Antall passasjerer på Widerøes rute mellom Røros og Oslo for september slår alle rekorder siden lufthavna var trafikkert av betydelig større jetfly i år 2000. I september i år fløy 2248 passasjerer til og fra Røros, mens det var 2018 i samme periode i fjor. Det gir en passasjervekst på solide 10,7%.
Det var fire kanselleringer i september i år, og det er langt færre enn året før, da Widerøe slet veldig med regulariteten. Det var også færre kanselleringer i september, enn det har vært tidligere i år.
De togansatte på Rørosbanen er bekymret både for togtilbudet og sikkerheten, når SJ skal overta togtrafikken på Rørosbanen fra juni neste år. SJ vant anbudskonkurransen, og skal trafikkere strekningen i inntil 10 og et halvt år fremover.
To tog står på Røros stasjon, og de streikende har stilt opp med plakater. På høytaleranlegget går informasjon om streiken. Tillitsvalgt Rørosbanen, Ivar Sivertsvold mener streiken er velbegrunnet, og frykter dårligere togtilbud og svekket sikkerhet.
Nå står to tog stille på Røros stasjon på grunn av togstreik. Streiken lammer togtrafikken over hele Norge. Streiken startet i dag klokken 12.00 og varer til klokken 14.00. Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund streiker mot EUs jernbanepakke.
Ved streikens begynnelse kjørte tog som var underveis til nærmeste stasjon, stoppet der og står stille frem til streiken avsluttes klokken 14:00. Enkelte regiontog vil bli innstilt etter avsluttet streik. Flere lokaltog blir også innstilt. Alle gods- og togselskap er berørt av streiken.
Vy setter ikke opp alternativ transport for avgangene som er berørt før, under og etter streiken. Også ansatte hos Kundesenteret streiker og Vys kundesenter er derfor ikke er betjent mellom 12-14.
16. og 17. oktober er det konstituerende møte i Fylkestinget, og da velges medlemmene inn i de forskjellige utvalgene. Kampen om plassene er i gang, både i partiene og mellom partiene som har fått inn representanter i Fylkestinget. Med i denne kampen er Guri Heggem og Bjørn Salvesen (SV). Guri Heggem sikter seg inn på en plass i hovedutvalg for næring.
– Trøndelag Sp sin gruppe hadde konstituerende møte i forrige uke og slik det ser ut nå har jeg fått ønsket mitt oppfylt; jeg ønsket meg inn i hovedutvalg for næring og får en plass der, hvis ikke kjønnsbalanse i fht den totale sammensetningen skaper utfordringer, sier Guri Heggem til Rørosnytt.
Det blir mye politikk på Guri Heggem i tiden fremover. Hun kom inn i kommunestyret på Røros, der hun vil lede kommunestyregruppa, og hun har også plass i Formannskapet. Guri Heggem kom inn som nr. 7 av Senterpartiets 13 representanter i Fylkestinget. Det er enda menge posisjoner som ikke er fordelt, og hun håper også på å komme i posisjon flere steder.
– Andre verv som skal fordeles legges det en kabal på nå i de nærmeste dagene. Jeg har stilt meg disponibel så får vi se om det dukker opp noen flere verv, sier Heggem.
Rådmannen innstiller på at Røros kommune bevilger kr. 12.000.- til TV-aksjonen 2019. Saken blir behandlet i formannskapsmøtet 16. oktober. 12 000 er det samme beløpet som formannskapet bevilget til TV-aksjonen 2018.
TV-aksjonen 2019 foregår søndag 20. oktober. Innsamlingsaksjonen har navnet «På egne ben», og pengene skal gå til CARE Norge. Pengene skal i år gå til å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder.
De tre overordnede tiltakene pengene fra årets aksjon går til heter: Hennes penger – hennes muligheter Hennes kropp – hennes valg Hennes drømmer – hennes stemme
«Kvinner og barn rammes hardest av fattigdom, og kvinner har ikke de samme mulighetene og rettighetene som menn. I utviklingsland er kun én av ti landeiere kvinner, og 104 land har lover som forbyr kvinner å ta enkelte jobber. Med årets TV-aksjon skal vi gjøre noe med dette, slik at kvinner får mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og sin familie.
CARE skal gi minst 400 000 kvinner mulighet til å starte egen bedrift, få egen inntekt, starte egne spare- og lånegrupper, og få en stemme i politikken og i lokalsamfunnet. Når vi gir kvinner disse mulighetene gir det ringvirkninger for 1,5 millioner mennesker i noen av verdens fattigste land. Kvinner gir tilbake til familien og lokalsamfunnet. Likestilling er ikke bare viktig for kvinnen selv, men også for å redusere fattigdom lokalt og nasjonalt.
TV-aksjonsmidlene går til CAREs arbeid i ni land: Niger, Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina.
CARE er en global bistandsorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet.»
