I den muntlige spørretimen i Stortinget i dag, stilte Venstres stortingsrepresentant Gunhild Berge Stang spørsmål til Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) om bortfall av distribusjonsstønad. En regelendringen fører til at Rørosmeieriets kostnader øker med 8 millioner kroner. Her kan du se og høre Gunhild Berge Stang sine spørsmål, og Sandra Borch sine svar i Stortingets spørretime i dag:
Uttalelse fra Rørosmeieriet:
– Med forbehold om at vi ikke kjenner mer til utformingen av en slik ordning, så vil jeg si at fordelen med et bunnfradrag er at det er en kjent mekanisme. Riktig utformet så vil det gjøre det enklere for ev. nye aktører og mindre aktører som oss og kunne virke som et konkurransefremmende tiltak lik det Q har hatt frem til nå. Det bunnfradraget de snakker om kan jo omfatte alt fra den størrelsen Q var på da de mistet distribusjonstilskuddet og nedover, og kan slik sett oppveie for frafallet av distribusjonstilskuddet. Q er jo ganske mye større enn oss. Vi foredler ca 16 mill. liter melk, Q ca 120-130 mill. liter mens Tine ligger på ca 1200 mill. liter.
Ordningen som dette handler om, Prisutjevningsordningen, er laget for å balansere totalmarkedet, og jo mindre du er, jo skjevere vil du risikere å komme ut iom at du ikke vil ha mulighet til å ha produktspekteret som vil gi balanse.
Vi er veldig positive til at noen har foreslått en løsning som kan være et utgangspunkt for en løsningsorientert debatt videre. Vi tenker også at dette vil være i tråd med Hurdalserklæringa, ref. Stimulere til auka produksjon og omsetnad av lokalmat og -drikke og økologisk mat. og muliggjøre at flere enn oss tar steget opp i mellomstor liga. Det er helt klart en sammenheng mellom vår størrelse og det at vi har det høyeste avgiftstrykket per liter mjølk av alle i ordninga.
Regjeringen setter stor lit til vaksinering, og kommer ikke med noen nedstengning av landet til tross for høyt smittetrykk. Det legges dermed ingen nasjonale begrensninger som vil være til hinder for julemarked, julebord eller kulturarrangementer nå i adventstiden.
Det store nasjonale tiltaket er intensivering av vaksinering, og nå er planen at alle over 45 skal ha hatt mulighet til å vaksinere seg en tredje gang før påske. En del av bildet nå, er at vaksinenektere rammes mye hardere når de blir smittet. Det kan kanskje være tid for å finne et annet område å gå mot strømmen, enn å nekte vaksinering.
– De som har tatt en oppfriskningsdose, har betydelig lavere risiko for å bli innlagt på sykehus. Det aller viktigste tiltaket nå, er at folk tar imot de dosene de får tilbud om, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Det vil fortsatt være åpne butikker, åpne skoler og åpent uteliv. Regjeringen har kommet med følgende tiltak nå:
Det innføres også en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen innfører en nasjonal anbefaling om å bruke munnbind på kollektivtransport, i taxi, i butikker og på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand.
I tillegg viderefører vi anbefalingen om jevnlig teste skoleelever i områder med økende smittespredning og høy belastning i helse- og omsorgstjenesten
Regjeringen ber om at kommuner med økende smitte og høy belastning i helsetjenesten vurderer økt brukt av hjemmekontor.
Tiltakene gjelder fra 1. desember, og anbefalingene gjelder fra nå. De gjelder inntil videre, og er basert på råd og anbefalinger fra Helsedirektoratet og FHI.
Kommunene får plikt til å tilby lett tilgjengelig vaksinetilbud
Regjeringen ber nå kommunene sette opp tempoet i vaksineringen. Kommunene må ha et vaksinasjonstilbud som ikke krever at man må bestille time. Det skal også være mulig å vaksinere seg også utenfor vanlig kontortid. Det kan være for eksempel drop-in-tilbud utenom vanlig arbeidstid eller hjemmevaksinering.
– Flere kommuner har hatt mange gode og kreative løsninger for å gjøre det lettere for folk å ta imot vaksiner. Nå kommer en forskrift for å sikre et mest mulig tilgjengelig vaksinetilbud. Vi vil også opprette en nasjonal vaksinasjonstelefon som kan svare på faglige og praktiske spørsmål på ulike språk, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Regjeringen har bedt kommunene om å tilby oppfriskningsdose til alle som er 45 år og eldre når alle som er 65 år og eldre har fått tilbud. Også alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten skal få tilbud om oppfriskningsdose.
– Det viktigste tiltaket i dagens situasjon er at alle over 65 år så raskt som mulig får en oppfriskningsdose. Det vil redusere behovet for mer inngripende tiltak betraktelig. Vaksine er veien ut av pandemien, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Regjeringen planlegger for at hele den voksne befolkningen kan få en oppfriskningsdose før påske. Det betyr at kommunene må planlegge for å sette 400 000 doser per uke.
