Slider - Rørosnytt.no

Flytter martnasvei på grunn av klimaendring

torsdag, 26 september 2019, 18:51 av Tove Østby

Hestekjørere fra Tydal har søkt Røros kommune om dispensasjon fra Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hestekjørerne ønsker å etablere kjøretrasé for hest og slede i utmark ved siden av Fylkesvei 705, delvis etter gammel ferdselsåre fra Stugudal til Brekken, for sledetransport til Rørosmartnan.

Hestekjørene fra Tydal består av ca. 8 – 10 hester og ca. 25 personer. I en årrekke har hestekjørere fra Tydal tatt turen med hest og slede fra Stugudal til Røros via Brekken for å delta i Rørosmartnan. Sammen med andre hestekjørere fra andre distrikt, både på norsk og svensk side, bidrar hestekjørene fra Tydal til å opprettholde en meget gammel tradisjon med at forbøndene tok turen til Rørosmartnan for å kjøpe og selge varer.

Hittil har hestekjørerne benyttet fylkesvei 705 mellom Stugudal og Brekken som transportveg. Dette har vist seg å bli mer og mer problematisk for hvert år. Stadig mildere vintrer med tilsvarende oppløst is i vegbanen, har gjort vegen dårlig egnet for sledetransport, skriver hestekjørerne i søknaden til kommunen.

Hestekjørerne har derfor vurdert å flytte transportveien til Rørosmartnan vekk fra fylkesveien og ut i vegløst terreng. Et kart fra ca. 1890 viser en transportåre fra Stugudal til Brekken. Når hestekjørerne først må vekk fra fylkesvei 705, synes det å være historisk riktig å ta i bruk deler av den gamle ferdsesleia over Langen og Rien.

Vinterveien som de gamle forbøndene brukte for å komme til Rørosmartnan, er i dag en del av verdensarven for Røros og Cirkumferensen. Ved å delvis kjøre på den gamle vinterveien til Rørosmartnan, er de med på å ta vare på denne kulturen.

For å kunne bruke den gamle traseen til sledetransport, er det i følge søknaden nødvendig med noe preparering av snødekket i kjøresporet. Det kan skje ved at det i sporet kjøres med snøscooter eller bandvogn/beltevogn 4-5 ganger fra jul og utover i februar måned når turen til Røros med hest starter. Det søkes om at en eventuell dispensasjon gis for 3 år.

Søknad om dispensasjon for å legge kjøreløypa innom områder vernet etter Naturmangfoldloven, er sendt Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Hestekjørerne fra Tydal tar selv kontakt med grunneiere og reindriftsnæringen.

Søknaden er skrevet under av hestekjørere fra Tydal ved Per Morten Storhaug, Forbondeunionen ved leder Sigurd Svendsen og Martnassjef Lillian Sandnes.

Svennebrev etter to år ved Rørosdraktstuggu

torsdag, 26 september 2019, 18:15 av Tore Østby

Etter to års læretid ved Rørosdraktstuggu har Andrea Loktu Vasseng nå tatt svennebrev. Jenta som er født i Trondheim, trødd sine barnesko på Frøya og bodd i Stavanger det meste av livet er nå i tenkeboksen om hun skal bli på Røros.

En begivenhet av de sjeldne

torsdag, 26 september 2019, 17:49 av Tove Østby

I går kveld var det stor aktivitet i Røros kirke, da det var øving til An-Magritt – en konsertforestillingen. På øvingen deltok mange av solistene og Bergstadkoret. Henning Sommero og Anne Kleivset var også tilstede.

Her er et glimt fra øvelsen:

Øvelse i Røros kirke

-Her øves det hardt mot neste helgs store begivenhet her i Bergstadens Ziir, sier rektor for Røros kulturskole, Nils Graftås.

Oppsetningen av An-Magritt er en stor markering av Johan Falkberget sitt 140-årsjubileum. Dette er første gang konsertversjonen av An-Magritt-forestillingen settes opp. Forestillingen har Henning Sommero ved orkesterkrakken. I følge Nils Graftås har Henning Sommero aldri vært med å spilt stykket selv, ikke på Teateret i Trøndelag eller da stykket ble satt opp på Det Norske Teater i Oslo.

