SJ innfører bonuspoeng

Pressemelding fra SJ

For å få poeng må man kjøpe billettene på SJ Norge sine nettsider eller i appen.

– Vi ønsker at flere skal ta tog, og da er det helt naturlig å benytte seg av denne type incentiver, sier kommersiell i direktør i SJ Norge, Lena Angela Nesteby som mener det er på høy tide at noe slikt innføres også i Norge.

– Bonusprogram har åpenbart fungert godt i utlandet – ikke minst for flyselskapene. I Sverige har man hatt suksess med dette i flere år, og vi føler oss helt trygge på at dette kommer til å bli tatt godt i mot av de reisende.

Rent praktisk vil det fungere på samme måte som flyselskapenes bonusprogrammer. De reisende får kun poeng for reisene de gjennomfører hvis de er bestilt på SJ.no eller i appen. De opparbeidede poengene kan brukes på rabatter, kundefordeler, små oppmerksomheter og etterhvert vil man kunne bruke de på å bestille nye reiser.

– Er du nytt medlem i SJ Prio får du en håndfull poeng fra start, og er man en hyppig togreisende vil man raskt kunne være godt i gang med oppsamlingen.

Gratis

Hun forteller videre at det ikke koster noe å bli SJ Prio-medlem, og det eneste man trenger å gjøre for å få utbytte av medlemskapet, er å oppgi SJ Prio-nummeret, eller være logget inn på Min side på sj.no, når man bestiller billetten.

SJ Prio er et skandinavisk fordelsprogram, og vil etterhvert gi norske medlemmer mulighet for opptjening også på reiser med SJ i Sverige og Danmark.

– Dette kommer til å bli en suksess, og er en flott nyhet å kunne presentere til de reisende, avslutter Nesteby

Åpner for å donere verdien av bonuspoengen

Nesteby kan også fortelle at det etterhvert vil bli mulig å donere poengene til et veldedig formål, og at SJ Norge i fremtiden vil be om innspill fra de reisende om hva verdien av bonuspoengene skal gå til. Hun håper dette vil kunne skape engasjement blant de reisende.

– Folk er engasjert i samfunnet, og vi ønsker å være en del av dette engasjementet!

+ Fort uten kort

En bilfører mistet førerkortet etter en trafikkontroll på Røros i går kveld. Bilføreren suste forbi fartskontrolen på FV 30 i 147 kilometer i timen. Fartsgrensen på stedet var 80 kilometer i timen. Grensen for førerkortbeslag i 80-sone er 116 kilometer i timen.

Tap av føreretten vil normalt skje ved hastighetsovertredelser på 26 km/t eller mer der hvor fartsgrensen er 60 eller lavere og 36km/t over det hvor fartsgrensen er 70 km/t eller høyere. I dette tilfellet kjørte bilføreren 67 kilometer i timen over fartsgrensen.

I følge lovdata medfører en slik hastighet tap av førerkortet i 13 – 19 måneder.

I dag lanserte Aajege i samarbeid med Maja Kristine Jåma, et nytt sørsamisk temahefte

I dag klokken 18.00 lanserte Aajege i samarbeid med prosjektleder Maja Kristine Jåma, et nytt temahefte «Sjædtoeh – medisinplanter i sørsamisk område».

Temaheftet bygger på et dokumentasjonsprosjekt, og har hatt som målsetning å dokumentere og videreføre kunnskap om samiske medisinplanter som tradisjonelt har vært i bruk i sørsamisk område. En sentral del av prosjektet har vært å samle sørsamiske ord og uttrykk i tilknytning til bruken av medisinplanter. Underveis i heftet finnes det ordlister, og arbeidsoppgaver i tilknytning til temaet. Heftet kan brukes av alle som ønsker å lære om bruken av medisinplanter på sørsamisk område, de som ønsker å jobbe med det sørsamiske språket og i sørsamisk språkopplæring på ulike nivå eller i tverrfaglig temaundervisning.

Maja Kristine Jåma er prosjektleder og hun sierkunnskapen om medisinplanter var en nødvendig og viktig å ha, både før i tiden og i dag. De startet med prosjektet i høsten 2018 og nå, ett og et halvt år senere, er temaheftet ferdig.

-Det har vært et spennende og litt krevende prosjekt å samle inn informasjon om de ulike plantene. I dette heftet er det et utvalg av noen medisinplanter, men langt i fra alle er med. Det finnes mye fagstoff om disse plantene og jeg håper at dette prosjektet er starten på noe større, sier prosjektleder Maja Kristine Jåma.

