Opplysningar som er underlagde teieplikt
Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
2 tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Yasin, Taibah og Ehsan Abbasi kommer tilbake til Norge. Dette skyldes ikke at norske myndigheter har ombestemt seg, men at Afganske myndigheter nekter å slippe dem inn i landet. Dette går fram av en pressemelding politiet sendte ut ved midnatt.
Taibah Abbasi ble intervjuet på ABC News.
Skjermdump ACC News.
Familien ble pågrepet i sitt hjem natt til lørdag, og fraktet til Røros. På Røros Lufthavn ble de plassert i flyet som skulle ta dem til Kabul via Gardermoen og Istanbul. Nå gjør flyet vendereis til Norge.
Her er pressemeldingen fra politiet i sin helhet:
Oppdatering vedrørende uttransport av afghansk familie
Uttransport er stanset. Det jobbes med å returnere familien tilbake til Norge så snart som mulig. De sendes ikke til Kabul i kveld.
Publisert 17.06.19|
Av: Politiets utlendingsenhet|
Nyhet
Afghanske myndigheter har besluttet ikke å akseptere Yasin, Taibah og Ehsan Abbasi tilbake i landet.
Politiets utlendingsenhets (PU) oppfatning var at returen av de tre personene kunne gjennomføres, ettersom to av barna er myndige.
Det er likevel opp til afghanske myndigheter å akseptere sine egne borgere tilbake i landet. En tre-partsavtale mellom Norge, Afghanistan og FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) regulerer de praktiske vilkårene for retur av afghanske borgere. Avtalen omfatter tvangsretur og frivillig retur.
Selv om ingen av de fire personene ble uttransportert til Afghanistan, mener PU at pågripelsen og forsøket på tvangsretur har vært forsvarlig.
Politiet avviste i en pressemelding tidligere i kveld at håndteringen av familien Abbasi har vært uforsvarlig;
Vedrørende uttransport av afghansk familie
Atefa Rezaie og hennes tre barn Yasin, Taibah og Ehsan Abbasi ankom lørdag kveld Istanbul, hvor de etter planen skulle videre med rutefly til Kabul like før midnatt norsk tid.
Publisert 17.06.19|
Av: Politiets utlendingsenhet|
Nyhet
Dette lot seg ikke gjennomføre på grunn av Atefa Rezaies svekkede helsetilstand. Rezaie gikk inn i en bevisstløs tilstand kort tid etter pågripelsen i Trondheim lørdag morgen kl. 5. Hun var fremdeles bevisstløs ved ankomst Istanbul.
Politiets utlendingsenhet (PU) var på forhånd kjent med Rezaies helsehistorikk som kunne medføre at hun går inn i en bevisstløs tilstand over en viss periode.
Lege og sykepleier
Vi hadde derfor med én lege og én sykepleier ved pågripelsen. Disse ga henne fortløpende medisinsk oppfølging underveis fra pågripelsestidspunktet, under transport med bil til Røros og deretter under flyvningen til Oslo lufthavn. Flyvningen fra Røros til Oslo ble foretatt med innleid charterfly.
Det ble også gjort en «fit for flight»-vurdering av Rezaie før avgang fra Røros, med tanke på om det var medisinsk forsvarlig å la henne bli med på flyvningen.
Ved ankomst Oslo lufthavn ble det foretatt en ny slik vurdering. Denne ble gjort i samråd med en annen lege. Det var denne legen som fulgte med videre på transporten, mens legen og sykepleieren som var til stede ved pågripelsen ikke ble med videre. Flyvningen fra Oslo til Istanbul ble foretatt med det samme innleide charterflyet.
Fortløpende medisinske vurderinger
Det ble under hele forløpet – fra pågripelsestidspunktet og underveis i tvangsreturen – foretatt fortløpende medisinsk oppfølging av Rezaie.
På flyplassen i Istanbul kontaktet PUs transportfører det aktuelle flyselskapet som skulle fly personene og PUs personell videre til Kabul. Det ble vurdert at det ikke var medisinsk forsvarlig å transportere Rezaie videre til Kabul i hennes daværende tilstand.