– Dette er en begivenhet av de sjeldne rett og slett, sier Graftås.

Det er første gang An-Magritt settes opp i ei kirke.

– Det å gjøre An-Magritt i Bergstdens Ziir det er storveis. Dette er en «once in a lifetime- opplevelse». Henning selv og Anne Kleivset og Karianna Sommero som er datteren deres, de tok initiativ her i vår og det er en gavepakke til oss, og vi satte bare i gang å begynte arrangere det praktiske rundt det og ikke minst det musikalske etter hvert også, sier Nils.

Forestillingen har 80 – 90 personer på scenen med solister. Det er 10 -11 roller som er soloroller i stort og smått.

– Der har vi vært så heldig å ha med virkelig kremen av de ungdommene som har utdannet seg og blitt profesjonelle fra området. Så har vi noen fantastiske solister utenfra, og så har vi det aller beste av amatører som vi har på Røros her. Det er jo Røros kjent for å ha så gode amatørskuespillere og et godt teatermiljø som kan produsere strålende forestillinger nesten hvert år, sier Nils.

Øvingen i går kveld var den siste fellesøvingen, før de møtes igjen lørdagen 5. oktober, dagen før forestilling. Billettsalget til forestillingen er godt i gang.

Populær elgbørs

torsdag, 26 september 2019, 9:21 av Tove Østby

Pressemelding fra Statskog:

Flere tusen elgjegere i gang på Statskogs eiendommer. Svært mange følger spent med fra sofakroken.

Digitaliserte rapporteringssystemer hos Statskog har forenklet systemet rundt jakta. De samme tallene kan selskapet bruke til å gi alle innsyn i elgfall på fellesskapets grunn.

Flere millioner oppslag

– Hver sesong er det faktisk flere millioner av oppslag i børsen. Antall unike brukere vet vi ikke, men aktiviteten på børsen er høy, sier kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad.

Elgbørsen viser hvor det skytes elg og hvilke typer dyr som faller. Fra skudd til visning på børsen tar det gjerne noen timer, særlig dersom jegerne er ute av mobildekning.

Alltid diskusjoner

Norge har verdens tetteste elgstamme, og jegerne bidrar til å regulere bestandsutviklingen gjennom den årlige jakta. Gjennomsnittlig slaktevekt på elgen er om lag 135 kilo. Statskogs jegere skaffer over 200 tonn prima viltkjøtt i løpet av høsten.

– Det er alltid diskusjoner rundt elgforvaltning, og åpenhet gjennom elgbørsen vår er bare positivt, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Veien til børsen

Elgbørsen finner du på http://elgbors.statskog.no. I tillegg til å vise området hvor elgen er felt, kommer det også informasjon om type dyr og vekt.

2016: Nakenfotografering ved kirkekontoret

torsdag, 26 september 2019, 5:45 av Tore Østby

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest/sett på Rørosnytt i 2016.

Pornomodell og skuespiller Samantha Bentley har gjennomført nakenfotografering i Røros sentrum i natt til i dag. Gatene på Røros er kulisser i fotoserien, som blant annet er tatt ved kirkekontoret.

– Norge er mitt favorittland, og Røros må være et av verdens vakreste steder. Vi er på en runde i Norge nå, og tar bilder. Det var fint å ha en foto-shoot på Røros, selv om det var litt kaldt, sier Samantha Bentley til Rørosnytt.

Samantha Bentley har jobbet som pornoskuespiller siden 2010. Hun har spilt inn en lang rekke pornofilmer, og er kjent i bransjen som en av de skuespillerne som går lengst. Hennes filmer er lastet ned fra nettet 23 millioner ganger. Hun har mottatt en rekke priser som pornoskuespiller.

Samantha Bentley har også hatt en rolle i de to siste sesongene av Game of Thrones. I en berømt scene i Game of Thrones, går hun i en kjole som ikke når helt ned til rumpa.

Opptredenen på Røros i 2016 ble den siste som pornoskuespiller for Samantha Bentley. Hun har nå stiftet familie, og skriver en blogg der temaet er livet som småbarnsmor. Her er det mann og barn som er mest avbildet. Hun satser ellers på musikk, og har komponert sanger som er nominert til priser.