På grunn av skader på Stavåe bru i Rennebu dirigeres nå tungtrafikken over Røros. Det er omkjøring både på Fylkesvei 30 gjennom Gauldalen og på Fylkesvei 705 over Stugudal og Brekken. Omkjøringen viser tydelig utfordringer med veikvaliteten på Fylkesvei 30.
Nå kommer det ingen trailere opp Gauldalen, etter en utforkjøring på Rognes for fem timer siden. Berging av traileren som har kjørt ut der har vist seg å være krevende. Ole Jørgen Kjellmark anbefaler de som kan utsette reisen, eller kan kjøre en annen vei enn fylkesvei 30 om å kjøre en annen vei. Togene går som normalt.
Hilde Danielsen gir ikke opp kampen for å få en folkehøgskole på Røros. Det ble ikke penger til hverken oppstart av Folkehøgskolen eller til familiepark i Doktortjønna, i budsjett forslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har samlet seg om.
SV har fått gjennomslag for feriepenger til permitterte under pandemien og til avlysning av neste konsesjonsrunde for leteboring etter olje, men også elektrifisering av Rørosbanen må vente.
Det var en fin stund i Bergmannsgata i ettermiddag, da julegranen ble tent. Mange både barn og voksne tok turen til Bergmannsgata i ettermiddag. Det er Røros Handelsstand som arrangerer julegrantenningen, i år var det handelsstandsleder, Rikke Lolk Norvik som var konferansier.
https://vimeo.com/650654898
Røros Janitsjarorkester spilte julesanger. Oskar Tørres Lindstad holdt årets apell. Tuva Rennemo Kjellsberg og Rikke Lolk Norvik sang, og før nissene kom på besøk var det dans rundt juletreet. Fire nisser kom med overraskelse til barna. Også julegranen på Nilsenhjørnet ble tent i ettermiddag.
Jan Roger Wold er konstituert som kommunalsjef for helse, og går til verket med friskt mot. Han ble konstituert på kort varsel, da Siv Tamlag sa opp etter kort tid i stillingen. Nå skal han lede en helsesektor, der utfordringene står i kø.
Mest iøynefallende er pandemien, der det settes nye smitterekorder på Røros hver dag nå. En annen utfordring er mangel på arbeidskraft. Det er en del helsearbeidere som slutter, og ikke alltid lett å få nye søkere.
Jan Roger Wold kommer inn rett før legekontoret og helsesenteret skal flytte to ganger, og andre byggetrinn på Øverhagaen skal tas bruk.
Forrige uke leverte Hans Ivar Biribakken en russisk vinteruniform til Rørosmuseet. Uniformen er etter en person som var russisk fange på straffearbeid i Norge for tyskerne. Under andre verdenskrig tok fangen seg inn på fjøslemmen til Hans Ivar sine besteforeldre på Hagaen, der han byttet klær. Her forteller Hans Ivar historien om vinteruniformen.
https://vimeo.com/650252256
Hans Ivar Biribakken og konservator ved Rørosmuseet Erik Roll ble intervjuet av Tove Østby
Uniformen er etter en rømt fange fra Russland. Klærne ble funnet på fjøslemmen til Hans Ivar sine besteforeldre. En morgen bestemoren skulle ut i fjøset hørte hun noe på loftlemmen, hun gikk opp, og der lå den russiske fangen. Besteforeldrene hjalp han så godt de kunne. De ga han mat, og han fikk nye klær.
Noen dager senere går besteforeldrene opp på loftlemmen igjen, da er mannen borte. Men vinteruniformen hang igjen. Klærne er datert 1941. I dag lurer Hans Ivar på hvor det ble av karen. Sannsynligvis så rømte han til Sverige.
– Denne karen kan ha vært med på en del slag i Russland. Han er nok blitt tatt av tyskerne, tenker jeg, og ført til Norge etter operasjon Barbarossa. Det er en mulighet, men det blir jo bare litt synsing. Men uansett det er ganske interessant hvor ble det av denne karen, sier Hans Ivar, som har tenkt mye på hvor det be av han.
– Det er jo en skjebne, som ble tatt, og gjort straffarbeid. Hvor vet vi ikke, men sannsynligheten er vel Trondheim i å med at han har kommet hit. Fluktruta er naturlig i retning Sverige, sier Biribakken. Han tror fangen var rundt 20 år gammel. I forrige uke leverte Hans Ivar klærne til Rørosmuseet.
– Det synes jeg var på tide, så det ikke ble borte. Det er en fascinerende historie som må bli tatt vare på, sier Hans Ivar.
Nå skal klærne magasineres i Rørosmuseet sitt tekstilmagasin. Først skal de fryses i et par omganger for å forhindre møll og skadedyr. Klærne blir registrert, og publisert på Digitalt museum slik at det går an å se foto og den informasjon som museet har om uniformen.
