Sametingets barnehageprosjekt SáMOS, samiske barn i nye pedagogisk rom, tilbyr nå muligheten for samiske barnehager å søke om å bli pilotbarnehage.
Målet med pilotbarnehageordningen i SáMOS er å samifisere barnehagen og gjennom dette legge et grunnlag for Sametingets SáMOS prosjekt, for å utvikle samisk barnehagepedagogikk og arbeidsmetode etter samisk tankemåte.
Hensikten med SáMOS-prosjektet er å utvikle pedagogisk arbeid med utgangspunkt i samiske verdier, naturkunnskap, språk, kultur, ledelse og tradisjonskunnskaper. Pilotbarnehagearbeidet gjennomføres sammen med forskere fra Samisk høgskole.
Vi starter opp med fire pilotbarnehager, og deretter skal flere barnehager involveres. Søknadsfristen er 15. oktober.
– Nå har SáMOS-prosjektet kommet så langt at det konkret skal forske og utvikle samiske arbeidsmetoder sammen med samiske barnehager. Det blir interessant å følge samisk pedagogisk utvikling, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Den siste tiden har det versert mange leserinnlegg med promotering av både den ene og den andre ordførerkandidaten. Av viktige fortrinn, eller også som det stikk motsatte, har både kjønn, alder og sivil status vært nevnt.
Jeg synes det må veie tyngst at kandidaten er best skikket til oppgaven, og da vil summen av gode egenskaper, erfaring, interesse og kunnskap telle med. Kort sagt må vi velge den kandidaten som i sum er best skikket til oppgaven som ordfører. Det er etter min mening Isak Veierud Busch.
Men som alle vet har vi ikke direkte valg på ordfører på Røros. Kandidaten velges med et lag som han står på liste med. Der har Isak det store fortrinnet at han har med seg et bredt sammensatt lag av eldre, yngre, kvinner og menn med ulik bakgrunn og kompetanse. Noen har lang erfaring og stor kunnskap, andre kan være i starten av sin karriere som politikere og veier opp sin manglende erfaring med entusiasme og pågangsmot. Det gode laget vil ytterligere styrke Isak som ordførerkandidat.
Leserinnlegg av Reidun Roland, Rune Kurås, Idar Bransfjell og Marit Ose.
Natur og miljø har alltid vært en av de viktigste delene av grunnmuren til Røroslista. Vi fortsetter å kjempe for miljøet slik at bo- og oppvekstvilkårene blir trygge, at folk trives og folkehelsa ivaretas for innbyggerne i hele kommunen. Og vi snakker ikke lengre bare om «neste generasjon», det er allerede NÅ det gjelder. I går, i dag og i morgen.
På verdsbasis bruker vi i dag den økologiske kapasiteten til 1,5 kloder. Om alle skulle brukt like mye som i den rike delen av verden ville vi trengt 3-4 kloder. Dette vil si at forbruket av jordas ressurser må bli kraftig redusert. Det er samtidig avgjørende at nye naturinngrep unngås og at vi er flinke til å bevare det vi har og gjøre det beste ut av den naturen vi allerede har erobret.
Vindindustri
Røroslista vil aldri gå med på å stille areal til disposisjon for vindkraftindustrien. Vindturbiner krever enorme mengder areal og endrer naturen og landskapet til det ugjenkjennelige. Turbinenes infralyd har også med stor sannsynlighet en massiv negativ innvirkning på helsa til folk og dyr.
Gruvedrift
Vi må ta et ansvar for kommende generasjoners behov for metall og mineral. Derfor kan ikke gruveindustriens behov for profitt og etterspørselen på verdensmarkedet diktere oppstart av ny gruvedrift. Da gruvedrift vil ha negative konsekvenser for naturmiljø, klima og naturbaserte næringer vil Røroslista gå imot forslag – som med all sannsynlighet vil komme – om å åpne opp fjella våre på ny.
Snøskuterløyper
Røroslista er fremdeles like klar på dette området som vi alltid har vært. Vi vil bevare vinternaturen slik som den er, slik den blir brukt i dag, og med snøskuteren som et arbeidsredskap. En skuterled vil komme i stor konflikt med eksisterende friluftsliv, fugle- og dyreliv, reindriftsnæring, kommunal miljøfyrtårnsertifisering, mm. Vi vet fra andre kommuner at mange konflikter vil oppstå. I Røros kommune er motstanden stor, og dette må vi lytte til og ta på alvor. Ved å si nei til snøskuterled sier vi ja til stillhet, bevaring av biologisk mangfold og tradisjonell bruk av naturen.
