Torsdag 17.10.19 vil det i tidsrommet 17:00 – 20:00 foregå en samhandlingsøvelse ved Røros videregående skole. Det vil være uniformert bevæpnet politi, brannvesen samt ambulanse og eventuelle andre aktører tilstede under øvelsen.
Det vil bli satt opp skilt rundt øvingslokalet og personer som ikke har tilhørighet til selve øvelsen vil bli bedt om å forlate området.
Den 15. og 16. oktober kommer kokk Rune Sandø til Røros for å lage god fiskemat sammen førskolebarna. Med seg i kurven har han alt av råvarer og masse kunnskap om barn, matglede, ernæring og fiskemat. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som skal bidra til at barn og unge skal spise mer sjømat.
«Opplegget har høstet god omtale fra barnehager rundt omkring i landet, og vi ser frem til å få kurset hit til Røros», sier folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i Røros kommune.
Det blir kurs både med barna og de ansatte
Sandø kjører samme opplegg to dager på rad fra 9.00 til 13.00. Tirsdag 15. oktober er det førskolebarna i Ysterhagan og Øya barnehage som får besøk, på kjøkkenet i Øya barnehage. Onsdag 16. oktober er det førskolebarna i Glåmos og Kvitsanden barnehager sin tur, da i Kvitsanden barnehage.
Tirsdag 15.oktober fra 17.00 – 20.30, holdes det kurs for ansatte i barnehagene, på kjøkkenet i Øya barnehage.
Hva er Fiskesprell?
Barn og unge spiser generelt mindre sjømat enn anbefalt av helsemyndighetene. Hvis forbruket av fisk og annen sjømat øker vil det være gunstig for helsa, spesielt for barn og unge.
Fiskesprells kurs for barnehage- og SFO-ansatte er et bidrag til å følge opp Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Sammen med ansatte i barnehage skal Fiskesprell skape sjømatglede, og gjøre sjømat til et naturlig valg for foreldre og barn.
Se mer om Fiskesprell her: www.fiskesprell.no
Den andre tertialrapporten for Røros kommune viser et merforbruk i forhold til budsjett på nesten 8 millioner. Det er merforbruk på de aller fleste områdene i kommunen.
Størst merforbruk er det innen helse og omsorg med 3,8 millioner kroner. I prognosen for årsregnskapet regner kommuneledelsen med å ta inn igjen 800 000 av dette merforbruket.
Merforbruket stammer i hovedsak fra Gjøsvika sykehjem som har store kostnader knyttet til sykefravær, og hjemmebaserte tjenester som også har hatt store ekstra kostnader til vikarer og tjenester som er ytt til turister i sommersesongen. Turistene har krav på slike tjenester, og dette kompenseres ikke fra bostedskommunen.
Også innen oppvekst er det et betydelig merforbruk på litt over tre millioner. I prognosen for årsregnskapet anslås det at avviket ikke vil øke i siste tertial. Det angis tre hovedårsaker til avviket på oppvekst, Røros skole og barnehage har relativt stort overforbruk i forhold til budsjett på vikarkostnader. Røros lærlngs- og veiledningssenter har ved utgangen av andre tertial et merforbruk på en million kroner.
Mindre tilstrømming av flyktninger gjør at Røros kommune ligger an til å motta betydelig mindre tilskudd fra IMDI i år enn budsjettert. Røros kommune har i flere år hatt et overskudd knyttet til bosetting av flyktninger. Så lenge kommunen sto på ROBEK listen var det ikke lov å avsette penger til et fond som kunne dekket merforbruket nå. I ROBEK- systemet var det et krav om at alle overskuddsmidler skulle gå til å dekke inn overforbruk tidligere år. Sentraladministrasjonen og den kirkelige administrasjonen har begge et overforbruk på omlag en million kroner. Sentraladministrasjonen ser ut til å få 593 000 mindre enn budsjettert fra Sametinget.
Avviket på kirkelig administrasjon skyldes at årets tilskudd til kirkelig fellesråd er utbetalt tidlig på året. Ved årets slutt vil det ikke være overforbruk.
