Sametingsrådet gir til sammen 600 000 kroner i tilskudd til to sørsamiske språkprosjekter.
Praahken skuvle/Brekken skole i Røros får 300 000 kroner i tilskudd til å etablere og videreutvikle samiskspråklige arenaer hvor samisk brukes aktivt. Dette skal de gjøre ved å gjennomføre tre samiske språk- og kultursamlinger hvert skoleår for elever med tilhørighet til rørossamisk område.
I samlingene fokuseres det på muntlige og praktiske aktiviteter, hvor deltakerne kommuniserer på samisk. Dette er et tillegg til ordinær undervisning i grunnskolen. Gjennom å skape samiskspråklige arenaer hvor sørsamisk brukes aktivt er målsetningen å styrke og øke bruken av sørsamisk språk i Røros-regionen. Tiltakene gjennomføres sammen med Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros.
Sametingspresident Aili Keskitalo synes det er viktig med språkarenaer, hvor språk og kultur vitaliseres, bevares og styrkes.
– Det er spesielt viktig i Røros-regionen, der det sørsamiske språket ikke har noen naturlig arena utenfor offentlige institusjoner, sier Keskitalo.
I tillegg gir sametingsrådet en tilleggsbevilgning på 300 000 kroner til Trøndelag fylkeskommune v/ Aajege Samisk språk- og kompetansesenter i Røros til gjennomføring av prosjektet «Saamastalledh», som er et stort prosjekt hvor seks sørsamiske institusjoner samarbeider.
Målet er metodeutvikling i kommunikativ språklæring, utvikling av læringsressurser og å heve kompetansen i metoden for lærere som underviser i samisk språk.
Sametingspresidenten synes det er viktig å støtte opp sørsamiske prosjekter.
– Spesielt viktig er det at sørsamiske læremidler blir tilgjengelige, at det utarbeides metoder for språkopplæring og at kompetansen blant lærere løftes. Det spesielle i prosjektet «Saamastalledh» er at det er et samarbeid mellom mange sørsamiske institusjoner, sier Keskitalo.
Røros E-verk fortsetter med tekniske sprengninger i dag ved Djupdalen i dag fra klokken 10:00 til 12:00 opplyser nettsjef Lars Hofstad ved Røros E-verk.
Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.
El-skutere redder miljøet?
Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet.
Dyrelivet som ikke lar seg affisere
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …».
Hva siktet han til?
Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?
Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever.
Litt fra eller til? Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.
Styremedlemmar: • Knut Aastad Braathen • Elisabeth Sjo Jespersen • Kjetil Reinskou
Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019. Styret har fire års funksjonstid.
Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.
– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.
Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.
Prisen blir for første gang delt ut i 2019 i forbindelse med Samisk språkuke og det internasjonale urfolksspråkåret 2019.
Foreslå en virksomhet eller organisasjon, som på en god måte bruker og synliggjør samisk(-e) språk i sin daglige drift. Prisen består av kr. 30.000,- og et kunstdiplom. Prisen kan ikke deles ut til Sametingsrådets medlemmer eller Sametingets administrasjon.
Alle kan komme med forslag om hvem som bør vinne språkløfteprisen. Skriv en kort begrunnelse for forslaget ditt og send den til Sametinget innen 9. september 2019.
Det er Sametingsrådet som bestemmer hvem prisen skal gå til. Prisen vil bli delt ut i forbindelse med Språkukas arrangement 24. oktober i Karasjok.
Innlandets gull er våre utmarksområder. Våre drøvtyggere har den unike egenskap at de kan gjøre om gress og beite-ressurser til mjølk, kjøtt, ull m.m.
På grunn av volum har dette blitt erstattet med kraftfor som blir importert i hovedsak fra Brasil. Hvor regnskogen blir rasert.
Vi er i dag på grunn av stor import av kraftfor lite sjølforsynt med mat. Hvor er miljøregnskapet i denne transporten?
Det må igjen lønne seg å fòre våre drøvtyggere med gras.
