Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Revisjon av REV Nett

av

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal ha revisjon av Røros E-verk Nett senere i høst.

– NVE har revisjon av oss og vår virksomhet med jevne mellomrom ( alle nettselskaper og kraftselskaper ) som ligger under beredskapsforskrift, forsyningsforskrift ol gjennomgår det. Det vi skal revideres på nå er leveringskvalitet og feilanalyse, sier Lars Hofstad til Rørosnytt.

Hofstad sier at en slik revisjon er ren rutine og skjer med jevne mellomrom.

– Graden av normalitet ved slik revisjon er altså 100%. Blir nesten som at mattilsynet er på besøk hos Trygstad for å påse at forskrifter og regler blir fulgt, sier han.

I brevet til Ren Røros E-verk Nett sier Eirik Eggum overingeniør hos RME at formålet er å få dokumentert at Røros E-verk nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen.

– Formålet med revisjonen er få dokumentert at Røros E-verk Nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen og som gjelder følgende tema: Leveringskvalitet, gjenopprettingsplaner og planer for tvangsmessig utkobling av forbruk, feilanalyse og tilhørende rapportering til systemansvarlig, overføringsgrenserog planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet, sier Eggum i brevet.

Tidligere i sommer fikk REN Røros strøm konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.

+ Nattparkert fly viktig for regulariteten

av

Ordfører Isak Busch sier at det er viktig med nattparkert fly på grunn av at det fører til en større regularitet i flyavgangene.

– Vi vet av erfaring at det er en god del morgentåke på Røros både på sensommeren og vinterstid. Dette gir utfordringer med å lande, men man kan fremdeles ta av. Det er viktig for regulariteten at flyet står nattparkert på Røros nettopp på grunn av dette, sier Busch til Rørosnytt.

Busch som sitter i lufthavnsrådet sier at både de og Air Leap selv har vært tydelig på at de ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros.

– Jeg, og Lufthavnrådet (der det også sitter representanter for lokalt næringsliv og reiselivsnæringa), har vært tydelig på at vi ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros, og Air Leap har ved flere anledninger tidligere uttalt det samme, sier Busch og peker på oppslag i pressen fra i vinter.

CEO Jon Melkersson i Air Leap svarer slik på spørsmålet fra Rørosnytt om at de flagget å ha nattparkert fly på Røros før de startet flyvingene i vår.

– Ja, sedan blev det Covid 19 och passagerarantalet sjönk dramatiskt vilket innebar att vi var tvugna att samslinga, sier Melkersson og påpeker at man samkjører ruten via Ørlandet.

Widerøe hadde nattparkert fly frem til 27. oktober i fjor og hadde således stasjonert flyet på Røros gjennom denne perioden vi er inne i nå.

Vi får se hva de nærmeste dagene bringer, siden det ligger an til å bli morgentåke flere morgener på rad denne uken.

+ Kommuneoverlegen: Roper varsko

av

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad roper et varsko om smitteutviklingen i samfunnet, og sier at det er nå man skal forebygge smitte på Røros.

– Samfunnet er i en veldig sårbar fase nå ved at det er påvist flere smitteutbrudd, og i Trondheim så er det smitte som man ikke klarer å spore. Så vi er i en kritisk fase nå, sier hun til Rørosnytt.

Westerfjell Kalstad sier at i denne fasen er det viktig å følge smittevernreglene og at det er nå man skal forebygge smitte på Røros.

– Det er nå det er viktig å følge smittevernreglene. Smittevern handler mest om forebygging og nå skal vi forebygge smitte på Røros. En god indikator på at folk er flinke til å følge smittevernreglene er at det har gått såpass bra i sommer. Folk må bare fortsette slik, sier hun.

Skal teste seg ved symptomer

Westerfjell Kalstad sier at i tillegg til de basale smittevernsrådene så skal man teste seg med en gang hvis man har symptomer.

– Jeg vil også gi andre råd enn de basale smittevernsrådene som å holde god avstand, vaske hendene hyppig, og ikke gå ut når man er syk. Man må teste seg med en gang man har symptomer. Nå er vi på utkikk etter å finne de som er smittet, mens tidligere skulle vi finne de som var syke, sier hun.

Regjeringen endret på søndag kriteriene for testing slik at fra og med  i morgen onsdag 12. august kan alle som vil bli testet for Covid 19 få en slik test.

Fraråder på det sterkeste utenlandsreiser

– Jeg vil fraråde på det sterkeste å reise til utlandet, og vil også råde folk til å holde seg i ro så mye som mulig i denne fasen som vi er i nå, sier hun.

– Hvor lang tid tror du denne fasen varer?