Femundløpet blir internasjonal cup

onsdag, 25 september 2019, 19:28 av Iver Waldahl Lillegjære

30-åringen Femundløpet jobber med å ta steget ut i verden som del av en internasjonal cup i hundekjøring – Arctic World Series.

I et partnerskap bestående av løpsarrangører fra Alaska, USA og Russland, er Femundløpet i gang med jobben med å etablere en Arctic World Series i hundekjøring. Arrangørene har hatt sin første workshop i Oslo og blitt enige om veien videre, og målet er at Femundløpet 2020 blir en del av touren, som eneste europeiske løp. Andre løp vil også kunne bli en del av Artic World Series på sikt.

– Vi går en spennende tid i møte. En økt profilering av sporten vil på sikt være med å gi utøverne bedre rammer og forutsetninger. Ikke minst får vi synliggjort sporten, men det vil også kunne åpne for å synliggjøre Røros- og innlandsregionen på en helt annen måte. Vi minnes veldig godt tv-dekningen og responsen Femundløpet 2017 fikk, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

– Vi planlegger en cup som kan sammenlignes med Ski Classics eller Grand Slam i tennis. Deltakerne scorer poeng ut fra hvilket løp og plassering vedkommende deltar i. Løpene får ulik vekting i poengsystemet. Femundløpet vil bli vektet høyt, med Iditarod som det store finaleløpet. Vi jobber også med et nytt, satellittbasert GPS-system likt det som blant annet brukes under Tour de France, og muligheter for fortløpende liveoppdatering fra løpene på nett, som vil gi en helt annen publikumsopplevelse av løpet, sier Kokkvoll.

– Vi vet at det er enormt mye folk, både nasjonalt og internasjonalt, som ønsker å følge Femundløpet på GPS underveis. I 2019 hadde vi registreringer fra 16 ulike nasjoner. Dette bidrar til at vi får økt profilering av sporten, og ikke minst regionen løpet går i. Vi jobber også med planer for hvordan vi skal få synliggjort den unike regionen løpet går i.

Femundløpet starter i Røros 31. januar 2020.

2015: Trailer kjørte inn i NM løypa

onsdag, 25 september 2019, 18:16 av Tore Østby

En trailer kjørte rett inn i NM-løypa nå i ettermiddag. Løypa krysser riksvei 30, ved Fjellheimen. Der er det bygd opp en solid såle for skiløypene. Traileren kjørte seg fast på løypa, men kom seg løs etter ei stund.

Veien er stengt under NM. Det er skiltet omkjøring, og satt opp fysiske sperringer. Det var tydeligvis ikke nok, for å få føreren av traileren til å velge en annen vei.

– Fin og bred prosess

onsdag, 25 september 2019, 16:00 av Iver Waldahl Lillegjære

Guri Heggem (Sp) sier at budsjettkonferansen på Vauldalen fjellhotell er en del av en fin og bred prosess.

– Vi starter jo denne budsjettprosessen på andre siden av sommeren der vi får høre mer om tertialregnskap og slike ting. Så blir vi enige om en del prioriteringer og nå får vi enda flere detaljer på plass og skal jobbe videre i grupper med en del utfordringer, og det vi får tid og rom til å diskutere med virksomhetslederne og andre ansatte. Jeg syns det er en veldig fin og bred prosess, sier Heggem.

Guri Heggem intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

De demografiske forutsetningene til kommunen legger også føringer for økonomien i de neste årene sier Heggem.

– Det blir ikke noe enklere, nå har vi nettopp hørt på økonomisjefen og inntektsgrunnlaget til kommunene blir ikke noe bedre slik som det ser ut utover med vår demografiske sammensetning. Vi må jo være flinkest mulig til å lage til så gode tjenester som mulig til folk ut fra de forutsetningene vi har, sier hun.

Preessebïevnese: Göökte ålmah sjeesadimmien rïjhke-laagesne lægan skïemtjegåatan saadtesovveme

onsdag, 25 september 2019, 15:23 av Jenny-Krihke Bendiksen

Preessebïevnese: Göökte ålmah mah sjeesadimmien rïjhke-laagesne*(*skøytelandslaget) lægan skïemtjegåatan saadtesovveme. Skïereden 24.biejjien dæjstan ligan Inzellesne Tysklaantesne saavreminie gosse haeviem åadtjoejigan.