Det ble besluttet å forsøke ny uttransportering med rutefly for barna. I påvente av denne ble personene innkvartert på flyplasshotellet i transittområdet av flyplassen i Istanbul.
Oppfølging av helsevesen
Legen hadde i denne perioden observert enkelte forbedringer i tilstanden til Rezaie.
Tilstanden til Rezaie ble søndag ettermiddag likevel vurdert til ikke å være tilstrekkelig god til at forsøk på transport til Kabul kunne gjennomføres. Det ble derfor besluttet å fly Rezaie tilbake til Norge i et charterfly. Hun ankom Norge i går kveld, og følges nå tett opp av helsevesenet.
Til tross for den svekkede helsetilstanden til Rezaie, mener PU at det var riktig å forsøke å gjennomføre uttransporteringen og at den har vært foretatt på en forsvarlig måte. Samtidig har PU forståelse for at dette har vært belastende for Rezaie og hennes barn.
Uttransporteringen av de tre barna er ikke avbrutt. To av barna er myndige, noe som gjør det mulig å gjennomføre en tvangsretur til Afghanistan. PU kan bekrefte når personene er blitt akseptert tilbake til Afghanistan, eventuelt om uttransporteringen avbrytes.
Lørdag ble Røros for andre gang dratt inn i begivenheter knyttet til behandlingen av afghanske flyktninger. Første gang var opprettelsen, driften og nedleggelsen av et mottak på Moan gård for mindreårige asylsøkere. Rørossamfunnet ble kjent med guttene på Moan, og mange herfra har engasjert seg i deres vider skjebne. Familien Abassi er et annet kapittel i den samme boka.
Familien Abbasi flyktet fra Aghanistan til Iran. I løpet av tretti år har Iran tatt imot 3,6 millioner flyktende afghanere. I Iran har det vokst fram stor misnøye med det store antallet Afghanere i landet. Myndighetene gjør det vanskeligere for Afghanere å komme til landet, og å være i landet. De årlige avgiftene for å fornye dokumentene øker stadig, og afghanerne ekskluderes fra jobbmarkedet. Uregistrerte og nyankomne afghanere risikerer å bli deportert og misbrukt. Derfor har det kommet en ny bølge afghanske flyktninger, fra Iran. Familien Abbasi flyktet derfra fra Afghanistan, og kom til Norge i 2012. To av de tre barna har aldri vært i Afghanistan, som de nå sendes «tilbake» til.
Yngstegutten Ehsan Abbasi (16) har fortalt sin historie til Aftenposten. Han flyktet til Norge sammen med sin storesøster Taibeh Abbasi (19) i 2012. Det som utløste denne desperate handlingen var at de to ble nektet skolegang. Talibeh ble intervjuet av den internasjonale TV-kanalen ABC. Selv om hun før hun kom til Norge ikke hadde vært inne i et klasserom, har hun gjennomført og tatt eksamen ved Thora Storm Videregående skole. Den norske regjeringen nektet å svare på spørsmål fra ABC. I skrivende stund er det usikkert hvor familien Abbasi befinner seg. I kabul, som norske myndigheter nå vil sende dem til, blir omlag 100 sivile drept hver dag.
Forhistorien er Afganistan nyere historie. Landet var britisk koloni, og fikk sin selvstendighet 19. august 1919. Fra 1919 til 1978 hadde Afganistan vært et kongedømme. 28. april i 1978 ble det gjennomført en kommunistisk revolusjon i landet. Komunistregimet kjørt en knallhard linje mot muslimene i landet, og dermed av frontene etablert. USA og vesten støttet de muslimske opprørene, og julaften i 1979 invaderte Sovjetunionen landet.