Idé og inspirasjon til utvikling av temaheftet er hentet fra behovet om å dokumentere og ivareta den viktige tradisjonskunnskapen omkring ivaretakelse og bruken av medisinplanter i sørsamisk område.  Hovedkildene for dette prosjektet har vært skriftlige kilder beskrevet bak i heftet, samt noen muntlige kilder fra Fovsen njaarke sïjte. Ut over dette er det meste av tekstene i heftet nyprodusert. Maja Kristine Jåma har vært prosjektleder og forfatter for prosjektet, med kollegiet ved Grong videregående skole og Aajege som referansegruppe for faglige og språklige innspill samt korrekturlesing. Bildene i heftet er fotografert av Maja Kristine Jåma, Anne Olive Karlsen og Nils P. Joma. Illustrasjonene er tegnet av Katarina Blind. Prosjektet er finansiert av Sametinget og Aajege.

Temaheftet kan lastes ned på linken https://aajege.no/laering/ etter lansering.

Slik beskytter vi lokalmaten – og hele landet

Pressemelding fra Matmerk

Samme hvor vi er i Norge, er vi ikke langt unna lokale matskatter av internasjonal verdi. Det skal vi være mer stolte av – og sammen kan vi i fremtiden få langt mer lokal vekst ut av skattekistene.

Skrevet av Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist. 

Aldri før har så mange på Østlandet vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer fra REKO-ringer og nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller.  

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik østnorsk mattradisjon. 

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer toppene i Jotunheimen, seiler en tur med Skibladner eller går tur på taket av Operaen. Mange sender hjem en selfie av seg mens de – grøss! – løfter en bit Rakfisk fra Valdres til munnen. 

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt UniqueSelling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre. 

Beskyttet og beundret 

Ikke alle vet at Rakfisk fra Valdres kan staves med stor R. Traktene rundt Valdres kan spore slik konservering av ørret helt tilbake til 1600-tallet. Bruken av stor forbokstav nå er en følge av at fisken – mild såvel som vellagret – innehar det offisielle og i Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel – og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå  

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og alle Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusisastiske mataktører nå tar imot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Her i de østlige landsdeler har produsenter av både epler, plommer og moreller oppnådd en slik rettmessig beskyttelse av navnet.  

De fleste nordmenn vil nikke av anerkjennelse når det snakkes om de små og deilige ringeriksertene. For besøkende utenfra vil statusen utvilsomt høynes om de vet at Ringerikserter er beskyttet, på samme måte som Ringerikspotet fra Ringerike. Det samme gjelder for den herlige spekepølsa Kurv fra Valdres. 

Det er ikke bare for å smykke seg delikatessene gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen – gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvell krise. Kravene til matvarene er omfattende – og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende. 

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten. 

Norge vil bli Matnasjon 

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. 

Grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.   

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da? 

+ Over den første akutte krisen

Fra 13. mars ble det satt krisestab hver dag, og veldig mye i samfunnet ble stengt ned. Krisestaben har vært ledet av Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Kommunedirektøren er lettet over at Røros kommune slapp massiv smitte i fasen vi har bak oss.

Kjersti Forbord Jensås intervjuet av Tore Østby.

Veldig mye ble stengt ned på Røros, for å stoppe Covid-19. Fra fredag blir det normal skolegang igjen, og samfunnet er i ferd med å bli helt gjenåpnet.

– Vi ser mer og mer at det åpnes opp. Vi er på vei inn i en ny normaltilstand, som kan bli krevende. I starten handlet det om å løse akutte problemer. Nå vet vi mer og har tilpasset oss mer, og nå er det de mer langsiktige konsekvensene vi ikke har oversikt over, sier Kjersti Forbord Jensås til Rørorsnytt.

Veldig mye næringsliv på Røros er helt eller delvis fundert på turister og hyttefolk. For å stoppe covid-19 ble begge disse gruppene stengt ute.

– Nå tenker jeg på hvordan det blir for personer, familier, næringsliv og samfunnet forøvrig. Vi tror sommeren kan bli veldig avgjørende. Vi vil være tydelig på at nå er besøkende veldig velkommen til Røros, sier Kjersti Forbord Jensås.

+ Brannskader etter lynnedslag

Brannvesnet rykket ut til et hus i Valset etter lynnedslag. Folk på stedet hadde slukket brannen før brannvesenet kom til stedet

Det var gjort en god innsats av folk på nabogården til bygningen. De hørte smellet, og så brann på taket da de så ut. De klatret opp på taket med bøtter og slukkeutstyr, og kvelte flammene. De ivaretok dette godt og sikkert. Lynnedslaget hadde gjort skade på elektrisk anlegg, som er vurdert av elektriker, sier innsatsleder Arnstein Kongshaug til Rørosnytt.

Plateslipp og konsert på Storstuggu

Pressemelding fra Storstuggu

20.juni inviterer folkemusikkgruppa Hjertelskende venner til plateslipp og konsert på Storstuggu. Hjertelskende venner er «gørrglad» og svært stolte over å presentere musikk fra samlinga «Folketoner fra Røros-distriktet» fra 1950 av Lars Valseth (1898–1956). Plata utgis av Nordic Fiddlers Bloc v/Olav Mjelva. 

