+ Arrangerer desentralisert hjertemarsj

Gråvær og regn i helga skal i følge Yr avløses av strålende sol og fin vær neste helg. Det er med å skape ei fin ramme rundt årets hjertemarsj, som ikke blir som tidligere hjertemarser.

I årene som har fått har folk strømmet till arrangementet i Mølmannsdalen. Smittevernregler gjør at dette ikke kan gjøres på samme måte i år, men i stedet blir det en desentralisert løsning. Folk kan gå der de vil, og rapportere turen til arrangørene, og bli med i trekningen om premier slik som andre år.

Birger Kvarteig og Berit Kristin Sevatdal intervjuet av Tore Østby.

Arrangørene vi ha flest mulig ut på forskjellige turmål i Røros helga 13. og 14. juni. Alle skal gå turer i sitt eget nærmiljø. Skistuggu har åpent med servering av kaffe og saft. Det serveres saft også ute ved Fjellkirka. Det er uttrekspremier til alle som registrerer at de har vært på tur på arrangementets Facebookside. Det mest kreative turbildet og det fineste turbildet premieres.

Hjertemarsjen har hatt stor oppslutning på Røros i alle år. Det er organisasjonene Nasjonalforeningen for folkehelsen, LHL Røros, Røros og omegn diabetesforening, Barnas turlag, Røros IL, Røros tur og løypeforening, Røros Voksenopplæringssenter, Folkehelsekoordinator og Frisklivskoordinator, og Røros frivilligsentral.

Ja til biologisk mangfold

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

^Fjellet låg i tider lange, tyst og øde natt og dag. Slik starter den første strofen av Rørossangen vi alle er så veldig glad i. Faktisk ble den kåret til Norges fineste bysanger for ikke veldig mange år siden. La oss håpe at fjellet kan ligge der tyst i mange generasjoner til.

I Fjell-ljom fredag 5 juni kan man lese et leserinnlegg fra Røros SV der de er bekymret over nedbyggingen av Norsk natur og tap av biologisk mangfold. Det er en bekymring jeg og Røros Senterparti deler med Røros SV. Naturen er vår felles arv og den må vi ta godt vare på. Det blir noe paradoksalt for meg at vi markerer miljødager med fokus på biologisk mangfold samtidig som store skogsmaskiner og sprengningsarbeider i samme sekund raserer naturen og det biologisk mangfoldet.

Det Røros SV ikke skriver noe om og som bekymrer meg, er hvor mye av skogen og naturen som bygges ned for å gjøre plass til store vindmøller. Mange hevder vindmøller er grønn og fornybar energi og at dette er noe vi trenger i fremtiden. Jeg vil heller si vindkraft er en skitten energi som har blitt mer og mer skitten. Vi trenger grønn og ren energi, men å bygge ned naturen og sprenge fjell løser ikke klimautfordringen.
Vindkraft er også svært omstridt for at overskuddet ikke havner i Norge, men på utenlandske her der vi ikke har kontroll på pengene og ikke kommer den berørte kommunen til gode bortsett fra noen skarve tusenlapper i eiendomsskatt.

De aller fleste som bygger ut vindkraft i Norge er ikke norske firmaer, men store utenlandske firmaer med et mål for øye. Og tjene penger. Og tro at de internasjonale konsernene har et varmt hjerte for klima og miljø er en utopi. I 2019 var 16 av 18 vindkraftverk i Norge eid av utenlandske firmaer. At folk lokalt reagerer på at utenlandske eiere av vindkraftverk ødelegger deres nærområder har jeg full forståelse for.

Et annet aspekt ved vindkraftanlegg er at de ødelegger mye av dyrelivet og beitegrunnlaget for tamrein, villrein, sau og andre drøvtyggere. Skal vi fortsatt ha et lokalt og godt landbruk må vi verne om våre ressurser i form av utmarksbeite. Tall viser at det bygges ca 800 meter anleggsvei per vindturbin og foran hver turbin bygges det en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Da kan man selv regne ut hvor mye plass en turbin egentlig tar.

