Slider

Klart for Handverksdagene for 20. gang

av

I formiddag startet Handverksdagene 2019. Over 70 handverkere fra hele Norge samles til kursdager pa Bygningsvernsenteret i Kurantgarden 21. – 25. august.

I år arrangeres Handverksdagene for 20. gang på Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet. Alle instruktører er nestorer innen sine handverksdisipliner. Alle kursene er fulltegnet.

Fire unge håndverkere med Fortidsminneforeningens stipend til Handverksdagene

Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNBs prosjekt ‘Kulturminner for alle’ lanserte i 2017 en ny stipendordning for unge tradisjonshåndverkere. Målet er å bidra til å styrke vår immaterielle kulturarv gjennom kompetanseoverføring innen tradisjonelle håndverksteknikker.

De fire håndverkerne som mottok 2019-stipend på 25 000 kr hver, var i april samlet på TREseminaret på Hjerleid, Dovre. De samles nå for andre gang for å delta på kurset om taktekking med emne frå skog og mark, som ledes av instruktør Jon Bojer Godal.

Leire – et byggemateriale med lange tradisjoner

Kurset gir innføring i leire som byggemateriale gjennom muring, fuging, puss og rapping. Kurset tar for seg hvilke egenskaper som gjør leire til et egnet byggemateriale, og hvordan en kan finne egnet leire i naturen. Kursdeltakerne vil få innføring i vurdering og valg av leirekvaliteter, hensiktsmessige måter å lage mørtler på, og utprøving av ulike tilslag som halm og møkk brukt i mørtler av jord og leire. Det praktiske arbeidet vil fåregå på både eksisterende bygninger og på modeller.

Instruktør er murer og ingeniør Espen Martinsen fra Nittedal. Han er rådgiver i Forsvarsbygg sin kulturminneseksjon. 15 år med eget murerfirma. Håndverksstipendiat fra 2003-2006. Kurssted er Kurantgården på Malmplassen og Murhytta.

Tjære og tjærebreding

Kurset gir innføring i fremstillingsmåter og kvaliteter av tjære, og tradisjonell bruk av tjære på tak og vegger. Kursdeltakerne får innføring i tradisjonell bearbeiding, innkoking og påføring av ren milebrent tretjære. Historiske bruk av tilsatsmaterialer som kull og sand som på Røros-kjerka, og pigmentering av tjære er også tema. Deltakerne får prøve ut påføring av tjære på overflater med ulike teksturer og overflater. Den praktiske delen av kurset vil foregå på taket til sakristiet på kjerka og på Hyttklokka.

Instruktør er Ole Jørgen Schreiner, snekker ved Norsk Folkemuseum og Riksantikvarens rådgiver når det gjelder tjære.

Taktekking med emne frå skog og mark

Kurset gir en innføring i hvordan tilgang på materialer, konstruksjonsvarianter, dimensjoner på hus, kategorier hus, klima og takfall har vært utgangspunkt for hvordan bygninger er blitt tekket. Kursdeltakerne får være med på hele prosessen fra materialuttak i skogen til å lage modeller og gjøre utprøvinger med noen av de tradisjonelle tekkemåtene. De vil også få innsikt i endringene og forskjellene som har oppstått gjennom tida.

Instruktør Jon Bojer Godal, Geitbåtmuseet / Husasnotra, Valsøyfjorden
Jon er kjent for sitt utrettelige arbeid med vern, dokumentasjon og formidling av tradisjonshandverk gjennom et langt yrkesliv, og er forfatter av flere bøker om emnet. Han er en av våre nasjonale spydspisser på arbeid med konstruksjoner i tre, og har mottatt Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Handverkerne Kolbjørn Vegar Os, Jostein Utstumo, Ove Grytbak, Karin Sjögren og Martin Herrmann fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret er Jon’s lokalemedhjelpere for 25 kursdeltakere. Kurssted er ute i Kurantgården.