«Fredag legger vi ut 50 billetter for salg til publikum, og så åpner vi eventuelt for flere billetter etter 15.juni», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer som gleder seg til konserter og liv igjen på Storstuggu. 

Konserten og plateslipp er et samarbeid mellom Røros Folkfestival, Hjertelskende venner og Storstuggu.

Live på Stuggustream

Hjertelskende venner blir også å høre på Stuggustream 4. juni. Her blir det også videoinnslag fra kulturskola, filmspalte med Jo Hage, samtale med kulturskolelærer Rulle Smith og intervju med kultursjef Morten Tøndel. 

Gruppa «Hjertelskende venner» består av folkemusikere fra bygdene rundt Røros. Deres ønske er å løfte fram og føre videre den vokale folkemusikken fra Rørosområdet. 20.juni slipper de plate. 

Gro Kjelleberg Solli – sang og lyre 

Mari Eggen – fele, hardingfele og kor 

Jens Nyplass – fele, bratsj, bouzouki, zither og kor 

Rolf J. Feragen – trekkspill og kor 

Ole Anders Feragen – gitarer og kor 

Roar Kjelsberg – bass, bouzouki og kor. 

Full åpning ved skolene

Pressemelding fra Røros kommune

Alle elever fra 1. til 10. trinn skal være tilbake på skolen fra fredag 5. juni
Fredag 5. juni vil elever på alle trinn i Røros kommune være tilbake på skolen. Skolene vil ha normal drift, og ingen elever vil ha hjemmeskole etter denne dagen. Åpningstiden ved SFO er også tilbake til ordinære tider fra fredag. Bussene vil gå som normalt.

Smitteverntiltak for å unngå spredning av smitte
Tiltakene på skoler og SFO er gjort i samråd med kommuneoverlegen i Røros kommune. Disse følger de nye smittevernveilederne fra Folkehelseinstituttet. Det er den generelle smittesituasjonen i Norge som avgjør nivået som skal følges.

De viktigste tiltakene vil være:
1.Ingen syke skal møte på skolen.
2.God hånd- og hostehygiene.
3.Kontaktreduserende tiltak. Hvert klassetrinn blir sett som en fast gruppe (kohort). På SFO møter elevene i sine ordinære basegrupper. De faste gruppene skal ikke omgår hverandre.

I tillegg er renholdet fortsatt forsterket.

+ Styredebatt i valgutvalget

Valgutvalget i Røros kommune er kalt inn til møte i morgen ettermiddag, for å drøfte innstilling av styremedlemmer til Ren Røros AS. Valg av styremedlemmer i selskapet er en årlig foreteelse, men dette har fått en mer spesiell ramme i år. Fire styremedlemmer har trukket seg, og det er gjennomført foretaksrevisjon i selskapet. Konklusjonen i revisjonsrapporten, er at det er forbedringspotensiale i styrearbeidet. Rapporten ligger vedlagt saksfremlegget og legges til grunn sammen med oppgitte saksopplysninger og saksvurdering.

Røros kommune er den største eieren i Ren Røros AS og skal innstille 4 medlemmer og 2 varamedlemmer til selskapets styre. Av disse er 3 styre- medlemmer og 1 varamedlem til styret på valg i 2020.

Røros kommune har definert 4 hovedmotiver for å legge deler av tjenesteproduksjonen over i egne selskaper fastslå Rørott i kommunes eierpolitikk:

1. Effektivisering av tjenesteproduksjonen

2. Samfunnsøkonomiske motiver

3. Næringspolitiske motiver

4. Finansielle motiver

Dette er personalkabalen dom ligger til grunn før møtet i valgutvalget;

Styreleder: Styremedlemmer:

Per Morten Hoff (innstilles av Røros kommune, på valg 2021) Henrik Grønn trakk seg fra styret i februar 2020. Kari Reiten tiltrådte styret som vara.
(Røros kommune innstiller medlem til denne styreplassen, på valg 2020)
Øystein Ødegård Thorsen (innstilles av de ansatte)
Anne Grethe B. Andersen trakk seg fra styret i februar 2020. Hans Vintervold tiltrådte styret som vara. (Røros kommune innstiller medlem til denne styreplassen, på valg 2020)

Erland Sjøvold (trakk seg fra styret i februar 2020)
(Innstilles av A-aksjonærene, på valg 2020)
Greta Kelwing-Haugberg (innstilles av Røros kommune, på valg 2020) May Kristin Knutsen trakk seg fra styret i februar 2020) (innstilles av A- aksjonærene)

Varamedlemmer:

Observatør:

Kari Reiten (tiltrådte styret i februar 2020, innstilles av Røros kommune, på valg 2020), Stein Mortensen, Hans Vintervold (tiltrådte styret i februar 2020, innstilles av Røros kommune, på valg 2021), Steffen Moan

Per Inge Mølmann (de ansattes observatør)

Saken er lagt fram for valgutvalget uten innstilling fra administrasjonen.

