10. øver til Elden (+)

10-klasse ved Røros skole har en førsteklasses Elden i emning. Håvard Dahl og Unni Ryen har startet den intense øvingen mot 10. trinn tar med publikum fra de storslagne Slagghaugene til Røros storstue -Storstuggu. Publikumsforestillinger 22. og 23 mars, og skoleforestilling den 23. mars.

Video: Tore Østby

10. trinn ved Røros skole har de siste 18 årene satset på store sceneproduksjoner. Dette gjør de for at alle elever skal få kjenne på mestring, stolthet, vennskap, fellesskap, kreativitet, improvisasjon, samarbeid og utfordringer. Store sceneproduksjoner krever mye av hver enkelt, alle har sine viktige roller, både på og utenfor scenen. Her samarbeider alle – fra rektor til alle lærere og elever på trinnet. Alle er like viktige for å nå målet.

I år er det Musikkspillet Elden som står for tur. Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.

Kostymene som brukes i stykket, er de samme som under Eldenforestillingene ved Slagghaugene. Foto: Tore Østby


Elden er inspirert av virkelige hendelser i julen 1718 da 10 000 svenske soldater under ledelse av Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta Norge, etter ordre fra Karl XII.

Etter en langvarig og nokså mislykket beleiring av Trondheim, noen soldater under ledelse av General De la Barre sendt til Røros.

Forestillingen Elden har hovedvekt på møtet mellom lokalbefolkningen på Røros og de svenske soldatene. Historien som utspant seg, skildret gjennom kjærlighetsforholdet mellom Kalle og Ellen. De to blir skilt fra hverandre, da Kalle ble beordret i krigstjeneste.

En viktig del av skoleprosjektet elden, er å lage effekter og sceneoppsettet. Her produseres hestehoder. Fra venstre: Hillevi Andersen, Lars Arne Häggblom, Trym Røsten, Sondre Ysland. Foto: Tore Østby

Både beleiringen av Trondheim, og de svenske soldatene tilstedeværelse på Røros, tok slutt, da det kom melding om at kongen Karl XII er død. Da bryter soldatene opp fra Røros, og går sammen med de andre i okkupasjonsstyrken mot Sverige. Den turen er kjent som dødsmarsjen, og det er anslått at 3000 soldater frøs i hjel på vei over Tydalsfjella mot Sverige.

10. trinn sin forsestilling vises på scena i Storstuggu.

Det har vært årlige oppsetninger i regi av Håvard Dahl og Unni Ryen siden 2004. Her er listen over det som er vist tidligere år.

Sander Skott-Vangsgjelten, Iver Tverå Galåen, Klas-Elmer Prytz og Vemund Holden lager kulisser til Elden. Foto: Tore Østby.
Kanonkulene er klare for forestilling. Foto: Tore Østby

2004: En drittsekk er en drittsekk
2005: Spenning i lufta
2006: Dum dummere dritings
2007: Penny Lane
2008: Gammelpotetas venner
2009: Grease
2010: Levva livet (omskriving av Purpur og gull)

2011: The best of Røros skole
2012: Spell åt mi (Vømmøl)
2013: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon

2014: Penny Lane
2015: An-Magritt
2016: Grease
2017: Bør Børson
2018: Farende Fant
2019: Du skal få en dag i mårå
2020: An-Magritt – en konsertversjon
2021: A kind of Magic
2022: Elden

Butikkdriver og poesipike (+)

Driver av butikken Min Yndling, Ida Marie Lee-Sinagra gir snart ut bok. Hun er ei av seks jenter som har gått sammen som Poesipikene – seks lyriske stemmer, som skal publisere 15 dikt hver. Boka har fått tittelen «Ord Underveis».

Ida Marie Lee-Sinagra forteller her om bokprosjektet:

Ida Marie Lee-Sinagra intervjuet av Tove Østby

Ida Marie skrev en del dikt i ungdommen, så dabbet det litt av før hun tok opp igjen skrivingen som voksen. Hun jobber også med andre prosaformer, blant annet noveller.

– Jeg har et ambisiøst håp om å få ferdig en roman en gang, men vi får se. Per nå så er det type noveller og dikt som jeg har fått publisert, sier Ida Marie.

Hvordan jobber du med diktene?

