Samarbeidsrådet for vilt og fisk i Røros kommune har kommet opp med en løsning, Statskog, Røros Jeger og Fiskerforening, Røros fjellstyre og Røros kommune stiller seg bak. Det innebærer at utenbys jegere ikke slipper til i nye områder, og at jaktregimet både på Statskogs grunn og i fjellstyrene blir som før de neste to årene.
På grunn av svikt i bestanden, var det ingen rypejakt i fjor. Om det blir det i år avhenger av bestandsutviklingen. Det blir gjennomført en telling i august, og en rypejakt i år avhenger av at det klekkes ut mange kyllinger denne sommeren. Øystein Kojedal i Røros Jeger- og Fiskerforening er fornøyd med at utenbysboende ikke slipper til i flere områder.
Nylig fullførte Johan Kjellmark AS byggingen av nytt bibliotek i Røros sentrum. Nå bygges en ny stor sentrumsbarnehage. Johan Kjellmark har bygd det meste av nye hus, som har kommet på Røros i nyere tid.
Firmaet har navn etter sin grunnlegger, men nå endres navnet, og bedriften omorganiseres forteller daglig leder Trond Schølberg.
Trond Schjølberg intervjuet av Tore Østby.
Byggenæringen opplever tøffe tider, med nesten full stopp i bygging av fritidsboliger, reduksjon i byggingen av nye boliger, og mer forsiktig utbygging av offentlige bygg. Byggenæringen er fastlandsnorges største næring, og også svært viktig i mange trønderske kommuner.
I Røros kommune er Johan Kjellmark AS en av de aller største arbeidsgiverne, med 110 ansatte. Så langt er den store byggentreprenøren på Røros på trygg grunn.
I går kveld var det full sal på Bergstadens Hotell under Næringskveld med blant andre sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen. De som satt i salen har ventet lenge på signaler om bedring. Det var musikk i næringslivsledernes ører, når Andreassen varslet tidenes oppgangstider.
Det er tegn til en ny giv i næringslivet, og det gjelder også Næringsforum i Fjellregionen. Leder Erling Aas-Eng er glad for engasjementet og viljen til dra lasset sammen.
Erling Aas-Eng intervjuet av Tore Østby
Sjefsøkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen vurderer mulighetene for næringslivet som meget gode. Andreassen mener krisen vi har vært igjennom langt på vei er en innbilt krise. Sjefsøkonomen i Eika Gruppen mener renteøkning og andre tiltak har vært unødig, og svært belastende for mange.
Eikas sjeføkonom Jon L. Andreassen begeistret en fullsatt sal med næringslivsfolk i Næringskveld på Bergstaden i går kveld. Han hadde to sentrale budskap. Det ene var at vi nå står foran en stor økonomisk oppgangsperiode. Det andre var at det er i ferd med å bli stor mangel på unge folk og spesielt kvinner i Røros.
Næringskveld på Bergstaden ble arrangert i samarbeid av Rørosregionen Næringshage, Rørosbanken og Næringsforum i Fjellregionen.
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen var kveldens hovedgjest. Andreassen har hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland og er en mye brukt debatt-deltaker i aviser og på TV. Nylig kom han ut med boken Finansielle eventyr.
SV vil ha elektrifisering av Rørosbanen inn gjennom et forlik om Nasjonal transportplan. Planen skal behandles av Stortinget, og Regjeringens mest sannsynlige samarbeidsparti for å oppnå flertall i Stortinget er SV. Etter det Trønderporten kjenner til vil SV kreve elektrifisering av Rørosbanen så snart det lar seg gjøre. Dette har vært en kampsak for SV i flere år.
Før Regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan ble lagt fram, kom det flere lekkasjer, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen var inne. Da planen ble lagt fra viste lekkasjene seg å ikke holde vann.
Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby
Lars Haltbrekken holdt foredrag under Rørosbankens faglunsj landbruk fredag. Det var massiv interesse fra landbruksnæringen på Røros, Os og Holtålen med ca. 80 tilhørere. Haltbrekkens tema var transport, og de fremmøtte fikk høre at kampen for elektrifisering av Rørosbanen fortsetter.
Lars Haltbrekken på talerstolen i Storstuggu. Han varslet kamp for elektrifisering fra Stortingets talerstol i tiden som kommer. Foto: Tore Østby
Stig-Arvid Leinum er en sentral kulturskikkelse i kulturbyen Røros. Han har hatt sentrale roller både på scenen og bak scenen i Musikkteateret Elden, og Bergstaden Teaterlags forestillinger i en årrekke. Nå har han gått inn i en ny rolle i Utelivet på Røros som daglig leder i aktivitetssenteret Rabalder.