Finsmedens smi-teknikker

Kurset gir innføring i bruk av ulike smi-teknikker for å utforme bruksformål som også var med å pryde skrinet, døra eller huset. Deltakerne får møte en konsoll antatt fra Peder Hiorts barokkhageanlegg fra 1770-tallet og andre eldre smidde arbeider med tanke på bruk av smi- teknikker og overflatebehandling. Kurset er praktisk rettet, og deltakerne vil få innføring i verktøy- bruk, materialkunnskap og smi-teknikker sett i historisk perspektiv.

Instruktør er smed Mattias Helje fra Lima i Sverige. Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. Det er niende året at han er instruktør på smikurs under Handverksdagene.

Lørdag 24. august er det Åpen visning av Tradisjonshandverk for publikum i og rundt Kurantgården. Det vil også være mulig å følge med på det som foregår i Kurantgården og på Malmplassen fra torsdag til søndag.

Rørosmuseet Bygningsvernsenteret holder til i Kurantgården på Malmplassen. Senteret utfører bygningsvernarbeid på museets antikvariske bygninger, statens bygninger etter Røros Kobberverk og driver istandsettingsarbeid på oppdrag fra andre. Senteret setter fokus på bygningsvern, byggeskikk og tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgiving, kurs og informasjonsvirksomhet. Handverksdagene som arrangeres hvert år i august er en av bygningsvernsenterets viktigste arenaer for formidling av kunnskap om tradisjonshåndverk. Samtidig er det en viktig møteplass for handverkere som igjen kan dele erfaringer og utveksle kunnskap med hverandre.

Foto: Tove Østby

Høyre vil ha 400 nye fagarbeidere i Trøndelag hvert år

av

Leserinnlegg fra Henrik Kierulf:

Mens næringslivet skriker etter flere fagarbeidere dropper hver fjerde elev ut av den videregående skolen i Norge.  Hvis flere fullfører sin utdannelse på Røros videregående skole vil det ikke bare være bra for den enkelte, men også for næringslivet på Røros som får flere dyktige fagarbeidere.

Høyre går derfor til valg på at flere skal fullføre videregående opplæring. Denne høsten starter et nytt kull med 16-åringer på videregående. Vårt mål er at 400 flere skal fullføre videregående i Trøndelag hvert år innen 2025. Innen 2030 skal ni av ti gå ut med vitnemål eller fagbrev i hånden. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har nylig lansert 50 tiltak som skal sørge for at flere fullfører.

Mye går bedre i norsk skole etter seks år med Høyres skolepolitikk. Fraværsgrensen fører til at elevene er mer tilstede og de lærer mer. Flere fullfører videregående, men av 65.000 elever som startet videregående i 2013 i Norge, er det fortsatt 16.000 som ikke har fullført. 

Dette kan få store konsekvenser for de det gjelder – både sosialt og når de skal inn i jobb. Derfor er det en plikt for oss politikere å gjøre det som skal til for å motivere og hjelpe elevene gjennom skolen.

Men det hjelper ikke å styrke skolen, og spesielt yrkesfagene nasjonalt hvis vi ikke følger opp i fylkene som har ansvaret for den videregående opplæringen. Derfor vil Høyre sette inn et krafttak for skolen i Trøndelag. Det dreier seg ikke først og fremst om penger, men om å organisere tilbudet på en bedre måte og om å være villige til å tenke nytt. 

Det som er bra er at vi har et næringsliv som skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Hvis vi greier å utdanne flere fagarbeidere står næringslivet og arbeidslivet for øvrig klar til å ta i mot nye arbeidstagere. Høyre har besøkt utallige arbeidsplasser over hele fylket det siste året. Overalt kommer beskjeden om at de trenger flere fagarbeidere. Og det samme gjelder naturligvis kommunene.

Såkalte profilskoler, skoler som satser spesielt på fag som det lokale næringslivet har behov for og hvor skolene har et godt fagmiljø, vil bidra til bedre skoler, større motivasjon blant elevene og flere som gjennomfører. Alle skoler må være ekstra gode på noe.

Henrik Kierulf 

2.kandidat ved Fylkestingsvalget (H) 

SV beskytter urørt natur

av

Leserinnlegg fra Christian Elgaaen:

Den 6. mai 2019 la det internasjonale naturpanelet (IPBES) frem sin rapport om utviklingen i verdens naturmangfold. Rapporten er den mest omfattende som er laget om tap av natur og arter noensinne.  