Mudjahedin og Sovjetunionen var i krig under hele okkupasjonstiden, som varte frem til 15. februar 1989. Mudjahedin ble i hele perioden forsynt med våpen fra vesten. Da Sovjet var jagd ut av landet, var det islamske ledere som satt med makten. Maktkampen i Afganistan var da mellom islamske grupperinger, og Taliban ble etter hvert den sterkeste. Taliban samarbeidet med Osama Bin Laden og Al-qaida. Den gamle støttespilleren USA ble snart utpekt som fiende nr 1. De muslimske organisasjonene vektlegger tradisjoner og slavisk bokstavtro tolkning av Koranen. Vesten ble mål for terror, og 11. september 2001 kom angrepet på Tvillingtårnene på Manhattan og Pentagon.
Afghanere har flyktet fra hjemlandet helt siden det kommunistiske kuppet i 1978. Den store flyktningestrømmen vestover, kom etter at USA angrep Afganistan som startet 7. oktober i 2001. Svært mange har vært og er forfulgt i Afghanistan. Myndighetene forfølger folk, og forskjellige grupper forfølger hverandre. Middelet i den kaotiske krigen er ofte terrorhandlinger.
Amnesty International oppfordre folk til å delta i en støttedemonstrasjon for familien Abbasi i Oslo i kveld. Amnesty protesterer mot at familien ble fraktet ut fra Røros i all hemmelighet i går. Dette er oppropet fra Amnesty International:
Regjeringen syns det er greit å tvangssende norske ungdommer til et land hvor 3.800 sivile ble drept i fjor. Afghanistan er ikke trygt! Bli med på markering i Oslo i dag, og fortell Erna Solberg at behandlingen av Taibehs familie ikke aksepteres!
Utenriksdepartementet ser ut til å dele Amestys vurdering av situasjonen i Afganistan når det gjelder råd til nordmenn på reisefot:
Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i landet.
Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. Det skjer hyppige angrep, og det pågår sikkerhetsoperasjoner i størstedelen av Afghanistan. Den væpnede kampen mellom Taliban og den afghanske regjeringen fortsetter med stor styrke. En rekke terrororganisasjoner har tilhold i Afghanistan. Det inkluderer Den islamisk stat for Khorasan provins, som anses for å stå bak en rekke angrep rettet mot sivile.
Risikoen for å bli rammet av terrorangrep og kamphandlinger er betydelig de fleste steder i Afghanistan. I mange tilfeller skilles det ikke mellom militære og sivile internasjonale mål. Offentlige kontorer, utenlandske representasjoner og hoteller anses ofte som høyprofilerte mål. Det foreligger betydelig risiko for å bli rammet av selvmordsbombing og bruk av veibomber.
Kriminaliteten i landet har forverret seg i takt med den negative utviklingen i den generelle sikkerhetssituasjonen. Ordinær kriminalitet og politisk motivert vold har i mange tilfeller fellestrekk som gjør at det er vanskelig å skille mellom disse.
Det foreligger betydelig risiko for drap, kidnapping, kidnappingsforsøk og ran. Det er mange miner og udetonerte eksplosiver rundt om i landet, noe som kan forårsake personskader og i verste fall dødsfall.
Tilgjengeligheten til medisinsk bistand er svært begrenset.
Røros Høyre mener utsendelsen av familien Abbasi var feil, og har skrevet brev til Trøndelag Høyre om dette. Lokalpartiet på Røros har ingen forståelse for at vel integrerte flyktninger sendes ut når Norge mangler arbeidskraft.
Her forlater flyktningefamilien landet uten plagsom oppmerksomhet fra andre enn Rørosnytt.
Foto: Tore Østby
Familien Abbasi ble pågrepet i leiligheten sin i Trondheim natt til lørdag, og fraktet til Røros. Der ventet et chartret fly, og flyplassen var åpnet ene og alene for uttransporteringen av familien som består av mor og hennes tre barn fra 16-21 år. Trolig ble Røros valgt for å unngå oppmerksomhet fra media og familiens støttegruppe. Her er Røros Høyres brev til fylkespartiet:
Røros Høyre beklager utsending av vel integrerte flyktninger
I helgen har Røros og flyplassen vår kommet i fokus i en trist sak ved utsendelse av en afghansk familie bosatt i Trondheim. Vi forstår det sterke engasjementet familiens støttespillere og venner viser for at familien skal unngå å bli sendt ut til et farlig og krigsherjet land som familiens yngste medlemmer ikke har bodd i og ikke kan kalle hjemland.