Verdt å merke seg er det også at bygningsadministrasjon har et overforbruk etter andre tertial på 1,5 millioner ifølge prognosene for året vil en halv million av dette være inntjent når året er omme.
Regnskapet for andre tertial legges frem for formannskapet på onsdag.
Søndag 20. oktober får Solheim Pensjonat for andre gang besøk av Tonje Halbjørhus.
-Vi gleder oss stort til å la Tonje entre teppet sammen med duomakker Bjørnar Brandseth, omtalt som Norges Buddy Miller. Sammen vil de ta oss med inn i Tonje sitt univers av selvskrevne tekster og melodier; svepende og vakre og med stor gjennomslagskraft til tross for (eller kanskje grunnet?) sin enkelhet, sier Johanna Henriksson hos Solheim Pensjonat.
Hun legger til at Tonje brenner for musikken er det ingen tvil om, og hennes diktning om håp, tvil og hverdagsfilosofi går rett inn i hjerteroten, særlig ved livefremtreden da tekstene og melodiene er så sterkt knyttet til hele hennes vesen. Vi håper at mange tar turen til søndagskonsert på Solheim, besøket i 2016 huskes fortsatt med varme og vi tør nærmest å garantere en flott opplevelse, velkommen, sier Johanna.
Biografi
Med el-gitar, mandolin og ærlige tekster på hallingdialekt skaper Tonje Halbjørhus et musikalsk uttrykk i krysningspunktet mellom folk, visepop og americana. Hun tar lytteren med på en reise inn i vare tanker og sår hverdagsmelankoli der håpet alltid kan skimtes.Tonje er oppvokst i Hallingdal og bosatt i Oslo. Debutalbumet ble utgitt i 2016 med påfølgende turné. Albumet mottok gode kritikker, blant annet skrev Dagens Næringsliv dette: Imponerende folkevisepop. Herfra og utover kommer forventningene til å stige betraktelig. Deretter dro hun ut i verden for å skrive ny musikk. Hun ga ut to enkeltstående låter i 2017 som førte til radiospilling på P1, P2 og P3 og live-opptreden i beste sendetid på NRK1. Tonje spiller jevnlig konserter og etter en omfattende norges-turné våren 2018 var det endelig tid for å lage nytt album.Tonje har selv skrevet musikken og produsert sitt nye album ‘’Etter Stjernene’’ som slippes 29. mars 2019. Låtskrivingen har foregått hjemme i stua, som for øvrig er hovedkontoret til hennes eget plateselskap Kveldslys Records, samt ute i verden på reiser til byer som Nashville og Stockholm. Albumet ble spilt inn i anerkjente Amper Tone Studio i Oslo sammen med noen av landets fremste musikere og med Bård Ingebrigtsen bak miksebordet. Gjennom et unikt samspill har de gitt musikken et organisk og upolert lydbilde som fremhever kontrastene i det sarte og det råe.
Arve Tellefsen skal ut på turne, med det som han selv sier er verdens beste orkester, Ensemble Berinn. Turneen starter på Røros 22. oktober. Igjen er det duket for en stor konsertbegivenhet i Bergstadens Ziir med musikere fra Berlin. Tellefsen var innom Røros under sin aller første turne som profesjonell musiker også.
Tellefsen har besøkt Røros flere ganger enn han kan telle, og betegner byen som fantastisk og trivelig, særlig om vinteren.
– Jeg gleder meg veldig til å spille i Røros kirke, det er et helt fantastisk konsertlokale.
Det var i 1960, på hans aller første turné, han besøkte Røros for første gang. I 30 dager spilte han 28 konserter i hele Nord-Norge, før det fantes fly og transportmidlene var buss og ferge.
– Jeg var jo bare guttungen den gangen, og Røros var den siste konserten på turneen. Konserten gikk bra, tror jeg, men da vi skulle hjem til Trondheim dagen etter, var vi veldig slitne. Såpass slitne at vi klarte å sette oss på et tog sørover i stedet for nordover mot Trondheim, sier Arve Tellefsen.
For første gang skal Arve Tellefsen turnere sammen med Ensemble Berlin, som består av ni musikere fra Berlinfilharmonien – fem strykere og fire blåsere. Denne lille kammerbesetningen ble startet av oboist Christoph Hartmann, og de har turnert verden rundt.