Den viste at vi mister urørt natur og biologisk mangfold i en dramatisk fart. Det er ingen tvil om at dette vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker og naturen over hele verden. Over én million arter er truet. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie. Derfor er det viktig å ha en sterk miljøpolitikk på to felt samtidig: på nedbygging av natur, og på de alvorlige og menneskeskapte klimaendringene.  

Tapet av natur foregår i like stort tempo i Norge. Minst 114 arter dødd ut de siste 200 årene. Hver femte art i norsk natur står i større, eller mindre fare for å dø ut om man ikke gjør noe.  

Store deler av denne nedbyggingen skjer stykkevis og delt, uten at noen har overordnet oversikt over verdiene som går tapt. Det blir stadig mindre villmark. Et hyttefelt, en motorvei, et vindkraftanlegg eller småkraftanlegg. Kanskje ikke dramatisk hver for seg, men alvorlig når vi ser det i sammenheng. For å hindre tapet av naturen er det behov for flere tiltak og sterkere virkemidler. Den nye arealplanen for Røros kommune blir et viktig redskap lokalt.

SV vil ha en mer gjennomtenkt planlegging for hvordan vi skal benytte areal i kommunene og fylkene. SV går inn for et sterkere lovverk, og kommunene må i større grad ivareta klimahensyn, vern av landskap, utmarksressurser og kulturmiljøer og sikring av jordressurser. SV sier nei til snøskuterløyper i Røros kommune.

SV har i sitt alternative statsbudsjett for 2019 satt av 680 millioner kroner mer enn regjeringen for å ta vare på natur, truede arter og plastforsøpling. Vi vil ha arealregnskap i hver kommune og styrke innsigelsesretten til faglige instanser. Den konkrete jobben må vi gjøre lokalt når vi skal sette urørt natur opp mot andre og ofte gode formål. Derfor er en stemme til SV en stemme for framtid – ikke forurensing. 

Christian Elgaaen

ordførerkandidat Røros SV

Debatt på Bergstaden i kveld

av

I kveld klokka 19.00 møtes partiene som stiller liste til valget i år, til ny debatt på Bergstadens Hotell. I kveld er det tre tema som skal opp til debatt. Det er Fremtiden for grendene, med vekt på skole og barnehage, næringsutvikling og befolkningsutvikling og økonomi med vekt på eiendomsskatt, det grønne skiftet og helsesektoren.

I kveld vil også publikum slippe til med spørsmål, og intervjuer i salen er Iver Waldahl Lillegjære. Debattleder er Tore Østby. Debatten legges ut på Rørosnytt fredag. Velkommen til valgdebatt på Bergstaden Hotel!

Coop lanserer mobilbetaling

av

Pressemelding

Nå kan du la lommeboken ligge og betale med mobiltelefonen når du handler hos Cleo på Domussenteret eller i andre av Coop sine butikker. 

Hos Cleo på Domus er butikksjef Tomina Villenfeldt klar for å ta imot betaling i kassen med Coopay, som er Coops egen mobilbetalingsløsning. Dermed kan Coops 1,7 millioner medlemmer betale dagligvarene sine ved å bruke Coops medlemsapp.

– Vi gleder oss over endelig å kunne tilby mobilbetaling til medlemmene våre. Coop-appen benyttes allerede i dag for å registrere kjøpeutbytte og andre medlemsfordeler, og ved å legge inn muligheten for å betale vil handleturen forenkles ytterligere, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.

Coop er første dagligvareaktør med egen mobilbetalingsløsning. For å bruke Coopay må du aktivere tjenesten i Coops medlemsapp. Videre scanner du QR-koden i appen når du skal betale i kassen – på samme sted hvor medlemskortet scannes i dag. Med Coopay vil du registrere medlemsfordeler og betale i én enkelt handling, og alle kjøp registreres i fordelsregnskapet.

– Coop har alltid vært tidlig ute når det gjelder bruk av teknologi i dagligvarebransjen. Vi ser at løsningene gjør hverdagen enklere og mer effektiv for medlemmene våre, som også er våre eiere, sier Vik-Mo

Det har skjedd en stor utvikling i dagligvarebransjen den siste tiden når det gjelder apper, digitale handlelister og personlige rabattkuponger- og lojalitetsprogrammer. 

