I dag ble avtalen mellom Røros kommune og Johan Kjellmark AS signert, ved brakkeriggen entreprenøren allerede har satt opp ved brannstasjonen. Det er starten på byggeprosjektet, setter punktum for en lang forprosjekteringsfase og en trussel om dagbøter fra Arbeidstilsynet.
Brannstasjonen har i dag tilhold i den gamle veistasjonen ved oppkjøringa til Hånesåsen. Bygningene er satt opp for annen bruk, og egner seg ikke så godt som branstasjon, som tidligere antatt. Arbeidstilsynet har gitt brannstasjonen varsel om pålegg, pålegg og truet med dagbøter. Årsaken til dette er av det alvorlige slaget.
Det viser seg at gamle brannmenn sliter med helseskader etter sin innsats på brannsteder. Slukningsarbeid foregår i et svært helseskadelig miljø. Det er helt nødvendig med godt utstyr, og gode fasiliteter på brannstasjonen, for å hindre helseskader. Nybygget oppfyller disse kravene, og dermed vil Arbeidstilsynet trolig avstå fra bøtelegging.
Teknisk sjef Dag Øyen er lettet over at avtalen om hovedentreprise er signert, og at bygging snart kommer i gang.
I dag ble kontrakten om bygging av nytt respons og beredskapssenter på Røros signert. Kontrakten ble signert med media til stede ved Johan Kjellmarks brakkerigg ved brannstasjonen. Det er Johan Kjellmark AS, som skal stå for nybygg og ombygging ved brannstasjonen. Prosjektet har ei kostnadsramme på nærmere 75 millioner kroner.
Leder i Røros Senterparti er skuffet over at ingen fra partiet er invitert til å holde tale under årets 1. maiarrangement på Røros. Arrangementet foregår digitalt, og i går kveld ble talene spilt inn i Sangerhuset.
https://vimeo.com/542069900
Stein Petter Haugen intervjuet av Tore Østby.
Årets 1. maiarrangement på Røros er et samarbeid mellom fire organisasjoner. Det er LO Røros og Holtålen, Røros AUF, Røros SV og Røros Arbeiderparti. Alle organisasjonene er representert i 1.mai-komiteen, som kommenterer saken slik:
– Senterpartiet har ikke fått noen invitasjon, fordi vi ikke inviterer talere. Det er de fire samarbeidende organisasjonene som har talere. Om Senterpartiet ønsker å delta i et forpliktende samarbeid, som betyr å stille to personer til komiteen gjennom året, og også stiller med økonomisk støtte i likhet med de andre arrangørene, så får komiteen ta stilling til det.
I år har Forvaltningskontoret i Røros kommune femårsjubileum. Kontoret ble åpnet 1. mars i 2016. Fra ett årsverk i starten har kontoret nå 2,5 årsverk. De ulike tjenestene er blitt innlemmet gradvis, og det er blitt flere oppgaver. Leder for Forvaltningskontoret, Borghild Krog, sier at dette har vært et utviklingsprosjekt.
– Vi er fortsatt ikke helt der vi vil være. Omstilling tar tid. Noen har fått myndighet, andre har mistet myndighet. Det siste er kanskje det vanskeligste. Forvaltningskontoret skal sørge for at de ulike tjenestene samarbeider på en god måte, når en bruker har behov for flere typer tjenester. Brukerne har krav på koordinerte tjenester, og mest mulig sømløse overganger mellom ulike tjenestenivå. I kommunen vår er vi gode på tverrfaglig samarbeid, men det er alltid rom for forbedring, sier Borghild.
Forvaltningskontoret
Forvaltningskontoret tildeler helse og omsorgstjenester. De forvalter alle søknadsbaserte helse og omsorgstjenester som en kommune skal ha tilbud om, til sine innbyggere. Det kan være alt i fra hjelp til praktiske gjøremål knyttet til husholdningen, helsehjelp til hjemmeboende, psykisk helse- og rustjeneste, støttekontakt eller brukerstyrt personlig assistanse. Det er også avlastningsordninger for pårørende, plass i sykehjem eller tilsvarende boliger, ordinære omsorgsboliger og vanlige kommunale boliger for den som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Forvaltningskontoret har det overordnede ansvaret for at innbyggerne får de helse- og omsorgstjenestene de har lovmessig rett på. I tillegg til helsefaglig bakgrunn, må derfor de som jobber i forvaltningskontoret ha kompetanse på jus og helserett. At tjenestene er søknadsbaserte betyr at Borghild og hennes medarbeidere må følge forvaltningslovens bestemmelser i all saksbehandling.