Dette skjedde på en og samme dag da NRK Dagsrevyen melder at Norge mangler 60.000 fagarbeidere som vi ikke kan skaffe sjøl, men må hente fra utlandet. Politiet og rettsvesenet vårt har handlet slik Stortinget har bestemt i våre lover. Stortinget skal reflektere folkets vilje og bør merke seg det sterke lokale engasjementet som godt integrerte flyktninger og asylsøker har fått i støtte fra sine lokalsamfunn.
Det er ikke mange som opplever å få slik støtte, og dem har vi både plass og råd til å beholde her. Vi mener det norske regelverket mangler en faktor som bør hensyntas i slike saker. Dersom flyktninger eller asylsøkere fyller kriterier som for eksempel å beherske norsk språk godt, har gjennomført norsk skolegang tilfredsstillende, kan livnære seg selv gjennom ordinært arbeid og har bred støtte fra sine lokalsamfunn, så bør de gis varig opphold blant oss.
I tilfeller der våre myndigheter bruker lang tid på å avklare rettigheter til opphold, bør også vurderes som en faktor som kan hensyntas til fordel for varig opphold. Vi trenger både folk og arbeidskraft i mange deler av landet. Gjennom å gi varig opphold i henhold til nevnte kriterier, styrker vi vårt eget land og viser medmenneskelighet med folk i en særdeles vanskelig livssituasjon.
Ordførerkandidat Isak V. Busch tar avstand fra utsendelsen av familien Abbasi. Familien ble i all hemmelighet fløyet ut fra Røros klokka 10.49 i dag.
– Dette er først og fremst en tragedie for en velintegrert familie. Denne familien som kastes ut av landet kunne vært en ressurs for landet vårt. Abassi-familien sendes nå til usikkerhet i et land barna i familien knapt kjenner. Jeg reagerer sterkt på den feigheten som utvises, ved at man «smugler» denne familien til en lite trafikkert flyplass som Røros lufthavn bare for å få minst mulig oppmerksomhet. Dette er uverdig og skammelig, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.
Liv Marit Bekkos er rystet over utsendelsen av familien Abbasi, som skjedde fra Røros Lufthavn i dag. Utsendelsen skjedde i all hemmelighet, med chartret fly. Flyplassen, som ellers er stengt på denne tiden lørdager, ble spesielt åpnet for uttransporteringen. Hun kom også for sent til flyplassen for å ta farvel.
– Jeg rakk ikke. Ellers skulle jeg gjerne vært der. Etter min mening er det en forbrytelse. Jeg skjønner ikke vitsen en gang. De er ressurssterke ungdommer som vi trenger her i landet. Skammelig er det, sier Liv Marit Bekkos til Rørosnytt.
Ordfører Hans Vintervold stiller seg bak Liv Marit Bekkos i denne saken.
– Er opptatt av mest mulig aktivitet på flyplassen, men da for å frakte passasjerer og som reiser til og fra Røros frivillig! sier Hans Vintervold til Rørosnytt.
10.49 i dag ble en flyktningefamilie i all hemmelighet sendt ut fra Røros Lufthavn. Etter det Rørosnytt kjenner til, skal det dreie seg om familien Abassi, som har bodd i Trondheim siden 2012. Familien består av ei mor og hennes tre barn på 16,19 og 21 år.
Familien ble pågrepet i dag tidlig som del av en aksjon som har vært planlagt lenge. Det har vært et sterkt engasjement for familien Abassi i Trondheim, blant annet med en stor elevdemonstrasjon i gatene. Amnesty International har krevd at utsendelsesvedtaket gjøres om, og saken har vært oppe i Stortinget.
– Abbasi-familiens oppholdstillatelse ble inndratt i 2014, etter at de hadde bodd i Norge siden 2012. Moren og tre barn på 16,19 og 21 år har fått endelig avslag i Høyesterett, og fristen for å reise tilbake til Afghanistan gikk ut 11. mars 2018, skriver NRK.
