100 år siden Ela Monsen ble født

20. desember 1919 ble Ela Monsen født i Bærum. Hun var datter Gyro og Otto Monsen. Ela vokste opp på Kongsberg og Lillestrøm. I 1957 flyttet hun til Røros. I dag er Ela kjent som kunstneren som drev Thomasgaarden og som var gift med Henry Solli. Thomasgaarden er i et kulturminne som er inspirert av det som Ela og Henry bygde opp der.

Ela tok utdannelse hos Th. Lerdals tegne- og malerskole på Lillestrøm i 1936–37; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Håkon Stenstadvold i perioden 1938–41; og praksis ved Eilif Whists keramikkverksted i Oslo.

I 1941 giftet Ela seg med Georg Smedhus som var interiørarkitekt. De fikk sønnen Jørn i 1943. Ela og Georg ble skilt og etter en periode som skilt ettbarnsmor flyttet hun fra Oslo.

I 1957 flyttet Ela til Røros. I 1958 kjøpte hun Thomasgaarden. Ela hadde etterhvert blitt en anerkjent tekstilkunstner. I tillegg til tekstil jobbet hun med materialer som keramikk og metall, hun laget også malerier. Ela var politisk, kulturelt og religiøst engasjert, noe som gjenspeiles i hennes kunstneriske uttrykk.

Ela hadde planer om å starte kunstforening på Røros, og det var i denne sammenhengen hun møtte treskjæreren Henry Solli, som senere skulle bli hennes ektemann. Henry kom fra Svartvika. Ela og Henry etablerte bolig, verksted og galleri i Thomasgaarden. I 1962 stod det første verkstedet ferdig, i 1978 ble det utvidet. Fortsatt kan man se mye av utsmykkingene og arbeidene som Ela og Henry gjorde i Thomasgaarden.

Men det er ikke bare i Thomasgaarden man finner kunst laget av Ela Monsen. Hun har utsmykninger og verk i offentlige samlinger, som bl.a. Røros Hotell – tepper og keramikk, Røros sykehus – relieff, teppe og maleri, Institutt for fredsforskning i Oslo – teppe, LOs kontor i Oslo, Norsk kulturråd og Olso kommunes kunstsamlinger.

Ela hadde flere separatutstillinger: Von der Lippes møbelforretning, Oslo i 1966, Forum, Oslo i 1969, Operafoajeen i Dortmund i Tyskland i 1971, Lillestrøm Kunstforening i 1973, Sarpsborg Kunstforening i 1973, Gall. Galtung, Oslo i 1973, Gall. Strømmen i Trondheim i 1976 og Gall. Tanum i Oslo i 1976.

I 1973 ble Ela Monsen sammen med maleren Rolf Juell Gleditsch tildelt kulturprisen i Røros kommune. Ela døde 13. oktober 1978.

Kilder: Bergstaden.org, Alfsen, Glenny. (2013, 4. juli). Ela Monsen. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 9. oktober 2019 fra https://nkl.snl.no/Ela_Monsen, boken Kunst i Bergstaden fra 2013 og Bildekunst fra Røros gjennom 100 år.

Thomasgaarden er i et kulturminne som er inspirert av det som Ela og Henry bygde opp der. Her er noen glimt fra Thomagaarden 2019:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

  

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Glede, rytme, utvikling og vekst

I 2012 tok fysioterapeut Anne Grete Sandbakken initiativ til et prosjekt som skulle bli et utviklingsprosjekt gjennom Norges musikkhøgskole. Det tverrfaglige samarbeidet mellom Røros kommune og Norges musikkhøgskole endte opp i en veileder for barns bevegelse til innspilt musikk. Prosjektet fikk navnet GRUV – Glede, Rytme, Utvikling og Vekst. Veilederen ble lansert i Oslo i november. CREMAH, senter for forskning innen musikk og helse, publiserte GRUV – veilederen. 

Barndommen

Anne Grete fikk en 20% stilling som folkehelsekoordinator i Røros kommune i 2011. Gjennom et langt yrkesliv har hun jobbet mye med barn, og har sett at barndommen har vært i endring. 

-Ofte er det slik at mennesker med mye ressurser har aktive, friske barn og så er det noen som faller utenfor, og som blir passiv fra tidlig alder. I stedet for at man legger ungen på gulvet så blir barnet satt fremfor ett eller annet som stimulerer synsmessig. Veldig fort passiviseres barn med  «duppeditter», sier Anne Grete Sandbakken som er GRUV – prosjektets mor.