Forvaltningskontoret samarbeider med de tjenesteutøvende enhetene både i kommunen og spesialhelsetjenesten. Det er etablert faste samarbeidsmøter i tillegg til daglig dialog når situasjonen krever det.
Forvaltningskontoret er også kommunens koordinerende enhet og har ansvar for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator for brukere som har sammensatte og varige behov for tjenester.
For å gi et bilde av omfanget, ramser Krog opp hvilke tjenester de samarbeider med: psykisk helse- og rustjeneste, institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og tiltak for funksjonshemmede, Optimus, helsestasjonen, PP-tjenesten og barne- og undomspsykiatrien (BUP), barnehage, skole, SFO og barnevernstjenesten, fastlegene og sykehjemslege, NAV, boligkontoret/teknisk avdeling, kreftkoordinator, hukommelesesteamet, ergoterapeut, fysioterapitjenesten, dagsenteret, intermediæravdelingen på Røros Sykehus, St.Olavs og Tynset og andre kommuner.
Man kan kontakte Forvaltningskontoret på telefon, telefonnummeret står opplyst på hjemmesiden til Røros kommune. Der ligger det også søknadsskjema som man kan skrive ut og sende. Det er foreløpig ikke mulig å sende elektroniske søknader, på grunn av sikkerhet og taushetsbelagte opplysninger. De tar gjerne imot henvendelser gjennom oppmøte på kontoret Det kan være lurt å avtale tid fordi de ofte er ute i hjemmebesøk. Servicetorget formidler også kontakt med kontoret.
Den som sender en søknad til Forvaltningskontoret, har i henhold til forvaltningsloven krav på å få tilbakemelding senest i løpet av tre uker. Alle henvendelser vurderes ut ifra grad av hast. Noen ganger må det settes inn tiltak umiddelbart, men det vanligste er at det avtales et hjemmebesøk, gjerne med pårørende til stede. Dette er et kartleggingsbesøk for å innhente tilstrekkelig med opplysninger til å kunne fatte riktige vedtak.
Formålet
Formålet med forvaltningskontoret er å skille tjenestetildeling fra tjenesteutøving. Kontoret har ikke ansvar for ressursene, verken økonomi eller personell. Med denne organiseringen sikres innbyggerne mot at kommunens økonomi og tilgang på personell, påvirker vurderingen av deres søknad.
– Et annet viktig formål med Forvaltningskontoret er at innbyggerne har ett sted å henvende seg uavhengig av type tjeneste, sier Krog. Det gjelder for alle, både barn, unge, voksne, eldre og pårørende. Bosted, diagnose, alder eller type helseutfordring har ingen betydning.
Oppgaver
I løpet av fem år har kontoret fått utvidet ressursene, og flere og flere tjenester er gradvis blitt innlemmet. Nå er kontoret oppe på det nivået som det skal være, med de tjenestene som var planlagt å skulle formidles gjennom kontoret.
Oppgavene til kontoret er å ta imot søknader, innhente opplysninger, vurdere hver enkelt sak og fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtakene er juridisk bindende. Lover, forskrifter og lokale retningslinjer er styrende i prosessen. Til hjelp i saksbehandlingen har forvaltningskontoret utarbeidet prosedyrer med tilhørende skjema og sjekklister. Samme hvor gode de styrende dokumentene og verktøyene er, må det likevel brukes faglig skjønn.
Målet er å være så profesjonelle som mulig for å sikre lik behandling og riktig bruk av de velferdsgodene vi forvalter. Velferdsgodene er knapphetsgoder og bare den som fyller lovens vilkår, har krav på tjenester, forklarer Borghild.