Vi kan velge å la være!
En skitur på Kongens eller molteplukking på Storfloen kan antagelig måles i penger. Bedre helse og trivsel for folk gir kommune og næringsliv færre utgifter. Naturinngrep splitter lokalsamfunn og fører til dårligere psykisk helse. Urørt landskap og stillhet er et fantastisk gode som etter hvert dessverre er blitt mangelvare i store deler av verden. Vi kan ikke velge å ikke ta vare på dette. Gi en stemme til friske fjell og vidder!
Røroslista ved Reidun Roland, 1. kandidat, Rune Kurås, 2. kandidat, Idar Bransfjell, 3. kandidat og Marit Ose, 6. kandidat.
Christianus Quintus gruve på Storwartz er et kulturminne i Røros. I 1691 ble malmforekomsten som ble grunnlaget for Christianus Quintus gruve oppdaget. I 1694 ble Myrgruva oppdaget. Etter noen år ble Christianus Quintus gruve og Myrgruva slått sammen med et gjennomslag. Etterpå ble begge disse gruvene omtalt som Quintusgruva.
Quintusgruva ga godt utbytte de første åra. Gruva ble ansett som ei av hovedgruvene for Røros Kobberverk. Men dette endret seg, i 1731 ble gruva beskrevet til å være i dårlig tilstand. Fram til 1770 var gruva i drift i liten skala.
Det ble forsøkt å gjenoppta drifta i Quintusgruva i 1900, og i 1905 ble den med et gjennomslag slått sammen med Hestkletten gruve.
Quintusgruva ble på 1960- og 70-tallet brukt til omvisninger for publikum.
Kilde: Museum24.no
Christianus Quintus gruve sommeren 2019. Foto: Tove Østby
I høst kommer det flere nye produkter fra Rørosmeieriet. Lettrømme med 10 % fett, to produkter Änglamark og to nye yoghurter. En yoghurt med honning og vanilje, og en yoghurt med rabarbra og jordbær.
Meieribestyrer Trond V. Lund forteller her om de nye produktene.
https://vimeo.com/357395704
Lanseringsvinduet er i uke 38. De som har valgt å ta inn varene skal ha varene inn til da. Rørosmeieriet startet produksjonen forrige uke for å være leveringsdyktige, for å begynne å fylle opp lager og for å begynne å fylle opp butikkene.
Førstkommende torsdag, 5. september blir årets Hjartklappdilt arrangert. I år blir dilten arrangert for 7. året på rad.
-Det blir god stemning og fønvind forhåpentligvis, sier Ingrid Bendixvold som er stedfortredende diltpromotør.
Hjartklappdilten skal være et lavterskeltilbud og et bidrag til folkehelsen. Med håp om at flere skal går tur og at det gir en positiv opplevelse, i tillegg til at det er sosialt. Arrangøren håper at det blir mye folk i farten. Hele runden til Hjartklappdilten er 5,8 kilometer.
-Men man kan dilte kort eller langt, alt ettersom det som passer deg, sier Ingrid.
Løypen går i Klemmetstien som er i Småsetranområdet. Start og slutt er utenfor Unicare Røros. Det er et variert terreng fra sti til vei.
Arrangementet starter med mulighet til å kjøpe seg middag. Det blir servert lokalmat med kjøttpølser fra Stensaas reinsdyrslakteri, potetstappe og grønnsaker. Middagen er gratis for barn under fire år.
-Trimklassen, de som skal gå uten tid starter kl 16.30. Det skal også være et eget barneløp, som går rundt huset. Det bruker å gå runde på runde på runde. Startnummer-effekten kan være magisk, sier Ingrid.
For de som ønsker å springe på tid er det fellesstart en time etter at trimklassen har startet. Det er delt opp i gutter og jenter 12 – 16 år, og voksne. De springer samme løypen med start og målgang på senteret, avslutter med en runde rundt huset. Hjartklappdilten har hatt et snitt på 250 deltakere.