– Jeg gleder meg kolossalt til å spille sammen med ensemblet. Jeg kjenner flere av dem, men har aldri spilt sammen med alle samtidig. Dette er musikere i verdenstoppen, så for meg er det en veldig utfordring og utrolig spennende, og legger jeg øver som besatt nå, sier Arve Tellefsen.
I konserten byr de publikum på en opplevelse gjennom et bredt spekter musikk, fra Bach og Grieg til West Side Story. Tellefsen og ensemblet har ikke publisert et program for konsertene, helt med vilje.
– Vi plukker ut musikk vi selv er engasjert i, det som vi liker å spille, og så håper vi at det smitter over på de som hører på. Har vi lyst til å legge til et ekstranummer eller to i en konsert, så gjør vi det. Vi liker å improvisere litt, det gjør det spennende, sier han.
Arve Tellefsen har hatt med seg fiolinen nesten kontinuerlig gjennom sitt snart 83-årige liv. Han har vært solist på verdensbasis, spilt med ledende orkestre på alle kontinenter med de fremste dirigentene, og opptrådt på mange festivaler over hele verden. Nå er det seks norske byer som skal besøkes på seks dager i oktober.
– Jeg synes rett og slett det er artig å spille fiolin, og jeg er like engasjert i dag som jeg har vært før. Jeg liker også veldig godt å spille for folk, det inspirerer meg og utfordrer meg hele tiden.
Turneen går fra 22. oktober med start på Røros. Videre spilles det på Hamar 23. oktober, Oslo 24. oktober, Kristiansand 25. oktober, Stavanger 26. oktober, og avslutning i Bergen 27. oktober. Arve Tellefsen og Ensemble Berlin spiller musikk av blant annet J.S. Bach, Ole Bull, George Gershwin, W.A. Mozart, Leonard Bernstein, Svend Asmussen, Johan Svendsen og Johan Strauss. Musikken er arrangert spesielt for denne turneen av Wolfgang Renz og Rob Mounsey.Ensemble Berlin består av Luiz Coelho, fiolin, Johanne Haugland, fiolin, Walter Küssner, bratsj, Øyvind Gimse, cello, Gunars Upatnieks, kontrabass, Christoph Hartmann, obo, Ralf Forster , klarinett, Thomas Hauschild, valthorn, Javier Biosca, fagott.
Nå starter HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag. Røros kommune ønsker at alle som bor i kommunen sprer ordet om HUNT.
Om noen dager får du invitasjon til HUNT og Røros kommune håper du vil delta på dette. Denne store helseundersøkelsen er for alle over 18 år som bor i sørdelen av Trøndelag.
En halvtimes innsats fra deg vil gi Røros kommune muligheten til å jobbe for en enda bedre folkehelse. Denne helseundersøkelsen vil gi viktig kunnskap om helse, livskvalitet og levekår, og bidra til ny kunnskap og utvikling av en bedre folkehelsepolitikk og mer effektive helsetjenester i fremtiden.
Du vil få invitasjon til spørreundersøkelsen på sms eller i posten, og Røros kommune håper du vil bruke en halvtimes tid på å svare på denne spørreundersøkelsen.
Du kan lese mer om HUNT – Helseundersøkelsen i Trøndelag på Røros kommune sin nettside og fb-side.
Smart forsikring har offentliggjort en topp 20-liste over kommunene med de beste bilførerne i landet i september. Aller øverst troner Røros. Listen er basert på forsikringssaker og andre parametre knyttet til flyt i kjøringen. Forsikringsselskapet gir alle en kjørescore basert på hvor god flyt en har i kjøringen. Ingen av våre nabokommuner når opp på topp 10-listen. Trøndelag er nr. 2 på fylkesrankingen bak Finnmark.
Selskapet har også satt opp en tilsvarende liste over bilene som i snitt kjørte med best og dårligst flyt, i samme måned. Her kom Ford Transit Connekt på topp, mens Toyota er alene om å ha to bilmodeller på topp ti-listen. Det er Toyota Rav 4 (3.plass) og Toyota Yaris Hybrid (7.plass). I bunnen av lista dominerer Volkswagen og Audi, mens BMV 520D innehar den svært lite flatterende sisteplassen.