Noen ganger ramler det ned som tanker rett og slett i hodet på meg. Andre ganger så kan det være en spesiell følelse, et ord eller noe jeg ser som jeg begynner å jobbe videre med, sier hun.

Ida Marie sendte godkjenning til trykkeriet i går, så nå er boka snart på vei. Boka blir lansert på våren eller tidlig sommer.

Ord

Ord underveis handler om ord i enhver form. Underveis i livet. Ord som kommer fra skribentene til leseren. Det kan tolkes på mange måter.

Dessverre er diktet til Ida Marie «Syng meg en sang» blitt veldig aktuelt. Diktet ble skrevet helt i begynnelsen av pandemien. Det handler om å synge sammen under vanskelige tider. Ida Marie ble inspirert av alle som sang ute på balkongene sine under den første lockdown. Men brått ble diktet veldig aktuelt nå også.

– Men det er det som er det fine med dikt, at det kan tolkes på så mange måter og det som egentlig er ment for en ting blir plutselig aktuelt for noe helt annet. Og kanskje enda mer alvorlig også da i det tilfellet her, sier Ida Marie og tenker på krigen i Ukraina.

Lee-Sinagra synes det er veldig sårt akkurat det, men hun håper at noen kanskje får litt glede av å lese diktet. Litt håp kanskje. Hun håper at dersom det kommer noen flyktninger til Røros, at vi tar godt vare på de, og tar godt imot dem. Det er viktig.

Glimt fra russerevyen (+)

Russerevyen 2022 er historie. Tre forestillinger. Tre kvelder med fullsatt sal i Storstuggu, der russen gledet publikum med møter med forskjellige lokale karakterer. Gjennom sketsjer og sang formidlet de revyens røde trå, russens krystallklare drøm.

Her er glimt fra Russerevyen 2022:

Premiere på russerevyen 2022. Foto: Tove Østby
Rørosrussen 2022. Foto: Tove Østby
Guttas nummer. Foto: Tove Østby
Hyllest til Knut. Foto: Tove Østby
Fuckboy tango. Foto: Tove Østby
Attitudeproblem. Foto: Tove Østby
Tip after hours. Foto: Tove Østby
Hellstrøm rydder opp. Foto: Tove Østby
Hellstrøm rydder opp. Foto: Tove Østby
Cougars på tur. Foto: Tove Østby
Lys og varme. Foto: Tove Østby
Lys og varme. Foto: Tove Østby
Celledeling. Foto: Tove Østby
Vara vara ordfører. Foto: Tove Østby
Vara vara ordfører. Foto: Tove Østby
Guttavors. Foto: Tove Østby
Krystallklare drømmer. Foto: Tove Østby
Krystallklare drømmer. Foto: Tove Østby
Ordførar´n. Foto: Tove Østby
Føkke ti her. Foto: Tove Østby
Føkke ti her. Foto: Tove Østby
Kompani Knutsen. Foto: Tove Østby
Vi e russ 22. Foto: Tove Østby
Vi e russ 22. Foto: Tove Østby
Vi e russ 22. Foto: Tove Østby

VM-stemning på Øra (+)

189 barn deltok i Barnas Mini-VM på Øra i dag. Det var god VM-stemning med norske flagg, startnummer, premier og musikk på høytalerne.

Barnas mini-VM skal arrangeres hver vinter frem mot VM i Trondheim i 2025 sammen med skiklubber i Trøndelag. I dag var det Røros IL som var arrangør. Alle barn var velkommen til å utfolde seg på ski, både på langrenn og hopp. Skileik er stikkordet. Arrangementet skal være en ekstraordinær opplevelse for alle involverte.

Her er noen glimt fra skifesten på Øra:

Speaker Eivind Langseth. Foto: Tore Østby
Hoppbakken. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Ishockey. Foto: Tove Østby

Aksjon for Ukraina (+)

Røros Kunstformidling, med Rolf Ericson i spissen har satt i gang en innsamlingsaksjon til Røde Kors sin innsats i Ukraina. Pengene som samles inn lokalt går til Røde Kors sitt internasjonale arbeid. De sørger for at pengene går til arbeidet i Ukraina, og i nabolandene, der flyktningestrømmen nå er enorm.