Skal vi få rekruttering til landbruket må vi la ungdommene se at det er økonomiske rammevilkår for næringa slik at de uten frykt for sin fremtid kan satse på å drive jordbruk og reindrift.
Ved evaluering av kommunens arealplan må vi være så fremtidsrettet som det er mulig, i å se hvordan vi best kan ivareta og bruke kommunens areal på best måte for matproduksjon i balanse med helårsboligbygging og andre næringers behov for areal.
Røroslista vil stimulere og gå for et allsidig næringsliv, men ha spesiell fokus på jordbruk og reindrift. Røros kommunestyre vedtok enstemmig i juni i år et forslag fra Rørosliste som gav et tydelige positivt signal for de positive verdiene disse primær-næringene skaper, ikke minst klimamessig.
Så vil du være med for å sikre at Lokalmathovedstaden Røros får lokale råvarer i egen kommune,
Stem Røroslista – din lokale stemme – dov voenges gële
I formiddag startet Handverksdagene 2019. Over 70 handverkere fra hele Norge samles til kursdager pa Bygningsvernsenteret i Kurantgarden 21. – 25. august.
I år arrangeres Handverksdagene for 20. gang på Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet. Alle instruktører er nestorer innen sine handverksdisipliner. Alle kursene er fulltegnet.
Fire unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend til Handverksdagene
Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs prosjekt ‘Kulturminner for alle’ lanserte i 2017 en ny stipendordning for unge tradisjonshåndverkere. Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker.
De fire håndverkerne som mottok 2019-stipend på 25 000 kr hver, var i april samlet på TREseminaret på Hjerleid, Dovre. De samles nå for andre gang for å delta på kurset om taktekking med emne frå skog og mark, som ledes av instruktør Jon Bojer Godal.
Leire – et byggemateriale med lange tradisjoner
Kurset gir innføring i leire som byggemateriale gjennom muring, fuging, puss og rapping. Kurset tar for seg hvilke egenskaper som gjør leire til et egnet byggemateriale, og hvordan en kan finne egnet leire i naturen. Kursdeltakerne vil få innføring i vurdering og valg av leirekvaliteter, hensiktsmessige måter å lage mørtler på, og utprøving av ulike tilslag som halm og møkk brukt i mørtler av jord og leire. Det praktiske arbeidet vil fåregå på både eksisterende bygninger og på modeller.
Instruktør er murer og ingeniør Espen Martinsen fra Nittedal. Han er rådgiver i Forsvarsbygg sin kulturminneseksjon. 15 år med eget murerfirma. Håndverksstipendiat fra 2003-2006. Kurssted er Kurantgården på Malmplassen og Murhytta.
Tjære og tjærebreding
Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros-kjerka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset vil foregå på taket til sakristiet på kjerka og på Hyttklokka.
Instruktør erOle Jørgen Schreiner, snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.
Taktekking med emne frå skog og mark
Kurset gir en innføring i hvordan tilgang på materialer, konstruksjonsvarianter, dimensjoner på hus, kategorier hus, klima og takfall har vært utgangspunkt for hvordan bygninger er blitt tekket. Kursdeltakerne får være med på hele prosessen fra materialuttak i skogen til å lage modeller og gjøre utprøvinger med noen av de tradisjonelle tekkemåtene. De vil også få innsikt i endringene og forskjellene som har oppstått gjennom tida.
Instruktør Jon Bojer Godal, Geitbåtmuseet / Husasnotra, Valsøyfjorden Jon er kjent for sitt utrettelige arbeid med vern, dokumentasjon og formidling av tradisjonshandverk gjennom et langt yrkesliv, og er forfatter av flere bøker om emnet. Han er en av våre nasjonale spydspisser på arbeid med konstruksjoner i tre, og har mottatt Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Handverkerne Kolbjørn Vegar Os, Jostein Utstumo, Ove Grytbak, Karin Sjögren og Martin Herrmann fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret er Jon’s lokalemedhjelpere for 25 kursdeltakere. Kurssted er ute i Kurantgården.
