I dag er det Johan Falkbergets fødselsdag. Han ble født 30 September i 1879. Dikterhøvdingen er en av Norges største forfattere, og var i sin tid en het kandidat til Nobelprisen i litteratur. Knut Brandstorp møtte Falkberget mange ganger på sin gamle arbeidsplass Aschehoug forlag.
Brandstorp hyller dikterhaudingen både med maleri og dikt.
Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler en undersøkelse av hvor mye Røros kommune har tapt i konsesjonsinntekter. Eiere av større vannkraftverk i Norge har plikt til å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen, såkalt konsesjonskraft. Denne konsesjonskraften selges, og gir mange kommuner store inntekter. Røros kommune frasa seg disse inntektene til Røros E-verk, da kommunen gikk inn på eiersiden i Røros E-verk.
Røros E-verk ble etablert i 1912, av 70 huseiere i Røros Bergstad. I 1977 kom Røros kommune inn på eiersiden i selskapet etter at Staten krevde offentlig eierandel i selskapet, for å gi evigvarende konsesjon til Kuråsfossen kraftverk. Røros kommune eide 50 % av aksjene fram til i 1986, da kommunens eierandel ble økt til 66,67 % prosent. De ble gjort for å innfri kravet om et 2/3 offentlig eierskap, for å få fornyet konsesjon på Kuråsfossen kraftverk uten tidsbegrensning.
At kommunen lar E-verket beholde konsesjonskraften, var i sin tid etter en avtale med de private eierne, da Røros kommune kom inn på eiersiden. Nå vil økonomisjefen i Røros kommune kartlegge hvor mye dette har utgjort gjennom årene. En del av bildet, er at Røros E-verk har betalt utbytte på overskudd i driften til kommunen og de andre eierne i årenes løp.
Organisasjonen «En hjelpende hånd, Fjellregionen» ønsker strikkehjelp. Det går mot ei kaldere tid, og det blir behov for varmere klær. Organisasjonen ønsker å være klare med varme klær når behovet er der, forteller styremedlem i En hjelpende hånd, Fjellregionen, Tyra Gullikstad Klokkervold.
Organisasjonen, En hjelpende hånd, Fjellregionen, hjelper folk i alle aldre, alle yrkesgrupper og alle faser i livet. De hjelper til med blant annet handling, noen å prate med, hjelp til klær, mat og nødhjelp.
– Vi kan egentlig hjelpe til med alt mulig. Vi kan legge ut anonymt dersom du ikke har lyst til å legge ut selv. Vi kan få inn saker, der vi anonymiserer og legger ut med saksnummer, sier Tyra. Hun legger til at de prøver å arrangere noe i regi av En hjelpende hånd, som en møteplass for folk med bål og grilling . Før jul og påske har organisasjonen innsamling til matposer og julegaver til folk.
De som ønsker hjelp fra En hjelpende hånd, Fjellregionen tar kontakt med de som sitter i styret, eller administratorene for En hjelpende hånd på Facebook-siden, det er også mulig å sende mail, eller sende ei melding til telefonnummeret som ligger øverst på Facebook-siden. Det er mulig å reservere seg dersom det er noen i styret de ønsker å reservere seg mot. Tyra forteller at de bli anonymisert hele veien. De som tar kontakt blir spurt om det er greit at andre leverer ting, dersom det ikke er greit gjør styret det.
– Alt er anonymt dersom de vil det, men de kan også fint legge ut ting med eget navn. Dersom du trenger noe, og synes det er greit å spørre selv, er det bare å bruke gruppa vår og legge ut selv. Både for å gi og for å få, sier Tyra.
Stort behov
En hjelpende hånd, Fjellregionen har eksistert i noen år, og erfaring er at behovet er stort. Spesielt i deler av året. Det er veldig stort behov når det er årsskifte. Veldig mange som trenger nye klær til barna. Det er stort behov i feriene, de månedene som tar litt ekstra på økonomien.
– Vi ser at desto flere som vet om oss, desto større blir behovene også. Det er fint at folk bruker oss, de kan gjerne bruke oss litt mer, sier Tyra.
Trenger lagerplass
For tiden har organisasjonen behov for lagerplass både på Røros og Tynset.