I tillegg så er en moderne vindturbin ca 250 m høy noe som fører til en stor risiko for fugler og insekter. Insekter er utrolig viktig for livet på jorda og en viktig del av det biologiske mangfoldet.

Noe annet som er problematisk er konsesjonene som blir gitt på disse parkene. Der utbygger søker og ikke starter med byggingen før mange år etterpå. Gjerne 10-15 år etter at konvensjonen er gitt. I mellomtiden har disse turbinene og parkene endret seg mye og kommunene har dessverre ikke mulighet til å stoppe disse. Det er nå på høy tid at vi får lokal vetorett mot vindkraft. Det er kommunen selv som kjenner sine forhold best.

I klimakampen bør vi heller satse mye mer på vannkraft, aktiv bruk av skogen. Høge og plante skog er faktisk et veldig godt klima og miljøtiltak. Og skog er det noe vi har mye av på Røros. Jeg har også en drøm om at det skal bli mye enklere for bedrifter når de bygger nye bygg at solceller kan benyttes til energilagring og at det blir lettere å installere solcellepanel i private hjem.

På Røros har vi heldigvis ikke en søknad om konsesjon på vindkraft enda, men om den kommer så kan jeg love at vi i Senterpartiet vil si nei til den. Det håper jeg også Røros SV vil gjøre. Da kan vi i fremtiden nyte fjellet tyst natt og dag.

Stein Petter Haugen, Leder Røros SenterpartI

+ Glad for å stille ut på Røros

Røros Kunstformidling i samarbeid med Mari Follinglo inviterte i dag til åpning av hennes nye utstilling. Mari var tilstede i galleriet under åpningen, hun blir også å treffe der i morgen.

Mari Follinglo jobber som billedkunstner i Trondheim. Hun kommer fra Lier i Buskerud, er 47 år og har bodd 24 år i Trondheim. Kunstneren har utviklet sin egen teknikk og jobber med akryl, eggoljetempera og oljemaling. I de 16 årene hun har malt har hun hatt flere separatutstillinger, kollektivutstillinger og utsmykkinger rundt i hele landet. Inspirasjon til å male henter hun fra små og store øyeblikk i hverdagen. Mari har verkstedet sitt hjemme. Vår, sommer og høst, når det er fint vær tar hun med jobben ut.

Samarbeid

I 1,5 år har Mari hatt samarbeid med Røros Kunstformidling, og hatt bildene sine i galleriet deres.

– Jeg har fått kjempegod respons på bildene siden jeg startet her i januar 2019. Det har gått veldig bra. Jeg er så heldig å ha ei større sommerutstilling her nå da, sier Mari Follinglo.

Hun setter pris på å ha bildene sine i galleriet nederst i Kjerkgata. Mari liker at det er alt i fra kjempefine Rørospledd til andre kunstnere i galleriet, slik at det blir en miks av kunsthåndverk som keramikk og glass.

Sommerutstillingen

På sommerutstillingen har Mari orginaler, maleri på linlerret. Det er også innrammede orginaler og trykk. Alt er rammet inn på rammeverksted, slik at det også er skikkelig håndverk. Alle glassene på originalene er artgnass, som ikke gir gjenskinn i glasset.

Håndlaget papir fra Nepal. Papiret er sydd på for hånd. Foto: Tove Østby

Mari jobber stor og grovt. Pensel bruker hun kun når hun signerer maleriet. Bildene er bygd opp med ganske mange lag. Den typen teknikk liker hun godt, for da får hun frem litt struktur og bildet dannes underveis.

