Hilde Danielsen gir ikke opp kampen for å få en folkehøgskole på Røros. Det ble ikke penger til hverken oppstart av Folkehøgskolen eller til familiepark i Doktortjønna, i budsjett forslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har samlet seg om.
SV har fått gjennomslag for feriepenger til permitterte under pandemien og til avlysning av neste konsesjonsrunde for leteboring etter olje, men også elektrifisering av Rørosbanen må vente.
Det var en fin stund i Bergmannsgata i ettermiddag, da julegranen ble tent. Mange både barn og voksne tok turen til Bergmannsgata i ettermiddag. Det er Røros Handelsstand som arrangerer julegrantenningen, i år var det handelsstandsleder, Rikke Lolk Norvik som var konferansier.
Røros Janitsjarorkester spilte julesanger. Oskar Tørres Lindstad holdt årets apell. Tuva Rennemo Kjellsberg og Rikke Lolk Norvik sang, og før nissene kom på besøk var det dans rundt juletreet. Fire nisser kom med overraskelse til barna. Også julegranen på Nilsenhjørnet ble tent i ettermiddag.
Her er noen glimt fra julegrantenningen 2021:
Jan Roger Wold er konstituert som kommunalsjef for helse, og går til verket med friskt mot. Han ble konstituert på kort varsel, da Siv Tamlag sa opp etter kort tid i stillingen. Nå skal han lede en helsesektor, der utfordringene står i kø.
Mest iøynefallende er pandemien, der det settes nye smitterekorder på Røros hver dag nå. En annen utfordring er mangel på arbeidskraft. Det er en del helsearbeidere som slutter, og ikke alltid lett å få nye søkere.
Jan Roger Wold kommer inn rett før legekontoret og helsesenteret skal flytte to ganger, og andre byggetrinn på Øverhagaen skal tas bruk.
Forrige uke leverte Hans Ivar Biribakken en russisk vinteruniform til Rørosmuseet. Uniformen er etter en person som var russisk fange på straffearbeid i Norge for tyskerne. Under andre verdenskrig tok fangen seg inn på fjøslemmen til Hans Ivar sine besteforeldre på Hagaen, der han byttet klær. Her forteller Hans Ivar historien om vinteruniformen.
Uniformen er etter en rømt fange fra Russland. Klærne ble funnet på fjøslemmen til Hans Ivar sine besteforeldre. En morgen bestemoren skulle ut i fjøset hørte hun noe på loftlemmen, hun gikk opp, og der lå den russiske fangen. Besteforeldrene hjalp han så godt de kunne. De ga han mat, og han fikk nye klær.
Noen dager senere går besteforeldrene opp på loftlemmen igjen, da er mannen borte. Men vinteruniformen hang igjen. Klærne er datert 1941. I dag lurer Hans Ivar på hvor det ble av karen. Sannsynligvis så rømte han til Sverige.
– Denne karen kan ha vært med på en del slag i Russland. Han er nok blitt tatt av tyskerne, tenker jeg, og ført til Norge etter operasjon Barbarossa. Det er en mulighet, men det blir jo bare litt synsing. Men uansett det er ganske interessant hvor ble det av denne karen, sier Hans Ivar, som har tenkt mye på hvor det be av han.
– Det er jo en skjebne, som ble tatt, og gjort straffarbeid. Hvor vet vi ikke, men sannsynligheten er vel Trondheim i å med at han har kommet hit. Fluktruta er naturlig i retning Sverige, sier Biribakken. Han tror fangen var rundt 20 år gammel. I forrige uke leverte Hans Ivar klærne til Rørosmuseet.
– Det synes jeg var på tide, så det ikke ble borte. Det er en fascinerende historie som må bli tatt vare på, sier Hans Ivar.
Nå skal klærne magasineres i Rørosmuseet sitt tekstilmagasin. Først skal de fryses i et par omganger for å forhindre møll og skadedyr. Klærne blir registrert, og publisert på Digitalt museum slik at det går an å se foto og den informasjon som museet har om uniformen.
– Dette er veldig spennende for Rørosmuseet, for vi har veldig lite egentlig slik type dokumentasjon fra krigens dager i Rørosområdet. Dette er en bra ting for Rørosmuseet sin samling, sier konservator ved Rørosmuseet Erik Roll.
