For hjemmetjenesten i Røros kommune, er det nye Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter veldig «god på bunnen». Der ligger nemlig det nye parkeringshuset, med ladesstasjoner for de nye el-bilene. Dermed starter alle turer, ut fra en varm og tørr garasje.
Hjemmetjenestens ansatte tilbringer en god del av arbeidsdagen i bilene. Slik sett er de med å definere arbeidsmiljøet for de som er omreisende i omsorg. I dag fikk Rørosnytt være med og se hvordan nyvinningene fungerer i bruk sammen med bilansvarlig Marianne Tamnes og hennes kollega med aner fra samme halvøy, Anna Tamnes.
Sist tirsdag flyttet de siste ut av det gamle sykehjemmet på Øverhagaen, fordi huset nå skal rives. Den siste enheten som forsvant ut dørene var dagsenteret. Røros kommune eier 16 av de 32 leilighetene i borettslaget nedenfor LHL. Det er en av disse leilighetene, som skal tjene som dagsenter de to årene det tar til byggetrinn to er på plass på Øverhagaen. Vertinne i leiligheten er Astrid Nordfjell, og hun er fornøyd med mellomløsningen som er valgt.
https://vimeo.com/455780809
Astrid Nordfjell intervjuet av Tore Østby
Beboere ved Gjøsvika sykehjem og Røros sykehjem veksler på å bruke dagsenteret. Da Covid 19 brøt ut i Norge, ble dagsenteret stengt en periode, men fra 18 mai har tilbudet vært i drift.
Høyres gruppeleder Rob Veldhuis viste fram Ren Røros til to av partiets Stortingsrepresentanter i går. De to fikk blant annet se den nye trafostasjonen på Hagaen. Veldhuis trivdes godt som vertskap, og ser det å være en ambassadør for Røros, som en viktig del av oppdraget som folkevalgt.
Han mener det er viktig å vise resten av landet, hva bedriftene får til her på Røros.
De aller fleste aktører i næringslivet streber etter vekst. Ren Røros AS har vokst på mange vis de siste årene, blant annet med flere nyetableringer. Likevel er vårt lokale E-Verk lilleputt sammenlignet med andre aktører på det norske kraftmarkedet.
Stortingsrepresentant Guro Angell Gimse (H) fikk et innblikk i selskapets virksomhet under et bedriftsbesøk i dag. Hun konkluderte med at Ren Røros ikke hadde lidd under å være mindre enn mange andre E-verk. Snarere tvert i mot.
Stortingsrepresentant og medlem i Energi-og miljøkomiteen Liv Kari Eskeland (H) lot seg imponere av Ren Røros under sitt besøk på Røros i dag. Hun har reist rundt i flere norske kraftkommuner i det siste, i forbindelse med diskusjonen om rammevilkårene for E-verkene.
Høydepunktet var omvisningen i den nye trafostasjonen på Hagaen sammen med stortingsprepresentant og medlem i næringskomiteen Guro Angell Gimse (H) og Høyres gruppeleder på Røros Rob Veldhuis.
Torsdag kobles Ren Røros sin nye trafostasjon på Hagan til. Den nye trafostasjonen skal forsyne 6.500 husstander fra starten, og har en kapasitet på det tredobbelte. Det er en hypermoderne trafostasjon, med et svært lavt miljøavtrykk som har kommet på plass.
Nettsjef Lars Hofstad og hans menn har hatt en del å henge fingrene i på grunn av uønskede strømbrudd den siste tiden. Han håper kanskje på roligere dager nå når kapasiteten på nettet blir langt større. Selve byggingen har tatt ett år, men prosessen fram til byggestart tok noen år.
I dag åpnet utstillingen «Røros-høst» hos Kunst og kaos. Dette er galleriet sin støste satsing noen sinne. Utstillingen som skal stå til og med 10. oktober, ble offisielt åpnet av kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke.
Ellen Kristine Klemmetvold i Kunst og kaos, forteller at det er flere tonn med kunst som stilles ut.
https://vimeo.com/455078979
På utstillingen kan man oppleve rundt 20 trønderske kunstnere med Håkon Bleken og Kjell Erik Killi-Olsen i spissen.
Høstens kunstnere er: Håkon Bleken, Kjell Erik Killi-Olsen, Anne-Karin Furunes, Egil Bauck-Larssen, Julie Ebbing, Sverre Koren Bjertnæs, Bella Da Silva Buxbom, Christer Glein, Therese Myran, Tore Eidebakk Reisch, Marius Amdam, Per Stian Monsås, Mishi Foltyn, Martin Palmer, Andreas Fortes, Andreas Widerøe Hagen, Håvard Stamnes, Ingvar Wik Høgås, Turid Kvålsvoll, Håvard Homstvedt og Per Formo. Sammen presenterer de et stort spenn av teknikker, materialer og uttrykksformer – og et aldersspenn fra 19 til 90 år. Utstillingen er et samarbeid med Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K) i Trondheim, og galleri Ullinsvin i Vågå.
