Den samiske forfatteren Inga Ravna Eira kommer til Røros bibliotek

Kommende tirsdag 17. september klokken 19.00 kommer den samiske forfatteren Inga Ravna Eira til Røros bibliotek.

Inga Ravna Eira (71) er født og oppvokst i en reindriftsfamilie i Karasjok og er utdannet som lærer. Men hun er også oversetter, joiker, kulturarbeider og hun har skrevet lyrikk, noveller og barnebøker. Hun har også fått flere priser for hennes arbeid. I år er hun også kandidat til å kunne få Nordisk råds litteraturpris 2019.

Boken som Eira er nominert for heter «Dette er ikke den jorda». Eira kan bli den første samiske forfatteren etter Nils-Aslak Valkeapää til å få Nordisk råds litteraturpris.

Hennes diktbok «Dette er ikke den jorda» skaper en dyp samisk naturforståelse og den beskriver hvilke tanker den samiske gudinnen Uksáhkká har om jorda. Boka er illustrert av Mathis Nango.

Båetije våhkoen tjaelije Inga Ravna Eira Röörosen gærjagåatan båata

Båetije våhkoen skïereden dæjstan 17.biejjien tsåahka 19.00 dïhte saemien tjaelije Inga Ravna Eira Röörosen gærjagåatan båata.

Inga Ravna Eira (71) båatsoefuelhkesne Kárášjohkesne byjjeni jïh dïhte lea lohkehtæjjine aarebi barkeme. Mohte dïhte aaj jarkoestæjja, joejkije, kultuvrebarkije jïh aaj lea lyrihke, novellah jïh maanajgærjah tjaaleme. Dïhte aaj ovmessieh heevehtimmide sov barkoen åvteste åådtjeme. Daan jaepien dïhte aaj lea kandidaate Noerthe raerien tjaelije-heevehtimmesne sjidteme.

Dïhte gærja mij nominasjovnem sjidteme lea «Ii dát leat dat eana» («ij daate leah dïhte eatneme»). Eira maahta årrodh dïhte voestes saemie Nils-Aslak Valkeapään mænngan mij maahta dam Noerthe raerien tjaelije-heevhtimmiem åadtjodh.

Sov tjïhtsegærja «Ii dát leat dat eana» aktem gïengeles saemien goerkelimmiem dorje jïh buerkeste guktie Uksáhkká eatnemen bïjre ussjede. Mathis Nango lea dunnie gærjesne guvviedamme.

Márjá-Liissá Partapuoli lij madtjeles jïh geerjene almetjetjåanghkoen åvteste

Jååkt’iehkeden tsåahka 17.30 Saemiedigkie almetjetjåanghkoem Röörosen Hotellesne öörni. Aamhtesh dunnie tjåanghkosne lin guktie Röörose reeremedajvine orreme jïh maam Röörosen tjïelte, almetjh jïh Saemiedigkie daelie edtjieh darjodh. Åvtehke byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtsisnie jïh lïhtsege Saemien parlamentarihkeles raeresne, Márjá-Liissá Partapuoli daate tjåanghkoen bïjre jeehti:

-Joekoen hijven gåeredi. Gellieh almetjh böötimh jïh mijjieh gellieh åssjalommesh åadtjoejimh mij lea buerie jïh ij daan soe buerie, jïh aaj mij edtja buerebe sjidtedh jïh man bïjre byörebe vielie barkedh.

Partapuoli aaj ussjede lij aevhkies Saemiedigkese råekedh almetjh daennie dajvesne mejtie buektiehtieh åarjelsaemiengïelem soptsestidh. Dïhte ussjede lea vihkeles Saemiedigkese juktie dellie Saemiedigkie maahta vielie politihkeles åarjelsaemien aamhetsi åvteste barkedh. Juktie lea vihkeles Saemiedigkie maahta gaajhki saemiej åvteste soptsestidh jïh barkedh. Stoerre eatnemelearoen mietie noerthelistie åarjese Saepmesne jïh dannasinie Partapuoli ussjede Saemiedigkie daarpesje vielie maahtoe guktie gïeletsiehkie lea daennie dajvesne.

-Tjåanghkosne tjïelke sjidti ihke åarjelsaemien gïeleööhpehtimmie tjuara buerebe sjidtedh. Lea aktem stoerre dåeriesmoere gaahkine reeremedajvine Saepmesne ahte lea daerpies vielie peedagogide jïh gïelevierhtide utnedh. Numhtie lea vaenie peedagogh jïh gïelevierhtieh daaroedehtemen gaavhtan. Lea jïjnjh barkoeh aajmene åvtelen båetebe gåabph sïjhtebe båetedh. Gïelereeremedajven åssjaldahkine voestes sïlle lea saemien maanajgiertide tseegkedh.