I følge Erik får Rørosmuseet mye henvendelser hele tiden om forskjellige gjenstander. De vurderer da om det er ting som de synes er relevant for museet sin samling. De ser også i forhold til den samlingen som de har fra før. Om det er noe som de har, eller det er ting som er godt eller dårlig dokumentert. En russisk vinteruniform det hadde ikke museet fra før.
– Det finnes jo slike klær rundt omkring, men det som er det spesielle her, og som er interessant det er at det er en historie bak. Det er en sjel bak dette her. Det er en klar proveniens til en person uten at jeg vet navnet. Det er litt moro, sier Biribakken.
Hans Ivar fikk høre om historien om fangen da han var liten. Bestefaren sa litt. Hans Ivar var oppå fjøslemmen som «alle» andre gutter. Da hang klærne på en spiker oppå der. Også faren gjentok den samme historien.
– Det er greit å være litt nysgjerrig som guttunge, sier Hans Ivar. Han er glad for at uniformen nå blir tatt vare på, på grunn av historien. Det er viktig.
Besteforeldrene ga nye klær til mannen. Hans Ivar synes det er interessant at besteforeldrene tok vare på klærne.
– Det å være i besittelse av slik type tøy, med tanke på at det var mye tyskere på Røros, det var risikosport synes jeg. Å skjule fanger var det vel dødsstraff for, så de tok en stor sjanse der, eller at de ikke tenkte over det. Hva vet jeg, men veldig spesielt å gjemme dem bort oppå fjøslemmen. De tenkte kanskje slik da at der henger de og der blir de. Ingen som må oppå der. Men som sagt det å skjule fanger og være i kontakt med for eksempel Hjemmefronten, det var dødsstraff. Så de tok en sjanse, som mange andre, sier Hans Ivar.
Fangen dro videre i vanlige klær. Besteforeldrene ga han vanlige klær for at han skulle se mer normal ut. Når man gikk med uniformen var det ganske synlig. Klærne er russisk vintertøy. Det var nok viktig for mannen å få byttet tøy.
– Da stakk han til Sverige med klærne til bestefaren min, tenker jeg. Det er spesielt, sier Hans Ivar.
I forbindelse med at museet skulle ta inn den russiske uniformen har Erik undersøkt om det var russere på Røros under andre verdenskrig. Men han har ikke funnet noe i aviser eller andre steder om at det var det. Han tror ikke at det var mange som passerte området her.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås fikk i dag støtte fra et stort flertall av politikerne for sitt budsjettforslag for 2022 og økonomiplanen for 2022 – 2025. Det betyr at nesten alle enheter i kommunen må spare litt, og at budsjettet er nær ballansepunktet.
Når kommunebudsjettet vedtas, er det alltid mange usikkerhetsmomenter. Statsbudsjettet er enda ikke vedtatt. Det er uvisst hvordan det går med kostnadene. Lønnsoppgjøret som kommer kan forandre mye. Det samme gjelder generell prisstigning, strømpriser og rentekostnader og lønnsoppgjøret.
Kommunestyret vedtok i dag enstemmig at Røros kommune skal bosetter 23 flyktninger i 2022. Dersom familiesammensetning tilsier det, kan antallet økes til 25. Røros kommune har ikke boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse, og kan derfor ikke bosette personer med komplekse, helserelaterte behov. Vedtaket er i tråd med Kommunedirektørens innstilling.
De siste årene har det kommet færre flyktninger til Røros, enn kommunen har ønsket å bosette. Dette skyldes ikke at det har vært få flyktninger i verden, men Norges beliggenhet i verden. Det er folk i flukt fra mange land nå, men det er nabolandene som får størst tilstrømning. I Europa er de landene langs Schengens yttergrense i sør som har størst tilstrømning.
Når det gjelder utsiktene for 2022, er det lite som tyder på at flyktningestrømmen vil avta. Syria, som er det landet flest flykter fra nå, ser ikke ut til å være nærmere en normalisering. Afganistan har lenge vært blant landene flest flykter fra, og Talibans maktovertakelse vil trolig ikke gjøre det noe bedre.
De aller fleste flyktningene rømmer fra krig, men det er også en økning i antall klimaflyktninger. Naturkatastrofer sender ofte folk på flukt.
I kommunestyret i dag, ble Hanne Hauge enstemmig valgt som varaordfører mens Christian Elgaaen er ute i pappapermisjon. I samme vending ble hun også valgt som settemedlem i Formannskapet.
Christian Elgaaen går ut i pappapermisjon når Isak V. Busch avslutter sin pappapermisjon. Etter det Rørosnytt kjenner til, er Røros historisk, med å ha to ordførere ute i pappapermisjon i samme kommunestyreperiode.