Trøndelag fylkeskommune har tildelt Røros kommune kr 78 458,- til Den Kulturelle Skolesekken (DKS) for skoleåret 2019-2020. Tildelingen skjer på grunnlag av godkjent rapport for 2018 og plan for skoleåret 2019- 2020.
Trøndelag fylkeskommune får for skoleåret 2019-2020 tildelt 21,8 mill. kroner til DKS i grunnskolen og videregående skole. Beløpet til grunnskolen er utgangspunktet for fylkeskommunenes videre fordeling av midler til kommunene. Midlene blir fordelt videre etter fordelingsnøkkel der følgende variabler inngår: elevtall i grunnskolene, infrastruktur og geografiske avstander.
Den kulturelle skolesekken Norge, har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken, og forvalter statlige midler til ordningen.
Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen for barn og unge i hele landet, innenfor alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. I tillegg til å være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen, skal Kulturtanken også bidra til at tilbudene samspiller med skolens læreplaner, og til å utvikle felles forståelse og engasjement mellom kunst-, kultur- og skolesektor.
Kommuner som deltar i Den kulturelle skolesekken skal tilby elever i grunnskolene kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet. Alle de seks definerte kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken skal være representert. Samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. I 2019 skal det være et spesielt fokus på å kartlegge og øke omfanget av produksjoner med nynorsk som målform.
Et sentralt premiss for DKS-ordningen er at elevene opplever tilbudet i som relevant, og at elevene har en rolle i utformingen og gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken. Dagens barn og unge lever i en medie- og teknologirik virkelighet. For å møte elevene i en skole preget og formet av digitale teknologier bør også tilbudet i Den kulturelle skolesekken reflektere dette. Videre skal elever med nedsatt funksjonsevne ha lik tilgang og anledning til å delta i Den kulturelle skolesekken som andre, både som publikum og som aktive deltakere.
Aktørene i ordningen for Den kulturelle skolesekken møter alle barn og unge i Norge. Det er derfor en målsetting at utøverne, produksjonene og apparatet elevene møter speiler vårt mangfoldige samfunn, og synliggjør forbilder og rollemodeller for å bidra til et inkluderende og mangfoldig fellesskap.
Tilbudene i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å gjøre elevene bedre kjent med begge målformer på norsk, samt styrke elevenes forståelse av nordiske nabospråk.
Kommunens arbeid med Den kulturelle skolesekken skal være forankret i ordinære politiske og administrative prosesser og planverk i kommunen. Det forutsettes at det utvikles samarbeid og nettverk mellom kultur- og skolesektoren på alle nivå, samt med relevante kulturinstitusjoner.
Torsdag 17. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i Verket Røros. Dette gjøres med et sterkt og inspirerende foredrag av Mats Grimsæth – en ung mann som selv har endret livet sitt fra å både være tøff og å ha det tøft – til å bli en som fulgte egne drømmer og ble fornøyd med den han var.
Gi tid
Tema for årets verdensdag for psykisk helse er «Gi tid». Kampanjen har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. I år vil markeringen av Verdensdagen rette seg mot elever i ungdomsskolen og videregående skole. Årets tema aktualiseres av Mats Grimsæth – en foredragsholder som har jobbet hardt med å snu frustrasjon og manglende overskudd til glede, mestring og jakten på drømmer. Han vil fortelle om sin vei fra å være en umotivert ung gutt, rammet av mobbing og utenforskap til å bli en ung mann som driver med noe han brenner for i livet, og endelig har fått tro på seg selv. Grimsæth mottok nylig Tabuprisen for sin åpenhet om psykiske belastninger.
Spør oss!
Ansatte fra både helsestasjonen, psykisk helse- og rustjeneste, SANKS, samt frisklivsentralen vil være til stede i Verket under dette arrangementet. Her kan ungdommene få informasjon og materiell om psykisk helse, og om hvor det går an å ta kontakt om de har lyst til å vite mer om teamet, eller ved behov om hjelp.
Arrangementet er gratis og åpent for alle, men elever fra Røros videregående skole og Røros ungdomsskole har førsteprioritet på sitteplasser.
Hva er Verdensdagen for psykisk helse?
Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse i hele verden.
Arrangør er Psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune, i samarbeid med Røros videregående skole, folkehelsekoordinator og Virksomhet for kultur og fritid, Røros kommune
Arrangementet er støttet av Lions Røros, SpareBank 1 Røros og Verdensdagen for psykisk helse, og Røros Hotell sponser overnatting for foredragsholderen.
I høst starter Røros IL opp Allidrett for barn og ungdom i alderen 10 – 19 år. Oppstart er fredag 18. oktober. Barn født 2007 – 2009 trener først på ettermiddagen, deretter trener ungdom født 13 – 15 år og tilslutt ungdom 16 – 19 år. Det er Mate Maraca som skal være trener.