Det var slike observasjoner som lå i bakhodet til Anne Grete. Nå skjer det noe med barndommen, som gjør at mange barn blir passive fra veldig, veldig tidlig alder. Men vi vet at alle mennesker, og spesielt  barn, trenger å bevege seg. Bevegelse er grunnleggende viktig for utviklingen vår. Det skal være artig å bevege seg. Man ser mye bevegelsesglede de første leveårene. Derfor hadde Anne Grete lyst til å gå inn med noe til de minste barna i barnehagene.

Bevegelse

Hun hadde vært på et kurs i Kristiansand i Barnefysioterapiforeningen hvor et eksempel som ble vist frem blant annet dreide seg rundt bruk av musikk for å stimulere til bevegelse. Anne Grete ble inspirert, og ønsket å sette i gang noe tilsvarende for Rørosbarnehagene. Barna fikk bevege seg fritt til musikken på en tykk gymnastikkmadrass. Anne Grete ønsket å bruke annen musikk enn den musikken barn som oftest blir eksponert for gjennom for eksempel radio. Hun ønsket å ha noe som barna kjente selv at de fikk tak i rytmen, får tak i det som «ligger inni dem».

Anne Grete tok kontakt med Kulturkonsulent, Ane Linn Haagaas, som synes at dette høres ut som et spennende prosjekt. Da begynte ballen å rulle. Ane Linn kontaktet Norges Musikkhøgskole, der prosjektet ble godt mottatt. Musikkterapeut Rita Strand Frisk har vært med som prosjektleder helt fra musikkhøyskolen ble involvert. Veilederen ble lansert i Oslo 8. november.

-Musikkhøgskolen har vært helt avgjørende i denne prosessen, sier Ane Linn Haagaas.

Datainnsamling

Til prosjektet er det gjort  mye datainnsamling. Blant annet er over 50 videoer blitt tatt opp i barnehagene i Røros. Videoene er blitt gått igjennom og analysert, og diskutert hva som skjer, hvilken faser barna er i. Noen slår seg løs tvert og er bare full av liv og glede, mens andre er forsiktige. Her var Rita veldig obs på å ikke mase, da barna var i lyttefasen. 

-Musikken er på et vis drivkraften i hele tankegangen, de skal klare å finne glede i å bevege seg fritt etter musikk, sier Anne Grete, som roser barnehagene i Røros for innsatsen de har gjort i prosjektet. Underveis har det vært mange samtaler med personalet i barnehagene. Seks barnehager på Røros deltok i prosjektet, som har vært veldig inkluderende. Barn med store fysiske handikap brukte sine hjelpemidler og deltok med like stor lyst som de funksjonsfriske barna.

-Barn som har en kronisk sykdom kan bli lei av å bli plukket ut, og ha individuelt opplegg med voksne folk. Det er viktig at også disse barna kan føle tilhørighet i en gruppe, sier Anne Grete.

-Det er erfaringene som kom ut av det, som har gjort at vi kunne lage en form for metodikk og det heftet som vi har laget. Plutselig var det en helt annen måte å tenke på i forhold til barn og bevegelse, som var veldig fremmed for mange, sier Ane Linn.

Målet

Målet med prosjektet er at barnet skal finne veien til bevegelsen selv. Alle mennesker kan å bevege seg, man trenger ikke alltid å instrueres for å gjøre det.

GRUV – veilederen er enkel og lett å forstå. På lanseringen i Oslo var det seminar for barnehageansatte, musikkpedagoger som jobber med barn, musikkterapeuter og kulturskolelærere. 30 – 40 personer deltok på seminaret.

-Vi fikk god respons underveis, og det var mange som stilte spørsmål. Det var tydelig at vi klarte å engasjere dem, sier Anne Grete. Noe tilsvarende skal gjøres på Røros etterhvert. Ane Linn og Anne Grete ønsker at veilederen blir brukt i de lokale barnehagene også, men det er mulig for barnehager over hele landet å bruke den.

Rita, Ane Linn og Anne Grete skal nå planlegge veien videre. Mye av jobben nå er informasjon. De ønsker å gi noe tilbake til barnehagene i Røros, som var med på prosjektet, og jobber med å få på plass noe for de lokale barnehagene.

-Vi ønsker å markere at vi setter pris på at de ville bli med oss på den reisen, sier Anne Grete.

Tildeles Kulturprisen under martnan

Under et arrangement på Rørosmuseet torsdag 20.februar 2020 blir Amund Spangen tildelt Kulturprisen. Amund Spangen og Jon Brænne skal samtale om dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Røros-bygdene.