Informasjon er en annen viktig oppgave Forvaltningskontoret har. De vil gjerne informere om tjenester og rettigheter så tidlig som mulig i prosessen. Det er forvaltningskontoret som har den samlede oversikten over kommunes helse- og omsorgstjenester, og hvordan behovene i de ulike befolkningsgruppene utvikler seg.
Omsorgstrappa
Endringer i alderssammensetning og redusert tilgang på arbeidskraft krever omstilling. Det er lagt både nasjonale og lokale føringer for hvordan helse- og. omsorgstjenestene skal jobbe og utvikle seg. I alle de fem årene som Forvaltningskontoret har eksistert har målet vært å følge disse føringene. Kommunen tilbyr forebyggende tjenester og rehabilitering for at folk skal gjenvinne tapte funksjoner og klare seg mest mulig selv uten hjelp. Trygghetsskapende tiltak og teknologiske løsninger tilbys før personbistand, når det kan dekke behovet. Vi tilbyr råd og veiledning til den som trenger å gjøre endringer for å tilrettelegge boligen på en bedre måte, på grunn av funksjonstap eller med tanke på alderdom.
Omsorgstrappa er en visualisering av hvordan tjenestene skal brukes. Det tilbys tjenester på så lavt nivå som mulig. Disse er lite ressurskrevende. Hvert trinn skal ha en forebyggende effekt, i håp om å utsette eller forhindre at brukerne får større hjelpebehov og beveger seg oppover i omsorgstrappa. Det øverste trinnet i trappa, er heldøgns omsorg i sykehjem eller bemannet bolig.
Alle tjenester skal være helsefremmende og forebyggende. Habilitering og rehabilitering, lavest mulig nivå i omsorgstrappa, fleksibelt, helhetlig og koordinert er stikkord.
Hva er endret etter at forvaltningskontoret ble opprettet
Helse- og omsorgstjenestene er blitt bedre på tverrfaglighet med samarbeid på tvers av tjenesteenhetene. Tjenester blir i større grad avsluttet når behovet ikke lenger er tilsted. Det frigjør ressurser slik at nye brukere kan få hjelp. Terskelen for å få heldøgns omsorg i form av plass i sykehjem eller tilsvarende bolig, er hevet. I tråd med det de fleste ønsker seg, tilbys hjelp til å bo lengst mulig i eget hjem. Økt bruk av avlastningsopphold og rehabiliteringsopphold utsetter behovet for varig plass.
– Røros kommune har vært en institusjonstung kommune. Til tross for mange plasser, hadde vi sjelden ledig kapasitet. Sykehusene tar en døgnpris for pasienter som trenger kommunale tjenester etter at de er ferdig behandlet, når kommunene ikke har kapasitet til å ta imot. Det første året Forvaltningskontoret eksisterte, betalte Røros kommune 190 000 for «overliggere» i sykehus. De siste to årene har vi betalt ca 15 000 som tilsvarer tre døgn. Ved å samle all tjenestetildeling i Forvaltningskontoret, har vi fått en grundigere saksbehandling med bedre kvalitet. Nå får alle brukere enkeltvedtak, uavhengig av hvilken enhet som yter tjenestene. Endringene har ikke ført til dårligere tjenester. Vi har fortsatt gode tjenester i vår kommune og kan tilby hjelp til dem som trenger det, sier Borghild.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunene får stadig flere og mer omfattende oppgaver.
– Det kan være vanskelig å prioritere, eldreomsorg, barn og unge med bistandsbehov eller psykiatri og rusomsorg. Vi må fortsette å utvikle oss bedre på alle områder, sier Borghild.
Hun ønsker at kontoret skal bli enda bedre kjent i befolkningen og at ansatte i tjenestene henviser de som etterspør hjelp til forvaltningskontoret. Få gitt riktig og god informasjon i starten er bedre enn å rette opp igjen feilinformasjon og misforståelser i ettertid. Borghild har god erfaring med å komme tidlig inn i bildet og få planlagt på en god måte.