Simen Spieder Nilsen jïh Sverre Lund Pederesen ligan saavreminie gosse sygkeligujmie gupmiehtigan. Dah guaktah sneehpes-laakan drïekte utnigan jïh gåabpatjahkh ålmah laarhkenigan. Spieler Nilsen vearremes skaaram åadtjoeji jïh dïhte tjoeri elmie-ambulaansesne skïemtjegåatan Traunsteinese dåeriedidh. Lunde Pedersen tjoeri bïjle-ambulaansesne Trien skïemtjegåatan dåeriedidh.

Skïemtjegåetesne doktovrh leah Spieler Nilsen sïektjedamme jïh vuartasjamme mejtie lea rudtjeste sjïdteme jallh aajla-jaamedahkem åådtjeme. Simen lea ïedtje jïh madtjeles juktie hijven gåaradi jïh duarstan jallh bearjadahken fihkie skïemtjegåeteste feeredh.

Sverre Lund Pedersen jeenjem laarhkeni jïh haeviem åtna, mohte ij leah måaram maarhvestamme. Dïhte maahta naanh våhkoen saavredh jïh dellie buerebe sjædta. Daan gaskebiejjien satne fihkie skïemtjegåeteste feeredh.

-Daate ov-murreds saernieh. Saavredimmesne sïejhme haeviem åadtjodh, mohte læhkan ij leah luste Simenese maam aaj haeviem don jaepien åadtjoeji, saavredimmien åejvie Lasse Sætre jeahta.

Gïeleviehkie – fire sørsamiske ungdommer vil løfte språket

onsdag, 25 september 2019, 13:32 av Jenny-Krihke Bendiksen

Gïeleviehkie er et nytt prosjekt som Gïelem Nastedh i Snåsa og Sametinget organiserer og finansierer. Målet for prosjektet er å fremme og heve det sørsamiske språket og spesielt å få flere ungdommer til å snakke mer sørsamisk. De fire ungdommene som jobber i Gïeleviehkie er Ramona Kappfjell Sørfjell, Jonna Dunfjeld Mølnvik, Elli-Jonna Jannok Joma og Anne Marja Jannok Joma.

-Vi trenger flere sørsamiske arenaer på sosiale media. Fordi det sørsamiske språket er viktig og nødvendig, og det er viktig at språket vårt synliggjøres. Dette prosjektet er et helt nytt prosjekt og derfor er det jo en ære å få lov til å være med i Gïeleviehkie. For det er ikke noen andre som har gjort dette før og dette er det første prosjektet hvor alt er på sørsamisk, sier Ramona og Anne Marja.

Gïeleviehkie bruker sosiale media og de pleier også å arrangere ulike arrangementer. For eksempel arrangerte Gïeleviehkie en spilleturnering av Daabloe i Ankarede og under Tjaktjen Tjåanghkoe. De bruker også Instagram for å legge ut forskjellige bilder og videoer. Gïeleviehkie bruker sosiale media fordi det er på denne plattformen som ungdom er på og for Gïeleviehkie så er målgruppen ungdom.

-Det er veldig gøy å være med i Gïeleviehkie fordi vi får lov til å være kreative. Hvis vi har en idé så kan vi bare dele det på Instagram. For målgruppen vår er ungdom og derfor har vi også mye humor i det vi deler. Kanskje det også er gøyere å lære språket når det ikke er så strengt og alvorlig, sier Anne Marja og Ramona.

Gïeleviehkie er et prosjekt som Gïelem Nastedh og Sametinget har stelt i stand som en del av Det internasjonale året for urfolksspråk – IYIL 2019. Derfor er Gïeleviehkie et prosjekt for ett år, men Ramona og Anne Marja håper at Gïeleviehkie fortsetter i framtiden.

-Ja fordi vi vil jo ikke at instagramkontoen til Gïeleviehkie skal forsvinne, men vi vil at den skal fortsette. For det er først nå som Gïeleviehkie har kommet ordentlig godt i gang og derfor er det trist at prosjektet snart er ferdig, sier Ramona og Anne Marja til slutt.