I kveld fyller Kringkastingsorkesteret og Marja Mortensson Røroskirka med vakker lyd. De to siste dagene er kirkerommet fylt med utstyr. Det blir konsert og TV-produksjon, med fullt orkester. Dermed er det en del kamerautstyr, lydutstyr og lysutstyr som må på plass.
I to dager har arbeidet pågått med å rigge det hele til, og parkeringsplassene utenfor kirka er besatt av trailere. Konserten er en del av den sør-samiske kulturfestivalen Raasten rastah. Kirkeverge Bjørg Helene Skjerdingstad er overveldet av størrelsen på produksjonen.
Bjørg Helene Skjerdingstad intervjuet av Tore Østby
Under kveldens konsert skal Marja Mortensson og Kringkastingsorkesteret fremføre Verket Raajroe – The Reindeer Caravan. Verket speiler inntrykk fra fortellertradisjon, vuelie – joiken. Verket formidler de lange linjene i samisk historie, kjærligheten til naturen og reinen, det som gir liv; de gode minnene som lever og en sterk tro på de kommende generasjonene.
Marja Mortensson er en av tradisjonsbærerne for sør-, og umesamisk joiketradisjon. Sammen med trioen bestående av Daniel Herskedal og Jakop Janssønn har de formet et nytt landskap for joiken. Joiken formidles i stort format og denne gangen er det Kringkastingsorkesteret som dras inn i joikens univers, orkestrert av Daniel Herskedal.
Administrerende direktør i Museene i Sør-Trøndelag Karen Espelund sier museene vil ta et ansvar for å korriger historiske feil. Nyere historiske funn gir grunnlag for en ny historieforståelse. Utstillingen «Hvem eier historien» , som åpnet i Rørosmuseet i går, viser noen av funnene som gjør at historien må skrives om.
Hun mener tiden er inne for å etablere en permanent utstilling, som viser den samiske delen av historie. Hun vil stå i spissen for et oppgjør med deler av museets egen historiefortelling.
https://vimeo.com/619265348
Karen Espelund tiltrådte stillingen som administrerende direktør, for Museene i Trøndelag i november 2020. Hun har en imponerende CV. Hun har blant annet vært styrets nestleder i Nidarosdomens Restaureringsarbeider, styremedlem i Technoport, styremedlem i RBK, styremedlem/visepresident i Norges fotballforbund, Generalsekretær i Norges Fotballforbund og styremedlem i UEFA.
Fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) mener Røros er på rett vei i forhold til samiske spørsmål. Han mener det nå har vært en positiv utvikling i flere år. Utstillingen «Hvem eier historien» er med å sette fokus på deler av historien, som tidligere ikke har fått plass i offisiell historie. Elgaaen mener Røros er på rett vei, når det gjelder anerkjennelse av samisk språk, kultur og historie.
I går åpnet to samiske utstillinger i Rørosmuseet, og i dag åpner Raasten raasta. Det er høytidsstemning på Røros og tid for å henge på seg ordførerkjedet.
Sametingspresident Aili Keskitalo åpnet i kveld to samiske utstillinger i Rørosmuseets lokaler I Smelthytta. I morgen åpner hun den sørsamiske festivalen Raasten rastah. Hun har gjort det for vane å være midtpunkt i store sammenhenger på Røros. I 2018 var hun med på innvielsesfesten for Røros som del av det samiske språkforvaltningsområdet. Også fra denne kvelden er det fine minner å ta med seg for den avtroppende sametingspresidenten.
Aili Keskitalo intervjuet av Tore Østby
I kveld åpnet to samiske utstillinger i Smelthytta. I den ene utstillingssalen er det norgespremiere for utstillingen Interruptions, der kunstnerduoen Sarah Cooper og Nina Gorfer viser sine portretter av samiske kvinner. Den østerriksk/amerikanske duoen virker og bor i Sverige, og har gjort seg bemerket med sine svært fargerike og vakre portretter av kvinner. I Interruptions er det samiske kvinner som er portrettert. De som var til stede i kveld omtalte utstillingen som en sterk opplevelse.
Den andre utstillingen heter «Hvem eier historien?» Der vises gjenstander lånt inn fra vitenskapsmuseet og andre museer, som forteller en historie, som ikke har fått plass i offisiell norsk historie tidligere. Utstillingen er ledsaget av en tidslinje, som til dels utfordrer det offisielle Norges fremstilling. Materialet i utstillingen indikerer at det har vært en samisk bosetting i Dovrefjellområdet allerede i vikingtiden.