– Det er helt avhengig av hvor raskt kommunene klarer og håndtere de smitteutbruddene som vi ser nå. Dette er jo en test på akkurat det. Klarer de kommunene som er rammet nå å håndtere smitteutbruddene, så vil man komme tilbake til der man var før, sier Westerfjell Kalstad.

Hun sier at hun nok ønsker at man bremset mer på åpningen av samfunnet.

– Jeg syns at det var utfordrende for oss kommuner å se hvordan alt ble åpnet akkurat før sommerferien. Alt skulle tilbake til normalen. Vi hadde nok ønsket at man ville ha bremset mer, sier Westerfjell Kalstad.

Tilslutt har hun et råd til ungdommene i kommunen. – Så vil jeg spesielt rette noen råd til ungdommene, at de ikke samles for mange, og at de ikke klynger seg sammen. Men at de holder den meteren seg i mellom, avslutter Westerfjell Kalstad

Oppvaskmaskinen er en vannskadeversting

av

Pressemelding fra If

Gamle oppvaskmaskiner og vannslanger som er gått ut på dato er hovedårsaken til 4500 vannskader hvert år.

Morkne slanger og pakninger er en gjenganger, ifølge informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

– En god del av skadene blir også veldig store fordi mange boliger mangler sluk på kjøkkenet til å takle vannet. Dette gjelder først og fremst eldre boliger, fordi det ikke var krav om sluk på kjøkken tidligere, sier han.

I fjor var det 4396 vannlekkasjer og -skader fra såkalte vanntilkoblede maskiner, viser bransjetall fra Finans Norge. Vannlekkasjene forårsaket skader for nesten 202 millioner kroner.

De siste årene har skadeantallet ligget rundt 4500, men i 2016 var det en skadetopp med over 5335 vannskader. I første kvartal i år har det vært 917 skader fra vanntilkoblede maskiner.

– Slikt som kaffemaskiner med vanntilførsel og kjøleskap med isbitmaskin fantes ikke på norske kjøkken før, og disse nye innretningene er med på å dra opp tallene. På 70-tallet var det oransj eller grønn linoleum som tålte en støyt på kjøkkengulvet. Nå har mange dyr parkett, og stua går gjerne i ett med kjøkkenet. Klart skadene blir større og mer kostbare, sier han.

Ifølge Sigmund Clementz i If er lekkasjestoppere og vannsensorer viktige våpen for å redusere vannskader på kjøkkenet.

– Da får du raskt beskjed om at noe er på ferde, og vannet stoppes slik at skaden ikke blir så stor som den kunne blitt. Det kjedelige med vannskader i flermannsboliger, bygårder og blokker, er at én eller flere naboer ofte også blir rammet, sier han.

+ Forsinkelser på morgenflyet

av

For andre dag på rad ble morgenflyet fra Røros til Gardermoen forsinket på grunn av tåke.

Flyet som skal fly morgenruten fra Røros til Gardermoen kommer sørfra og har de to siste morgenene møtt vanskelige landingsforhold. Hvis flyet hadde overnattet på Røros så hadde man sannsynligvis unngått slike forsinkelser.

På spørsmål om Air Leap vurderer å ha flyet parkert på Røros over natta sier CEO Jon Melkersson til Rørosnytt at de ikke har vurdert det ennå.

– Nej vi har inte i nuläget värderat det ännu, vad jag förstår hade inte Viderö heller flygplanet ståendes under natten på Röros, sier Melkersson til Rørosnytt.

Morgentåken som er relativt vanlig på Røros under høsten i godværsperioder er et kjent fenomen for flytrafikken.

– Fenomenet kallas strålningsdimma och uppstår under sensommaren på vissa orter och väderomständigheter, sier Melkersson.

Nå kan du fylle ut skademeldingsskjema på mobilen

av

Pressemelding fra NAF

Hvert år er over en halv million personbiler involvert i uhell og ulykker. Er du uheldig bør du fylle ut skademeldingsskjema og sende til forsikringsselskapet ditt. Nå kan dette endelig gjøres digitalt, trygt og enkelt. – Nå er det slutt på at penn- og papirløsning stopper deg fra å melde inn bilskader, sier produkteier Espen Andreassen i NAF.

NAF ønsker å minimere stresset med utfylling av skademeldingsskjema. Tiden hvor du måtte være påpasselig med å ha skademeldingsskjema og penn i bilen er forbi. Nå kommer endelig en digital løsning.

– NAF har lenge sett behovet for å digitalisere dagens penn- og papirløsning. Vårt ønske er å bidra til å redusere stress og ubehag, i en situasjon mange opplever som krevende, sier Espen Andreassen.