Partapuoli gegkeste tjïelte nuhtjie daejtie vierhtide mejtie daennie dajvesne gaavnoes. Dïhte jeahta lea buerie åarjelsaemien maahtoeh daennie tjïeltesne jïh dïhte vuarta Röörosen tjïelte modtele. Juktie tjïelten joekoen ulmie edtja årrodh ietniengïelelearohkidie jïh ietniengïeleutnijidie evtiedidh. Minngemosth Partapuoli sæjhta jiehtedh ahte Röörosen tjïelte byöroe jeatjah reeremedajvijste lïeredh mah dah leah dorjeme.

Godt inntrykk av Air Leap

Toppledelsen i flyselskapet Air Leap, som har vunnet anbudskonkurransen på flyvninger mellom Røros og Oslo, gjorde et godt inntrykk på Ordfører Hans Vintervold i går. Daglig leder Magnus Ivarson, account manager Jo Melkerson og ground operations manager Ola Strangeways  møtte blant andre flyplassalliansen, der Hans Vintervold er leder.

Selskapet, som hovedsakelig trafikkerer ruter i Sverige, sier seg godt fornøyd med på ha kommet inn på det norske markedet på to ruter. I tillegg til Røros – Oslo flyr Air Leap Ørlandet – Oslo. De har også et ønske om å etablere flyvninger mellom Oslo og Stockholm i sesongene.

Les også: Satser friskt på Røros, der toppledelsen presenterer seg selv for Rørosnytts lesere.

Sametingsrepresentant Márjá-Liissá Partapuoli var fornøyd med gårsdagens folkemøte

I går kveld klokken 17.30 avholdt Sametinget et folkemøte på Røros Hotell om hvordan Røros har vært som forvaltningskommune i ett år og hvordan veien videre blir for kommunen, innbyggerne og Sametinget. Leder i Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité og medlem i Samisk parlamentarisk råd, Márjá-Liissá Partapuoli har dette å si om møtet:

-Det har gått veldig bra. Det var mange som møtte og vi fikk mye bra innspill på hva som er bra og mindre bra, samt hva som burde forbedres og hva det bør fokuseres mer på.

Partapuoli tenker også at var nyttig for Sametinget å møte de sørsamiske språkbrukerne som bor i Røros-området. Hun tenker det er viktig for Sametinget slik at sørsamiske temaer skal få større politisk gjennomslag og for at Sametinget skal kunne representere hele det samiske folk. På grunn av den store geografiske avstanden i Saepmie mellom nord og sør så mener Partapuoli at Sametinget trenger mer kunnskap til hvordan språksituasjonen er i Røros-området.

-Det kom tydelig fram under møtet at den sørsamiske språkopplæringen må ha mer fokus. Det er et gjennomgående tema i alle språkforvaltningsområder i Saepmie at det mangler pedagoger og språkressurser. Denne mangelen har jo sin bakgrunn i at vi har blitt fornorsket. Det er et stykke arbeid å komme dit vi burde være, og i et språkforvaltningsområde-perspektiv så er samiske barnehager det første skrittet.

Partapuoli håper kommunen tar i bruk de ressursene som finnes her i Røros-området. Hun sier at det er en bra språklig kompetanse som ligger i de som bor her i kommunen og at hun forventer at kommunen sikter høyt, og at målet er å utvikle førstespråkselever og førstespråksbrukere. Partapuoli avslutter med at kommunen burde ta nytte av de forvaltningskommunene som har gjort dette tidligere og lære av dem.

Ukjent brannårsak

Årsaken til at det oppsto brann i et bolighus i Femundsveien i natt er ukjent. Bygningen var overtent da nødetatene kom til stedet. Dermed kan det bli svært krevende å finne ut hvor og hvordan brannen startet. Brannen ble meldt klokken fire i natt av naboer som kjente røyklukt.

Nå holder brannvesenet vakt ved huset, for å passe på at brannen ikke blusser opp igjen. En brannslange, som henter vann fra H-elva ligger over veien. Det er åpnet for kjøring forbi stedet, og folk oppfordres om å kjøre forsiktig over slangen.

Gravemaskin satt inn i slukningasarbeidet

Det var 04.00 i natt, politiet fikk bekreftet at det hadde oppstått brann i et hus i Femundsveien. Alle nødetater rykket ut, og kom fram til et hus som var overtent. Det ble raskt brakt på det rene at det ikke var fastboende på stedet. Slukningsarbeidet kom raskt i gang, og etterslukking pågår fortsatt nå i morgentimene.

Video: Tore Østby

Det er svært store skader på tømmerbygningen, og det ulmer fortsatt flere steder i huset. Flere ganger har det blusset opp åpne flammer i takkonstruksjonen, og gravemaskin er satt inn for å fjerne torvtaket, sier Kirsten Bergstrøm operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt.