Amund Spangen mottar prisen for sitt arbeid gjennom flere tiår med dokumentasjon av kulturminner, kulturuttrykk, mattradisjoner, dekorasjonsmaling, gårds- og bygningshistorie, håndverk, redskaper og livsvilkår og samfunnsliv i Røros og kommunene i Nord-Østerdalen.

Formannskapet på Røros vedtok torsdag 5.desember at Kulturprisen 2019 skal tildeles Amund Spangen.

Bokutgivelse: Ola Dala

Odd Håvard Morset har gitt ut boka «Ola Dala». Kolofon Forlag som har gitt ut boka beskriver den slik: Historien om Ola Dala og hans dramatiske liv har fulgt folket på gården i generasjoner. Denne boken søker lengst ned i kildene og forteller en historie som ikke bare er forankret lokalt i Stugudal. Her møter vi også miljøer i Jämtland og Härjedalen, gruvesamfunnet på Røros, kvernsteinene i Selbu og Trondheim by tidlig på 1800-tallet.

Romanen følger hovedpersonen tett gjennom en avgjørende periode i livet. Forfatterens nærhet til miljøet og kunnskap om folk og levesett i fjellbygda gjør fortellingen troverdig.

Odd Håvard Morset (født 1953) er Ola Dala sitt tipp-tippoldebarn. Han har vokst opp i Brandbu på Hadeland. I 1974 kjøpte han slektsgården Stugudal. Her har han bodd og hatt sitt virke hele sitt voksne liv.

Signerer sin sjuende bok

Gard Erik Sandbakken er ute med sin sjuende bok, Den russiske spion. Bak denne boka ligger omfattende research, og tidligere PST-sjef Jørn Holm er en av kildene. Resultatet av fire år med reising om intervjuer signeres på Domus i dag.

Valgt inn i stiftelsens styre

Bjørns Salvesen (SV) er valgt som Trøndelag fylkestings representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet. Guri Heggem (Sp) er Salvesens vararepresentant.

Stiftelsen Rørosmuseet har som formål å arbeide for kulturvernet, verdensarvverdiene og museumsaktivitetene i Rørosdistriktet. Spesielt har stiftelsen ansvar for vern og utvikling
av de kulturminner og museumsenheter som stiftelsen eier eller har til
forvaltning.

– Hyggelig å bli oppnevnt som fylkestingets representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet, en helt sentral institusjon på Røros, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.

Her er resten av ledelsen i stiftelsen Rørosmuseet.

Daglig lederOdd Sletten (f 1964)
Styrets lederTor Indset (f 1945)
NestlederStåle Lund (f 1955)
StyremedlemHenrik Grønn (f 1946)
StyremedlemMorten Olsen (f 1963)
StyremedlemBente Kristin Årbogen Andersen (f 1960)
StyremedlemPer Hvamstad (f 1944)
StyremedlemKnut Terje Simensen (f 1962)
VaramedlemAage Willy Aas (f 1938)
VaramedlemJohn Helge Andersen (f 1944)
VaramedlemJon Høsøien (f 1944)
VaramedlemHåvard Moen (f 1936)
VaramedlemOle Ragnar Langen (f 1942)
VaramedlemTherese Fjellheim (f 1971)
VaramedlemMay Lisbeth Hembre Hamland (f 1967)
RevisorPricewaterhousecoopers AS

En million fra Kulturrådet

Etter årets siste rådsmøte har Kulturrådet fordelt 160 millioner kroner til musikkfestivaler over hele landet. Ni nye festivaler har nå kommet inn på ordningen. Røros Folk Festival og Vinterfestspill i Bergstaden får tilsammen en million kroner fra Kulturrådet. De to arrangementene er nye på tildelingslisten.

Røros Folk Festival hadde søkt om kroner 130 000,-, og ble tildelt 100 000 kroner. Vinterfestspill i Bergstaden hadde søkt om kroner 1 200 000, og ble tildelt 900 000 kroner.

– Vi ser et stadig større spenn både i omfang og i grad av profesjonalitet. De høyeste tilskuddene har blitt høyere, og de laveste lavere. Vi ser også en tendens til en økt bruk av norske headlinere på festivalene, sier Jan Ole Otnæs, som er leder for Kulturrådets musikkutvalg for arrangør- og festivalstøtte

Otnæs peker også på et større mangfold med flere typer nisjefestivaler i søknadsbunken.