Hemmeligholding av dagens aksjon, er trolig motivert av ønske om å holde familiens støttespillere unna, og unngå nye demonstrasjoner. Pågripelsen av familien skal i følge politiet ha foregått uten dramatikk.
Det kreves et enormt mot for å stå imot eget parti, spesielt hvis man er ung. Det krever enda mer å stå imot eget parti når partiet gjør en av historiens største brølere.
Emilie Ryen Løkken er en sånn type person som ser at moderpartiet gjør den brøleren det er å stemme for en innskrenking av kvinners rettigheter, og som da står opp mot moderpartiet. Hun er leder for Senterungdommen på Røros, og har langt mer ryggrad enn hele regjeringa sammenlagt.
Det er ikke bare modig, men det er en genuin inspirasjon. Selv er jeg lokallagsleder for Røros-AUF, og vi har ingen problemer med å avskrive regjeringspartienes nye fireveis ekteskap med KRF som ekkelt og noe unaturlig. Det som gjør det hele enda litt særere er at Senterpartiet ser dette ekteskapet, og gir seg med på en flørt.
Saken det gjelder er simpel: For å kjøpe Kristelig Folkeparti (KrF) sin lojalitet har de “liberale” regjeringspartiene foreslått å gå med på et kutt i kvinners rettigheter. Spesifikt, vil KrF at Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, skal godta at kvinner som vil utføre en fosterreduksjon, må gjennom et nemnd.
For, de samme partiene som aktivt vil gjøre det enklere å for overklassen å ikke delta i samfunnet, er nå også klare til å slå ned på de som skaper verdiene: Arbeiderne som ikke har råd til å dra til utlandet for å få utført en fosterreduksjon, gitt at nemnda bestående av alle andre enn moren selv, sier nei.
Dette mener altså den overveldende majoritet av Senterpartiet på Stortinget ikke bare er akseptabelt, men god politikk.
Emilie slår spikeren på hodet når hun i går skrev: “Jeg synes det er forferdelig at det nye vedtaket kom igjennom i Stortinget, jeg vil påstå at dette vedtaket spoler Norges samfunn nitti år tilbake.”
For, holdningen bak det er den samme som for nitti år siden: Plutselig er kvinnen og hennes rettigheter bare blitt enda en vare man kan handle med for å gi de rikeste større politisk makt.
Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF. Nr. 13 på Arbeiderpartiets liste til kommunevalget.
7. mars sa flertallet i Planutvalget nei til etablering av et apotek i Fagmøbler sine lokaler på Øverhagaen. Det skjedde etter at Rådmannen hadde innstilt på å gi dispensasjon fra reguleringsplanen, som har som målsetning å samle detaljhandelen i sentrumsgatene. I dag endte klagebehandlingen i Planutvalget med et knepent Ja.
Dermed blir det kake på Vaida Banceviciene både i dag og på lørdag. På lørdag skal det feires bursdag, i dag feires politikernes ja.
Rådmannen har i begge rundene om apotek på Hagaen innstilt på ja.
– Etableringen av et nytt apotek på Røros vil på denne måten både forsterke kommunens planer for utvikling av området Øverhagaen og det vil være et suplement til helsetilbudet til kommunens innbyggere, skriver Rådmannen i sin saksvurdering.
– Dette handler ikke om apotek, men om hvor detaljhandelen skal foregå på Røros, sa varaordfører Bjørn Salvesen i Planutvalget.
Søknaden om dispensasjon ble avslått mot Kari Reiten (H) sin stemme. Kari Reiten sa i møtet 7. mars at etablering av et apotek ville vært et naturlig tilskudd til helsesatsingen på Øverhagaen.
Tiltakshaver klaget på vedtaket, og 29. mai skulle klagen opp til behandling. Da ble saken utsatt. Forfall og misforståelser hadde ført til at det møtte bare seks vedtaksføre medlemmer, og ordfører Hans Vintervold ønsket at klagen skulle behandles i et fulltallig utvalg.
I dag var det sju til stede, og fire av dem gikk inn for å ta klagen til følge.