I den første tiden som daglig leder på Rabalder, er det mange som har kommet med forslag og gode råd. Det mangler ikke på innspill.
Det er Arena Røros AS som driver Rabalder. Rabalder. Rabalder er et aktivitetssenter som ligger sentrumsnært på Røros. Her tilbys mange forskjellige aktiviteter både ute og innendørs med hovedvekt på Bowling, Lasertag, Paintball og mange andre små og store aktiviteter.
Stig Arvid Leinum er nå i gang i den nye jobben, og han forteller at det har vært mye å sette seg inn i.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) har fått svar fra Justisminister Emilie Mehl (Sp) om håndteringen av etiopiske flyktninger, som har vært lenge i Norge. På ordre fra UDI har politiets Utlendingsenhet begynt å pågripe etiopiske flyktninger for å sende dem ut av landet. Danielsen har spurt justisministeren om Regjeringen vil sende ut flyktninger mot UNCHR anbefalinger, og om statsråden vil gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt? Nederst i saken kan du lese hele spørsmålet fra Hilde og hele svaret fra Mehl.
I begynnelsen av mars oppdaget en nabo at det hadde vært innbrudd i Nagga Hailemichaels hjem på Høsøien. Det viste seg etter hvert at det var Politiet utlendingsenhet, som hadde vært i huset for å pågripe ham for utsendelse. Rørosnytt har publisert en Podcastserie om Nagga Hailemichales liv som fredløs flyktning.
Flere tidligere ministere, og blant dem, to statsministere har skrevet ett støtteskriv for de etiopiske flyktningene som har vært lenge i Norge. Hverken spørsmålet fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV), eller skrivet fra tidligere ministere ser ut til å ha gjort særlig inntrykk på justisminister Emilie Mehl.
Skriftlig spørsmål fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) til justis- og beredskapsministeren
Dokument nr. 15:1598 (2023-2024) Innlevert: 20.03.2024 Sendt: 21.03.2024 Besvart: 02.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Spørsmål
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at i forbindelse med de pågående returene til Etiopia av lengeværende asylsøkere med endelig avslag ikke returneres i strid med UNHCR sine anbefalinger og våre internasjonale forpliktelser, og vil statsråden gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt?
Begrunnelse
Flere medier og NOAS har meldt om at har blitt pågrepet etiopiske asylsøkere med endelig avslag for utsendelse til Etiopia. De fleste av dem har svært lang botid i Norge. Etter NOAS kjennskap alle over 10 år og enkelte 20 års botid i Norge. Og mange har etablert seg godt inn i samfunnet med arbeid, familie og blitt en del av samfunnet de bor og lever i. Norge er blitt deres hjemland. På grunn av sikkerhetssituasjonen og borgerkrig i Etiopia så har utreiseplikten til Etiopia vært suspendert, senest fra november 2021 frem til mai 2022. Det har også kommet nye oppdaterte landspesifikke anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Uttalelser fra UNHCR skal veie tungt, dette er slått fast i forarbeidende til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s.73 og 74 og senest gjentatt i Høyesterett sin avgjørelse av 12.12.2023 i HR-2023-2351-A avsnitt 47. UNHCR sine anbefalinger slår fast i avsnitt 31 at personer som kommer fra konfliktområder i Etiopia bør gis beskyttelse. Etiopia står på listen over de 5 verste humanitære krisene i verden, på fjerde plass hos Fns nødhjelpskontor (OCHA Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.) Det er 20 millioner menneske som trenger humanitær hjelp og 3,5 millioner internt fordrive på grunn av vald, konflikter og forfølgelse. Samtidig som 1 millioner flyktninger fra andre land har søkt vern i Etiopia, de kjem særlig fra Sør-Sudan og Somalia.
Svar
Emilie Mehl: Som representanten vil være kjent med, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør asylsøknader. Verken jeg eller departementet har myndighet etter utlendingsloven til å gripe inn i eller påvirke utfallet i enkeltsaker, med mindre de berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det har Stortinget bestemt.
Alle asylsøknader vurderes på individuelt grunnlag og ut fra oppdatert landinformasjon om hvordan den enkelte søkers situasjon vil være ved en ev. retur til hjemlandet. Uttalelser fra UNHCR veier tungt, men utlendingsmyndighetene ser også hen til andre landinformasjonskilder. Norge kan ikke returnere noen tilbake til land hvor de kan risikere forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Asylsøkerne du viser til skal ha fått endelig avslag på sine asylsøknader. Det betyr også at deres tilknytning til riket og hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn er blitt vurdert etter utlendingsloven § 38. Det er derfor ikke behov for ytterligere «tiltak» fra min side for å sikre at slike hensyn blir tillagt vekt. Dersom det skulle oppstå nye forhold som ikke tidligere er vurdert, kan det bes om omgjøring av tidligere vedtak.