– Som medlemseid er det ekstra viktig for oss tilpasse oss utviklingen i samfunnet og være innovative. Coop har de siste årene sørget for enklere handleturer gjennom bruk av eksempelvis Shop Express, selvskanningskasser og tilpassede medlemskuponger på mobil, sier Bjørn Vik-Mo.

Svømmehall på Røros

av

Leserinnlegg av Anette Trønnes

På udir.no sine sider kan vi lese at det fra skoleåret 2017/2018 ble innført nye retningslinjer for svømmeopplæring I skolen.

«Ferdighetsprøven i svømming

Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.

Ferdighetsprøven skal bidra til at

  • skolens svømmeopplæring er i tråd med læreplanen
  • elevene får god underveisvurdering som fremmer læring og mestring
  • lærerne kan kartlegge elevenes læringsutbytte, justere opplæringen underveis og sette inn nødvendige tiltak på et tidlig tidspunkt»

Dette er bare et lite utdrag av beskrivelsen av ferdighetsprøven som ble innført fra dette skoleåret, som Røros Høyre mener er meget viktig tiltak for hver enkelt sin sikkerhet.

På det tidspunktet dette kom hadde ikke Røros kommune et tilbud om svømming på skolen. Valgte ble da å kjøpe tjenesten ved å sende barn med buss til Os for å fylle kravet om svømmeundervisning, da bassenget på Røros ble stengt i 2015 da kvaliteten på bygget var for dårlig til å kunne holde det åpent. Likevel er det god nok kvalitet på bygget til at det senere er blitt til en fotballbinge, som fortsatt er i bruk.

Det ble gitt et tilbud om svømming for 4 og 7 trinn, men allerede i april 2017 kom en beskjed fra skolen at undervisningen for 7- trinn måtte vike for ekstra undervisning på 4-trinn for å nå kravene. Til tross for dette har vi fått tilbakemeldinger på at det er elever fra 5 trinn og oppover som fortsatt ikke er svømmedyktige. Dette synes vi er skummelt for vi har INGEN barn å miste.

Vi har 3 skoler med elever som har krav på svømmeundervisning i kommunen, men ingen svømmehall! (Med unntak av Brekken skole som har et lite svømmebasseng)

Røros Høyre står fast ved at lærere og elever fortjener bedre. Røros Høyre skal jobbe for at det etableres et nytt basseng i nærhet til skolene på Røros. 

En svømmehall i nærheten av skolene på Røros vil gjøre skolehverdagen lettere for både lærere og elever, og svømmeundervisningen vil være av en helt annen kvalitet. Løsningen vi har i dag tar tid fra annen undervisning og korter ned tiden til svømmeundervisning, da tid går med til å skysse elevene til og fra Os.

Ved å ha svømmeundervisning i nærhet til skolen sparer vi tid og ressurser brukt på buss. Ved å ha gangavstand til svømmehall sparer vi også miljøet.

Foreldre har også et ansvar for at barna lærer seg å svømme, men de må tilbys egnet basseng lett tilgjengelig og som foreldre og barn har råd til å besøke.

I en kommune med anstrengt økonomi er det ikke lett å gjøre de riktige prioriteringene, men når vi har investert nærmere 300 millioner i eldreomsorgen på Røros bør denne investeringen være så god at effekten av investeringen kan bidra til å få åpnet svømmebassenget igjen. Da prioriterer vi de viktigste innbyggerne i kommunen vår, de yngste og de eldre.

Røros Høyre skal jobbe for at det etableres av nytt basseng, om nødvendig sammen med annen aktør.

2.kandidat Røros Høyre


Aavoebiejjie pijtesaemien gïelesiebriedahkese

av


Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen sæjhta abpe pijtesaemien gïelesiebriedahkem dovne Sveerjesne jïh Nöörjesne læhkoehtidh gosse havketjh normeradamme tjaelemegïelem åådtjeme. Saemien gïelegellievoete veaksahkåbpoe sjædta jïh daate akte jaksoesmierie abpe saemien siebriedahkese.