I helga arrangeres Trøndelagskappleiken på Vauldalen Fjellhotell, og Dansehelg på Vauldalen på hotellet. Dermed samles folkemusikk- og folkedansentusiaster i hele Midt-Norge ved grensen. Det er Brekken Spell- og Danselag som har ansvaret for årets kappleik, i tett samarbeid med styret i Trøndelag Folkemusikklag.
«Brekkingan» har siden 2006 arrangert Dansehelg på Vauldalen, inkludert det uoffisielle VM i rørospols. (Vauldalsmesterskap eller verdensmesterskap, alt etter som…) I år byttes polsmesterskapet ut med VM i runddans, en gammeldanstevling etter mønster fra Landsfestivalen i gammaldansmusikk, FolkOrgs årlige gammeldansfestival.
Med dette håper arrangørene på å nå ut til et bredere publikum. I tillegg til «VM» står konsert, plateslepp, kurs i felespill, mulighet til dans på «gørrgodt dansegolv» på programmet. Trøndelagskappleiken har blitt arrangert siden 1995, og flere ganger på Vauldalen, senest i 2015.
Dansehelga er en videreføring av «Brekkendagan», et spell- og dansetreff arrangert av Brekken Spell og danselag fra 1979 helt frem til 2004. Arrangørene ønsker alle hjertelig velkommen til Vauldalen denne helga.
Aktører innen lokalmat og reiseliv på Røros slutter massivt opp om markedsføringa av Trøndelag som European Region of Gastronomy 2022. ERG velger ut områder med sterke mattradisjoner i Europa, og Trøndelag har kommet i et svært fornemt utvalg. Dette er en sterk anerkjennelse av det trønderske matfat, og Rørosmat er en viktig aktør i dette.
May Britt Hansen i European Region of Gastronomy og markeds og kommunikasjonssjef i Trøndelag Reiseliv Bjørn Tore Hals informerte aktørene i lokalmat og reiselivet på Røros i går, om mulighetene som ligger i dette. De hadde også med seg avtaler om å være en del av Trøndelag som European Region of Gastronomy. Mange signerte avtaler, og først ute var bryggerisjefen. Han ble dermed historisk.
I dag er det Johan Falkbergets fødselsdag. Han ble født 30 September i 1879. Dikterhøvdingen er en av Norges største forfattere, og var i sin tid en het kandidat til Nobelprisen i litteratur. Knut Brandstorp møtte Falkberget mange ganger på sin gamle arbeidsplass Aschehoug forlag.
Brandstorp hyller dikterhaudingen både med maleri og dikt.
Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler en undersøkelse av hvor mye Røros kommune har tapt i konsesjonsinntekter. Eiere av større vannkraftverk i Norge har plikt til å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen, såkalt konsesjonskraft. Denne konsesjonskraften selges, og gir mange kommuner store inntekter. Røros kommune frasa seg disse inntektene til Røros E-verk, da kommunen gikk inn på eiersiden i Røros E-verk.
Røros E-verk ble etablert i 1912, av 70 huseiere i Røros Bergstad. I 1977 kom Røros kommune inn på eiersiden i selskapet etter at Staten krevde offentlig eierandel i selskapet, for å gi evigvarende konsesjon til Kuråsfossen kraftverk. Røros kommune eide 50 % av aksjene fram til i 1986, da kommunens eierandel ble økt til 66,67 % prosent. De ble gjort for å innfri kravet om et 2/3 offentlig eierskap, for å få fornyet konsesjon på Kuråsfossen kraftverk uten tidsbegrensning.
At kommunen lar E-verket beholde konsesjonskraften, var i sin tid etter en avtale med de private eierne, da Røros kommune kom inn på eiersiden. Nå vil økonomisjefen i Røros kommune kartlegge hvor mye dette har utgjort gjennom årene. En del av bildet, er at Røros E-verk har betalt utbytte på overskudd i driften til kommunen og de andre eierne i årenes løp.
Organisasjonen «En hjelpende hånd, Fjellregionen» ønsker strikkehjelp. Det går mot ei kaldere tid, og det blir behov for varmere klær. Organisasjonen ønsker å være klare med varme klær når behovet er der, forteller styremedlem i En hjelpende hånd, Fjellregionen, Tyra Gullikstad Klokkervold.
Organisasjonen, En hjelpende hånd, Fjellregionen, hjelper folk i alle aldre, alle yrkesgrupper og alle faser i livet. De hjelper til med blant annet handling, noen å prate med, hjelp til klær, mat og nødhjelp.