Enkel utfylling – vi henter inn data

Skademeldingen bør fylles ut på ulykkesstedet, og derfor har NAF prioritert mobile enheter i utviklingen av digitalt skademeldingsskjema.

– De fleste har med seg mobilen når de er ute og kjører. Denne løsningen skal være oversiktlig og enkel å fylle ut selv på en liten mobil, utdyper Andreassen.

Om ulykken innebærer to biler, vil begge parter fylle ut hver sin del. Løsningen er integrert med Statens Vegvesens systemer og henter ut bildata utfra registreringsnummeret. Når man er ferdig med informasjonen, kan partene signere med BankID for trygg identifisering.

– Digitalt skademeldingsskjema er enkelt å bruke, med gode forklaringer på alle feltene dere skal fylle ut. Mye informasjon lastes også inn automatisk når du oppgir registreringsnummeret på bilen og mobilnummeret ditt. Du slipper også å laste ned en egen app, alt er tilgjengelig gjennom nettleseren, avslutter Espen Andreassen.

Skademeldingsskjemaet finner du på skademelding.naf.no og er tilgjengelig for alle som har vært i trafikkuhell.

Skriv skademelding umiddelbart

NAF Advokat mottar mange henvendelser fra medlemmer som har utfordringer med utfylling av skademelding i forbindelse med trafikkuhell. Bakgrunnen for dette kan være svært ulike.

– Mange er usikre på hvordan skjemaet skal brukes og fylles ut. Andre er usikre på hva de skal gjøre når partene er uenige om hendelsesforløpet forutfor trafikkuhellet. I noen tilfeller glemmer man helt at det er noe som heter skademeldingsskjema, eller man har det travelt og tar papirarbeidet i etterkant. Mange bileiere har heller ikke skademeldingsskjemaet liggende i hanskerommet i bilen, eller de mangler kulepenn, forteller Audun de Flon i NAF Advokat.

Resultatet kan da bli at man ikke signerer skademelding på stedet, som er uheldig med tanke på å dokumentere at et uhell har skjedd og hvem de involverte parter var. Dette vil kunne skape store utfordringer med tanke på skadeoppgjøret i etterkant.

Nå starter bukkejakta

av

Pressemelding fra Statskog

Bukkejakta er nå i gang og er starten på høstens jaktperiode for tusenvis av jegere.

Rådyrjakt starter 25. september, men rådyrbukk kan jaktes fra og med 10. august. Dette representerer jaktstarten for mange norske jegere.

– Dette er starten på årets beste tid. Bukkejakt er både spennende og vanskelig, og kjøttet er nydelig, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Fylker med høyeste fellingstall
Totalt ble det ifølge SSB skutt 31 920 rådyr i sesongen 2019-2020, noe som er en økning på 8,1 prosent fra året før. De høyeste fellingstallene er i fylkene Viken (8050), Trøndelag (6340) og Agder (4910).

– En god regulering av stammen gir mange gode friluftsopplevelser, sunt kjøtt og reduserer antallet viltpåkjørsler, sier Breisjøberget.

+ Stor samfunnsnytte

av

Stortingsrepresentanten Åslaug Sem-Jacobsen sier at Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet.

– Vi er her fordi Kulturminnefondet er kjempeviktig for Senterpartiet. Det er et fond som klarer å motivere og hjelpe private eiere til å sette i stand kulturminner, sier Sem-Jacobsen.

Sem-Jacobsen sier at for hver krone som går til fondet så generer det 3,5 kroner i ytterligere aktivitet.

– Vi i Senterpartiet pleier å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet enn regjeringen, og det kan jo være greit for oss å komme opp for å sjekke om det er gode bevilgninger vi gjør da og det har det vist seg i dag. Vi har fått presentert en rapport i dag som viser at en krone til fondet generer 3,5 kroner til i aktivitet, så det har stor samfunnsnytte, sier hun.

https://vimeo.com/446418971
Åslaug Sem-Jacobsen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Senterpartiet har et ønske om å bevilge opp til 300 millioner i året til Kulturminnefondet og har foreslått en opptrappingsplan for å få det til.

– Vi har fremmet forslag om en opptrappingsplan slik at vi går opp til 300 millioner kroner i året til Kulturminnefondet. Det mener vi er helt respektable tall i forhold til hva som er behovet. Så hører vi i dag at de sikkert kunne trengt både 400 og 500 millioner kroner, men 300 millioner vil være over en fordobling. I år fikk Kulturminnefondet 127 millioner kroner fra regjeringa, vi i vårt alternative budsjett gav 20 millioner mer, men vi mener at vi må opp på 300 millioner og at det er på det nivået det bør være. Vi har foreslått en opptrappingsplan fordi det er lettere å få gjennomslag for, sier hun.

