TV

Ny milepel nådd for A4

av

Betalt innhold

Byggingen av det nye svømmeanlegget på Tiller i Trondheim skrider fram. Nå er gulvet i parkeringskjelleren støpt, og denne uken støpes nedkjøringen til parkeringshuset. Når det er på plass, vil bygningen reise seg i høyden. Svømmeanlegget kommer i tredje etasje.

Statistikken viser at det drukner langt flere i Norge enn i nabolandene. De ti siste årene har det vært i gjennomsnitt 92 drukningsulykker med dødelig utgang i Norge. I Trondheim er det underskudd på svømmehaller, og lite tid for svømmeopplæring i grunnskolen. Ole Refseth sier A4 Arena kommer som et viktig tilskudd i Trondheim.

Statistikken viser at det drukner langt flere i Norge enn i nabolandene. De ti siste årene har det vært i gjennomsnitt 92 drukningsulykker med dødelig utgang i Norge. Drukningene skjer i hovedsak ved fall fra land, under bading eller fra fritidsbåter. I Trondheim er det underskudd på svømmehaller, og lite tid for svømmeopplæring i grunnskolen. 

Mange av de som går ut av barne- og ungdomsskolen nå har dårlige svømmeferdigheter, eller kan ikke svømme i det hele tatt. Det skyldes blant annet mangel på opptreningsbasseng. Ole Refset står i spissen for byggingen av et nytt svømmetreningsanlegg på Tiller i Trondheim. Det nye anlegget gir bedre muligheter for svømmeopplæring.

Bygger badepark i varmen

av

Vi er inne i en historisk varmeperiode i Trøndelag. I morgen utfordrer en rekke trønderske tettsteder den norsk varmerekorden, som inntil i morgen er på 35,5 grader i skyggen. Det vil være en overraskelse om Røros nærmer seg slike temperer.

Per Ludvig Engesæter startet tidlig i dag med dugnad på Badeparken ved Gjettjønna. Det har skjedd en del ved Gjettjønna i sommer, og Per Ludvig Engesæter driver dugnadsprosjektet framover i varmen.

Per Ludvig Engesæter intervjuet av Tore Østby

Per Ludvig Engesæter er den som står i spissen for bygging av badepark ved Gjettjønna. Det er han som setter opp dugnadene, og selv møter han opp før avtalt tid.

Oppslutningen fra Rørossamfunnet er stor, og de som vil støtte prosjektet kan vipse til 964573 eller bidra på spleis HER.

En ære å komme på kopp

av

Elden og Potteriet har i år samarbeidet med illustratør Stian Tranung, og utvikle et langsiktig samarbeid. «Eldenserien» skal over 12 år bli til et sett med kopper, som hvert år har et nytt motiv. Først ut er veteranen « Pär Åke Lind», som er til forveksling lik Arnfinn Strømmevold. 

Alle kopper er nummererte for hånd, så dette håper koppskaperne blir et samleobjekt. Elden opplever stor etterspørsel etter å få kjøpe et tidlig eksemplar, så under Nattåpent i går åpnet salget på koppen. Arnfinn Strømmevold er beæret over å ha kommet på kopp.

Arnefinn Strømmevold intervjuet av Tore Østby

Sang i 41 år gammelt «lydanlegg»

av

Med årets fineste dag som ramme hentet Arnfinn Strømmevold fram et skikkelig klenodium til Nattåpent. Bør Børson var tilbake i Kjerkgata med popupsalg og Poppstjerneopptreden utenfor Amneus.

For å få lyden til å bære hadde han hentet fram et «lydanlegg» han laget for 41 år siden. Det virket like dårlig i dag, som første gang det var i bruk. Legender holder seg godt i årenes løp……

Arnfinn Strømmevold Live fra Kjerkgata

40 kunstverk på fjellet

av

Langs vandrerruta mellom Kongens gruve og Rødsjøgruva ligger det 40 kunstverk utstilt. Det er sjette året på rad Bente Strømmen og Arve Lønnum har salgsutstilling på fjellet. I år er også Vibeke Strømmen med som gjesteutstiller.

Bente og Vibeke Strømmen intervjuet av Tore Østby

Under pandemien var det strenge begrensninger på kulturarrangementer. Utstillinger ble stengt, og folk ble oppfordret om å gå turer i naturen. 

Bente Strømmen og Arve Lønnum viste betydelig omstillingsevne. De plasserte ut kunst og lyrikk langs vandrerruta fra kongens til Rødsjøgruva i Røros. Pandemien er over, men Bente Strømmens fjellutstilling lever videre også i sommer.

Løfter Elden på ny scene

av

Den nye regissøren for Elden, Tomas Glans, starter øvelsene ved Slegghaugene i morgen. På to uker skal nytt spel øves inn på ny scene. De som har gått eller kjørt forbi slegghaugene, har sett at det et er bygd opp en stor ny scene.

Tomas Glans har regissert musikkteater både i Norge og Sverige. Nå er han regissør for det som kan kalles Sveriges største musikkteater på norsk jord, Elden.

Premieren er 23. Juli, og skuespillerene og den nye regissøren og skuespillerne står nå foran en intens øvingsperiode.