– Vi har stort behov for lagerplass på Røros, og egentlig på Tynset, til å få lagret ting så vi har når behovene melder seg hos folk, sier Tyra. Hun legger til at det er bare å ta kontakt via Facebooksiden deres dersom noen har ledig lagerplass.
Linn Ydse Høsøien forteller at Facebooksiden til organisasjonen er der for alle, slik at de kan dele ut informasjon, legge ut saker og legge ut Spleis. For eksempel dersom noen tar kontakt og har sterkt behov for et nytt brillepar, som koster ganske mye. Dersom man har vært i kontakt med NAV fra før, og funnet ut at de ikke kan hjelpe, så kan man ta kontakt med En hjelpende hånd, Fjellregionen. Da lager de en Spleis, som blir lagt ut på Facebooksiden.
– Da håper vi at flest mulig går inn på spleisen. Om de så bare gir 20 kroner, så hjelper jo det. Dersom 100 personer gir 20 kroner så blir det ganske mye tilslutt. Du kan selv for eksempel legge ut at du trenger klær til barnet ditt på fem år. Eller du kan sende oss en melding om hva du trenger, fordi du ikke har lyst til å legge ut det selv. Det kan være ganske tøft å gå ut med det at jeg har ikke råd til å forsørge noen egentlig. Så vi vil være til hjelp, så det er viktig at flest mulig går inn på den Facebooksiden og følger med der. Det går også an å for eksempel legge ut at man har ryddet i klesskapet, og har masse klær i de og de størrelsene, sier Linn.
Gavekort
Organisasjonen har stort behov for flere gavekort fra butikker. Gjerne et åpent gavekort slik at de kan dele ut til de som trenger det, slik at de kan gå å handle det som de trenger selv. Medlemmene i organisasjonen kan ikke ha stående melk, pålegg og lignende. Det går fort ut på dato.
– Gavekort ønsker vi fra butikkene egentlig i hele Fjellregionen, slik at de kan gå på nærmeste butikken å handle, sier Linn. Gavekortene gjør at organisasjonen kan hjelpe fortere. I stedet for at de ordner en Spleis, som fort kan ta en uke eller mer, så kan de bare gi ut gavekortet. Når folk tar kontakt trenger de hjelp nå.
Det er snart oktober og det går fort til jul. En hjelpene hånd, Fjellregion skal sende ut forespørsler til bedrifter, spesielt matbutikker om de er villig til å hjelpe dem med gavekort eller mat, drikke og godteri til matposene som gis ut før jul. Det sendes ut en liten beskjed allerede nå om at butikkene gjerne kan ta kontakt. Det trengs også avtaler på brød og annen mat som butikkene ikke kan selge lenger, som kan hentes av medlemmene på kvelden, hele året.
– Folk trenger hjelp hele året, ikke bare før jul, sier Linn.
Frivillige
En hjelpene hånd, Fjellregionen har mange oppgaver, og Tyra ønsker seg flere frivillige.
– Vi kunne gjerne tenkt oss flere frivillige på en mer fast basis, som kan hjelpe til med både store og små oppgaver. Vi gjør jo det meste, om det så er at noen kan hjelpe noen med å bære ved eller rake. Eller at noen trenger noen å prate med. Så hadde det vært fint å kunne gitt noen andre den oppgaven da, slik at vi i styret hadde blitt mer frigitt til de oppgavene som vi gjør. Vi dømmer jo ingen som kommer med forespørsler. Uansett hva det er, så sitter ikke vi og dømmer noen ting. Det er veldig åpnet, og du trenger ikke å ha noen grunn for å ville prate med noen. Du trenger ikke å ha noen grunn til at du ikke får inn veden til jul. Det er bare å spørre. Vi vil gjerne ha med oss flere på laget, sier Tyra.
Organisasjonen dekker et stort område, der det er mange potensielle som kan melde seg. De dekker fra Brekken og Ålen, og ned til Folldal og Rendalen.
– Det er et stort areal, så det hadde vært fint med frivillige ute i utkantene også. Vi som sitter i er ganske sentralt. Bortsett fra ei som bor i Folldal så bor de andre på Røros og Tynset. Da blir det mye kjøring på dem, så det hadde vært fint å få hjelp av noen andre. Før jul i fjor fikk de god hjelp til å ta inn matposene fra handlevognene ute i butikkene, rundt omkring. Det har også vært hjelp i sakene og tilfellene de har hatt resten av året.