– Det er ikke noen fasit for bildene. Det er øye som ser rett og slett. Det er noen som ser noe helt annet enn det jeg har tenkt, og det jeg har malt. Det synes jeg er ganske spennende at det er så mye i bildene, man finner motivene selv, sier Mari. Hun legger til at hun jobber med flere lag og flere bilder om gangen. Hun setter dem bort litt, og tar dem frem igjen og jobber mer med dem. Det er mange prosesser per bilde. Hun er veldig glad i farger.

Antikviteter

Mari er glad i jobben sin. Hun er også glad for at hun får stille ut på Røros.

– Bare det å komme til Røros er inspirasjon i seg selv. Veldig trivelig, sier hun.

Før Mari begynte å male bilder på lerret jobbet hun i mange år med restaurering og oppussing av antikviteter. Da brukte hun også de gamle malingsteknikkene og forskjellige redskaper og verktøy, som hun da brukte på møblene, og eggoljetempran som hun nå bruker i maleriene.

For 16 år siden førte hun det over på lerret. Det å jobbe mye i lerret, er mye de samme teknikkene som hun gjorde i treverket på møblene. Hendene brukes mye, og det brukes forskjellige typer redskaper og verktøy.

Utstillingen. Foto: Tove Østby

Buss og båt sømløst til Femundsmarka i sommer

Pressemelding fra Femund II

Fra 6. juni tar AtB og linje 540 deg fra Røros skysstasjon til Synnervika ved bredden av Femunden. Der kan du gå rett om bord i M/S Fæmund II og videre inn i Femundsmarka.

Linje 540 har avgang to ganger hver dag fra Røros. Det samme gjelder returen fra Synnervika til Røros skysstasjon. Vær oppmerksom på endring i rutetidene fra og med 27. juni for at bussen skal korrespondere med forlenget båtrute (ekstern side).

Reis smart og rimelig Finn rutetider for linje 540 Røros skysstasjon-Synnervika med AtB Reise eller last ned rutetabellen. Billetten kjøpes før påstigning gjennom appen AtB Mobillett eller som SMS-billett. Billetten er gyldig i 90 minutter fra kjøpsøyeblikket.

Av smittevernhensyn er det ingen billettering om bord. • Pris voksen: 40 kroner • Pris barn/honnør: 20 kroner Planlegg hele reisen i appen AtB Reise eller i vår reiseplanlegger. Kollektivtrafikken kjører med redusert kapasitet som følge av helsemyndighetenes anbefalinger. Mer informasjon Mer informasjon er å finne på atb.no/synnervika.

Rutetidene for båten M/S Fæmund II finner du her. For å komme deg til Røros skysstasjon kan du blant annet reise med toget eller linje 340 Trondheim – Støren – Røros

Reisekarantene og jobbreiser

Pressemelding fra Fylkesmannen

Fra 1. juni åpnet regjeringen opp for at jobbreisende kunne slippe karantenetiden ved hjemkomst eller på reise i Norge. Ordningen gjelder jobbreiser i Norden. Her er en presisering om hvilke regler som gjelder i den situasjonen.

Hovedregelen er at alle som kommer til Norge fra utlandet skal i ti dagers hjemmekarantene. Fra 1. juni ble det åpnet for at jobbreisende fra Norden kunne slippe karantenetid. Men er du jobbreisende og har kommet til Norge, må du være oppmerksom på at du likevel må i karantene på fritiden i 10 dager.

Her er regjeringens presisering om jobbreiser


«Personer som krysser grensen til Norge fra land som nevnt i listen nedenfor under reise mellom bolig og arbeidssted i disse landene, eller når de er i arbeid, er unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid», skriver Helse- og omsorgsdepartementet på sine sider. Unntaket gjelder for reiser fra Danmark, Finland, Island, Sverige, Færøyene, Grønland, Åland.

Det betyr at dersom du har fritid i Norge – enten på en jobbreise til Norge, har fritid mellom arbeidsøktene eller før utreise, eller fordi man bor her – må du oppholde deg i reisekarantene på fritiden. Du må være i reisekarantene på fritiden i ti dager etter at du sist krysset grensen inn til Norge.