– Vi ser festivaler viet til enkeltinstrumenter, festivaler viet til spesielle egenskaper og formål, festivaler tilegnet spesielle komponister og festivaler med spesielle utøvere i sentrum. Jeg er også glad for at det er en god geografisk spredning blant festivalene, og for at vi ser flere nykommere inn på listene, sier han.

Ni nye festivaler
171 musikkfestivaler har nå fått tilskudd for 2020. Selv om forutsigbarhet er viktig for utvalget, har det denne gang ikke blitt innvilget tilskudd ut over neste år. Noen unntak er likevel gjort der festivalene finner sted tidlig på året i 2021.

– Ordningen ble revidert i 2018, og utvalget ønsker å se alle festivalene samlet når den har fått virke i tre år. Samtidig vil vi unngå at flerårige tilsagn bidrar til å konservere utviklingen i feltet. Målet er å ha en ordning som både gir økt forutsigbarhet og rom for utvikling, der også nye festivaler kan komme til, sier Otnæs.

De ni nye festivalene som har kommet inn på ordningen denne gang er Arctic Chamber Music Festival på Svalbard, Operafest Røykenvik i Oppland, Rakettnatt Global i Troms, Oslo Classics i Oslo, Contrasto i Troms, Samisk musikkfestival i Finnmark, Tromsø internasjonale kirkefestival i Troms, Musikk i sentrum i Vestfold og Heimover i Aust-Agder.

En rekke festivaler har også fått en betydelig økning i tilskuddene sammenliknet med 2019. Det gjelder Oslo World i Oslo, Festspillene i Bergen i Hordaland, Festspillene i Nord-Norge i Troms, Kryssover jazzfest i Østfold, Sildajazz i Rogaland og FarteinValen-festivalen i Hordaland og Rogaland.

Endringer for større mangfold
Noen få festivaler får reduksjoner i tilskuddene for neste år. Det gjelder Norsk Countrytreff i Sogn og Fjordane, Tons of Rock i Oslo, Mozartfestivalen i Østfold, Vertavofestivalen i Buskerud og Trondenesdagene i Troms.

I tillegg faller tre festivaler nå helt ut av ordningen. Det gjelder Øyafestivalen i Oslo, Bergenfest i Hordaland og Vise og lyrikk-festivalen i Haugesund i Rogaland. De to førstnevnte fikk varsel om kutt for ett år siden.

– Både Øyafestivalen og Bergenfest har stort omfang og holder høy kvalitet, og har gode økonomiske forutsetninger. Etter vår oppfatning kan midlene fra tilskuddsordningen komme bedre til nytte hos andre festivaler, og slik også bidra til større mangfold i festivalfeltet, sier Otnæs.

Best i Vest-Agder
Festivalene som får tilskudd fordeler seg over flere sjangre og på nær samtlige fylker, forteller Otnæs. – Vi legger vekt på både høy kvalitet, kunstnerisk mangfold, kontakt med utviklingen og geografisk spredning, forteller han. – Samtidig har vi lagt vi vekt på en større grad av likebehandling av ellers sammenliknbare festivaler, med sikte på å utjevne tilskuddsnivåene.

14 av festivalene som har fått tilskudd for 2020 ligger i Nordland, og like mange i nabofylket Troms. 16 ligger i Trøndelag og 18 i Hordaland. 24 av festivalene ligger i Oslo, men hovedstaden fungerer også som arena for nabofylket Akershus, som står med null festivaler. Innvilgelsesprosenten er høyest i Vest-Agder, der samtlige åtte søknader ble innvilget, i Hedmark, der åtte av ni søknader fikk tilskudd, og i Østfold, som står med sju av åtte innvilgede søknader.

– Midlene til denne ordningen har ikke økt like raskt som prisveksten, noe som gir utvalget mindre handlingsrom. Vi mener likevel at vi når målet om å stimulere til et mangfoldig festivaltilbud over hele landet, sier Otnæs.

Etter ønske fra rådet skal tilskuddsordningen for musikkfestivaler skal nå gjennom en ekstern evaluering. Evalueringen igangsettes til våren og er planlagt ferdigstilt høsten 2021.

Førjulskonsert på Thomasgaarden

Førstkommende torsdag, 12.desember blir det førjulskonsert på Thomasgaarden. Det er folkemusikktrioen Ingeborg Ulberg Sommer fra Røros, Synnøve Brøndbo Plassen fra Folldal og Kristina Farstad Bjørdal fra Tennfjord, som skal ut på en liten førjulstuné. De besøker Systra Kafé på Sjøholt, Hen Kirke i Isfjorden, Thomasgaarden på Røros, Gruvekroa i Folldal og Bortistu på Tynset. Trioen ble kjent på Norges musikkhøgskole og har spilt sammen en god stund.