Det er ventet at brannen vil være slukke i løpet av kort tid nå. Brannteknikere vil gjøre undersøkelser på stedet for å forsøke å finne brannårsaken, sier etterforskningsleder ved felles straffesaksmottak i Trondheim, Håvard Johannssen, til Rørosnytt.

Resultat kirkevalget

Kirkevalget i Røros kommune for 2019 ble gjennomført mandag 9. september 2019. Under følger resultatene for alle menighetsrådsvalg i kommunen.

Navnene som er uthevet i fet skrift er de som ble valgt inn.

Resultat menighetsrådsvalg Brekken
Antall avgitte stemmer 171; valgdeltagelse 41,7 %; sperregrense 5 %
Det velges seks faste medlemmer og fem varamedlemmer til menighetsrådet i Brekken:

NavnStemmer
Reidun Båtnes Sødal     204
Odd Moen195
Jo Inge Melien190
Signy Thorsvoll190
Stein Nordbrekken187
Ingrid Tamnes186
Berit Sakrisvoll184
Kristine Bjerke Moen181
Torgrim Torpet181
Per Olav Bakken180
Anne Nordbrekken170

Resultat menighetsrådsvalg Glåmos
Antall avgitte stemmer 149; valgdeltagelse 42,0 %; sperregrense 5 %
Det velges seks faste medlemmer og fem varamedlemmer til menighetsrådet i Glåmos:

NavnStemmer
Mette Kverneng Sandnes173
Anita Heksem Sandnes170
Hans Gunnar Sorken164
Heidi Mølmann Klemmetvoll      162
Liv Marie Engan157
Trond Sjøvold156
Aud Sandnes148
Marthe Wang148
Ruth Eva Sundt148
Torun Seglem Sandnes148
Vidar Gjemse148

Resultat menighetsrådsvalg Hitterdal
Antall avgitte stemmer 20; valgdeltagelse 30,8 %; sperregrense 5 %
Det velges fire faste medlemmer og fem varamedlemmer til menighetsrådet i Hitterdal:

NavnStemmer
Ole Erik Nilsgård Feragen    25
Inger Lise Tellebon24
Svein Arne Kjelsberg22
Bjørg Eva Sevatdal22
Geir Arne Sakrisvoll22
Rune Langen22
Eli Hånes21
Eva Østby21
Øystein Kojedal20

Resultat menighetsrådsvalg Røros
Antall avgitte stemmer 565; valgdeltagelse 18,7 %; sperregrense 5 %
Det velges ti faste medlemmer og fem varamedlemmer til menighetsrådet i Røros:

NavnStemmer
Rutt Karin Sødahl Engzelius677
Elin Norvik620
Ruth-Karin Sandnes604
Kjell Morten Hansen601
Ingvild Aas601
Wencke Helen Elisabeth Wessel      597
Trond Helge Dalseg593
Anne Margrethe Sæther Nordby563
Bjørn Ingvald Eidsvåg563
Pauline Tamnes563
Otto Klykken563
Mona Elisabeth Dyrøy563
Laila Elisabeth Myran563
Anne Jorun Kirkhus Lien563
Eldbjørg Haanæs563

Foreløpig opptelling av stemmer til valg av Nidaros bispedømmeråd

Samlet for alle fire sokn; antall avgitte stemmer 709; valgdeltagelse 18,4 %

  • Åpen folkekirke: 58,4 %
  • Nominasjonskomiteens liste: 29,8 %
  • Bønnelista: 8,0 %
  • Blanke stemmer: 3,8 %

Endelig opptelling av bispedømerådsvalget og fordeling av mandater vil skje samlet for hele bispedømmet i løpet av de kommende dager.

Totalskadd i brann

En enebolig i Femundsveien er totalskadd av brann i natt.

Brannen ble varslet mellom fire og fem, og da brannvesenet kom til stedet var huset overtent. Nå drives det etterslukking på stedet, brannvesenenet fjerner torvtak med gravemaskin, og slukker der det fortsatt brenner i takkonstruksjonen. Brannvesenet tar vann til slukingen fra Håelva.

Fritidsboligen er totalskadd. Foto: Tore Østby

Det er ingen ting som tyder på at det har vært mennesker i huset. Årsaken til brannen er ikke kjent.

Brannvesenet driver etterslukkingsarbeid. Foto: Tore Østby

Mange bra innspill under Sametingets folkemøte på Røros Hotell i kveld

Mange mennesker er samlet for å diskutere hvordan Røros har vært og skal utvikle seg som sørsamisk forvaltningskommune. Foto: Jenny-Krihke Bendiksen

I kveld klokka 17.30 på Røros Hotell avholdte Sametingets Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité et åpent folkemøte hvor temaet var «Røros – ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». Formålet med møtet var å avdekke hvordan Røros kommune har vært som forvaltningskommune, samt å diskutere hvordan befolkningen og Sametinget ønsker at Røros kommune skal forbedres som forvaltningskommune. Det kom ca 25 folk på møtet og det kom mange bra innspill.