– Vi kan egentlig hjelpe til med alt mulig. Vi kan legge ut anonymt dersom du ikke har lyst til å legge ut selv. Vi kan få inn saker, der vi anonymiserer og legger ut med saksnummer, sier Tyra. Hun legger til at de prøver å arrangere noe i regi av En hjelpende hånd, som en møteplass for folk med bål og grilling . Før jul og påske har organisasjonen innsamling til matposer og julegaver til folk.
De som ønsker hjelp fra En hjelpende hånd, Fjellregionen tar kontakt med de som sitter i styret, eller administratorene for En hjelpende hånd på Facebook-siden, det er også mulig å sende mail, eller sende ei melding til telefonnummeret som ligger øverst på Facebook-siden. Det er mulig å reservere seg dersom det er noen i styret de ønsker å reservere seg mot. Tyra forteller at de bli anonymisert hele veien. De som tar kontakt blir spurt om det er greit at andre leverer ting, dersom det ikke er greit gjør styret det.
– Alt er anonymt dersom de vil det, men de kan også fint legge ut ting med eget navn. Dersom du trenger noe, og synes det er greit å spørre selv, er det bare å bruke gruppa vår og legge ut selv. Både for å gi og for å få, sier Tyra.
Stort behov
En hjelpende hånd, Fjellregionen har eksistert i noen år, og erfaring er at behovet er stort. Spesielt i deler av året. Det er veldig stort behov når det er årsskifte. Veldig mange som trenger nye klær til barna. Det er stort behov i feriene, de månedene som tar litt ekstra på økonomien.
– Vi ser at desto flere som vet om oss, desto større blir behovene også. Det er fint at folk bruker oss, de kan gjerne bruke oss litt mer, sier Tyra.
Trenger lagerplass
For tiden har organisasjonen behov for lagerplass både på Røros og Tynset.
– Vi har stort behov for lagerplass på Røros, og egentlig på Tynset, til å få lagret ting så vi har når behovene melder seg hos folk, sier Tyra. Hun legger til at det er bare å ta kontakt via Facebooksiden deres dersom noen har ledig lagerplass.
Linn Ydse Høsøien forteller at Facebooksiden til organisasjonen er der for alle, slik at de kan dele ut informasjon, legge ut saker og legge ut Spleis. For eksempel dersom noen tar kontakt og har sterkt behov for et nytt brillepar, som koster ganske mye. Dersom man har vært i kontakt med NAV fra før, og funnet ut at de ikke kan hjelpe, så kan man ta kontakt med En hjelpende hånd, Fjellregionen. Da lager de en Spleis, som blir lagt ut på Facebooksiden.
– Da håper vi at flest mulig går inn på spleisen. Om de så bare gir 20 kroner, så hjelper jo det. Dersom 100 personer gir 20 kroner så blir det ganske mye tilslutt. Du kan selv for eksempel legge ut at du trenger klær til barnet ditt på fem år. Eller du kan sende oss en melding om hva du trenger, fordi du ikke har lyst til å legge ut det selv. Det kan være ganske tøft å gå ut med det at jeg har ikke råd til å forsørge noen egentlig. Så vi vil være til hjelp, så det er viktig at flest mulig går inn på den Facebooksiden og følger med der. Det går også an å for eksempel legge ut at man har ryddet i klesskapet, og har masse klær i de og de størrelsene, sier Linn.
Gavekort
Organisasjonen har stort behov for flere gavekort fra butikker. Gjerne et åpent gavekort slik at de kan dele ut til de som trenger det, slik at de kan gå å handle det som de trenger selv. Medlemmene i organisasjonen kan ikke ha stående melk, pålegg og lignende. Det går fort ut på dato.
– Gavekort ønsker vi fra butikkene egentlig i hele Fjellregionen, slik at de kan gå på nærmeste butikken å handle, sier Linn. Gavekortene gjør at organisasjonen kan hjelpe fortere. I stedet for at de ordner en Spleis, som fort kan ta en uke eller mer, så kan de bare gi ut gavekortet. Når folk tar kontakt trenger de hjelp nå.
Det er snart oktober og det går fort til jul. En hjelpene hånd, Fjellregion skal sende ut forespørsler til bedrifter, spesielt matbutikker om de er villig til å hjelpe dem med gavekort eller mat, drikke og godteri til matposene som gis ut før jul. Det sendes ut en liten beskjed allerede nå om at butikkene gjerne kan ta kontakt. Det trengs også avtaler på brød og annen mat som butikkene ikke kan selge lenger, som kan hentes av medlemmene på kvelden, hele året.