De har med seg vare og fine folketonar samt kjente og kjære julesanger. Trioen jobber med å bevare og formidle tradisjonsmateriale fra henholdsvis Møre og Romsdal, Folldal og Røros. Publikum vil blant annet høre Et lite barn så lystelig, Den yndigste rose og polsen Julottan.
De gleder seg til førjulsturnèen og håpar å se mange kjente og ukjente på konsertene sine.

Plassen

Synnøve Brøndbo Plassen kommer fra Folldal i Østerdalen. Der vokste hun opp i en familie der folkemusikk og gammeldansmusikk sto sterkt. Hun har drevet aktivt med musikk siden hun var ca. 12 år, gjennom både gitarspill, pianospill og sang. Hun har en bachelor i faglærer i musikk fra Nord universitet, Levanger, men går nå 3. året i utøvende folkemusikk på norges musikkhøgskole. Hun har de senere årene jobbet mye med folkemusikk fra både Folldal, Østerdalen og Trøndelag. Hun har jobbet i duo med Ingvild Blæsterdalen, der de har jobbet særskilt med Folldalstradisjonen. Hun er også medlem av gruppen Svadilja, som tar i bruk folkemusikk fra Østerdalen.

Sommer

Ingeborg Ulberg Sommer spiller fele og kommer fra Røros. Hun er en allsidig musiker med en sterk tradisjonsbevissthet. I 2018 ble hun tildelt talentstipend fra Sparebanken 1 Midt-Norge. Ingeborg er utdannet ved Noregs musikkhøgskole der hun våren 2019 fullførte sin mastergrad i utøvende folkemusikk, der hun fokuserte på å ta i bruk igjen ulike spillestiler fra Rørostraktene som ikke er i bruk i dag. For tiden jobber hun med litt ulike prosjekter og spiller blant annet med gruppen Frøken, duo med Sigrid Stubsveen, Sommer Trio og gammeldansgruppa Sommers.

Bjørdal

Kristina Farstad Bjørdal spiller trekkspill/akkordeon og kommer fra Tennfjord på Sunnmøre. Kristina fokuserar på å vere ein allsidig musiker og mestre mange musikksjangrar, der folkemusikk er eit av hovudfokusområda. Ho har blitt Noregsmeister under NM i Trekkspel ei rekkje gongar, og har turnert inn- og utland, blant anna Tyskland, Island, Shetland og Danmark. Ho har Bachelor i utøvande akkordeon på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. For tida spelar ho i mange ulike prosjekt, blant anna Storm Duo med Asta Soffia Thorgeirsdottir, Sommer Trio, Sommers Kvintett og gammaldansgruppa Varde.

Overrasket av sex-scener på Nilsenhjørnet

Flere har henvendt seg til Rørosnytt, om sexscener i premieren på Netflixfilmen «Hjem til jul», som ble vist på Nilsenhjørnet på ettermiddagen under åpningsdagen på Julemarkedet. Det var invitert til spark-inn utekino med storskjerm på scena i parken. Det var mange barn som møtte opp, med og uten foreldre.

Det hele startet med traileren for serien, etterfulgt av de to første episodene. Det var i slutten av andre episode, at seriens hovedperson Johanne hadde relativt heftig sex med en svensk 18-åring. Netflix har merket serien med +13 år.

Hjem til jul er en komedie, med 29 år gamle ufrivillig single Johanne i hovedrollen. Hun utsettes for både press og dårlige råd fra venner og familie, og kommer opp i mange vanskelige situasjoner etter hvert i forsøket på å finne en kjæreste. Mye av serien er spilt inn i gatene på Røros.

Stiller ut Elden

Fotograf Axel Brandtzæg (24) har fotoutstilling på Thomasgaarden. Alle motivene er fra Elden. Utstillingen er trykket på aluminiumsplate i forskjellige format. Dette er en salgsutstilling som henger oppe under Julemarkedet og til ut på nyåret.

Axel er 24 år gammel, og kommer fra Stugudal. Han driver StugudalFoto, et fotofirma som ble startet opp i lokalene til Stugudal Håndverk og Fritid i 2016.

-Der startet jeg med en liten utstilling, som bygget på seg ettersom motivene og mulighetene kom, sier Axel.

Axel Brandtzæg har også tidligere hatt utstilling på Thomasgaarden. Foto: Tove Østby