-Det hadde vært veldig hyggelig om vi kunne sprenge noen grenser, og få enda flere i år da, det hadde vært artut, sier Ingrid.
I løpet av de 6 årene som Hjartklappdilten har vært arrangert har totalt 1533 mosjonister deltatt på Hjartklappdilten. 8000 kilometer er tilbakelagt, det tilsvarer tre ganger Norge på langs.
-Det står det respekt av, sier Bendixvold.
På startnumrene blir det uttrekkspremier, alle har like stor sjanse til å vinne.
-Det er fine premier, overraskelsesposer for barn. Det er premiering av topp 3 i aktivklassen. Beste kvinne, beste mann i både voksenklassen og ungdomsklassen. Det er frukt og drikke tilgjengelig i start og målområdet. Speaker, musikk og god stemning lover vi, sier Ingrid.
Hun legger til at alle gangarter og løpsarter er lov. Det skal være en dilt for alle. Man kan gå kort eller langt. Tur – retur eller runden. Alt er lov. I ditt tempo.
Hjartklappdilten blir arrangert av Unicare Røros. Arrangøren har gode bidrag fra næringslivet, som hjelper Unicare Røros å gjør dette mulig.
For 3. året på rad ble det Sommerlesrekord ved Røros bibliotek. Elever på små- og mellomtrinnet i Røros kommune har lest 221 138 sider i sommer fordelt på 2110 bøker. Det er en økning på 30% flere leste bøker enn i fjor.Totalt 143 barn har deltatt i Sommerles ved Røros bibliotek sommeren 2019.
-Vi er enormt stolte over alle sammen, skriver Røros bibliotek på sin Facebook-side.
Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO. Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.
Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling. Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag.
Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros. Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre.
Siste torsdagen i august klinte eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug til med teksten “Norge skal ikke ta imot båtmigranter” i store bokstaver på FrPs facebookside. “For en enklere hverdag”. “Lik og del”. Teksten var illustrert med båt i solnedgang på stille hav, og gjengav på ingen måte den fortvilelse eller dramatikk som nødvendigvis må prege en flukt over havet.
Jeg klarer ikke å slippe tanken på det bildet. For meg ble det selve symbolet på hvilket valg vi må ta den 9. september. I stadig større grad bruker politikere, særlig gjennom nevnte facebookside, populistiske slagord for å spille på vår fremmedfrykt og vår iboende trang til egoisme. ”Norge skal ikke være Europas sosialkontor. Lik og del.” “Nikab og burka hører ikke hjemme i Norge. Lik og del.” Det ene mer populistiske slagordet etter det andre pøses ut, og banker gjennom et budskap om oss og de andre. De færreste vil vel åpent gi støtte til at båtflyktninger drukner på havet. På samme måte vil kanskje de fleste trykke liker på at alle mennesker er like mye verdt, om vi ble presset til å ta et standpunkt. Likevel har vi en regjering som støtter, direkte eller indirekte, opp om et menneskesyn som sier det motsatte. Dette valget handler om å ta et tydelig oppgjør mot en politikk som deler mennesker inn i mer verdt og mindre verdt, i kulturer som gode og dårlige, og liv som er verdt å beskytte eller liv som kan ofres. For å ta et tydelig oppgjør med denne politikken må stemmen gå til et parti som klart sier nei til et samarbeid med ytterste høyre. En stemme til SV i høstens valg er en stemme som tydelig går imot regjeringens politikk når det gjelder behandlingen av mennesker på flukt, og av mennesker med annen kultur, hudfarge, religion eller språk.
Røros SV går til valg på at Røros kommune skal ta imot det antall flyktninger som IMDI anmoder om. Vi ser på et fargerikt fellesskap som en ressurs, ikke en trussel. Ja, den norske kulturen er truet. Men den trues ikke av at naboen snakker et fremmed språk, eller holder en annen dag enn søndagen hellig. Den trues av en egoisme som ikke er nordmenn verdig. Vår stolte kultur bygget på tillit og fellesskap er i ferd med å raseres innenfra av vår egen regjering. En stemme til SV er en tydelig protest mot det menneskesynet som har fått fotfeste innerst i maktens korridorer. For en god hverdag, for de mange, ikke for de få.