Luftveispoliklinikk ved Røros legesenter blir et permanent tilbud til innbyggere og andre som besøker Røros

Pressemelding fra Røros kommunen

Koronasituasjonen er en langvarig situasjon og kommunene i Norge er fortsatt i beredskap. Kommunene skal ha kapasitet for å teste opp til 5% av befolkningen. Samtidig er viktig å kunne skille pasienter som kan være smittet med Covid-19 fra andre pasienter. Luftveispoliklinikken på Røros er en del av denne beredskapen. 

Testing er et av flere viktige tiltak for å holde smitten nede

Nå har vi lite smitte i Norge, og fortsatt ingen på Røros. For å holde smitten nede er det viktig å tiltak å teste folk.

God hånd- og hostehygiene, å holde avstand til andre og bli hjemme når du er syk er også viktige tiltak vi må leve lenge med.

Du skal testes i den kommunen du oppholder deg når du blir syk

Luftveispoliklinikken på Røros skal ha kapasitet til å ta imot, og teste både innbyggere, hyttebefolkning, turister, og andre som er på besøk i kommunen.

Alle som blir syke med symptomer på korona mens de oppholder seg i Røros kommune, skal ringe Røros legesenter, og det vil da tas stilling til videre plan. 

Telefonnummer til Røros legesenter og annen viktig informasjon om koronasituasjonen finner du på Røros kommunes hjemmesider.

Det er bestemt at luftveispoliklinikken plasseres permanent på legesenteret

Poliklinikken har midlertidig lånt lokalene til Helsestasjonen. Nå tilpasser vi lokalene slik at Helsestasjonen får tilbake sine lokaler ved legesenteret og legevakten.

Vi legger til rette slik at luftveispoliklinikken kan bemannes opp ved et utbrudd, og nedskaleres i perioder der behovet er mindre.

Dagtilbudet ved psykisk helse- og rustjeneste åpner igjen

Pressemelding fra Røros kommune:

Fra mandag 8. juni er dagtilbudet ved psykisk helse- og rustjeneste åpent igjen. For å følge smittevernrutiner har vi gjort noen endringer det kan være greit å kjenne til for deg som ønsker å delta.

Dette er nytt:

  • På grunn av gjeldende smittevernråd kan vi ha maksimalt fem deltagere på dagtilbudet samtidig.
  • Du må ringe og melde deg på før du kan komme.

Hvor er det, og når er det åpent?

  • Vi holder til i Øverhagan 1, i lokalene til psykisk helse- og rustjeneste.
  • Tilbudet er åpent på mandager klokken 11.00 – 13.00.

Hvordan melder jeg meg på?

  • Ring 72 41 98 60 for å gjøre avtale med oss!
Hva med de faste aktivitetene?

Det vil bli noe endring i de faste aktivitetene vi har. Dere som bruker å være med her, vil få informasjon om dette når det starter opp.

Vi gleder oss til å treffes igjen!

SJ innfører bonuspoeng

Pressemelding fra SJ

For å få poeng må man kjøpe billettene på SJ Norge sine nettsider eller i appen.

– Vi ønsker at flere skal ta tog, og da er det helt naturlig å benytte seg av denne type incentiver, sier kommersiell i direktør i SJ Norge, Lena Angela Nesteby som mener det er på høy tide at noe slikt innføres også i Norge.

– Bonusprogram har åpenbart fungert godt i utlandet – ikke minst for flyselskapene. I Sverige har man hatt suksess med dette i flere år, og vi føler oss helt trygge på at dette kommer til å bli tatt godt i mot av de reisende.

Rent praktisk vil det fungere på samme måte som flyselskapenes bonusprogrammer. De reisende får kun poeng for reisene de gjennomfører hvis de er bestilt på SJ.no eller i appen. De opparbeidede poengene kan brukes på rabatter, kundefordeler, små oppmerksomheter og etterhvert vil man kunne bruke de på å bestille nye reiser.