Røros bryggeri lanserer en rekke nye produkter etter påske. Blant produktene er perlende drikk uten tilsatt sukker. For første gang kommer bryggeriet med en perlende drikk uten tilsatt sukker. Sukkerfri brus har en veldig stor andel av brusmarkedet. Nå får Pepsi Max og Cola Zero en lokal konkurrent.
Rob Veldhuis intervjuet av Tore Østby.
Da Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ble etablert i 2009, var det øl som var det første satsingsområdet. Fabrikken ble etablert på gammel brustradisjon. Fram til 1980 var Røros Mineralvannfabrikk i drift. Nå styrkes satsinga på perlende drikke uten alkohol. De nye produktene settes i produksjon, mens lagrene er tomme. Påsken er stor for bryggeriets produkter.
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS har fått ny sjef. Rom Veldhuis er på plass, og inne i sin første påske som bryggerisjef. Den nye bryggerisjefen har fått en god start. Under pandemien kom bryggeriet inn på et nytt marked i dagligvarehandelen. Der går salget bedre og bedre, og nå er det fart i reiselivsbransjen igjen. Påsken er en høytid også for lokalbrygget øl og perlende drikker.
Rob Veldhuis og Per Grindstad intervjuet av Tore Østby.
Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med Oliver Langen – «Brus-Oliver» – som bestyrer. Senere kjøpte han fabrikken og moderniserte, og på full kapasitet kunne de etter hvert produsere hele 400 flasker per dag. Senere overtok og utviklet sønnen «Brus-Ole» og hans svigersønn «Brus-Erik» driften.
Tidlig på 1980-tallet ble det pause, men i 2009 våknet selskapet til liv da rørosinger med kjærlighet til mat, drikke og lokalområdet startet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Blant eierne er etterkommere etter Brus-Oliver. I dag produseres både øl og mineralvann, og en 100 år gammel familietradisjon føres videre oppe på fjellet.
Dagens drivere har reist Europa rundt og lært ølbrygging av de beste. Oppskriftene er nye, men basert på flere hundre år gamle øltradisjoner og bruk av lokale råvarer fra Rørostraktene.
Nagga Hailemichael flyktet fra borgerkrig i Etiopia i 1991. og har siden da vært papirløs flyktning. I mer enn 20 år har han bodd på Røros, om livnært seg som fabrikkarbeider, grisebonde og altmuligmann i eget firma. I denne podcasten han du høre om livet som ministersønn, barnesoldat, politisk fange og grisebonde. Historien inneholder et eventyrbryllup med en afrikansk prinsesse, blindpassasjer med et containerskip til det fjerne østen, liv som falsk muslim i Libya og gode venner i Høsøien.
I den første episoden handler det om livet som ministersønn, og militærcuppet og flukten ut i jungelen. Flyktning og fredløs er tidligere sent i TrøndereRush på Radio Trøndelag.
Neste etappe i Nagga Hailemichaels flukt foregikk på havet.
Saudi Arbabia ble ingen endestasjon for Nagga Hailemichaels flukt, men der skilte han lag med de han hadde vært sammen med en stund. Etter en lang ørkenvandring frant han nye venner.
Historien til Nagga Hailemichael handler om å overleve store utfordringer. Stikkordet er tilpassing, og da måtte både navn og religion ofres underveis.
Vi har hørt at etter mer enn 10 år på flukt kom Nagga Hailemichael, og her har han levd siden som papirløs flyktning. Her møtte han Helen, som han trodde var hans store kjærlighet. Det ble starten på en ny stor tragedie for Nagga Hailemichael.
Ekstramateriale:
Så langt har hverken Gud eller noen andre ordnet opp. I 2020 ble Nagga pågrepet og internert på Trandum. Etter seks måneder der ble han sluppet fri, og kom tilbake til gården sin på Høsøien. Dagen etter at han kom hjem, stilte han til intervju i Rørosnytt.
Nagga Hailemichael intervjuet av Tore Østby
Noen uker etter at Nagga Hailemichael kom hjem til Høsøiene etter å ha vært internert på Trandum, kom saken hans opp i retten. Påtalemyndigheten siktet ham for lovlig opphold i Norge. Det endte med at Nagga ble frikjent.
Nagga Hailemichael intervjuet av Tore Østby
I mars 2024 brøt Politiets Utlendingsenhet seg inn i Nagga Hailemichaels hus i Høsøien. Nå lever han i frykt for en brutal pågripelse. Rørosnytt er ikke kjent med om han er pågrepet eller om han fortsatt er en fredløs flyktning 33 år etter miltærcuppet i Etiopia som sendte ham på flukt. Alla i Nagga Hailemichaels famile er enten døde, eller ute av Etiopia..