– Dette er veldig spennende for Rørosmuseet, for vi har veldig lite egentlig slik type dokumentasjon fra krigens dager i Rørosområdet. Dette er en bra ting for Rørosmuseet sin samling, sier konservator ved Rørosmuseet Erik Roll.
I følge Erik får Rørosmuseet mye henvendelser hele tiden om forskjellige gjenstander. De vurderer da om det er ting som de synes er relevant for museet sin samling. De ser også i forhold til den samlingen som de har fra før. Om det er noe som de har, eller det er ting som er godt eller dårlig dokumentert. En russisk vinteruniform det hadde ikke museet fra før.
– Det finnes jo slike klær rundt omkring, men det som er det spesielle her, og som er interessant det er at det er en historie bak. Det er en sjel bak dette her. Det er en klar proveniens til en person uten at jeg vet navnet. Det er litt moro, sier Biribakken.
Hans Ivar fikk høre om historien om fangen da han var liten. Bestefaren sa litt. Hans Ivar var oppå fjøslemmen som «alle» andre gutter. Da hang klærne på en spiker oppå der. Også faren gjentok den samme historien.
– Det er greit å være litt nysgjerrig som guttunge, sier Hans Ivar. Han er glad for at uniformen nå blir tatt vare på, på grunn av historien. Det er viktig.
Besteforeldrene ga nye klær til mannen. Hans Ivar synes det er interessant at besteforeldrene tok vare på klærne.
– Det å være i besittelse av slik type tøy, med tanke på at det var mye tyskere på Røros, det var risikosport synes jeg. Å skjule fanger var det vel dødsstraff for, så de tok en stor sjanse der, eller at de ikke tenkte over det. Hva vet jeg, men veldig spesielt å gjemme dem bort oppå fjøslemmen. De tenkte kanskje slik da at der henger de og der blir de. Ingen som må oppå der. Men som sagt det å skjule fanger og være i kontakt med for eksempel Hjemmefronten, det var dødsstraff. Så de tok en sjanse, som mange andre, sier Hans Ivar.
Fangen dro videre i vanlige klær. Besteforeldrene ga han vanlige klær for at han skulle se mer normal ut. Når man gikk med uniformen var det ganske synlig. Klærne er russisk vintertøy. Det var nok viktig for mannen å få byttet tøy.
– Da stakk han til Sverige med klærne til bestefaren min, tenker jeg. Det er spesielt, sier Hans Ivar.
I forbindelse med at museet skulle ta inn den russiske uniformen har Erik undersøkt om det var russere på Røros under andre verdenskrig. Men han har ikke funnet noe i aviser eller andre steder om at det var det. Han tror ikke at det var mange som passerte området her.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås fikk i dag støtte fra et stort flertall av politikerne for sitt budsjettforslag for 2022 og økonomiplanen for 2022 – 2025. Det betyr at nesten alle enheter i kommunen må spare litt, og at budsjettet er nær ballansepunktet.
Når kommunebudsjettet vedtas, er det alltid mange usikkerhetsmomenter. Statsbudsjettet er enda ikke vedtatt. Det er uvisst hvordan det går med kostnadene. Lønnsoppgjøret som kommer kan forandre mye. Det samme gjelder generell prisstigning, strømpriser og rentekostnader og lønnsoppgjøret.
Kommunestyret vedtok i dag enstemmig at Røros kommune skal bosetter 23 flyktninger i 2022. Dersom familiesammensetning tilsier det, kan antallet økes til 25. Røros kommune har ikke boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse, og kan derfor ikke bosette personer med komplekse, helserelaterte behov. Vedtaket er i tråd med Kommunedirektørens innstilling.
De siste årene har det kommet færre flyktninger til Røros, enn kommunen har ønsket å bosette. Dette skyldes ikke at det har vært få flyktninger i verden, men Norges beliggenhet i verden. Det er folk i flukt fra mange land nå, men det er nabolandene som får størst tilstrømning. I Europa er de landene langs Schengens yttergrense i sør som har størst tilstrømning.
Når det gjelder utsiktene for 2022, er det lite som tyder på at flyktningestrømmen vil avta. Syria, som er det landet flest flykter fra nå, ser ikke ut til å være nærmere en normalisering. Afganistan har lenge vært blant landene flest flykter fra, og Talibans maktovertakelse vil trolig ikke gjøre det noe bedre.
De aller fleste flyktningene rømmer fra krig, men det er også en økning i antall klimaflyktninger. Naturkatastrofer sender ofte folk på flukt.
I kommunestyret i dag, ble Hanne Hauge enstemmig valgt som varaordfører mens Christian Elgaaen er ute i pappapermisjon. I samme vending ble hun også valgt som settemedlem i Formannskapet.
Christian Elgaaen går ut i pappapermisjon når Isak V. Busch avslutter sin pappapermisjon. Etter det Rørosnytt kjenner til, er Røros historisk, med å ha to ordførere ute i pappapermisjon i samme kommunestyreperiode.
Mens Isak V. Busch er ute i permisjon, fungerer Hilde Fjorden som varaordfører.