Tyra og de andre styremedlemmene gjør oppgavene på frivilligbasis. Det går med mange timer i måneden til organisasjonen. Det er veldig mye som skjer bak kullissene. Det er mye som ikke blir lagt ut offentlig. Det hadde hjulpet om de hadde hatt frivillige som kunne kjørt ut ting til saker, dersom den som mottar synes det er greit.
– Oss alle har jo kjent på det å være litt utenfor, ha litt dårlig råd, eller at helsa ikke spiller på lag. Det er litt vanskelig å få satt sammen den sykkelen, eller male det taket. Så det går alltid an å spørre om hjelp. Det er ikke sikkert vi finner noen som kan hjelpe der og da, men vi kan alltid spørre, sier Tyra.
Politiet har mottatt en video fra det som pågikk i Kjerkgata natt til søndag. Videoen viser mange ungdommer i gata. De fleste av ungdommene ser ikke ut til å være i konflikt med noen, men er bare ute og fester. Videoen viser også forbipasserende, som heller ikke på noen måte blander seg i den kranglingen, som noen av ungdommene i videoen er involvert i. Vi viser et utdrag fra videoen som er overlevert politiet.
Rørosnytt har også fått tak i videoen, og vi viser et lite utdrag av den her, der bildene er gjort uskarpe, for at personene ikke skal kunne gjenkjennes. Vi har også fjernet lyden.
Politiet er ute etter flere vitner, og vil også gjerne ha flere videoopptak, om det finnes. Etter det Rørosnytt kjenner til, begynner det å tegne seg et bilde av hva som har skjedd. Etter det vi har oversikt over skal de ha vært to episoder, der det har vært direkte håndgemeng. De to hendelsene skjedde med en times mellomrom, og det er ingenting som tyder på at det er noen sammenheng mellom dem.
Både før og etter disse hendelsene og i mellomtiden skal det til tider ha vært amper stemning, Rørosnytt kjenner ikke til om noen ble skadet i basketakene eller hvor alvorlig skadet se i såfall ble. Det er fortsatt ikke kommet noen anmeldelser fra noen i forbindelse med dette.
Dette koker ned til at det ikke har vært noe gjengslagsmål med opp til 40 involverte, som antydet, men at det har vært håndgemeng med mye folk rundt. Situasjonen har vært uoversiktlig og vanskelig å håndtere for vaktene. Vaktene har helt korrekt bedt om assistanse fra politiet og ikke fått det. Det kan synes nødvendig å gjøre tiltak for at det ikke skal skje igjen, og for å sikre at politi er tilgjengelig nær Røros sentrum, når det er mye folk ute. Det vil komme flere slike kvelder på Røros fram mot jul.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås redegjorde under dialogkonferansen i Storstuggu i dag, om internkontrollen i Røros kommune. Hun la vekt på at det legges til rette for et godt klima for å varsle avvik i driften. Dette er en forutsetning for at avvik blir fanget opp, og at de dermed kan rettes opp i.
Dialogkonferansen, som foregår mandag og tirsdag denne uken, er en del av prosessen med å utarbeide nye kommuneplaner og budsjetter.
Røros nærmer seg finalen i tidenes byggeboom. Investeringene som er gjort, og gjøres er store, og de vil belaste kommuneøkonomien i mange år fremover. Økonomisjef Roger Mikkelsen forsvarer investeringene. Han mener kostnadene kommunen ville blitt påført hvis disse tiltakene ikke hadde blitt gjennomført, ville blitt enda større.
Fire timer før Norge ble åpnet opp i dag, ble den første Pride paraden arrangert på Røros. Rundt 500 mennesker deltok i og rundt den fargerike paraden, som gikk opp Bergmannsgata og ned Kjerkgata. Her er noen glimt fra Pride-lørdagen:
I dag vartet Rørossamfunnet opp med det som kan være verdensrekord i oppslutning om et pridearrangement målt opp mot innbyggertall. Rørosgatene ble fylt av glade folk og regnbuefarger. Historiens første Pride på Røros fikk en oppslutning, som kan måle seg med 17. mai.