Mens Isak V. Busch er ute i permisjon, fungerer Hilde Fjorden som varaordfører.
I morgen ettermiddag, 27. november inviterer Røros Handelsstand til julegrantenning i Bergmannsgata. Handelsstand har pyntet gatene, og Røros kommune og Rørosbanken har satt opp to flotte grantrær som blir tent i morgen.
-Dette må vi feire med lys, musikk, flotte taler og ikke minst nisser, sier leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik, som i år er konferansier på julegrantenningen. Hun legger til at det blir en tradisjonell julegrantenning i år.
-Mange har kanskje savnet nissene, og jeg tror ikke at de er permittert i år, så de kanskje dukker opp. Så følg med på det, sier Rikke.
Her er de to grantrærne som skal få lys i morgen:
Det har stormet rundt Air Leap de siste dagene, men Air Leaps øverste leder Jon Melkerson mener nå at selskapet er nær en løsning som vil gjøre slutt på problemene. Melkerson gir her sitt første intervju etter at krisen toppet seg, da kveldsflyet i går måtte snu ved Narjordet og vende tilbake til Gardermoen.
Air Leap har ved flere anledninger, og senest nå i kveld, satt igjen passasjerer og fløyet med tomme passasjerseter. Årsaken til dette er at flytypen Saab 340, som selskapet bruker på ruta, trenger lengre rullebane på vinterføre. Jon Melkerson mener problemet vil bli løst om kort tid.
Etter det Rørosnytt kjenner til, kan flytypen som det går mot nå, være en Fokker 50. Det er et fly som tar 50 passasjerer, og som klarer seg med kortere rullebane også vinterstid. Flyet, som har et vingespenn på 29 meter, er trolig for stort til å parkeres i hangaren som står ved flyplassen nå. Det kan by på utfordringer når det gjelder avising før morgenavgangene.
Det mest positive med flytypen er at den vil øke kapasiteten på flyruta fra 33 til 50 passasjerer, og at det ikke vil måtte fly med tomme flyseter, om alle billettene blir solgt. Fokker 50 utmerker seg også med relativt lavt drivstoff-forbruk.
Førstkommende lørdag inviterer Røros Menighetsråd til adventskonsert i Røros kirke. Det er blitt en tradisjon at menighetsrådet arrangerer en gratis konsert før jul. Den første konserten ble arrangert da kirken ble åpnet etter restaureringen i 2010. Da var det ønske om en konsert med lokale utøvere. Konserten ble så populær at det hvert år etterpå er blitt arrangert en førjulskonsert.
Tidligere het konserten «Vi synger og spiller julen inn». Nå har konserten fått ny tittel, «Adventstoner». Årets konsert er like etter julegrantenningen i Bergmannsgata.
-Vi fant ut at det passet bra. Da er det bare å vandre videre oppi kirka. Håper mange kommer, det blir en hyggelig førjulsopplevelse, sier Rutt-Karin.
Konserten er gratis, men det er kollekt som samler inn til noe som trengs i kirka. I år går kollekten til sokkel til påskelyset. Påskelyset er dåpslyset som står ved døpefonten, det kommer et nytt hvert år med årstall på.
Konferansier på konserten er Oskar Tørres Lindstad. Han er glad for å få sy sammen det helstøpte program med lokale kulturaktører på Røros, som skal oppi kirka, og sette litt standaren for den ventetiden som vi går inn i når vi skriver første søndag i advent.
-Det er en veldig fin markering på adventstiden den her tradisjonsrike konserten som den er blitt, sier Oskar.
På årets konsert deltar: Røros Janitsjarorkester, Røros Sangforening, Røros Kulturskole, Røros Seniorkor, Jostein Løkken, Oskar Tørres Lindstad, Stephen Hicks, Arnfinn Strømmevold og Harald Hauge.
I løpet av konserten skal det være fire allsanger. Stephen Hicks skal være med å spille på tre av allsangene.
-Det at vi har en gratiskonsert, det føler vi er litt viktig. Det koster ganske mye på kommersielle konserter. Vi prøver å få til dette også for å engasjere kulturlivet her, det er ikke alle som har anledning til å ordne konsert selv. Nå arrangerer vi, og inviterer dem, og da stiller de opp, sier Rutt-Karin. Hun legger til at konserten er en førjulsgave til hele Røros.