–Daate akte aavoebiejjie. Saemien gïelh leah væhtine mijjen ektievoetese, mijjen aarpan jïh mijjen ektiedæmman mijjen maadtojde. Gïeli tjïrrh aktem identiteetem jïh ektiedimmiem åådtje, saaht maam saemien gïelide maam haalvoe jallh man vaenie jallh jïjnje gïelide haalvoe, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta.

Saemiedigkieraerie lea stïeresne bæjhkoehtimmesne pijtesaemien tjaelemegïeleste Silvermuseumisnie Aarjepluevesne, Sveerje, gusnie mïerhkesjimmie aalka ts. 15.00. Saemiedigkieh Sveerjesne jïh Nöörjesne leah vuajneme daerpies pijtesaemien tjaelemegïelem normeradidh. Saemien parlamentarihkeles raerie (SPR) normeradimmielaavenjassem Saemien Gïelegaaltijasse vedti, noerhtelaanti ektie faage- jïh vierhtiejarnge saemien gïelide.

–Nöörjen Saemiedigkien bieleste sïjhtem lïhtsegidie gijhtedh Saemien Gïelegaaltijen pijtesaemien moenehtsisnie, jïh abpe pijtesaemien gïelesiebriedahkem læhkohtem. Mov håhkoe lea gaajhkesh mah bidumsámegiella nuhtjieh dam orre ortografijem åtnose vaeltieh, Mikkelsen jeahta.

Goerehtalleme saemien gielijste

Saemiedigkien akte sjïere dïedte saemien gïelh eevtjedh jïh ulmine åtna saemien gïelh edtjieh govledh, åtnasovvedh jïh vååjnedh siebriedahkesne. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe nænnoesti goeven 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Saemiedigkien strategijh saemien gïelide, mij lea illedahke dehtie guhkiebasse barkoste NBS 2016:18 Vaajmoegïele.

Gïelelutnjemen tjïrrh Saemiedigkie lea dïedtem vaalteme daan beajjetje tsiehkiem goerehtalledh upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelide, jïh vuartasjidh mah vierhtieh mah maehtieh viehkiehtidh åtnoem daejstie gïelijste lissiehtidh.

–Akte goerehtalleme sæjhta mijjese buerebe våaromem vedtedh gïeleråajvarimmiejgujmie nïerhkedh dejnie sjyöhtehke byjresinie, jïh mij sæjhta bijjieguvviem vedtedh dan barkoen bijjelen mij lea dorjesovveme jïh ovmessie geajnoej bïjre dennie guhkiebasse barkosne  jieliehtimmesne
Upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelijste. Daan biejjien daejrebe pijtesaemien gïele lea (re)vitaliseradimmieprosessesne nöörjen bielesne, Mikkelsen jeahta.

Saemiedigkieraerie daam barkoem åvtese geasa goh akte hijven vuesiehtimmie mannasinie vihkeles jïh daerpies gïelenormeradimmien bïjre laavenjostedh laanteraastaj rastah.

–Juktie maehtedh saemien gïelh vaarjelidh jïh evtiedidh tjuara ihkuve råajvarimmieh utnedh. Akte vuesiehtimmie dagkeres råajvaræmman lea ihkuve normeradimmieårgaanem tseegkedh. Saemiedigkiej ulmie lea Saemien Gïelegaaltijem tseegkedh goh ektie ihkuve normeradimmieårgaane jaepien 2020, Mikkelsen minngemosth jeahta.

En gledelig dag for det pitesamiske språksamfunnet

av


Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ønsker å gratulere hele det pitesamiske språksamfunnet både i Sverige og i Norge med å endelig ha fått et offentlig normert skriftspråk. Det samiske språkmangfoldet blir styrket og det er en milepæl for hele det samiske samfunnet.

– Dagen i dag er en gledens dag. Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Gjennom språk vokser det frem en identitet og tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språkene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.  