Rolf Ericson, Lars Kristian Lauritzen og Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby

Aksjonen henvender seg både til næringsliv og enkeltpersoner. Bidrag kan betales inn til Røros Røde Kors sin konto i Rørosbanken: 4280 18 13679.

Rørosnytt stiller seg bak dette initiativet, og vil ha daglige oppdateringer om aksjonen.

Russens krystallklare revysuksess (+)

En fullsatt Falkbergetsal fikk i kveld oppleve premieren på årets russerevy. Revyen som har fått navnet «Russens krystallklare drøm», ble en krystallklar revysuksess for Rørosrussen 2022. Gjennom sketsjer og sanger leverte russen en solid forestilling med mye energi.

Det er Aina Sandnes Røste som er regissør for russerevyen. Bandet består av Jo Ryen, Ketil Hage, Mattis Rønning og John Arne Langen. Revyen vises også fredag og lørdag denne uken.

Foto: Tove Østby

En helt annen reiseopplevelse (+)

I dag hadde SJ visningstur for sitt nye bimodale tog på Rørosbanen. Type 76 er navnet på toget, og er det første av sitt slag i Norge. Denne togtypen er i utgangspunktet et elektrisk tog, men har mulighet til å bytte fra elektrisk til dieseldrift når de trafikkerer ikke-elektrifiserte strekninger som Rørosbanen.

De som reiste med det nye toget i dag fikk en helt annen reiseopplevelse på Rørosbanen, enn de er vant til. Det er mye mindre støy, risting og krenging. Togene har kapasitet til nesten dobbelt så mange passasjerer som dagens tog. Type 76 har god plass, og oppfyller kravene til universell utforming. Det er også plass til flere sykler og bagasje.Røros

Rørosnytt kjørte det nye toget sammen med Hilde Lyng, som er markeds – og kommunikasjonssjef SJ Norge AS.

Hilde Lyng intervjuet av Tore Østby.

Fortsatt mye å ta tak i (+)

Økonomisjef i Røros kommune, Roger Mikkelsen, forventet gode resultater i evalueringa av Røros kommune i forhold til kommunekompasset. Han legger likevel til, og presiserer at dette ikke betyr at Røros kommune har løst de økonomiske problemene.

Evalueringen i forhold til kommunekompasset er ikke en evaluering av hvor mye penger kommunen har. Økonomisjefen frykter ikke at politikerne skal bli oppmuntret til uvøren pengebruk etter suksessen i forhold til kommunekompasset. Han tror også det fortsatt vil være forståelse for at det er plass for forbedringer.

Fra verst til best i landet (+)

På under åtte år, har Røros kommune gått fra å være landets verste, til å sette rekord i høy skår på kommunebarometeret.

Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at de ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Samtidig var dommen fra KS, i evalueringen av Røros kommune i forhold til kommunekompasset minst like nedslående. I løpet av de sju årene som har gått, har det skjedd store endringer.

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås Legger ikke skjul på at anerkjennelsen fra KS smaker godt, etter en lang og krevende omstillingsperiode.

Det første kraftverket på Røros (+)

På slutten av 1800-talet kom elektrisiteten til Røros. På Malmplassen ligger nedre maskinhus, og fra det huset ble det produsert strøm tidligere enn fra Kuråsfossen kraftverk.

Strømmen som ble produsert lyste opp Malmplassen, området rundt, smelthytta, og trolig nedre maskinhus, forteller Simen Flaten Svisdal, som er student ved NTNU sitt studie for kulturminneforvaltning. Han har i en måned vært hospitant hos Rørosmuseet.

Simen Flaten Svisdal intervjuet av Tove Østby

Under gulvet i nedre maskinhus er det rester etter en gammel turbin som fikk vann fra samme rørgate som kompressoren i maskinhuset. Turbinen var koblet opp mot en generator, som ble montert i 1896. Det førte til at deler av Røros fikk strøm før Kuråsfossen Kraftstasjon ble åpnet.

– Dette var nok det første kraftverket som forsynte Røros med strøm, sier Simen.

Han har ikke funnet noe dokument som viser når kraftverket ble tatt ut av drift, men når Kuråsfossen Kraftverk kom i drift ble det trolig en gradvis utfasing. Kraftverket i nedre maskinhus stod kanskje som ei reserve maskin.