All ungdom i Trøndelag bør få et tilbud som fungerer for dem

Pressemelding fra Trøndelag Høyre

Interpellasjon til fylkestinget 17. juni, fremmes av fylkespolitiker Ingvill Dalseg, for Høyre.

Fylkespolitiker Ingvill Dalseg: «Vi må ha et tilbud til alle ungdommer, også de som ikke ønsker å følge det tradisjonelle skoleløpet. Derfor tar jeg initiativ til fylkestinget nå i juni, om til et tilbud som kanskje vil nå flere og håper å få med alle de andre partiene på dette»

Nesten hver tredje ungdom faller ut av den videregående skolen. Dette tallet har gått ned med dagens regjering, men vi kan ikke være fornøyde før langt flere får et tilbud som fungerer for dem.

Buskerud fylkeskommune (nå Viken) har gode erfaringer med UngInvest, som er en fylkeskommunal læringsarena. Her arbeides det etter visjonen: «Vi lærer sammen hver dag i et trygt, styrkebasert og humørfylt miljø, slik at ungdommene finner sin vei i utdanningssystemet».

«Mange ungdommer har opplevd vanskelige situasjoner og nedturer i skolesystemet. Noen vil derfor ikke tilbake til den tradisjonelle skolen og andre ønsker en pause for en periode, for å bygge seg opp til å stå i et videre skoleløp. Trøndelag Høyre er opptatt av at all ungdom skal inkluderes og finne sin vei i utdanningssystemet. Vi må se etter løsninger som ungdommen etterspør og som gir muligheter for de som ønsker noe annet» sier Dalseg. 

Målgruppen er ungdommer i alderen 18-24 som av ulike grunner ikke er i videregående opplæring. Noen trenger påfyll i grunnleggende fag som norsk, engelsk og matematikk, mens andre er usikre på utdanningsvalg, og trenger hjelp og motivering til dette. Ungdommene har gjerne opplevd ulike utfordringer i livet, som har gjort det vanskelig for dem å gjennomføre «vanlig» videregående skole på normert tid. Uansett utfordringer og vansker, er fokuset hos UngInvest hvordan ungdommen kan lykkes og bruke de styrkene de har for å kunne leve gode liv.

Hos UngInvest kan man ta hele eller deler av den videregående opplæringen, eller delta som kursdeltaker. Som kursdeltaker kan året for eksempel brukes for å finne ut hva man ønsker å gjøre videre når det kommer til utdanning eller jobb. Fleksible læringsløp organiseres i et tett samarbeid med videregående skoler, arbeidsliv, PPT, oppfølgingstjeneste, NAV, barnevern, foresatte og ungdommene selv. Opplæringen tar utgangspunkt i ungdommenes ståsted, er praktisk tilrettelagt med mulighet for utprøving og avklaring av utdanningsvalg. Opplæringen knyttes og dokumenteres i forhold til nasjonale læreplaner.

UngInvest hører til det fylkeskommunale utdanningssystemet uten å være skole i lovens forstand. Nettopp det gir fleksibilitet og mulighet for skreddersøm tilpasset den enkelte. Ungdommene tilbys plass i løpet av få dager, da det er kontinuerlig inntak gjennom hele skoleåret. I Viken har tilbudet vært innen snekkerfag, mekaniske fag, kantine og catering, media, salg- og service, kunst- og design. I tillegg til, læringslab hvor elevene får undervisning i norsk, matematikk, engelsk m.m. Det er mulig å gå opp til privatisteksamen i noen grunnskolefag eller fag på videregående skoles nivå og utplassering i praksis.

Årlige undersøkelser ved UngInvest (2017) har vist at ni av ti ungdommer er i positiv aktivitet høsten etter at de gikk der. Årsrapporten fra 2017 viser blant annet at 55 % av deltakerne har fullført videregående opplæring og 37 % er i jobb fem år etter prosjektperioden. Det er imidlertid målet som omhandler livssituasjon som viser de sterkeste resultatene, hvor 65 % oppgir at de opplever sin psykiske helse som god, 65 % opplever sin fysiske helse som god og 81 % svarer at de opplever sin økonomi som stabil (Kirkaune, NTNU, 2019).

«Trøndelag Høyre er opptatt av hvordan vi rekrutterer og beholder ungdom i videregående opplæring, og vi er opptatt av at alle skal få en mulighet. Vi mener modellen UngInvest, viser til gode resultater og gir muligheter for flere, både til utdanning og arbeid» avslutter Dalseg, som ber om at fylkesrådmannen skal utrede og et slikt tilbud i Trøndelag.