– Folk trenger hjelp hele året, ikke bare før jul, sier Linn.
Frivillige
En hjelpene hånd, Fjellregionen har mange oppgaver, og Tyra ønsker seg flere frivillige.
– Vi kunne gjerne tenkt oss flere frivillige på en mer fast basis, som kan hjelpe til med både store og små oppgaver. Vi gjør jo det meste, om det så er at noen kan hjelpe noen med å bære ved eller rake. Eller at noen trenger noen å prate med. Så hadde det vært fint å kunne gitt noen andre den oppgaven da, slik at vi i styret hadde blitt mer frigitt til de oppgavene som vi gjør. Vi dømmer jo ingen som kommer med forespørsler. Uansett hva det er, så sitter ikke vi og dømmer noen ting. Det er veldig åpnet, og du trenger ikke å ha noen grunn for å ville prate med noen. Du trenger ikke å ha noen grunn til at du ikke får inn veden til jul. Det er bare å spørre. Vi vil gjerne ha med oss flere på laget, sier Tyra.
Organisasjonen dekker et stort område, der det er mange potensielle som kan melde seg. De dekker fra Brekken og Ålen, og ned til Folldal og Rendalen.
– Det er et stort areal, så det hadde vært fint med frivillige ute i utkantene også. Vi som sitter i er ganske sentralt. Bortsett fra ei som bor i Folldal så bor de andre på Røros og Tynset. Da blir det mye kjøring på dem, så det hadde vært fint å få hjelp av noen andre. Før jul i fjor fikk de god hjelp til å ta inn matposene fra handlevognene ute i butikkene, rundt omkring. Det har også vært hjelp i sakene og tilfellene de har hatt resten av året.
Tyra og de andre styremedlemmene gjør oppgavene på frivilligbasis. Det går med mange timer i måneden til organisasjonen. Det er veldig mye som skjer bak kullissene. Det er mye som ikke blir lagt ut offentlig. Det hadde hjulpet om de hadde hatt frivillige som kunne kjørt ut ting til saker, dersom den som mottar synes det er greit.
– Oss alle har jo kjent på det å være litt utenfor, ha litt dårlig råd, eller at helsa ikke spiller på lag. Det er litt vanskelig å få satt sammen den sykkelen, eller male det taket. Så det går alltid an å spørre om hjelp. Det er ikke sikkert vi finner noen som kan hjelpe der og da, men vi kan alltid spørre, sier Tyra.
Politiet har mottatt en video fra det som pågikk i Kjerkgata natt til søndag. Videoen viser mange ungdommer i gata. De fleste av ungdommene ser ikke ut til å være i konflikt med noen, men er bare ute og fester. Videoen viser også forbipasserende, som heller ikke på noen måte blander seg i den kranglingen, som noen av ungdommene i videoen er involvert i. Vi viser et utdrag fra videoen som er overlevert politiet.
Videoen som er overlevert politiet. Rørosnytt har gjort bildene uskarpe for å skjule identiteten til de på filmen.
Rørosnytt har også fått tak i videoen, og vi viser et lite utdrag av den her, der bildene er gjort uskarpe, for at personene ikke skal kunne gjenkjennes. Vi har også fjernet lyden.
Politiet er ute etter flere vitner, og vil også gjerne ha flere videoopptak, om det finnes. Etter det Rørosnytt kjenner til, begynner det å tegne seg et bilde av hva som har skjedd. Etter det vi har oversikt over skal de ha vært to episoder, der det har vært direkte håndgemeng. De to hendelsene skjedde med en times mellomrom, og det er ingenting som tyder på at det er noen sammenheng mellom dem.
Både før og etter disse hendelsene og i mellomtiden skal det til tider ha vært amper stemning, Rørosnytt kjenner ikke til om noen ble skadet i basketakene eller hvor alvorlig skadet se i såfall ble. Det er fortsatt ikke kommet noen anmeldelser fra noen i forbindelse med dette.
Dette koker ned til at det ikke har vært noe gjengslagsmål med opp til 40 involverte, som antydet, men at det har vært håndgemeng med mye folk rundt. Situasjonen har vært uoversiktlig og vanskelig å håndtere for vaktene. Vaktene har helt korrekt bedt om assistanse fra politiet og ikke fått det. Det kan synes nødvendig å gjøre tiltak for at det ikke skal skje igjen, og for å sikre at politi er tilgjengelig nær Røros sentrum, når det er mye folk ute. Det vil komme flere slike kvelder på Røros fram mot jul.