Rådmannen har positiv innstilling til at Hestekjørere fra Tydal skal få preparere gammel hesteled som de kan bruke på vei til Rørosmartnan. Det er Hestekjørere fra Tydal ved Per Morten Storhaug som har søkt om dispensasjon til å preparere trase som skal brukes av heste/forkjørere for å komme seg til Rørosmartnan.
Dispensasjonen gjelder mellom jul og 1. mars for sesongene 2019/20, 20/21 og 21/22. Trase som angitt på kart skal følges. Det kan kjøres inntil 5 turer, tur/retur hver av sesongene. Brukes det snøscooter kan inntil 3 snøscootere kjøre sammen, dette teller da som en tur. Grunneier/rettighetshaver må gi tillatelse til kjøringen. Det må innhentes gyldig tillatelse fra eventuelle vernemyndigheter. Dispensasjonen gjelder bare for kjøring i Røros kommune. Saken blir behandlet av Formannskapet torsdag 16. oktober 2019.
Hestekjørerne har søkt om dispensasjon til å preparere traseen med snøscooter eller bandvogn 4-5 ganger i perioden jul – 21 februar. Dersom det skal benyttes snøscooter, søkes det om å benytte inntil 3 snøscootere pr. tur. Det søkes for dispensasjon i en 3-årig periode.
Det er også søkt om dispensasjon hos vernemyndigheter for Skardsfjella og Hyllingsdalen for kjøringen innen landskapsvernområdet. Vernemyndighetene forventer å behandle saken 21. november. Søknaden behandles etter motorferdselforskriftens §6 om særlige tilfeller.
Dispensasjonssøknader som behandles etter motorferdselforskriftens §6, må oppfylle følgende kriterier:Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.
Hesteekvipasjer fra Tydal har tidligere kjørt langs FV 705, noe som er uhensiktsmessig med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet (føreforhold på veien). Rådmannen ser behovet for å legge kjøretraseen vekk fra fylkesveien, og betrakter følgelig behovet som særlig. Kjøring med hest til Rørosmartnan er et viktig tiltak for å ta vare på lokalhistorie og bibeholde Rørosmartnan som lokal kulturhistorisk- og turistattraksjon. Kjøringen foregår i forbindelse med et større kulturarrangement, og betraktes ikke som turkjøring. For å sikre at ekvipasjene kan nå frem rettidig, er det nødvendig at det etableres sikre og pålitelige traseer for kjøring. Rådmannen vurderer at det er et reelt behov, som i praksis bare kan dekkes ved bruk av snøscooter eller bandvogn.
Hesteekvipasjer har kjørt til og fra Røros i flere hundre år, det er dokumentert med et historisk kart. Det er viktig å legge til rette for at denne tradisjonen kan fortsette, og dette vil i vår tid naturlig innebære at det må tilrettelegges noe. Rådmannen vurderer følgelig at bruk av snøscooter eller bandvogn slik som omsøkt er hensiktsmessig.
Vurdering etter naturmangfoldlovens §8-12§8: www.artskart.artsdatabanken.no og www.kilden.nibio.no er kunnskapskilder for kommunens vurdering i saken.
Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok.§9: Da kunnskapsgrunnlaget er vurdert som godt nok, vil føre-var prinsippet ikke finne anvendelse i saken.§10: Det søkes om kjøring i forbindelse med et enkeltarrangement, og den samlede belastning på økosystemet vurderes på den bakgrunnen som akseptabel.
§11: Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.§12: Bruk av snøscooter eller bandvogn vurderes som miljømessig forsvarlig.
Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:
Programmet til Vinterfestspill i Bergstaden 2020 får stadig nye konserter på plass, og nå er
opplevelsene under åpningskonserten, Kavlikonserten og avslutningskonserten klare.
Festspillene åpner den 12. mars med en konsert i Bergstaden Ziir der en lang rekke av
festivalmusikerne deltar. Kunstnerisk leder, Øyvind Gimse, lover både variasjon og spenning.