Sametingsråden er i dag tilstede under lanseringen av det pitesamiske skriftspråket på Silvermuseet i Arjeplog, Sverige, der markeringen starter kl. 15.00. Sametingene i Sverige og Norge har sett behov for normering av det pitesamiske skriftspråket. Samisk parlamentarisk råd (SPR) ga normeringsoppgaven til Sámi Giellagáldu, det felles nordiske fag- og ressurssenteret for samiske språk.

– På vegne av Sametinget i Norge ønsker jeg å takke medlemmene i Sámi Giellagáldus pitesamiske utvalg, og jeg ønsker hele det pitesamiske språksamfunnet til lykke. Jeg håper alle som anvender bidumsámegiella tar i bruk den nye ortografien, sier Mikkelsen.

Kartlegging av samiske språk

Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme de samisk språkene og har som mål at samiske språk skal høres, brukes og synes i samfunnet. Sametingets plenum vedtok i desember 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Sametingets strategier for samiske språk, som er et resultat av oppfølging av NOU 2016:18 Vájmogiella.

Gjennom Giellalåpptim har Sametinget forpliktet seg til å kartlegge dagens situasjon for ume-, pite- og skoltesamiske språk, og til å se på hvilke ressurser som kan bidra til å øke bruken av disse språkene. 

– En kartlegging vil gi oss bedre grunnlag for å sette i gang språktiltak i de aktuelle miljøene, og som vil gi en oversikt over arbeidet som er gjort og mulige veier videre i arbeidet med å vitalisere ume-, pite- og skoltesamiske språk. I dag vet vi at pitesamisk språk er i en (re)vitaliseringsprosess på norsk side, sier Mikkelsen.

Sametingsråden trekker frem dette arbeidet som en godt eksempel som viser hvorfor det er viktig og nødvendig å samarbeide om språknormering på tvers av landegrensene. 

– For å kunne bevare og utvikle de samiske språkene må man ha faste tiltak. Et eksempel på et slikt tiltak er etablering av et fast normeringsorgan. Sametingenes mål er å etablere Sámi Giellagáldu som felles fast normeringsorgan i løpet av 2020, avslutter Mikkelsen.

Ber om kløkt og samarbeidsvilje

av

Alle ordførerne i Regionrådet for Fjellregionen har kommet med en felles uttalelse om at Røros kanskje melder seg ut. I uttalelsen legges det vekt på behovet for samarbeid, men det stilles ikke krav til at Røros fortsetter i rådet. Ordførerne vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men hinter ganske tydelig om dette. Ordførerne ber om at det vises politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Brevet er også signert av Rørosordfører Hans Vintervold.

Saken om mulig utmelding av Regionrådet for Fjellregionen skal opp i Formannskapet på Røros på torsdag. Rådmannen har innstilt på utmelding. Det er sju kommuner som er med i regionrådet for Fjellregionen, og det er Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Holtålen, Os og Røros.

Her er hele uttalelsen fra ordførerne:

MULIG UTMELDING AV RØROS KOMMUNE FRA REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN

Vi registrerer at Røros kommune skal ha medlemskapet i Regionrådet for Fjellregionen opp til behandling. Vi vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men vi ønsker å påpeke viktigheten av at man diskuterer hvordan man kan skape gode samhandlingsarenaer og politisk verksted innenfor de kommunene som naturlig har tilhørt Fjellregionen.

Dagens organisering trenger ikke å være svaret slik de nye regionene nå er innrettet. For å bidra til en best mulig utvikling av regionsentrene og kommunene rundt, så må man ikke gi slipp på alt det gode og positive man i fellesskap har skapt og arbeidet sammen om. Det har blitt til gjennom politisk verksted og samhandling, og det er viktig at de nye kommunestyrene diskuterer løsninger for hvordan slike arenaer kan rigges. Vi har mange interesseområder som det er viktig å ivareta på tvers av fylkesgrensen, og som avhenger av at det er et politisk klima for diskusjon. 

Hva samarbeider vi om
Regionrådet for Fjellregionen har opp gjennom årene samarbeidet innen mange interessepolitiske områder,  noe som har ført til at Fjellregionen har flere samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Vi kan imidlertid ikke ta disse samarbeidene for gitt, og tro at dette automatisk går videre av seg sjøl. 