Tomas Glans intervjuet av Tore Østby

Gleder seg til sin første Elden

av

23. Juli er det nypremiere på musikkteateret Elden regissert av Tomas Glans, som er ny regissør. Elden har fått ny daglig leder. Han heter Jo Inge Nes, og er musiker og komponist. Han kommer fra stillingen som produsent og daglig leder for «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy».

I mer enn 30 år har musikkteateret Elden blitt fremført ved Slegghaugene på Røros. Forestillingen ble i sin tid skrevet av Bertil Reithaug og Arnfinn Strømmevold. 

Det er mange som har spilt i Elden gjennom årene. I år er det et helt nytt lag på plass for å gi sin tolkning. Daglig leder i Elden, Jo Inge Nes, lover at nye Eldenhelter er på gang. Nå gleder han seg til sin første Elden som Eldensjef.

Åpenbart hva som må gjøres

av

En ringvirknings analyse laget av Opinion viser tydelig hva Rørosmartnan og Julemarkedet må jobbe med. Arrangementene har et voksent publikum både i antall og alder. Interessen må opp blant nye generasjoner. I aldersgruppen 60+ kjenner 82% av de spurte til Rørosmartnan. I aldersgruppen 15 – 29 er det 82% som ikke kjenner til Rørosmartnan.

Opinions kartlegging viser at arrangementene til sammen førte med seg omsetning på 120 millioner kroner. Frafall av denne omsetningen ville få enorme konsekvenser.

Øverste sjef for begge arrangementene Lillian Sandnes er klar på at Rørosregionen trenger arrangementene også i fremtiden. Skal det være mulig, må nye generasjoner strømme til. Hun har strategien klar for å få nye generasjoner inn i martnasfolden.

Opinion har utført en ringvirkningsanalyse av flere arrangementer i Røros. I tallene som har kommet fra, er det få overraskelser. Lillian Sandnes sier informasjonen som er brakt på borde gjennom undersøkelsen er svært nyttige.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

2000 operasjoner unnagjort

av

Ved St. Olavs hospital avdeling Røros nærmer det seg nå sesongslutt. Denne uka er det full aktivitet i operasjonsstuene. Rørosnytt har besøkt sykehuset og fulgt to operasjoner. Kirurgisk sykepleier, Ann-Catrin Tagg organiserte virksomheten og journalistbesøket. Nå nærmer det seg ferie, 2000 operasjoner siden forrige ferie.

Ann-Catrin Tagg intervjuet av Tore Østby

Røros sykehus har en rekke polikliniske og kirurgiske tilbud. Røros sykehus er et lokalt sykehus, men dekker både lokale, regionale og nasjonale behov for helsetjenester.

Sykehuset samarbeid med kommunene i regionen om etterbehandling og akutte kommunale døgnplasser.

Røros sykehus har følgende spesialistpoliklinikker:

  • Ortopedi (muskel, skjelett, sener, ledd)
  • Gynekologi (kvinnesykdommer)
  • Gastroenterologisk kirurgi
  • Endokrinologi og diabetes 
  • Øre-nese-hals og høresentral
  • Hjertemedisin
  • Plastikk kirurgi
  • Dialyse
  • Hudsykdommer 
  • Fysioterapi​
  • Voksenpsykiatri 

Røros sykehus tilbyr kirurgi innen følgende fagfelt:

  • Ortopedi (muskel, skjelett, sener, ledd)
  • Gynekologi
  • Øre-Nese-hals og kjeve 
  • Plastikk kirurgi
  • Tannbehandling i narkose 

Servicefunksjoner: 

  • Røntgen (døgnvakt alle ukedager) 
  • Laboratorium (vakt ukedager) 
  • Ekspedisjon med pasientadministrasjon 
  • Kjøkken og kantine 
  • Renhold 
  • Teknisk avdeling 
  • Administrasjon 

Tapte navnestrid- fant et fint navn

av

Etter at strømregningen til folk ble delt i to, med en faktura for strøm og en faktura for strømnettleie har det dukket opp mange nye selskaper. For at det skal være tydelig forskjell på de to fakturaene stilles det krav til forskjell på navnet til strømleverandør og nettleverandør.

Ren Røros fikk ikke lov til å kalle nettleverandøren sin Røros E-verk Nett, fordi Røros var med i begge navnene. Det ligger mye tradisjon i Røros E-verk Nett, og i prosessen ble de ytt motstand. Dermed måtte navnet endres, og det nye navnet er Viermie. Konsernsjef i Ren Røros er nå enig i at Viermie er et godt navn på selskapet.

Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Ordet ble foreslått av Marit Fjellheim, som jobber med sørsamisk språkarbeid ved Aajege, samisk språk- og kultursenter. Hun forteller:

– Viermie er et sørsamisk ord med betydningen nett, noe som er bundet sammen i et nettverk. Tradisjonelt er ordet brukt både for fiskegarn og spindelvev. I nyere bruk er for eksempel ordet gaskeviermie tatt i bruk for internett.

Ordet uttales med hovedtrykk på den første stavelsen, Viermie.

– Ordet har diftongen ie både i første og andre stavelse. Diftongen uttales med glidende overgang fra i til e i begge stavelsene, sier Marit. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.