Perioden fra 18. oktober og frem til 20. desember skal være en prøveperiode. Oppmøte og interesse vil være viktige faktorer for om dette kan bli et permanent tilbud. Allidrett-treningene frem til jul er gratis for alle medlemmer i Røros IL. De som har sluttet med idrett eller ikke er medlem i Røros IL kan også møte opp.
Noe av ideen bak tilbudet er å få ungene/ungdommene til å bruke også andre deler av kroppen enn det som blir brukt under «spesialtreningene». Dette styrker kroppen og kan hindre fremtidige skader. Det er også ment som et «lavterskeltilbud» og kan være med på å rekruttere barn/ungdom inn i idretten for første gang, eller etter et fravær.
Allidrett for barn i alderen 5-9 år er allerede startet opp, det som tidligere het Idrettsskole.
I år er det andre året som Nord Universitet har lule- og sørsamisk lærerutdanning. I fjor var det totalt fem studenter som studerte lule- og sørsamiske lærerutdanning, og i år er det tre nye studenter som har startet på Levanger på den sørsamiske lærerutdanningen. Disse er Maajja-Krihke Bransfjell, Ramona Kappfjell Sørfjell og Vanja Tørresdal.
-Jeg synes det er veldig bra at den sørsamiske lærerutdanningen er blitt startet opp. Det er veldig nødvendig å ha flere sørsamiske lærere, spesielt fordi det sørsamiske område er såpass stort med mange skoler og mange barn. Jeg synes også det er gøy å utvikle min egen kompetanse innenfor sørsamisk, sier Maajja-Krihke Bransfjell.
Vanja Tørresdal og Maajja-Krihke Bransfjell sier at de har lyst til å bli lærere i sørsamisk fordi de vil bruke språket mer. Bransfjell sier også at hun liker barn og hun tror at læreryrket vil gi mye tilbake til henne. Tørresdal sier hun vil bli samisklærer fordi det er en enorm mangel på lærere med sørsamisk kompetanse, og at flere lærere er nødvendig for å ta vare på språket. De sier også at det er andre behov innenfor samisk pedagogikk sammenlignet med pedagogikken i norskfaget fordi samiskelever har en annen kulturell bakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen.
-For nå lærer vi mye om sørsamisk grammatikk og hvordan språket er bygd opp, og det er jo bra, men likevel savner vi å lære mer om den sørsamiske pedagogikken og didaktikken. Nå er det slik at vi lærer mye om det sørsamiske språket, men ikke hvordan vi kan lære det bort. I andre fag så lærer vi mer om hvordan vi kan undervise i faget og det håper jeg vi får inn i samiskundervisningen også, sier Vanja Tørresdal.
David Kroik åarjelsaemien lohkehtæjjine Noerhte Universiteetesne barka. Guvvie: Jenny-Krihke Bendiksen.
Det er David Kroik som er studentenes lærer i sørsamisk på Nord. Han er enig med Vanja Tørresdal og Maajja-Krihke Bransfjell i at denne sørsamiske lærerutdanningen er viktig og nødvendig. Han sier at denne utdanningen er viktig for at vi skal bruke språket vårt og for at språket kan leve videre. Kroik sier at skole og utdanning kan være en domene for at sørsamisk skal utvikle seg, og da trengs det flere sørsamiske lærere. Han sier også at barn bør få lære seg sørsamisk fra barndommen av og at det er samfunnets særskilte ansvar å utdanne flere sørsamiske lærere.
-Jeg synes det er veldig bra at denne utdanningen finnes. Det som er så bra med denne utdanningen er at det samiske emnet er integrert sammen med de andre emnene i utdanningen. F.eks. én dag i uka har studentene samisk emne, én dag i uka har de norsk osv. Og det synes jeg er en bra start, sier David Kroik.
Maajja-Krihke Bransfjell, Vanja Tørresdal og David Kroik sier også at utdanningen på sett og vis kan forbedres. Kroik sier han håper at hele utdanningen blir på sørsamisk, slik at studentene kan snakke sørsamisk i de andre fagene også. Kroik sier også at han tror det kan bli litt utfordrende med tanke på at de diskuterer ulike temaer hvor det er vanskelig å bruke sørsamisk, som f.eks. morfologi, fonologi og syntaks.
Ettersom denne sørsamiske lærerutdanningen er et slags prøveprosjekt så sier Maajja-Krihke Bransfjell, Vanja Tørresdal og deres lærer, David Kroik, at de håper denne utdanningen fortsetter til framtiden. Bransfjell spør seg hvordan skal vi ta vare på sørsamisk om det ikke finnes noen lærere? Tørresdal og Bransfjell sier også at det ikke bare er lærere som tar vare på sørsamisk, men f.eks. også spesialpedagoger innenfor sørsamisk er nødvendige og viktige yrker for å bringe språket videre. Til slutt presiserer de viktigheten av at denne utdanningen fortsetter.