Skolesamarbeidet på «videregående» er et eksempel på et langsiktig samarbeid på tvers av fylkesgrensen. De videregående skolene på Røros, Tynset og Alvdal har til sammen en god bredde i sine tilbud, noe som gir våre ungdommer et best og bredest mulig tilbud i regionen. Det skaper tilhørighet til regionen for ungdommene. Skolene er i mer eller mindre grad avhengig av elever på den andre siden av fylkesgrensa for å kunne opprettholde sine tilbud. Satsingen på entreprenørskap og SUM-messa er en enestående satsing på landsbasis hvor begge fylkeskommuner har stilt opp etter stort påtrykk gjennom mange år. Vi må ikke ta slike tilbud for gitt.

Regionrådet for Fjellregionen opprettet i sin tid Jernbaneforum Røros- og Solørbanen som har vært et viktig verktøy for å få frem utredninger om bl.a elektrifisering av banen, og for å opprettholde det tilbudet som er på jernbanestrekningen i dag. Noen vil kanskje spørre om hva man har lykkes med i jernbaneforum, men hva om det ikke hadde eksistert? Togtilbudet er ingen selvfølge, men hvilke organ skal vi bruke for å få størst mulig gjennomslag om vi ikke skal bruke Jernbaneforum Røros- og Solørbanen?
Flytilbud og veiutvikling er også områder der vi må kjempe kampene sammen om vi skal nå frem.

Rørosmat sin satsing har vært et eventyr som regionrådet ikke skal ta æren for, men faktisk de aktørene som står bak og som hele tiden har hatt tro på sin visjon. Men bakenfor ligger det sterke miljøer og sterke engasjement som har bidratt til at rammevilkårene for hele verdikjeden blir ivaretatt. Rammebetingelsene for landbruket har et sterkt engasjement i Nord-Østerdalen, mens rammebetingelsene for lokalmatforedling og industriutvikling har engasjert sterkt på Røros.

Vi er avhengige av hverandres engasjement for å opprettholde lokalmathovedstaden Røros, og for å sikre råvareutviklingen til alle de gode aktørene i hele regionen.
Vi har samarbeid innen Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage, og vi ser ingen grunn til at man nå skal sette disse samarbeidene opp mot hverandre, for dette er naturlige partnere i den videre utviklingen av regionen. Mange midler har også blitt kanalisert til ulike samarbeid for å videreutvikle tiltak de ikke har hatt midler til på andre måter.

Hva nå?
Regionreformen er vedtatt, og nye løsninger for regionråd og samarbeidskonstellasjoner rigges. Mye av dette er ikke ferdig tenkt eller utarbeidet, og mange tråder er løse. Det er viktig at våre nye kommunestyrer diskuterer hvordan Fjellregionen som en felles bo- og arbeidsregion kan videreutvikles og hvordan vår «fastlandsøy» kan utvikles innen de nye regionene vi tilhører. Vi erkjenner at vi er avhengig av hverandre, at vi er avhengig av å sikre oss gode posisjoner innenfor de nye regionene vi tilhører og at det må tenkes nytt. Da trengs det politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Ordførerne i regionrådet for Fjellregionen

Et år og fire måneder for smugling

av

Den polske statsborgeren som passerte Vauldalen tollsted mandag 6. mai 2019 ca. kl. 05.20 med 15 444 liter øl i en lastebil, er dømt til fengsel i ett år og fire.måneder. Tolletaten kom til at dette utgjør en samlet avgiftsunndragelse på 925 657 kroner. Den ulovlige innførselen ble utført i samarbeid med blant andre to andre polske statsborgere. Da dette skjedde var dette det største alkoholbeslaget så langt i 2019.

Mannen er også dømt for rettsstridig å ha brukt et ettergjort eller forfalsket dokument og latt det fremstå som ekte eller uforfalsket, fordi han førte en polsk lastebil påsatt falske norske kjennemerker.

Mannen er også dømt til å tåle tap av førerretten i Norge for alltid. I tillegg er lastebilen som ble brukt til smuglingen, de alkoholholdige varene, en Apple iPhone, og en Nokia mobiltelefon med Smart GPS inndratt.