For anledningen har Kunst og kaos utvidet. De har tatt både bakgården og “Papplemmen” i Finborudgården i bruk, og leid lokaler hos naboen rett over veien.
Utstillingen ble offisielt åpnet av kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke. Foto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyFoto: Tove ØstbyEllen passet på at det ikke ble for mange folk inne i galleriet på en gang. Foto: Tove Østby
Han har ikke holdt på så lenge enda, men Ludvig Øren Moslet (8 år) har blitt veldig glad i å skate. Hen er ikke alene om det, og det er mange unger som ønsker seg en skatepark på Røros.
Ludvig er en handlingens mann, med kunnskap om hvor makta sitter. I stede for å ønske seg en skatepark i det stille, har han tatt pennen fatt og skrevet brev til ordføreren.
Brevet er vakkert illustrert, og for å forenkle saksbehandlingen, har ordføreren fått en lite spørreskjema, med det mest vesentlige spørsmålet og to svaralternativer.
Kan vi få en skatepark? ja eller nei.
Brevet ble lagt i en konvolutt, og skulle sendes i posten. Da Ludvig tilfeldigvis fikk øye på ordfører Isak V. Busch, ble planen øyeblikkelig justert. Ludvig løp fram til ordføreren og overleverte brevet personlig. Nå venter han på svar.
Rørosnytt møtte den unge skateren ved skaterampene i skolegården på Røros skole.
https://vimeo.com/454815811
Ludvig Øren Moslet intervjuet av Tore Østby.Ludvigs brev til ordføreren.
Mistra of Røros så dagens lys i 2014. Endre Sandbakken forfulgte en ide han hadde hatt en stund, om å skreddersy perfekte tur og jaktklær. Klær ble designet, og prøvekolleksjon ble sydd. Under lanseringen i 2016 var mottakelsen god, men det manglet en del for å få prosjektet ut i full blomst.
Det åpnet seg andre muligheter og Endre Sandbakken ble daglig leder i Røros møbler AS. Etter noen år, valgt han å si opp, for å gi jaktklærsatsinga helhjertet forsøk. Før det kunne starte for fullt, har han vært i pappaperm.
I år jubilerer Røros dobbelt, på det som har gitt mye av den gamlegruvebyens nye identitet. I 1980 ble Røros ført opp på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdige kulturminner. I 2010 ble også Circumferensen inkludert i verdensarven. Normalt betyr sånne jubileum stor fest og markering, men ikke i et pandemiår. Ordfører Isak Busch skulle som de fleste andre ønske verden var litt annerledes nå.
https://vimeo.com/453619480
Riksantikvaren og Røros kommune gikk sammen om en markering bestående av avduking av en minneplakett og en bedre lunsj. Rørosnytt markerer jubileene med glimt fra sporene etter 333 års gruvedrift, slik det ser ut i 2020.
Storwartz er ordførerens favorittspor etter 333 års gruvedrift. Foto: Tore ØstbyNaturen har sørget for røde vekster foran hullet noen en gang trodde skulle føre til rikdom. Dybden på hullet tyder på at rikdommen nok var andre steder. Foto: Tove ØstbyEn gang bar den et tonn malm, nå tåler den ikke berøriing. Foto: Tove ØstbyKirken er ikke bare et spor, men et monument over Røros kobberverk. Den fungerer også til kristen aktivitet. Foto: Tore ØstbyLasterampe for Malm fra Killingdal. Foto: Tore Østby11 gruvearbeidere kunne gå på do samtidig. Foto: Tore ØstbyI Nordgruvefeltet ligger gruvene på rekke og rad.. Foto: Tove ØstbyEn gang et solid fundament. Foto: Tore ØstbyHer er det bedre forhold for foråtnelse enn vekst. Foto: Tore ØstbyVannet har tatt malmens plass. Foto: Tore ØstbyGamle Storwartz på toppen av kobbereventyret. Foto: Tore ØstbyJern og tre brytes ned. Foto: Tore ØstbyVed Killingdal varte gruvedriften lengst. Foto: Tore ØstbyJernbanespor etter gruvedriften.
Foto: Tore ØstbyBolten står, om det den holdt på plass er borte. Foto: Tore ØstbyHusene ble flammenes rov, men skiltet fikk stå.
Foto: Tore ØstbyChristianus Sextus gir en dramatisk ramme for vandring i Falkbergets rike. Foto: Tore ØstbyHer er restaureringsarbeidet godt i gang.
Foto: Tore ØstbyVeien har grodd igjen på begge sider, men stikkrenna med stor stenhelle over vitner om at dette en gang var en viktig gruvevei. Foto: Tore ØstbyDen restaurerte taubanen mellom Storwarts og Olavsgruva er et flott syn.
Foto: Tore ØstbyPå fareskiltene står det se opp, men det er nok best å se ned. Ikke alle gruvehull er sikret.
Foto: Tore ØstbyWiren er stort sett overgrodd, men kikker fram her og der.
Foto: Tore ØstbyEt av sporene fra gruvedriften er utallige dammer. Foto: Tore Østby
Da Røros ble gitt verdensarvstatus i 1980, var dette begrunnelsen:
Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.»