– Er du nytt medlem i SJ Prio får du en håndfull poeng fra start, og er man en hyppig togreisende vil man raskt kunne være godt i gang med oppsamlingen.

Gratis

Hun forteller videre at det ikke koster noe å bli SJ Prio-medlem, og det eneste man trenger å gjøre for å få utbytte av medlemskapet, er å oppgi SJ Prio-nummeret, eller være logget inn på Min side på sj.no, når man bestiller billetten.

SJ Prio er et skandinavisk fordelsprogram, og vil etterhvert gi norske medlemmer mulighet for opptjening også på reiser med SJ i Sverige og Danmark.

– Dette kommer til å bli en suksess, og er en flott nyhet å kunne presentere til de reisende, avslutter Nesteby

Åpner for å donere verdien av bonuspoengen

Nesteby kan også fortelle at det etterhvert vil bli mulig å donere poengene til et veldedig formål, og at SJ Norge i fremtiden vil be om innspill fra de reisende om hva verdien av bonuspoengene skal gå til. Hun håper dette vil kunne skape engasjement blant de reisende.

– Folk er engasjert i samfunnet, og vi ønsker å være en del av dette engasjementet!

+ Fort uten kort

En bilfører mistet førerkortet etter en trafikkontroll på Røros i går kveld. Bilføreren suste forbi fartskontrolen på FV 30 i 147 kilometer i timen. Fartsgrensen på stedet var 80 kilometer i timen. Grensen for førerkortbeslag i 80-sone er 116 kilometer i timen.

Tap av føreretten vil normalt skje ved hastighetsovertredelser på 26 km/t eller mer der hvor fartsgrensen er 60 eller lavere og 36km/t over det hvor fartsgrensen er 70 km/t eller høyere. I dette tilfellet kjørte bilføreren 67 kilometer i timen over fartsgrensen.

I følge lovdata medfører en slik hastighet tap av førerkortet i 13 – 19 måneder.

Slik beskytter vi lokalmaten – og hele landet

Pressemelding fra Matmerk

Samme hvor vi er i Norge, er vi ikke langt unna lokale matskatter av internasjonal verdi. Det skal vi være mer stolte av – og sammen kan vi i fremtiden få langt mer lokal vekst ut av skattekistene.

Skrevet av Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist. 

Aldri før har så mange på Østlandet vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer fra REKO-ringer og nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller.  

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik østnorsk mattradisjon. 

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer toppene i Jotunheimen, seiler en tur med Skibladner eller går tur på taket av Operaen. Mange sender hjem en selfie av seg mens de – grøss! – løfter en bit Rakfisk fra Valdres til munnen. 

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt UniqueSelling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre. 

Beskyttet og beundret 

Ikke alle vet at Rakfisk fra Valdres kan staves med stor R. Traktene rundt Valdres kan spore slik konservering av ørret helt tilbake til 1600-tallet. Bruken av stor forbokstav nå er en følge av at fisken – mild såvel som vellagret – innehar det offisielle og i Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel – og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå  

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og alle Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusisastiske mataktører nå tar imot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Her i de østlige landsdeler har produsenter av både epler, plommer og moreller oppnådd en slik rettmessig beskyttelse av navnet.  

De fleste nordmenn vil nikke av anerkjennelse når det snakkes om de små og deilige ringeriksertene. For besøkende utenfra vil statusen utvilsomt høynes om de vet at Ringerikserter er beskyttet, på samme måte som Ringerikspotet fra Ringerike. Det samme gjelder for den herlige spekepølsa Kurv fra Valdres. 

Det er ikke bare for å smykke seg delikatessene gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen – gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvell krise. Kravene til matvarene er omfattende – og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende. 

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten. 

Norge vil bli Matnasjon 

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. 

Grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.   

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da?