De største innspillene som ble fremmet av publikum gjaldt hvordan situasjonen i den sørsamiske barnehageavdelingen Svaale er i dag, og hvorvidt kommunen ivaretar det de sørsamiske barnehagebarna har rett på. De innspillene som kom fra publikum viser til at det er en full barnehageavdeling med trivelige omgivelser og med trivelige ansatte, men at Svaale sin største utfordring er at det mangler språkressurser. Det sørsamiske språket er en minoritet i minoriteten og det må satses mer på å videreutdanne barnehageansatte slik at de får en forbedret kompetanse innenfor sørsamisk språk. Angående barnehagesituasjonen til Svaale så kom det også innspill om at det er et stort dilemma om det trengs en egen lukket sørsamisk barnehage eller en sørsamisk avdeling i en norsk barnehage hvor barna kan lære kultur av hverandre og utarbeide gode holdninger.

Et innspill fra Sametinget er at de arbeider med å rekruttere flere sørsamiskspråklige i høyere utdanning og at Sametinget sammen med de høyere utdanningsinstitusjonene, som for eksempel Nord Universitet har startet noen rekrutteringstiltak hvor det er høye stipendordninger. Sametinget er også åpen for at de ønsker å arbeide mer med å opplyse ungdommer om at det finnes gode sørsamiske utdanningsretninger. Det kom også innspill til Sametinget om at det ønskes at de arbeides med å få til likeverdige tilbud for sørsamisktalende studenter som ønsker å studere studier på sitt eget språk. Slik som situasjonen er per i dag er det veldig få sørsamiske professorer i forhold til hva det burde ha vært. Resultatet av dette er at sørsamisktalende studenter ikke får studert de studiene de ønsker, og dermed ikke får brukt sin sørsamiske språkkompetanse i det utdanningsløpet de vil studere.

Samtidig som det arbeides iherdig for å rekruttere flere sørsamiske lærere, så bør det stilles andre krav til en sørsamisk lærerutdanning sammenlignet med en norsk lærerutdanning. Dette på bakgrunn av at den sørsamiske lærerutdanningen per i dag er basert på norske læreplanmål til utdanning. Et eksempel på dette er mattekravet som er gjeldende i alle norske lærerutdanninger, mens for den sørsamiske lærerutdanningen bør det være den språklige kompetansen som vektlegges.

Nå som Røros har blitt en språkforvaltningskommune er det også mye positivt som skjer. Framover blir det større behov for folk som snakker sørsamisk og at det bør synliggjøres behovet i andre sektorer. Røros kommune har en stor jobb å gjøre for å informere sørsamiskspråklige ungdommer om hvilke studieretninger og yrker de kan velge i for å ivareta og bruke sitt sørsamiske språk.

Språkkompetanse gir stort utslag i barnehagen, men foreldrene spiller også en stor rolle angående hvordan barnehagebarna bruker det sørsamiske språket i hverdagen. For at foreldrene også skal få forbedret sin språkkompetanse så trengs det at kommunen tar ansvar. Situasjonen er slik at det er økonomisk ugunstig å lære seg sørsamisk på kurs på grunn av at det krever mye tid og dermed fravær fra jobb. Til framtiden er det ønskelig med et tettere samarbeid med kommunen angående et større «språkløft» hvor for eksempel foreldrene kan få permisjon med lønn for å delta på sørsamisk språkkurs.

Det er også ønskelig med flere sørsamiske arbeidsplasser i kommunen. Når det blir flere sørsamiske arbeidsplasser gir det også håp om at man kan få jobb hjemme etter man har tatt en utdannelse. Det at det sørsamiske språket og kompetansen vektlegges og blir satt pris på er viktig for å få flere sørsamiske arbeidsplasser i kommunen. Sørsamiske arbeidsplasser er viktige fordi språket er sterkt tilknyttet til for eksempel vætnah, som er sørsamisk håndarbeid.

Avslutningsvis kom det innspill om at kunnskap, holdninger og å skape forståelse innad i kommunen er viktige for at Røros skal bli en god språkforvaltningskommune i framtiden. En løsning kan være at alle kommuneansatte og lærere burde fått et tilbud/pliktig oppmøte på et sørsamisk seminar hvor man skaper forståelse. Som en forvaltningskommune bør det være et grunnopplegg som beskriver og kartlegger hvilken ressurs det sørsamiske er for kommunen.