Finsmedens smi-teknikker
Kurset gir innføring i bruk av ulike smi-teknikker for å utforme bruksformål som også var med å pryde skrinet, døra eller huset. Deltakerne får møte en konsoll antatt fra Peder Hiorts barokkhageanlegg fra 1770-tallet og andre eldre smidde arbeider med tanke på bruk av smi- teknikker og overflatebehandling. Kurset er praktisk rettet, og deltakerne vil få innføring i verktøy- bruk, materialkunnskap og smi-teknikker sett i historisk perspektiv.
Instruktør er smed Mattias Helje fra Lima i Sverige. Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. Det er niende året at han er instruktør på smikurs under Handverksdagene.
Lørdag 24. august er det Åpen visning av Tradisjonshandverk for publikum i og rundt Kurantgården. Det vil også være mulig å følge med på det som foregår i Kurantgården og på Malmplassen fra torsdag til søndag.
Rørosmuseet Bygningsvernsenteret holder til i Kurantgården på Malmplassen. Senteret utfører bygningsvernarbeid på museets antikvariske bygninger, statens bygninger etter Røros Kobberverk og driver istandsettingsarbeid på oppdrag fra andre. Senteret setter fokus på bygningsvern, byggeskikk og tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgiving, kurs og informasjonsvirksomhet. Handverksdagene som arrangeres hvert år i august er en av bygningsvernsenterets viktigste arenaer for formidling av kunnskap om tradisjonshåndverk. Samtidig er det en viktig møteplass for handverkere som igjen kan dele erfaringer og utveksle kunnskap med hverandre.
Mens næringslivet skriker etter flere fagarbeidere dropper hver fjerde elev ut av den videregående skolen i Norge. Hvis flere fullfører sin utdannelse på Røros videregående skole vil det ikke bare være bra for den enkelte, men også for næringslivet på Røros som får flere dyktige fagarbeidere.
Høyre går derfor til valg på at flere skal fullføre videregående opplæring. Denne høsten starter et nytt kull med 16-åringer på videregående. Vårt mål er at 400 flere skal fullføre videregående i Trøndelag hvert år innen 2025. Innen 2030 skal ni av ti gå ut med vitnemål eller fagbrev i hånden. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har nylig lansert 50 tiltak som skal sørge for at flere fullfører.
Mye går bedre i norsk skole etter seks år med Høyres skolepolitikk. Fraværsgrensen fører til at elevene er mer tilstede og de lærer mer. Flere fullfører videregående, men av 65.000 elever som startet videregående i 2013 i Norge, er det fortsatt 16.000 som ikke har fullført.
Dette kan få store konsekvenser for de det gjelder – både sosialt og når de skal inn i jobb. Derfor er det en plikt for oss politikere å gjøre det som skal til for å motivere og hjelpe elevene gjennom skolen.
Men det hjelper ikke å styrke skolen, og spesielt yrkesfagene nasjonalt hvis vi ikke følger opp i fylkene som har ansvaret for den videregående opplæringen. Derfor vil Høyre sette inn et krafttak for skolen i Trøndelag. Det dreier seg ikke først og fremst om penger, men om å organisere tilbudet på en bedre måte og om å være villige til å tenke nytt.
Det som er bra er at vi har et næringsliv som skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Hvis vi greier å utdanne flere fagarbeidere står næringslivet og arbeidslivet for øvrig klar til å ta i mot nye arbeidstagere. Høyre har besøkt utallige arbeidsplasser over hele fylket det siste året. Overalt kommer beskjeden om at de trenger flere fagarbeidere. Og det samme gjelder naturligvis kommunene.
Såkalte profilskoler, skoler som satser spesielt på fag som det lokale næringslivet har behov for og hvor skolene har et godt fagmiljø, vil bidra til bedre skoler, større motivasjon blant elevene og flere som gjennomfører. Alle skoler må være ekstra gode på noe.