Schuberts «Ørretkvintett» vil være hovedretten i åpningskonserten. Vi sneier også
innom årets 250-årsjubilant, Beethoven, og krydrer programmet med både søt
romantikk og et hint chili fra forrige århundre, sier han.
Hele tre pianister skal i ilden, Yejin Gil, Christian Ihle Hadland og Wolfgang Plagge.
Vinterfestspills orkesterakademi som vi kjenner så godt, Konstknekt, vil selvfølgelig være til stede, det samme vil kontrabassfenomenet Knut Erik Sundquist, humørfylte Väsen og flere til.
Talentene slipper til
Kavlikonserten er en tradisjon under Vinterfestspill, der unge kunstnere møter Konstmestere i samspill. På Kavlikonserten dykker vi ned i musikk fra Mozart til Dutilleux, og kan bade i romantikk fra Schumann og Mahler, sier Øyvind Gimse.
Det unge talentet er tubaspilleren August Schieldrop. Vi får også stifte nærmere bekjentskap med Vertavokvartetten, Yejin Gil, Christoph Hartmann og blåsermestrene fra Konstknekt, sopranen Maria Forsstrøm og Wolfgang Plagge.
Avslutning søndag
Når det hele er nesten over, danner Konstknekt et kammerorkester, så vi kan nyte en
klaverkonsert av Mozart med Christian Ihle Hadland under avslutningskonserten.
Vi får også den morsomme dobbeltkonserten «Moz-art a la Haydn» av Schnittke med
Jesus Reina og Anna Margrete Nilsen. Romantikken skal Vertavo, Lars Arvidsson, Knut
Erik Sundquist og Wolfgang Plagge ta vare på, sier Gimse.
Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.
I dag er det «Verdensdagen for psykisk helse» og mange ulike institusjoner og organisasjoner har vist sin støtte for viktigheten av psykisk helse. Elen Ravna er lederen i den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh og hun sier at denne dagen er veldig viktig for mer åpenhet rundt den samiske tausheten og psykisk helse generelt. Hun sier også at det er storsamfunnets særskilte ansvar å tilrettelegge for bedre samiske helsetilbud.
-Nå for tiden er der mye snakk om den samiske stillheten. Den samiske stillheten er slik at i det samiske samfunnet så skal man ikke snakke om følelser. På nordsamisk finnes det en frase som heter iešbirget, som uttrykker at man skal være sterk, selvstendig og ikke vise sine svake sider. Derfor synes Noereh det er veldig viktig at organisasjoner og institusjoner synliggjør denne dagen. Jeg synes også det er viktig å huske på at det er viktig å vise åpenhet andre dager i året også, og ikke bare i dag. Det er viktig at vi tørr å snakke om såre temaer for å skape åpenhet, og at det er viktig å huske at du ikke er svak selv om du ber om hjelp, sier Noereh sin leder Elen Ravna.
Elen Ravna sier at den samiske taushetskulturen og den samiske psykiske helsen er annerledes sammenlignet med den øvrige befolkningen, ettersom samer tilhører en minoritet i majoritetssamfunnet. Et eksempel som viser viktigheten av mer åpenhet rundt samisk psykisk helse, er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin temarapport «Vold og overgrep i samiske samfunn» (2018) som viser at 49% av samiske kvinner har vært utsatt for vold og overgrep.
-Det er jo slik at som same har du flere kamper som må kjempes, og dette påvirker jo den psykiske helsen negativt. Derfor synes jeg det er veldig viktig at også det samiske samfunnet løfter fram denne dagen. Jeg tenker også at det er storsamfunnets særskilte ansvar å tilrettelegge for at de samiske helsetilbudene blir forbedret, sier Elen Ravna.
Til slutt sier Elen Ravna hvor viktig den samiske psykiske helsen er og hvordan storsamfunnet kan tilrettelegge for at den skal bli bedre. Et eksempel på dette er at når du går til legen din så skal du få snakke på ditt eget morsmål, og du skal bli møtt med forståelse og ikke spørsmål hvor du må svare på bakgrunn av din etnisitet og identitet. Elen Ravna sier at det er kunnskap som er nøkkelen til at den samiske stillheten brytes.