Sem-Jacobsen har vært på Røros en gang før, men hun skulle gjerne hatt bedre tid under besøket. 

– Dette er andre gangen jeg er på Røros. Som den første gangen når jeg var her med jobben så er det for lite tid. Det er så mye å se her, og jeg er fra verdensarvkommunen Notodden, og alle reiser til Røros for å lære hvordan vi skal forvalte verdensarven godt. Jeg skjønner at jeg må tilbake å lære mer om akkurat det, sier hun.

+ Besøk fra Stortinget: Vil ha mer penger til Kulturminnefondet

av

Stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni fra Senterpartiet besøkte i dag Kulturminnefondets nye lokaler på Røros.

– Takk for fine presentasjoner, det er fint for oss å se jobben dere gjør her oppe. Jeg har fått ansvaret for kulturminnepolitikken til Senterpartiet nasjonalt, og for Senterpartiet betyr jo Kulturminnefondet veldig mye. Vi har jo sett at det fungerer veldig bra, vi får satt i stand viktige bygg, fartøyer og andre kulturanlegg, men ikke nok. Så lenge jeg har vært engasjert i det her så har vi vært opptatt av å bevilge mye mer penger til Kulturminnefondet, sa Sem-Jacobsen til leder Simen Bjørgen og de andre fra Kulturminnefondet.

Leder for Kulturminnefondet Simen Bjørgen sa at de kan tredoble aktiviteten uten å øke ressursene til bemanning i administrasjonen.

– I dag så har vi midler til å dekke cirka en tredel av etterspørselen i forhold til de søknadene som vi får. Arbeidet med å behandle en søknad som vi får er det er like stort uansett om søknaden får tilsagn eller avslag. Vi kunne lett håndtert en ramme på 400 millioner og fordelt den til prosjekter i hele landet som ville skapt arbeidsplasser og satt i gang aktivitet i denne koroantiden uten at vi ville hatt behov for å ansette flere i administrasjonen her. Da hadde vi også som en bonus berget enda fler kulturminner, sa han til stortingsrepresentantene.

Enorm aktivitetsskaping

Heidi Greni som er den stortingsrepresentanten med nærmest geografisk tilhøriget til Røros sa at Kulturminnefondet skaper mye aktivitet for pengene som blir tildelt.

– Selv om jeg følger med det som skjer rundt Kulturminnefondet i lokalmedia, så er det jo veldig interessant å høre det direkte fra dere. Det er slik som jeg har innbilt meg at det er ikke noen som skaper så mye aktivitet for pengene som blir tildelt. Aktivitetsskapingen er jo enorm for hver krone. Jeg tror ikke det er mange av de kronene vi bevilger i statsbudsjettet som klarer å skape så mye aktivitet for hver krone og ringvirkninger for lokalsamfunnene rundt omkring, sa hun.

Hun fremhevet også Kulturminnefondet som et godt eksempel på at man kan flytte ut statlige arbeidsplasser til distriktene.

– Så har dere bevist det vi har hevdet hele tiden at det ikke er noe problem å flytte ut statlige arbeidsplasser fordi kompetansen den flytter etter. Så den myten har dere i Kulturminnefondet absolutt tilbakevist, sa hun.

+ Beklager behandling av pårørende

av

I et svar til pårørende som har klaget på kommunen beklager tidligere kommunalsjef Mona Landsverk måten de er møtt på.

– På vegne av Røros kommune beklager jeg måten du er blitt møtt på. Vi skal internt gå gjennom saken, slik at vi sikrer at dette ikke skjer igjen, sier Landsverk i svaret til de pårørende.

Klagen ble sendt i en e-post til kommunen 19. februar og svaret fra Landsverk ble sendt to dager senere. Vi fant dokumentet gjennom tjenesten einnsyn som er en tjeneste der man finner du postjournaler fra statlige, kommunale og fylkeskommunale organ.

I klagen på kommunen sier de pårørende at de opplever at kommunen har avvist å informere de nærmeste pårørende til pasienten direkte om pasientens helsetilstand, behandlingsutsikter og kommunens tilbud om helsehjelp og ble henvist til at all slik dialog skal skje via verge.

Røros kommune har dermed brutt informasjonsplikten til nærmeste pårørende, og det innrømmer, og beklager de i svaret fra Landsverk.

Denne saken er meldt til Fylkesmannen i Trøndelag i en klage fra de pårørende. Vi har sendt spørsmål til Fylkesmannen om denne klagen er ferdigbehandlet hos dem, men har foreløpig ikke mottatt svar.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.