Øverhagan
Historien til Forvaltningskontoret startet i kontorfløyen på Øverhagan, i lokalene til gamle Røros sykehjem. Nå er kontoret midlertidig plassert i underetasjen til Servicetorget i Bergmannsgata. De gamle lokalene er revet. Kontoret skal tilbake til Øverhagan. Når byggetrinn 2 på Øverhagan bo-, helse- og velferdssenter står ferdig, flytter de inn i nye lokaler der.
I denne ukas TV-nyheter fra Rørosnytt får vi se at Rørosmodellen har blitt et begrep i sykehus-Norge, hvordan det går med tørking av gravkapell og at to biler kolliderte på glatt føre på Vintervollveien.
Ida Marie Lee-Sinagra er daglig leder hos Grønt skifte – Røros i Kjerkagata. Hun kommer opprinnelig fra Sarpsborg, men hun har ikke bodd der på lenge. Ida Marie har blant annet bodd på Røros, i Australia, Kenya og Tyskland. Hun startet i jobben hos Grønt skifte – Røros like over nyttår.
De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.
Green cargo kjører noen ganger tømmer på Solørbanen og Rørosbanen. Foto: Tove Østby
Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.
Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.
Green cargo får med seg noen pinner. Foto: Tove Østby
Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.
Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager
Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.
Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.
Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.
En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….
https://vimeo.com/538280323
Et godstog får med seg en del varer. Video: Tore Østby
I denne ukas Rørosnytt får vi se at grenskontrollen skjerpes på grunn av massiv covid 19 smitte i Härjedalen. Påtroppende stortingspolitiker fra Røros vil ta imot flere flyktninger. Isak V. Busk skal forelese om grønn hytteutbygging.
SVs andrekandidat i Sør-Trøndelag til stortingsvalget i høst, Hilde Danielsen håper Stortinget sier ja til å ta imot flere flyktninger fra Hellas. SV fremmer forslag til Stortinget om at Norge skal ta imot ytterligere 750 flyktninger fra Hellas. I tillegg foreslår SV å ta imot sårbare flyktninger fra Bosnia, hvor forholdene for tiden også er svært ille.
Budskap fra Hilde Danielsen, Røros SV og andrekandidat stortingsvalget for Trøndelag SV er at Norge må gjøre sitt for å lette på en humanitær katastrofe, som er et faktum i flyktningeleirene i Hellas og i Bosnia.
Utstyrssentralen i Reiselivets Hus har vært åpen i to måneder. Dette har blitt et populært tilbud, og nå utvides åpningstiden med en ettermiddag til i uka.
Frisklivskoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, sier at Utstyrssentralen er blitt godt mottatt og mye brukt.
https://vimeo.com/537202942
Før påske bevilget Regjeringen 12 – 13 millioner kroner til Bua-løsninger, som Utstyrsentrlaen Røros er en del av. Millionenene ble fordelt, og Røros endte opp med ca 100 000,- kroner. 85 000,- kroner er øremerket kjøpe av nytt utstyr. 15 000 kroner skal gå til økt bemanning, enten økt personell eller mer åpningstid. Dette gjøre at Utstyrsentralen på Røros fremover blir åpen tre ettermiddager i uken, mandag, onsdag og fredag.
Sesongskifte
Det er like før det blir sesongskifte i Utstyrssentralen. Derfor skal Frode snart ut på en handletur for sentralen. I tillegg til midlene som ble bevilget før påske, har Lions bevilget midler. Utstyrssentralen har også med seg to lokale banker som støttespillere, Sparebank 1 SMN og Rørosbanken.
– Det er trivelig å ta en handlerunde med slike midler. Da skal vi fornye litt fremover her, sier Frode. Da blir det utstyr til vår og sommersesongen. Alt som er relatert til vinteren legges bort, og det kommer inn ting som passer for årstiden.
Brukere
Det er vidt spekter av folk som bruker Utstyrssentralen, både i alder og hvor de kommer ifra. Rundt 75 % – 80 % er folk som har registrert adresse på Røros, mens resten kommer utenfra. Det kan være fra alle mulige plasser i landet.
– Det har nok vært et bra tilbud for en del tilreisende også. Det virker populært, sier Bukkvoll.