Det var mange som måtte tørke en tåre i dag, og å gå i toget var en ut av kroppen-opplevelse, som ga ståpels på ryggen og glede i hjertet. Dagen ble en manifestering av Rørossamfunnet som åpent og inkluderende. Røros er kanskje kjent for kulde midtvinters, men det gamle gruvesamfunnet er fylt med varme mennesker.
De to initiativtakerne Erik Sandnes Høsøien og Hans Oddvar Stuenes trodde nesten ikke sine egne øyne, og ører, da de dro i gang dagens Pride arrangement på Nilsenhjørnet.
Rørosnytt sendte direkte fra paraden på Instagram.
Forrige søndag var det konfirmasjon hos Frelsesarmeen Røros. Det var ti år siden sist Frelsesarmeen på Røros hadde konfirmasjon. Korpsleder major Marie Skueland, sier at dette var en litt historisk dag.
Konfimasjon er et tilbud som Frelsesarmeen har. Det har ikke vært faste offiserer hos Frelsesarmeen på Røros, som har kunnet følge opp konfirmasjon de siste årene. Nå er både en ungdomsarbeider og Marie på plass hos Frelsesarmeen på Røros, kan ta hånd om konfirmasjonsundervisningen. Dermed er det mulighet til konfirmasjoner i årene fremover.
Konfirmasjonsdagen forrige søndag var ungdomsarbeider Ruben Martinussen sin første dag på jobb for Frelsesarmeen Røros.
– Det var jo midt i blinken det. Han fikk både treffe konfirmanten, og folk som er knyttet til frelsesarmeen her, sier Marie.
Konfirmasjonsundervisningen hos Frelsesarmeen er forskjellig fra hvem som har den. Men de har et opplegg å gå etter, og emner som de skal gå igjennom. Konfirmantene møter opp hos Frelsesarmeen til undervisning en gang i uken.
– Vi har undervisning. Kanskje vi har noe å spise, noe godt, samtale, og gjør noe hyggelig ut av undervisningen, sier Skueland.
I løpet av konfirmasjonstiden er konfirmantene på leir, på Jeløya ved Moss. I følge Marie er dette en populær leir. Der får konfirmantene også gjennomgått mye av undervisningsopplegget, både med etikk, tro, Bibelen, hva Frelsesarmeen står for og historikken til Frelsesarmeen. I tillegg er det artige aktiviteter. På leiren treffes konfirmanter fra hele landet.
Det kan også bli en tur til London for konfirmantene. Det har ikke vært tur hvert år, men noen år har det vært tur til London for å gå i William Booth sine fotspor. William Booth er grunnleggeren av Frelsesarmeen.
– Det er en spennende historie som ligger bak denne organisasjonen, sier Marie.
Ruben forteller at Frelsesarmeen sitt konfirmasjonstilbud er åpent for alle, uavhengig av bakgrunnen man kommer fra, eller dersom man har gått i kirken før, eller har vært i Frelsesarmeens lokaler tidligere. Man trenger ikke noe tilknytning i hele tatt.
– Vi tilbyr å gjennomføre en konfirmasjon på den måten som passer de konfirmantene som vi har. Vi kommer til å ha litt undervisning, og man kan få stille spørsmål rundt store ting i livet, men også identitet, rus, sex og samliv blant annet. Det er noen faste punkter som kan være interessant å være med på uansatt om man har tenkt å konfirmere seg i hele tatt eller ikke, sier Ruben Martinussen. Han legger til at dersom man er litt i tvil om man skal konfirmere seg hos Frelsesarmeen, er det mulig å bare møte opp for å se.
De som ønsker å konfirmere seg hos Frelsesarmeen våren 2022, må så fort som mulig ta kontakt med Marie eller Ruben hos Frelsesarmeen Røros. Dette på grunn av påmeldingsfristen.
Menys Matskatt-samling er en årlig begivenhet, og nå er samlinga for første gang på Røros. Dermed møter lokalmatprodusentene fra Røros både en av de store matvarekjedene i landet og svært mange andre lokalmatprodusenter på hjemmebane. Hilde Sorken i Rørosmat er glad for at Matskatt nå har kommet hjem til lokalmathovedstaden.